Skip to main content

Et siste minne fra gamle Grythengen

Dette fotografiet av min slektsgård Grythengen, fotografert rett før kommunens herjinger, har blitt svært verdifullt for meg. Om jeg tok flere husker jeg ikke, dette er i alle fall det eneste jeg lastet opp til Wikimedia. Det er i jpeg, dessverre, men allikevel kom jeg på i dag at jeg ville se hva slags stemninger jeg kunne få utav det med forskjellige filtre. Billedbehandling forstår jeg fremdeles ikke mye av, så vi amatører får benytte filtre, som det er flust av.

For egen del savner jeg det gamle landskapet, minnet av låven med de to grunnmurene og vegen som ledet mellom dem ned til skogen og elva. Nå står her et ufattelig heslig pumpehus, som et gravmonument over en tapt grendekultur.

Selv ser jeg på denne skjendingen av våre slektsgårder på samme vis som rødegardistenes knusing av de kinesiske fedrealtrene under kulturrevolusjonen. Fedredyrkelsen stod, og står nå igjen sentralt i kinesisk kultur, hvor den store gravbørstedagen på nytt har blitt Kinas viktigste helligdag. Slektsgårdene er våre fedrealtre!

Som en kontrast til all denne subeksurbane ødeleggelsen har gamlefar restaurert våningshuset i empiriestil, slik at det har blitt nesten like flott som da det var nytt, men dengang i sprudlende sveitserstil.

La oss nå bare håpe at vi kan få belyst forfallet av den norske landsbygda og vår rurale arv til 100-års jubileet for stabburet i 2020. Og hvem kan være bedre egnet til oppgaven enn trioen Nikos A. Salingaros, James Howard Kunstler og John Michael Greer!?!


Selv likte jeg aller best dette filteret, fordi det eliminerer så mange detaljer, slik at kun kjernen står tilbake.

-Flickr.

Dette filteret gav etter min mening det mest nostalgiske inntrykket. Man føler seg liksom hensatt til en annen tid.

-Flickr.

En litt dyster, truende effekt.

-Flickr.

Nøytralt svart-kvitt.

-Flickr.

Dette filteret skal forestille en filmrull med støv og andre uhumskheter, men for meg minner de om oppvirvlede fragmenter fra den sterke vinden som var da bildet ble tatt, noe man kan se igjen i bjørka. Det var så mange fragmenter som ble virvlet opp med dette v/a-anlegget etter Kronborgsætergrenda, som aldri fant igjen sin plass.

-Flickr.

Glinsende grønt gress der pumpehuset nå står.

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

Til slutt en stor takk til alle filtermakere!

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…