Skip to main content

Et siste minne fra gamle Grythengen

Dette fotografiet av min slektsgård Grythengen, fotografert rett før kommunens herjinger, har blitt svært verdifullt for meg. Om jeg tok flere husker jeg ikke, dette er i alle fall det eneste jeg lastet opp til Wikimedia. Det er i jpeg, dessverre, men allikevel kom jeg på i dag at jeg ville se hva slags stemninger jeg kunne få utav det med forskjellige filtre. Billedbehandling forstår jeg fremdeles ikke mye av, så vi amatører får benytte filtre, som det er flust av.

For egen del savner jeg det gamle landskapet, minnet av låven med de to grunnmurene og vegen som ledet mellom dem ned til skogen og elva. Nå står her et ufattelig heslig pumpehus, som et gravmonument over en tapt grendekultur.

Selv ser jeg på denne skjendingen av våre slektsgårder på samme vis som rødegardistenes knusing av de kinesiske fedrealtrene under kulturrevolusjonen. Fedredyrkelsen stod, og står nå igjen sentralt i kinesisk kultur, hvor den store gravbørstedagen på nytt har blitt Kinas viktigste helligdag. Slektsgårdene er våre fedrealtre!

Som en kontrast til all denne subeksurbane ødeleggelsen har gamlefar restaurert våningshuset i empiriestil, slik at det har blitt nesten like flott som da det var nytt, men dengang i sprudlende sveitserstil.

La oss nå bare håpe at vi kan få belyst forfallet av den norske landsbygda og vår rurale arv til 100-års jubileet for stabburet i 2020. Og hvem kan være bedre egnet til oppgaven enn trioen Nikos A. Salingaros, James Howard Kunstler og John Michael Greer!?!


Selv likte jeg aller best dette filteret, fordi det eliminerer så mange detaljer, slik at kun kjernen står tilbake.

-Flickr.

Dette filteret gav etter min mening det mest nostalgiske inntrykket. Man føler seg liksom hensatt til en annen tid.

-Flickr.

En litt dyster, truende effekt.

-Flickr.

Nøytralt svart-kvitt.

-Flickr.

Dette filteret skal forestille en filmrull med støv og andre uhumskheter, men for meg minner de om oppvirvlede fragmenter fra den sterke vinden som var da bildet ble tatt, noe man kan se igjen i bjørka. Det var så mange fragmenter som ble virvlet opp med dette v/a-anlegget etter Kronborgsætergrenda, som aldri fant igjen sin plass.

-Flickr.

Glinsende grønt gress der pumpehuset nå står.

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

Til slutt en stor takk til alle filtermakere!

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.