Skip to main content

Sony A7III & totenkringle-kafeen

Min Sony A7III ligger fremdeles klart for henting på Lillehammer, får prøve å få tatt turen til uka. Å prøve det ut er det dessverre enda ikke tid til, og må jo også skaffe batterilader, og adapter til jeg får bestemt meg for linser.

Men skal jeg leve av fotografi og totenkringler, må det til masse praktisering!

- Can You Still Make a Living in Photography in 2018?

Så er det noe rart jeg savner den lykkelige tiden sammen med min Sprinter og eos 550d?

- Fra lykkelig amatør til frustrert profesjonell

Videoen nedenfor er den hyggeligste om kameraet hittil. En overraskelse er at den elektroniske lukkeren gir mindre rullende-lukker-effekt enn A7rIII, en stor fordel ved sakrale anledninger.


Grei analyse om forskjellene mellom de tre fotofokuserte Sony-modellene i de speilløse fullformatsystemene til Sony.


************

Svært god analyse av nye A7III. Det er så man undres om man ikke burde skaffet en 80D for så å vente på Canons speilløse fullformat, som garantert kommer. Hadde jeg enda ventet et par måneder til da jeg kjøpte mitt 70D, da 80D selvsagt kom på markedet like etterpå, med markant bedre billedkvalitet.

IBIS er nok heller ikke så bra for fullformat som for M4/3, og det er vel opp til 5.5 steg stabilisering man kan få og ikke at man får dette alltid. Irriterende er det at batterilader ikke følger med, da USB-porten er rælete. Godt jeg kjøpte Dell med sd-spor. Menysystemet ser ut til å kunne bli litt av et mareritt.

Allikevel er det åpenbare fordeler, og det dynamiske omfanget har vært en stor pine for meg, noe A7III vil eliminere. Samtidig som kameraet er ekstremt bra ved dårlig lys. Øyefokus er en enorm fordel! Det nye batteriet, som skal være svært bra, er viktig, da batteritiden har vært et problem for speilløst, og vel er det for alle speilløse systemer utenom Sony.

Capture One ser ut til å være å foretrekke for Sony, så da jeg har problemer med skaleringen til ACR for Adobe, bør jeg sannsynligvis bytte til dette.

Startet en diskusjonstråd om det feilkonstruerte ladedekslet her. Skal bli spennende å se om andre har noen formening om dette? Merkelig at Sony, med sine tusenvis av ingeniører, implementerer slike tullete småfeil😕

En annen tråd om kameraet av Helge Bringeland her.


************

Så var det gjort, dette var siste dag med 5 års gratis forsikring for A7III, noe det er greit å få med. Fullformats sensor har sine fordeler og ulemper, og jeg ble sjokkert over å høre naturfotograf Kai Jensen nærmest vemmes i avsky over fullformat under hans foredrag i går, etter at han ble Olympus-frelst sist høst. Men han er en etablert fotograf og delvis ekspedisjonsfotograf, skal en amatør slå gjennom nytter det nok ikke med annet enn fullformat (kanskje???). Først og fremst grunnet bokeh og dynamisk omfang, samt prestasjonene ved svakt lys under bryllups- og konsertfotografi.

 
Jeg har to ef-linser, ei 100 mm macro fra 90-tallet og en 50mm f1.4 fra 2012. Macro trenger man egentlig ikke autofokus for, det er nok med "focus stacking", men for sistnevnte skal det bli spennende å se hvordan fokus fungerer.

Dessuten er jeg jo nokså lei APS-C-sensoren til mitt Canon 70D, og å gå ytterligere ned i sensorstørrelse føles derfor unaturlig.

Allikevel var det nok Jason Laniers anbefaling om å eksponere landskapsfotografiet mot himmelen, som var den viktigste årsaken til at jeg holdt fast på min beslutning. Det var nære på Kai, men det er ikke noe jeg lengter mer etter enn å bli fri fra utbrente himler. Skal jeg leve av fotografi fra mjøslandskapet er det viktig med dramatiske himler, som en kontrast til det duvende kulturlandskapet.

Endelig skal jeg bli fri fra utbrente himler! Dette fotografiet fra Kraby opp mot Totenåsen ville fått en helt annen dramatikk uten de utbrente skyene. Hyggelig blir det også å få en ny kameravenn til 50-års dagen.



************

Var på foredrag med naturfotograf Kai Jensen i går og ble nesten overbevist Olympus-fan, og det ble jeg vel også, men etter å ha sovet på det vil jeg allikevel gå for Sony A7III. Den nye 24-105 mm f 4 var overraskende hendig, og selv om den har liten dybdeskarphet tror jeg allikevel den er et bedre valg for meg enn nye Tamron 28-75 mm f 2.8. For skal jeg satse på fotografier fra mjøslandskapet trenger jeg nok skarpheten og omfanget til Sonys linse. Og det er nok neppe til å komme forbi at Sony med sine fullformat har best dynamisk omfang, hvilket skal bli herlig etter Canon. Det kan nok dog bli et noe større problem med sensorstøv med Sony enn med Olympus, som har svært god sensorrens på sin lille sensor. Slik sett er det en fordel med ei zoom-linse ifht. prime.


Pussig med Jensen, som nå selger sin Nikon 850D og kvitter seg med all fullformats-optikk, for å gå for 4/3-sensor. Men jeg velger fullformat slik at jeg kan eksponere for himlene, i likhet med Jason Lanier. En annen fordel med M4/3 er at linsene lettere blir skarpe i kantene. Så alt har sine fordeler og ulemper.

En viktig ting til, jeg har jo mine to EF-linser, og selv om jeg kanskje mister autofokusen på makrolinsa har Sony noe som heter fokus-peeking, som viser med "støvkorn" hvor fokus ligger. En fin ting ser det ut til.
I would use the Sony 24-105 as a “general walk around.”  It is very capable for portraits, where you don’t need the extreme background separation of a prime lens.   While it can be a very very good landscape lens, I would be careful about using it at 24mm, watching out for vignettes.   In fact, if not for the 24mm vignette issue, this lens might get a 9 rating from me.  Certainly, if it was $200 cheaper and didn’t have the vignetting, there would be nothing to complain about. For anyone who doesn’t feel they absolutely need a 2.8 zoom lens, I would strongly recommend the Sony 24-105. - EPB
This new lens delivers superb optical performance, including both outstanding image quality and beautiful background blur effects (bokeh). Photographers will enjoy dynamic wide-angle expressions like never before thanks to a minimum object distance of 0.19 m at the wide-angle zoom setting. Usefulness and versatility are enhanced by its compact size and light weight, measuring only 117.8mm and weighing 550g. - PB
Ja, ja, kanskje jeg bør se an allikevel?

Gode tips!

************

Magnar Fjørtoft, ikke minst kjent for sin populære bok Digital fotografi i praksis, synes dessuten mitt cafe-konsept høres meget spennende ut, og er noe jeg bør satse på. Som jeg svarte ham på en forumtråd:

Har tenkt å servere totenkringler. I grenda mi var det en mengde kringlebakersker, da driveren av nærbutikken var litt av en Bør Børson, som engasjerte de lokale konene til å bake kringler, som han reiste inn til hovedstaden og solgte en gang i uka. De hadde alle sin egen vri på oppskrifta, og håper å få tak i noen av disse. Men kanskje satser jeg heller på et samarbeide med Holmstad Hjemmebakeri, som er de siste som holder på med totenkringler enda? Da får jeg mer tid til å fotografere. Tenker at kombinasjonen av en liten totenkringle-cafe med et fotogalleri fra kulturlandskapet rundt Mjøsa, kan være attraktivt for turister. Selv om Gjøvik er en industriby, i motsetning til Lillehammer. Gjøvik er den stusseligste av Mjøsbyene, men kulturlandskapet på Toten er det flotteste rundt Mjøsa, da topografien er mer variert enn på Hedemarken, selv om det er fint der også. Og de har jo Helgøya.

Tidligere Fossum handel, hvor Tov Fossum, grendas Bør Børson og kringlegrossist, holdt til. Før ham hadde Harald Holmstad landhandleri her, men han flyttet ned til Skreia og startet butikk der, seinere Mistereggen landhandleri.

Om Fossum også var en fossemølling som meg, vites ikke, men dette er godt mulig, da Fossum mølle lå ved Kvernumsstrykene på Skreia, ved det som var gården Fossemøllen.

Kanskje kan jeg videreføre noe av kringletradisjonene etter Tov Fossum, han være en slektning av meg eller ei? Alle som har gamle kringleoppskrifter liggende skal få 10% rabatt på totenkringlekafeen min, hvis de deler disse med meg/kona😊

-Flickr.

Relatert



Comments

Popular posts from this blog

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166