Skip to main content

Kapitalismen og det nye mennesket

Publisert som "hot spot" hos Debatt1.

Med forbløffelse kunne jeg forleden kveld konstatere at kapitalismen har adoptert kommunismens idé om "det nye mennesket", en sentral kommunistisk doktrine, som til og med Pål Steigan har gitt avkall på.
“Ja, vi tror ikke lenger på “det nye mennesket”, gjør vi vel? Det er gode gamle HS med alle sine svakheter som må prøve å samarbeide på en vettug måte. Terje B har skrevet fornuftig om dette.” - Pål Steigan
Men nei, finanskapitalen har altså satt seg fore å skape det nye mennesket, med World Economic Forum i Davos som initiativtaker. I dokumentaren ser vi selveste kronprins Håkon sittende lutter øre, som Norges godhetsrepresentant.

- Verdien av et varmere samfunn

Denne franske dokumentaren har originaltittel "The Altruism Revolution" og er tilgjengelig hos NRK til september 2019.

Dokumentaren begynner lovende, hvor den viser hvordan selv spedbarn oppdeler verden i ut- og inngrupper, og at de opplever belønningsfølelser når noen fra utgruppa påføres smerte, altså de som ikke er som dem, her på et helt basalt nivå.

Med dette som utgangspunkt kan vi forstå den gleden fanatiske terrorister føler når de lykkes med et terrorangrep, de er altså ikke umennesker, men helt vanlige mennesker som opplever glede når noen fra utgruppa lider. Denne følelsen har vi alle helt fra spedbarnsalder.

Det er også rørende å se hvor altruistiske og empatiske spedbarn er overfor mennesker fra inngruppa, og hvordan man kan trene skolebarn i empati ved å dyrke fram inngruppe-tilhørighet.

Så skulle man tro at løsningen var å avvikle kapitalismen og implementere InnGruppe-Demokratiet (IGD). Men nei, løsningen er at vi alle kan bli snille, gjennom mindfullness, og dokumentaren foreslår mindfullness som et nytt fag, på linje med gym. Slik kan vi forme en altruistisk hjerne, og med dette oppnå en altruistisk kapitalisme.

Problemet er altså ikke kapitalismen, men hjernene våre, og straks vi har fått omstrukturert vår plastiske hjerne til å bli god, får vi en god kapitalisme. Denne svadaen står altså WEF og Norges arveprins i spissen for.

Er det da noe rart at elitene hater hatet?

- Hat er den nye sexen

Appendix


Nå må det sies at Mao var vel neppe selv det beste forbildet for "det nye mennesket". Vi kan også forstå kulturrevolusjonen som et siste desperat forsøk på å få liv i "det nye mennesket", da Mao nok mente at det var fortidens skygger og tankegods som hindret "de nye mennesker" fra å stige fram av den kommunistiske utopi. Kunne man bli kvitt fortiden og minnet om denne, ville "det nye mennesket" frigjøres.

Jeg ser en parallell til Mao i de kapitalistiske elitenes kamp for "det nye mennesket" i dag, hvor de desperat forsøker å bli kvitt hatet, på samme vis som Mao forsøkte å utslette fortiden. Det er slett ikke utenkelig at vi om noen år ser en situasjon hvor enhver litteratur og kunst som innehar spor av hat, bæres på bålet på samme vis som rødegardistene reiste rundt i Kina og tvang familier til å bære ut av husene all litteratur og kunst som hadde spor av fortiden i seg, for å brennes på bålet. Selvsagt vil i våre dager dette også inkludere nettet, hvor "hatske" bloggere slettes, inklusive meg selv. Jeg regner med at jeg allerede er identifisert som en motstander av den altruistiske revolusjon, og med dette av "det nye altruistiske mennesket" og i forlengelsen en altruistisk kapitalisme.

Som vi vet har finanskapitalen allerede kuppet modernismen fra kommunistene, dette skjedde ved verdensutstillingen i New York i 1939.

Nå har de gjort nok et kjempekupp, og kuppet doktrinen om "det nye mennesket", som ikke minst formann Mao kjempet tappert for.

Kommunismens doktrine om "det nye mennesket", forlatt av Pål Steigan, er nå gjennoppstått i kapitalismens bilde, med WEF i front.

Foto: World Economic Forum from Cologny, Switzerland

Relatert


Disabling parts of the brain with magnets can weaken faith in God and change attitudes to immigrants, study finds (Nytt våpen i kampen for den altruistiske revolusjon, man kobler ut deler av hjernen vha. magneter)

Kan vi redde verden med mer empati?

Empati med inngruppa kan redde verden, hvor inngruppa er fundamentet for et representativt InnGruppe-Demokrati. Empati i et massesamfunn er meningsløst, mens det i et stammesamfunn er vår redning. Les humanøkolog Terje Bongards sommerhilsen fra 2013.
Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som trives: Skjære, kråke, fiskemåke og trost. Bringebær, geitrams, burot, or. I kulturlandskapet dominerer møkkfluene, spesielt en art, Musca domestica, vanlig husflue, som opptrer i ufattelige mengder hele sommeren på landsbygda. Dette gjelder alle landskap nå, og er resultater av menneskelig aktivitet. Hvem har bestemt dette?
Hadde disse såkalte filosofene hatt empati med verden ville de diskutert Bongards demokratimodell, istedenfor å kaste bort verdifull tid på slikt flisespikkeri!

Ligger fremmedfrykt i genene våre?

Endelig har jeg harde fakta på at jeg er mer tolerant enn kona, som familiens ubestridte åtseldyr og møkksabb. Og sterke argumenter mot all denne masinga om deodrant og såpe i tide og utide. Det hele bunner i mitt utmerkede immunforsvar!

Slik trener du empatien din

Vår gode natur
Hovedargumentet til Hessen er ikke at empati i seg selv løser alt, men at vi kan utvide sirkelen til å inkludere flere i inngruppen, forså å utnytte empatiens kraft.

Dette er da hele poenget med InnGruppe-Demokratiet (IGD) til Terje Bongard. Med Bongards modell kunne vi eliminere massesamfunnet og legge hele økonomien innunder inngruppas empatiske kraft!

Humanøkolog Terje Bongard skriver: "Poenget med inngruppedemokratiet er at det vil slippe til empati, samarbeid og sosial kontroll. I utgruppa blir slik atferd bare en romantisert moralisme ala FIVH som gir oss dårlig samvittighet. Det er jo slik vi helst vil være. Beskriver dette i boka mi."

Jeg svarer: "Ja, det er derfor jeg ikke vil lese denne boka, den vil bare gi meg mer dårlig samvittighet! Det vil nok den engelske boka jeg anbefaler også, men den synes allikevel å forstå dynamikken mellom ut- og inngrupper bedre."
Trond Andresen er meget kritisk til Hessens bok:
Hessen er en "positiv ønsketenker". Men det er slikt vi trenger minst av i dag. Vi trenger i stedet realisme angående menneskets n e g a t i v e evolusjonært utvikla psykologiske bagasje. Bare ved å studere denne og spre erkjennelse om den sida av menneskenaturen ut blant folk, kan vi skape et bedre samfunn. Bør inn i pensum på videregående.

Ønsketenking om "det gode mennsket" -- uansett om våre gode sider også er innebygget og evolusjonært utvikla slikm Hessen beskriver -- glir inn den romatiske tradisjonen om "den edle vilmann", og Friedrich Engels og andre kommunisters skjønnmaling av det nye sosialistiske mennesket, som endelig kan bli "godt" fordi de endelig er frigjort fra kapitalismens negative sosialisering.
Learning How to Think (svært god atferdsøkologisk tekst)
We think of groups close to us in Near Mode, judging them on their merits as useful allies or dangerous enemies. We think of more distant groups in Far Mode—usually, we exoticize them. Sometimes it’s positive exoticization of the Noble Savage variety (understood so broadly that our treatment of Tibetans counts as an example of the trope). Other times it’s negative exoticization, treating them as cartoonish stereotypes of evil who are more funny or fascinating than repulsive. Take Genghis Khan—objectively he was one of the most evil people of all time, killing millions of victims, but since we think of him in Far Mode he becomes fascinating or even perversely admirable—“wow, that was one impressively bloodthirsty warlord.
Learning to feel as we should is enormously helpful for learning to think as we should. And this is why learning to think with the best people, and not to think with the worst, is so important. To dwell habitually with people is inevitably to adopt their way of approaching the world, which is a matter not just of ideas but also of practices.
Med andre ord, å lære å tenke som og å tenke sammen med vinnertroster!

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…