Thursday, March 31, 2011

Toget, en sosial energisparer

En herlig togartikkel fra Energy Bulletin: Too much energy?


Hva jeg elsker med tog? Det er så mangt. Kanskje først og fremst fordi det er så anti-sosial-atomistisk? I motsetning til privatbilen, som på samme vis som den isolerte eneboligen er et symbol på modernismens fremste kjennetegn, sosial atomisme.

Videre lesning:

Tuesday, March 29, 2011

Planetizen's annual list of the 10 best planning, design, and development websites for 2011

Planetizen's annual list of the 10 best planning, design, and development websites represents some of the top online resources for those interested in planning, design, and development: Top 10 Websites - 2011.

Fuglekasser for trivsel og nytte


Det er vår i lufta og på tide å få opp fuglekassene. Disse våre venner er viktige trivselsskapere og nyttige medhjelpere for å holde insektpopulasjoner i sjakk. Nå bekrefter forskning at fuglekasser er et enda mer effektivt tiltak enn man hittil har trodd. En ny undersøkelse viser at hele 40 prosent av larvene som ble angrepet av predatorer døde, selv om de ikke ble spist. Videre produserte de som overlevde færre avkom.
Caterpillars are a target of pest control, as they destroy food crops by eating the leaves of cabbages and other vegetables. This new study, however, suggests that natural predators, such as farmland birds, do not necessarily have to consume large numbers of insects, to have a significant effect on the size of the population. Researchers found that 40% of caterpillars that defended themselves from predators by regurgitating food, died before transforming into a butterfly, despite successfully surviving the initial attack.
The study also showed that on average large caterpillars have 60 eggs, but those that used their defences against daily predator attacks produced approximately 30 eggs. It is thought that this effect could be widespread amongst herbivorous insects, suggesting that predators may have a larger impact on reducing the population of agricultural pests than previously thought.- Science Daily. Insects That Deter Predators Produce Fewer Offspring
Jeg husker en film fra Kina om hvordan formann Mao beordret sitt folk om å drepe all småfugl fordi de spiste matkornet. Resultatet var naturligvis at skadeinsektene eksploderte i antall. Dessverre deler vårt industrialiserte jordbruk Maos syn om at vi er i kamp mot naturen, heller enn at vi skal samarbeide med den.

Videre lesning:

Saturday, March 26, 2011

Matsuverenitet

Mens Norge er et unntak i forhold til den kortreist-mat-trenden man kan se i Europa, var det med stor glede jeg i dag kom over en artikkel fra min kones hjemland Filippinene, som viser at de nå satser på småbønder og lokalprodusert mat. Dette fordi de ønsker å oppnå matsuverenitet, noe som er absolutt suverent. Med denne triste reportasjen fra Irak friskt i minnet, er det godt å se at det noen steder går i riktig retning.

Fast Freight Line of the Philippines

Denne trenden er også helt i tråd med en av mine hjertesaker, nemlig å integrere permanent agrikultur, bedre kjent som permakultur, som en naturlig del av all bebyggelse. I tillegg til å gi oss matsuverenitet vil det gi oss egenintegritet, da det å dyrke mat er en viktig del av den store livsveven.

Et lite utdrag fra artikkelen:
The UN Rapporteur on the Right to Food has been gathering evidence from 57 poorer nations where innovative non-chemical techniques have been used to boost food production. Special Rapporteur Olivier de Schutter sums up the findings: “We won’t solve hunger and stop climate change with industrial farming on large plantations. The solution lies in supporting small-scale farmers’ knowledge and experimentation, and in raising incomes of smallholders so as to contribute to rural development." - John Cavanagh and Robin Broad 
Håper du tar deg tid til å lese artikkelen fra Energy Bulletin: The Coming Global Food Fight.

Videre lesning:

    Wednesday, March 23, 2011

    Energiskog og klimaregnskap

    Saktevoksende granskog er neppe det ideelle alternativ som energiskog, særlig på kortere og litt lengre sikt. Dette i følge en kronikk av Bjarte Holtsmark på Forskning.no i dag, med tittelen Skog og klima oppsummert. Men at biovirke ikke er den klimavinneren mange hittil har trodd, er jeg ikke umiddelbart enig i. Her vil jeg minne om at salixarter, som selje og poppel, vokser opp til fire ganger raskere enn granskog. Da blir klimaregnskapet naturligvis også et helt annet. Denne kan videre gjødsles med kloakkslam, som grunnet en økende mengde nanopartikler etc. egner seg stadig dårligere til matjord. Energiskogen kan dyrkes på områder med dårlig dyrkningsjord, som sandjord, som kan gjøres mer fruktbar med biokull, som øker mikrolivet i jorda drastisk og holder på fuktighet. Denne typen energiskog ser jeg på som et viktig bidrag i framtidas klimaregnskap.

    Videre lesning:

      Monday, March 21, 2011

      100 urbane tenkere

      Avstemning i Planetizen om de 100 viktigste urbane tenkere gjennom tidene. Det gleder meg stort at Christopher Alexander er rangert som nummer tre. Les mer: The Top 100 Urban Thinkers.

      Sunday, March 20, 2011

      Ny økologisk skadedyrbekjempelse for lagring av mat

      Mye mat forsvinner under lagring, ikke minst gjelder dette ris, en av verdens viktigste matplanter. Store mengder gift benyttes for å beskytte verdens matlagre. Nå har forskere utviklet en ny, meget effektiv skadedyrbekjempelse, som også kan tas i bruk av småbønder.


      A novel way of bringing sustainable, pesticide-free processes to protect stored rice and other crops from insects and fungi can drastically cut losses of stored crops and help increase food security for up to 3 billion daily rice consumers. - ScienceDaily (Mar. 19, 2011)
      Les hele artikkelen: Chemical-Free Pest Management Cuts Rice Waste.

      Friday, March 18, 2011

      Kampen om arealene

      Overskrifta er ikke min, den er hentet fra en artikkel av Erling Holden, professor i fornybar energi ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Hvorfor jeg fant den interressant er fordi den går rett inn i en av de store diskusjonene i min region, etablering av en vindenergipark med opp til 70 vindmøller med en samlet høyde opp mot 156 meter når rotorbladene står rett til værs. Dette i den mest urørte delen av Totenåsen, og hvor de vil synes i landskapsbildet fra det meste av Mjøsregionen.


      En ting jeg mener trer helt klart fram av artikkelen er at dette inngrepet blir helt meningsløst i forhold til norsk kraftforsyning. Ikke minst fordi det relativt sett blåser altfor lite i innlandet, og aller minst når det er kaldt og vi trenger denne ekstra energien mest.

      Så blir spørsmålet da om vi er villige til å ofre Totenåsen for at Europa skal få mer fornybar energi? Ikke det at jeg misliker EU, men jeg tiltales ikke av tanken om å gi avkall på noe av det kjæreste vi totninger har for å forsyne Europa med vindkraft. Sårene i sjela blir for store, og sårene i landskapet trenger en ny istid for å heles.

      Men nok om meg og mitt, la oss få noen fakta på bordet som setter saken i perspektiv: Kampen om arealene.

      Hva skal vi ofre?

      I går snakket jeg med en ingeniør i Eidsiva og vi kom så vidt inn på atomulykka i Japan. Dette fikk ham inn på at skal vi komme bort fra kjernekraft må vi nok regne med å ofre noe, og han nevnte spesifikt vindkraftprosjektet på Totenåsen. Dessverre er det et faktum at vi allerede har ofret nok natur på konsumerismens alter.

      In the thesis proposed here, a major component of human physiological and psychological wellbeing is directly attributable to biophilic effects from the environment. Therefore, quality of life depends upon the presence of those very special mathematical properties. Since a major factor of Biophilia requires having intimate contact with natural forms, then saving the natural environment becomes a priority that is distinct from the usual arguments for conservation. Up until now, Western conservationists have argued that saving the environment is necessary to maintain biodiversity, which is an explicit benefit for the biosphere and an implicit benefit for humankind. I am arguing that the natural environment has immediate benefits to our health, so that saving it provides not an implicit, but an explicit benefit for humankind. - Life and the Geometry of the Environment, av Nikos A. Salingaros

      Tuesday, March 15, 2011

      Arbeidets sanne verdi

      Det mest verdifulle et samfunn har, er arbeid, sa statsråden (Grete Faremo) som viste til at Norge er blant de landene med høyest produktivitet pr. ansatt. - O.A. 14. mars, 2011
      Selvsagt, arbeid er det mest verdifulle vi har, men verdien av arbeid kan ikke måles i produktivitet, den sanne verdien av arbeid kan kun måles i helhet (jeg liker det engelske ordet "wholeness" mye bedre, eller det nynorske "heilskap"). 


      Statsråden er naturligvis fanget i et maskin-mekanistisk verdensbilde, blindet av modernistisk ideologi og økonomiske dogmer som setter likhetstegn mellom vekst og velferd. Dette er den absolutte motsats av et taoistisk verdensbilde, slik dette fortolkes av Christopher Alexander:

      Monday, March 14, 2011

      Lim & klister

      Animalsk baserte
      • Blodalbuminlim
      • Kaseinlim
      • Vevlim
      Mineralsk baserte
      • Sementlim
      • Sulfittlutklister
      • Vannglasslim
      Syntetisk baserte
      • Akrylatlim
      • Asfaltlim
      • Epoksylim
      • Etylvinylacetatlim
      • Fenolformaldehydlim
      • Isocyanatlim
      • Kloropren-/neoprenlim
      • Melaminlim
      • MUF-lim
      • MS-polymerlim
      • Polyuretanlim
      • PVAc-lim
      • Resorcinol og PRF-lim
      • Styrenbutadienlim
      • Ureaformaldehydlim
      Plantebaserte
      • Celluloseklister
      • Celluloselim
      • Naturgummilim
      • Naturharpikslim
      • Potetmjølsklister
      • Rugmjølsklister
      • Soyaklister 
      • Tresveising

      The End of Growth: Book Release Interview with Richard Heinberg

      From the interview:
      Your new book, The End of Growth, can you summarise what it’s saying, what the central argument is?
      Right, well the central argument is that world economic growth is effectively over. It’s hedged a bit by saying of course we are still seeing economic growth in China, India and a few other countries. But I argue in the book that that’s only a temporary phenomenon; that economic growth in China is unsustainable for a number of reasons I outline. One of them of course is that China just doesn’t have enough coal to keep growing its economy.

      Vandana Shiva: Matens framtid

      Vandana Shiva deler en klarsynt diskusjon om Monsantos uforklarlige syn på naturen som menneskehetens fiende, og deres bestrebelser på å selge oss "frihet" fra den, som om naturen var en tyrann. Foruten å være en umulig kamp er den fullstendig villedende, basert på egeninteresser og korttids profittmentalitet, heller enn at vi må akseptere og samarbeide med de biologiske realiteter som trer stadig klarere fram.

      

      Vis med visdomstenner

      Her om dagen var det en artikkel på Forskning.no med tittelen Vi glemmer uten tenner, som fikk meg til å tenke på en annen artikkel jeg leste nylig på Natural News, med overskrifta 6.7 million wisdom teeth removed unnecessarily each year.


      Personlig fikk jeg fjernet visdomstennene mine, etter råd fra tannlegen, for to år siden. Dette ville jeg neppe gjort i dag. Og jeg har i alle fall ikke blitt mindre somlete etter tapet av visdomstennene. Mon tro om de ikke bærer sitt navn med rette? Å være somlete og glemsk er jo ikke akkurat hva man forbinder med visdom.

      Saturday, March 12, 2011

      Overflatebehandling

      • Emulsjonsmaling
      • Fibermaling
      • Grunning
      • Jernvitriol
      • Kalk- / kalksementmaling
      • Kaseinmaling
      • Leirmaling
      • Linolje
      • Linoljemaling
      • Limmaling
      • Lut
      • Naturlige harpikser
      • Naturmaling
      • Pigment
      • Rustbeskyttelse
      • Silikatmaling
      • Skjellakk
      • Slammaling
      • Syntetisk maling
      • Såpe
      • Treolje
      • Tretjære
      • Vannglass
      • Voks

      Alle plantenamna i verda i same database

      Den mest omfattande lista over landplanter i verda er dei siste åra sett saman av fagfolk frå Kew Gardens i Storbritannia og Missouri Botanical Garden i USA.

      Lista inneheld 1,25 millionar vitskaplege plantenamn.

      300.000 av dei 1.25 millionar namna i databasen er gyldige namn knytt til eksisterande artar og 480.000 namn blir sett på som synonym. I tillegg kjem ein kvart million namn som er uavklarte, skriv Fagleg utviklingssenter for grøntanleggssektoren.

      I Noreg arbeider Artsdatabanken med Artsnamnebasen, som inneheld namnelister over alle artar i Noreg, både vitskapelege namn og populærnamn. Om lag 88 prosent av artane i Noreg er med i denne oversikta.

      Du kan sjå verdslista her: http://www.theplantlist.org/ (©NPK)

      Friday, March 11, 2011

      Sustainable Energy - without the hot air

      80 prosent av verdens energiforbruk er i dag fra fossile kilder. 70 prosent av Kinas energi kommer fra kull, og selv om de satser stort på alternativ energi er den relative andelen fornybar energi synkende, grunnet økonomisk vekst. For tjue år siden slapp verdenssamfunnet ut 25 gigatonn CO2 årlig, i fjor 37 gigatonn og om tjue år kommer vi til å slippe ut 50 gigatonn.

      Kintigh Generating Station in Somerset, New York

      Kan trenden reverseres? Neppe, i følge David JC MacKay, professor ved Cambridge og forfatter av boka Sustainable Energy - without the hot air, som kan lastes ned gratis her. Et sammendrag av boka finnes her.

      Plater, papp & folier


      Plater:
      • Asfaltplater
      • Gipsfiberplater
      • Gipsplater
      • Halmplater
      • Kalsiumsilikatplater
      • Kryssfinerplater
      • Laminatplater
      • Leirplater
      • Magnesittsponplater
      • MDF-plater
      • Møbelplater
      • OSB-plater
      • Sementbaserte plater
      • Sponplater
      • Sponplater m/isocyanater
      • Takrørmatter
      • Trefiberplater
      • Treullsementplater
      • Wellpapp
      Papp:
      • Cellulosepapp
      • Never
      • Syntetisk fiberpapp
      • Tekstilpapp
      • Trepapp
      Folier:
      • Plastfolier
      • Aluminiumsfolier

      Thursday, March 10, 2011

      Hva skjer hvis USA går i svart?

      Dmitry Orlov, en av verdens mest kjente "peak-oil"-talsmenn, redegjør i dette intervjuet for framtidsutsiktene i en oljeavhengig verden.


      PRI-Australia har også kjørt en liten serie med Orlovs beste essay, disse er meget anbefalt lesning:

      På en BBC-dokumentar nylig ble det opplyst at verdens oljeforbruk er på 31 milliarder fat per år, noe som tilsvarer ca 1000 fat olje per sekund. Skremmende! Urovekkende er det også at i dagens industrialiserte jordbruk har man en innsats på 7-10 kalorier for hver kalori mat produsert. Les mer om dette her.

      Vi trenger en totalt ny form for landbruk, basert på polykulturer. Les mer i disse artiklene:

      En annen kjent "peak-oil" talsmann er Jeff Rubin, hans hjemmeside finner du her.

      Litt trist er det at Orlov mener at også Google vil forsvinne, noe som vel betyr at min nyopprettede blogg går med i dragsuget. Men jeg får håpe den kan gjøre litt nytte for seg, og kanskje også være til glede for noen, i mellomstunder.

      Videre lesning:

      Wednesday, March 9, 2011

      Hva kan man bruke en låve til?

      Svaret er alt hva fantasien kan forestille seg. Rundt om i landet står mange tomme låver og nedlagte gårdstun, som venter på nytt liv. I dagens ABC Nyheter har de et flott eksempel på hvordan man kan blåse nytt liv i en gammel låve. Les artikkelen her.


      Det må riktignok innvendes at dagens landbrukslovgivning setter store hindere i veien for ny, kreativ bruk av bygdenorge. Jeg tenker da spesielt på å kunne omgjøre gamle gårdstun til økotun eller økolandsbyer.

      En god start kan være å lese boka Tun, bygninger og økologi, av Rolf Jacobsen. Landbruksforlaget 2001.
      En bok med et framtidsrettet perspektiv på hvordan en kan planlegge og bygge på gård og i grend, med økologi, sosialt felleskap og kulturelt mangfold som rettesnorer.
      Første del omhandler overordnete forhold som stedskunnskap, historiske perspektiver, kretsløpsfilosofi, og aktuelle modeller for nytt liv på landsbygda. Andre del omhandler økologiske byggemetoder med konkrete anvisninger til bygningsteknikk og materialbruk.
      Boka er skrevet med tro på at en kulturell forankring i naturgrunnlaget, i landskapet, i livskraftige gårdsbruk og bygder er et viktig element i det å skape en bærekraftig framtid. - Gaia Arkitekter
       Videre lesning:

      Monday, March 7, 2011

      Small Scale Dairy Production Prevents Hunger, New FAO Report Shows

      The global demand for milk increases by 15 million tons a year. This could provide three million new jobs in primary production each year, if these jobs are given to small scale milk farmers, writes the FAO, the UN organization for food and agriculture at their blog.

      Making small scale producers competitive might be a powerful way to reduce poverty and strengthen food supplies in many developing countries, they say.

      Today there are about 150 million small scale milk producing households – around 750 million people (or one in every nine on the planet) – and average livestock numbers for them is two cows, supplying around 11 liters of milk a day.

      Download the report: Status and Prospects for Smallholder Milk Production – A Global Perspective.

      Related reading:

      This article is published at The Permaculture Research Institute of Australia on October 7, 2010.

      Sunday, March 6, 2011

      Totenåsens Venner, stå på!

      I tillegg kommer milevis med veiskjæringer og andre anleggsarbeider.

      Mjøsa i bakgrunnen.

      Fra avisdebatten ang. vindkraftsaken på Totenåsen ser jeg Åsens Venner har blitt anklaget særlig for tre forhold:

      1)      De baserer seg på ”følerier” og ”naturromantikk”, og ikke fakta.
      2)      De er gjennomsyret av gruppetenkning og flokkmentalitet, der saklighet ikke slipper til.
      3)      De er teknologifiendtlige.

      For å begynne med det første, følelser er i dag harde fakta. Siden Edward O. Wilson i 1984 etablerte begrepet ”biophilia” (på norsk biofili eller naturkjærlighet), har fagfeltet gjennomgått en rivende utvikling. Forskning viser at mennesker heles av landskap hvor naturens geometri er bevart, mens objekter eller inngrep som bryter med landskapsbildet aktiverer hjernens stress- og fluktsentre. Altså samme reaksjon som i møte med et ”monster”. Man kan derfor trygt si at det er i vår egeninteresse å bevare intakt natur, slik at vi har et sted å komme vekk fra det stresset mange erfarer i hverdagen. Totenåsen er i dag et slikt sted.

      En som har tatt høyde for å skape en ny arkitektur, såkalt biofilisk arkitektur eller ”neuroarchitecture” basert på de senere årenes forskning innen biofili, neurologi og naturens geometri, og hvordan disse utgjør et hele, er Nikos A. Salingaros. Han er av tidsskrifter og enkeltpersoner, blant dem prins Charles, utpekt som en av vår tids viktigste tenkere. Jeg vil anbefale Åsens Venner å studere hans arbeider, ikke minst et av hans siste essay med tittelen Life and the Geometry of the Environment, som er å finne hos permaculture.org.au.

      Et annet relevant dokument er et av Christopher Alexander sine siste arbeider, med tittelen  Harmony-Seeking Computations: a Science of Non-Classical Dynamics based on the Progressive Evolution of the Larger Whole. Jeg har lenket mot dette i kommentarfeltet til Nikos sitt essay.

      For begrepet monster har engelske Wikipedia en utmerket definisjon:
      Amonster is any fictional creature, usually found in legends or horror fiction, which is somewhat hideous and may produce physical or mental fear by either its appearance or its actions. The word "monster" derives from Latin monstrum, an aberrant occurrence, usually biological, that was taken as a sign that something was wrong within the natural order.[1]
      Når det gjelder anklagene om gruppetenkning og saueflokkmentalitet har dere definitivt ingenting å skamme dere over, sjelden har vi sett mer saklig argumentasjon. Med ny kunnskap i menneskets biofili kan man også trygt slå fast at de følelsene vi har for Totenåsen er relevante (objektive) fakta, som bør veie tungt. Håper Havgul legger stor vekt på dette i konsekvensutredningen, og hvordan en forringelse av landskapsbildet vil innvirke på vårt velvære.

      Hva som kjennetegner gruppekonformitet er et altfor stort emne til et leserbrev. Men temaet er grundig belyst i Nikos A. Salingaros siste essay med tittelen Cognitive Dissonance and Non-adaptive Architecture: Seven Tactics for Denying the Truth, som han velvillig lot oss poste på PRI-Australia sin blogg. Selv om han spesifikt omtaler arkitektur har det allmenngyldig aktualitet.

      Gruppekonformitet og hersketeknikker, hvilke maktstrategier mennesker velger i ulike situasjoner, er også fremragende behandlet i den nye boka til adferdsbiolog Terje Bongard, med tittelen Det biologiske mennesket. Ei svært nyttig bok som alle burde lese!

      En typisk strategi for de som gjerne foretrekker å omtale seg selv som ”teknologioptimister”, er å hevde at de som ikke deler deres virkelighetsoppfatning er teknologifiendtlige og vil føre verden tilbake i steinalderen. Et sterkt dogme blant ”teknologioptimistene” er at vi trenger evig økonomisk vekst for å løse verdens miljøutfordringer. Dessverre har de stor politisk innflytelse og har nobelprisvinnere i økonomi blant sine ”ledestjerner”.

      En som går hardt ut mot denne tankegangen er fysikeren Thomas Fischbacher, en flittig skribent hos PRI-Australia. Vil særlig anbefale hans siste artikkel med tittelen Climate Belief Forensics II.

      Med Østre Toten kommunestyre sitt vedtak om å ”konsekvensutrede” etableringen av et industriområde for vindmøller i den biofilisk og biologisk mest verdifulle delen av Totenåsen, vil jeg oppfordre alle som kjenner på en naturkjærlighet for åsen vår om å støtte opp om Åsens Venner. Å være biofil er ingenting å skamme seg over!

      Videre lesning:

      Artikkelen er publisert i Oppland Arbeiderblad 25.02.2011.

      All the World’s Coral Reefs Could Be Destroyed by 2050


      As my country is host of the world’s largest known deep sea coral reefs outside Lofoten, and my wife’s country is part of the richest marine region on Earth, the Coral Triangle between Malaysia, Indonesia and the Philippines, it makes me sad to learn about the new report Reefs at Risk Revisited from the World Resources Institute. Today three out of four coral reefs are in danger. Worldwide the threat against coral reefs has increased by 30 percent in just ten years. This is an extremely serious situation, as a large part of the world’s population is depended upon fisheries sustained by these reefs, and their protection against storms. And they are a gene bank for the future.

      Anti-Pattern Capitalism

      Obtain a yield — Permaculture principle three
      At first glimpse it might seem like capitalism is a fulfillment of permaculture principle three. Still, this is wrong! A true yield is from a surplus of natural and human capital for us and generations to come. Permaculture principle ten tells us to use and value diversity.
      Capitalism tells us to value just one kind of yield, a yield of money and wealth.Industry and production should have been based upon all available knowledge and had product benefits and health as goals. — Terje Bongard
      Capitalism is too much about patents and hiding knowledge from competitors and consumers. Profit is the ultimate goal, not health and product benefits. This gives us artificial food like chicken nuggets, and mass production of short lived products lasting one year while they could have lasted 100 years, like for incandescent bulbs.

      I think that there are two kinds of capitalism:
      • Capitalism as an ideology, which is a tool for egoism.
      • Capitalism as a tool in a larger pattern language.

      Capitalism as a tool can be beneficial when part of a pattern language, and when consisting of small and slow money. You might call this small and slow capitalism. Capitalism as an ideology has placed itself above any other pattern, and cannot be part of any kind of a pattern language. This is because capitalism as an ideology is an anti-pattern, one of the most dominant anti-patterns in the world today. Capitalism as an ideology is founded upon two laws or dogmas:
      1. Profit is above all.
      2. Less regulation gives the better outcome.
      Rule two, to avoid regulation, helps rule one, to maximize profit.

      The WTO (World Trade Organization) is working for the implementation of anti-pattern capitalism worldwide, marketed under phrases like “ free trade” in “the free market” and “market economy.” To support their mission they use the fashion of globalism.

      Profit can be achieved in following ways:
      • The workers get paid less than what products are sold for.
      • The products are sold for more than their value.
      • The products are made as cheap and with as short life span as possible to increase the turnover.
      • You use as little money as possible on working conditions, just enough to not adversely influence production.
      • Raw materials and resources are sourced as cheaply as possible and in large enough quantities to make them cheap.
      • You use as little money as possible to deal with and dispose of waste.

      Politics is in the end all about how the problems these points create can be counteracted or regulated. — Det biologiske mennesket, by Terje Bongard and Eivind Røskaft, page 248
      The thousand dollar question then is: Why implement such a major anti-pattern in the economy and then use all your energy to control it?

      Økologisk økonomi

      I dag var det en interressant artikkel i Forskning.no med overskriften Vekst ut av krisen? Denne tittelen gjenspeiler kjernepunktet i dagens økonomiske ideologi, nemlig at økonomisk vekst er eneste botemiddel mot kriser, og da mener jeg ikke primært økonomiske kriser, men også den økologiske krisen verden befinner seg i. Dette kalles "teknologioptimisme".


      Book Review: Unplanning – Livable Cities and Political Choices

      In this book Charles Siegel explains the history of city planning, where we are now, and most importantly, where we need to go.

      Many environmentalists believe the huge problems of today’s cities are a result of lack of planning. The opposite is true — urban sprawl, traffic congestion and shopping malls are a result of exaggerated top-down planning. To solve these problems we should replace planning with political choices and the engagement of ordinary citizens, to move away from top-down planning made by ‘experts’.

      What we need are generated cities, not fabricated! The fact is that more planning might increase unsustainable growth, the spread of suburbia and car dependency.
      When we stop thinking about cities as bundles of technical problems and start thinking about cities qualitatively, about the different ways we live in different types of cities, then we will be able to act as citizens who use the law to govern ourselves – not as clients who expect the planners to provide us with more housing, more transportation, and a better environment. – Charles Siegel

      Saturday, March 5, 2011

      An Index for a Permacultural World

      We have the world’s best product to sell, a holistic life. Still, it’s not for sale, it’s for free!

      This is of course good news, because it means it’s achievable for everyone. But there is a catch too, because when something is for free, there is no money to earn in selling it (although some still try). This is why the multinational companies don’t use a single dollar from their billions of dollars spent on marketing every year, on selling the world’s best product. So here your help is desperately needed, in becoming a living marketer for the holistic life of permaculture. Let’s become professional marketers of permaculture. Let’s make people feel “greedy” to enter “the life zone” of permaculture. Let’s make our governments feel “greedy” to enter the top of the Happy Planet Index

      See this video with Nic Marks from TED Global and get inspired:


      Videre lesning:

      This article is published at The Permaculture Research Institute of Australia on September 17, 2010.

      Fange og lagre energi

      By developing systems that collect recourses when they are abundant, we can use them in time of need. - Permacultureprinciples.com
      En av mange måter å lagre overskuddsenergi på

      Nok en måte å utnytte og lagre fornybar energi på, gjennom bruk av varmt grunnvann. Fra artikkelen Varmt grunnvann gir energi
      Varmt vann dypt i undergrunnen kan både fungere som energikilde og som lager for energi. Potensialet for varmt grunnvann som energiressurs undersøkes i nytt dansk forskningsprosjekt. - Forskning.no
      Det er godt å se at det stadig utvikles nye metoder til bruk for det andre permakulturelle prinsipp, om å fange og lagre energi.

      Men glem ikke det niende permakulturelle prinsipp om å nytte små og langsomme løsninger!

      Lær mer om høsting og lagring av termisk energi: 

      Friday, March 4, 2011

      Konsumenttrollet

       
      Det norske folk er eit digert troll med fem millionar hovud som glefsar i seg alt det får fatt i. Ingen kan kappete med oss. Seks hundre tusen nye tv-ar berre i 2009. Ti millionar fleire flypassasjerar og nær ein halv million fleire bilar dei siste ti åra. Me har dobla importen frå Kina på fem år, og dei byggjer eit hundretals gasskraftverk i året for å produsera billege varer for Vesten.

      Three Major Reports

      A Viable Food Future

      Download here
      What kind of food production can:
      • drastically reduce poverty
      • reduce climate change and cool the planet
      • restore biodiversity, soil fertility and water resources
      • improve livelihoods and provide employment for billions of people
      • produce enough, good, and nutritious food for 9 billion people or more?
      From the report:
      Regulation and transformation of unsustainable large-scale industrialised agriculture, livestock raising and fisheries towards smaller-scale ecological production systems is urgently required if hunger is to be eradicated, an equitable food system established and the environment restored. Small-scale farmers should be recognized for their ability to feed the world, reduce climate change, preserve the natural wealth of agricultural and grazing lands, soil, biodiversity, water and aquatic resources that they use in production. Local food production and small-scale agricultural industries in rural areas have the potential to provide decent jobs, which are of utmost importance especially for rural youth and women, and to revitalise agrarian, pastoral and fisheries-based economies, thereby preventing distress or involuntary migration to cities. It is time to move in the direction of a viable food future.
      Download the full report, available in English, Spanish and French.

      Empathy is the Most Important Survival Skill of the 21st Century! John Marshall Roberts Explains (Video)


      While today’s systems are built on and designed around greed (capitalism) and segregation (modernism), we need societies of empathy and integration to survive. And this can be designed, and should be a vital part of permaculture design.

      Skreias potensial

      Skreia er det stedet på Østre Toten som har størst potensial for å løfte kommunen ut av stagnasjon og tilbakegang.

      Skreias tidligere jernbanestasjon

      Thursday, March 3, 2011

      Humla i polykulturplenen

      Her om dagen leste jeg en artikkel om humlene våre og hvordan de trues av tapet av det gamle kulturlandskapet, med slåtteenger og beitemark. Men som man sier innen permakulturen, alle verdens problemer kan løses i en hage. Så jeg kom til å erindre en artikkel jeg såvidt hadde lest om polykulturplener, med navnet The polyculture lawn: A primer.


      Men det er jo ikke bare humlene våre som ville trives bedre med polykulturplenen, også vi mennesker ville få det bedre. De sterile hagene vi omgir oss med i dag er et uttrykk for et modernistisk og maskinelt verdensbilde, der mennesket er segregert fra naturen. Det absolutte motstykke av et taoistisk, helhetlig verdensbilde.

      En annen nyttig artikkel er The crucial role cities can play in protecting the honeybee, jeg vil tro tiltakene kan være like fordelaktige for humla.

      Jeg kom også til å tenke på noe jeg hørte i radioen en gang om ei humle, bie eller flue, dessverre husker jeg ikke hvilken, som var helt avhengig av blomsten blåknapp. Poenget er at det er ganske utrolig at et insekt, i Norge, er helt avhengig av ei eneste plante!


      Det var også interessant å få vite fra artikkelen i forskning.no at  i Norge finnes hele 14 prosent av verdens humlearter, og humlene er de viktigste bestøverne på våre breddegrader. Og opptil 30 prosent av maten vi spiser er bestøvet av bier og humler.

      Sannelig burde vi gjøre mer for humla! Hva kan du gjøre med din hage?

      Videre lesning:

        Interaksjonsdesign

        Permakultur er et designsystem som setter menneskene og den naturlige verden i harmoni med hverandre.


        Strukturen, eller interaksjonsdesignet, er inspirert av det utviklet av Christopher Alexander i A Pattern Language, som også har lagt grunnlaget for Wikipedia. I permakulturen er alle likeverdige, hvor alle bidrar til å utvikle velfungerende «patterns» eller mønstre, som videre bygges opp til små og store «pattern languages». Arbeidsprosedyren kan beskrives som følger:

        1. Observer eksisterende systemer av både menneskelig og ikke-menneskelig opphav

        2. Lær fra deres suksesser og feilgrep

        3. Design systemer som setter menneske og natur inn i en gjensidig harmoni

        4. Integrer designet i eksisterende og ny menneskelig infrastruktur

        Det tjuende århundre var ideologienes århundre, la det tjueførste århundret bli systemdesignens århundre, basert på permakulturens etikk og designprinsipper. Ideologiene og vårt maskinistiske verdensbilde har ødelagt verden, vi må nå integrere en permanent kultur i våre samfunn!

        En lettfattelig introduksjon i permakultur finner du her.

        Verdens beste permablogg finner du her.

        Wednesday, March 2, 2011

        Økologiske trehus

        Huset skal likesom huden, beskytte kroppen mot omgivelsene. Hvor likevekt opprettholdes med og på naturens premisser. Slik skal en god bolig være, og en bedre bolig jo eldre den blir. 

         
        

        Simple boliger

        Hvorfor bygger vi halvhjertet? Byggteknisk, arkitektonisk, funksjons-, material- og håndverksmessig ufullstendig. Romerne bygde i naturstein, betong og teglstein, vi beundrer byggverkene deres, noen er fremdeles i bruk, arkitektoniske mesterverk. De gjorde ingenting halvhjertet. I dag har vi en overlegen betongteknologi, dette fleksible materialet som kan formes akkurat som man ønsker. Betong kan gjøres spennende på mange måter, som ved å presse inn pen og rund elvestein i yttersjiktet, som frilegges. Uten en ytre hinne, uten et tynt skall. Akkurat som tre er det, som stein og tegl. Lag på lag med indre skjønnhet, solide, tilnærmet evige materialer, som eldes med stil. Norges eldste ikke-kirkelige trebygning, Vindlausloftet i Telemark, ble laftet på Erling Skakkes tid og står fortsatt, 840 år seinere.

        Turisthytta på Leka

        Hamp, framtidas materiale

        I naturfiberåret 2009 har hampen kommet i fokus. Denne fortidas og framtidas nyttevekst, som har vært bortstuet og nesten glemt gjennom snart et hundreårs syntetisk villfarelse. Måtte noen gode frø ha slått rot, slik at vi en dag kan fri oss fra miljøskadelig plast og kjemikalier, som er i ferd med å kvele oss og mange av våre medskapninger her på jorda.
        
         
        

        "Baubiologie"

        ”Baubiologie” er et tysk begrep, og har fokus på menneske og natur, i et holistisk perspektiv. Naturen er referansekilde, det naturlige det ideelle. Levestandard uten et kretsløpsperspektiv, uten et bærekraftig fundament, er en falsk levestandard. Sann levestandard og sann livskvalitet går hånd i hånd. Det er ikke noe skille, slik enkelte hevder.
         
        

        Det trådløse samfunnet

        Det begynner å bli noen år siden menneskene kommuniserte med trommer og røyksignaler, som vel også var en form for trådløs kommunikasjon.


        Etter et mellomstadium med det mange anser som en «traurig» kablet tilværelse, er vår hverdag nå fylt opp av en rekke nye begreper. Ord som bluetooth, WiFi og 4G smyger seg inn i vår fysiske hverdag, og vi sluker det meste uten egentlig å tenke på om det kun er av det gode. Om det trådløse samfunnet er en ubetinget velsignelse, er et åpent spørsmål.

        På nåværende tidspunkt kjenner vi ikke de langsiktige konsekvensene av vår nye trådløse tilværelse, men likevel fortsetter utviklingen med hastige skritt, og vi har vanskelig for å følge med. Vi tenker at når trådløs kommunikasjon er så utbredt og hyllet, er det nok trygt og til samfunnets beste.

        Samfunnet endrer seg markant, og den teknologiske utviklingen raser av sted i 220 km/t. Er det mennesket som tilpasser seg teknologien eller er det omvendt? Hvem skriver dagsorden til den teknologiske generalforsamlingen, og er den varslet i god tid? Uten at vi har reflektert over det har vi lenge vært omgitt av trådløse energier, som tv-titting, arbeide ved en pc, bruk av trådløse DECT-telefoner, uskjermet el-opplegg og kanskje en bolig i nærheten av tykke høyspentkabler. De fleste av oss har elektrosmogen om ørene til daglig, og kanskje får den skylden for utallige sykemeldinger i årene som kommer.

        Alle disse trådløse påvirkningene fra computere, satellitter, mobilmaster, mikrobølgelenker, radarer, mobiltelefoner, trådløstinternett etc., forstyrrer ifølge forskere kroppens energisystem. Denne inngripen i vår indre balanse kalles med et fornemt ord for elektrostress, og problemet med de trådløse mekanismer i samfunnet er kanskje at de ikke er synlige for det menneskelige øye.Den danske legen Carsten Vagn-Hansen sier det klart og presist: «Mennesket er en elektrokjemisk organisme, som påvirkes selv av meget små elektromagnetiske påvirkninger. Tenk på at i et fly må man ikke bruke mobiltelefonen, da det kan ødelegge styringen med mer med fare for alle i flyet. Og det er langt mindre komplisert elektronikk enn menneskets hjerne.»

        De vibrerende frekvensene som lufta er fylt av, stresser oss kanskje mer enn vi er klar over, og menneskets immunforsvar er faktisk svekket de senere år. Noe av forklaringen finnes kanskje i den elektroniske lapskausen av hjelpemidler som vi anvender, og som vi neppe kan unnvære.

        Likevel kan man undres om ikke situasjonen ville vært bedre uten det markedsliberalistiske frislippet av telekomindustrien. Slagordet er bredbånd til alle, men for det meste av landet menes med dette trådløst internettbredbånd. Som på Østre Toten, hvor det i disse dager reises et større antall bredbåndsantennepunkter. Sannsynligvis var det i sin tid et større samfunnsøkonomisk løft å kable for fasttelefon til de tusen hjem, enn hva det i dag ville være å erstatte denne kabelen med optisk fiberkabel. Samtidig fører dette frislippet til at vi har en rekke operatører som tilbyr overlappende tjenester, slik at den samlede elektromagnetiske forurensningen adderes opp. Elektrosmogen ville trolig vært betydelig tynnere smurt utover landet, hvis telekommunikasjonstjenestene var en statlig oppgave.

        Trådløst bredbånd har ikke samme kapasitet som fiberkabel. Sammenlignet med fiber er trådløst billig, raskt å bygge, miljøforstyrrende og gir dårlig kapasitet. Om Østre Toten virkelig ønsket å bli en foregangskommune på bredbånd, hadde de satset på fiber til alle. I Sverige har man kalkulert med en kostnad på 400 kroner per måned for hver husholdning for fiber utenfor byene. I Stockholm drar de kommunale boligselskapene fiber til hver leilighet, også i gamle hus. Men man kan også la flere dele på en fiber for å holde kostnadene nede. Det gjør de i Saudi-Arabias nye framtidsby.
         
        Bygningsbiologien, eller «Baubiologie», har naturen som referansekilde. Hvor livsbetingelsene ligner naturen, med bygningsmaterialer av naturlig herkomst. Våre trehus gir knapt noen beskyttelse mot høyfrekvent stråling. Det er under søvnen kroppen skal regenereres. Stadig flere klager over redusert søvnkvalitet.

        Elmiljøekspert Clas Tegenfeldt har angitt forskjellen mellom den «offisielle» grenseverdien og den naturlige bakgrunnsstrålingen til en million milliard ganger i området 100 MHz10 GHz. Uttrykt med sifre blir det 1.000.000.000.000.000. Strålingen omkring en basestasjon for mobiltelefoni bruker å ligge 100010.000 ganger under grenseverdien, hvilket betyr hundre milliarder til tusen milliarder ganger over den naturlige bakgrunnsstrålingen.
        Innen EU- og EØS-området gjelder forsiktighetsprinsippet. BioInitiative.org skriver at EMF kan gi helseproblemer, og EU-parlamentet har uttalt at dagens grenseverdier er foreldet. I Frankrike er mobiloperatørene, med grunnlag i forsiktighetsprinsippet, blitt dømt til å demontere master av hensyn til folkehelsa. Det sveitsiske telekomselskapet Swisscom har tatt ut patent på en teknikk for å redusere strålingen fra WLAN, med det motivet at grenseverdiene ikke er tilstrekkelige og at strålingen kan skade DNA. Patentet benyttes ikke i dagens teknologi. WLAN anvendes for trådløst internett hjemme, på skoler og bibliotek etc.

        Vi står nå foran store utbygginger innen trådløs teknologi, blant annet innføring av trådløst internettbredbånd og innfasing av det nye nødnettet Tetra. Kanskje er det på tide at vi slakker litt av på farten, og tar noen runder med oss selv på om det virkelig er en slik utvikling vi ønsker?

        Videre lesning:  

        Artikkelen er publisert i Oppland Arbeiderblad 17.09.2009.

        Tuesday, March 1, 2011

        Ikke ubegrensede ressurser

        ”Happy Planet Index” (HPI) ble lansert i 2006, delvis som et alternativ til FNs noe mangelfulle HDI-indeks, men først og fremst som en reaksjon på et ensidig fokus på BNP og økonomisk vekst. Her kommer Norge godt ned på lista, i kontrast til førsteplassen på FNs liste. HPI-indeksen rangerer nasjonene etter samlet økologisk fotavtrykk fordelt på borgernes felles velvære. Størrelsen på det økologiske fotavtrykket vi etterlater oss, kan sammenlignes med størrelsen på et lån. Et lån fra kommende generasjoner for å finansiere vår velferd i dag, et lån det er umulig å tilbakebetale. Kommende generasjoners velferd svekkes proporsjonalt med størrelsen av vårt økologiske fotavtrykk.

        For 2009 toppes lista av 10 latinamerikanske land blant de 11 beste, med Costa Rica på førsteplass. Disse landene kjennetegnes av levende lokalsamfunn, kortreist mat og mange små virksomheter. De er lite sektoriserte og spesialiserte, med en større kontakt mellom råvare og ferdigprodukt enn i vårt fragmenterte samfunnssystem. Å beherske tilværelsen er kanskje det viktigste fundamentet for lykke, det vestlige konsumentmennesket er historiens mest hjelpeløse.

        Bhutan, et lite land i Himalaya, har byttet ut BNP mot BNL, eller bruttonasjonal lykke, som et overordnet mål. Basert på mange av de samme verdiene som for HPI, men med et større fokus på buddhistiske verdier.   
        
        In the background, Phuma Yumtso Lake and Bhutan Himalaya with Karjiang (7221m, currently still unclimbed) and Kula Kangri (7538m). From Summitpost.org.

        Økolandsbyen

        Kildene til de mange økolandsbyene som vokser fram omkring i verden, er flere. Danske feminister som ønsket et bedre oppvekstmiljø for barna, den tyske miljøbevegelsen, og ikke minst som en del av ”det australske systemet” permakultur. Permakultur kan beskrives som en varig kultur, men ikke på noen måte tilstivnet, slik som permafrost. Nei, den er høyest fleksibel, lik røttene til trærne, der de smyger seg forbi alle hindringer og ned i de smaleste sprekker. Slik er permakultur, fleksibel, og derfor permanent. Kun en kultur som føyer seg etter omgivelsene, som lever i ”symbiose” med økosystemet, er varig, eller med andre ord bærekraftig over tid. En grunntanke i økolandsbybevegelsen.

        Ecovillage at Ithaca

        Jordskipenes tidsalder

        På 1700-tallets Jæren bodde folk i to hustyper, en av tre og en av torv og stein halvt nedgravd i bakken. Foruten å være rimeligst var torvhusene langt lunere. Likevel ble torvhusbeboerne satt under permanent belæring fra trehusbeboerne om hvor ”ufint” de bodde. Gammen er tilsvarende en svært klimatilpasset konstruksjon, av de første boformene som så dagens lys her nord.


        ”Greater World Sustainable Community” i Taos, New Mexico, er jordskipenes hovedbase, hvorfra de erobrer verden. Et jordskip er som en moderne samegamme, som i tillegg til å være tilpasset et skiftende klima kan tilby en levestandard som på mange måter overgår konvensjonell standard, men uten å tære på naturressursene. Beregnet for å takle den sivilisasjonskrisen (se her + her + her + her + her) vi nærmer oss med hastige skritt, lik et romskip med innebygde kretsløpsfunksjoner. Som byr på friske frukter og grønnsaker rett fra vindusposten, i en nordisk vinter. Frigjort fra sårbar infrastruktur som vann, avløp, elektrisitet, transport, etc. Vekk fra det skjøre, ressurssløsende og fremmedgjørende lineærhuset, over til det robuste, bevarende og livgivende kretsløpshuset. Kretsløpsøkonomien må bygges opp av så små sirkler som mulig, der kretsløpshuset utgjør selve kjernen i kretsløpssamfunnet.

        "Ratherthan the home thought of as only a shelter, we need to begin to redefine the home as a potential 'provider'. The result will be our own increased well-being as well as the future well-being of planet Earth."
        Shane Smith, Author

        EU høyner grenseverdiene for giftrester i mat

        Vanlig mat blir produsert med hjelp av sprøytemidler. På etikettene kan det stå mange forskjellige advarsler:

        Mulig fare for kreft.
        Mulig fare for fosterskade.
        Kan skade barn som får morsmelk.
        Giftig for vannlevende organismer.
        Kan forårsake grunnvannsforurensning.
        Giftig for fugl.
        Giftig for meitemark.
        Meget giftig for bier og andre insekter.
        Rester av slike midler blir igjen i maten.

        Nå har EU høynet grensen for hvor mye giftrester som kan godtas i matvarene. Norske myndigheter aksepterer de nye grensene og sier det er helt "ufarlig".

        Ren Mat har spurt og gravd. Lest tunge dokumenter og spurt ansvarlige fagfolk på høyt nivå, men ingen har kunnet gi en oversikt over hva endringene innebærer.

        Last ned oversikten fra OIKOS online i pdf-format her.

        Hele saken, slik den har stått på trykk, finner du som pdf her.

        Besøk Ren Mat her.

        Smarte barn og smartmat

        Nylig kom kona over en sak om barnemat på ABC Nyheter, og denne var så bra at jeg vil dele den med flere. Les artikkelen: Denne maten kan gjøre barna dine smartere.
        Ikke minst egg er strålende føde om du er gravid, ammer, eller for ditt barn. Men husk at hardkokte egg inneholder mye mer kolesterol enn bløtkokte. Spiser du bløtkokte egg eller steiker speilegget på svak varme, finnes knapt bedre helsekost enn egg. Les mer om det eggselente eggets mange helsebringende egenskaper her.

        Det er viktig at verpehønene ikke har vært foret på frø og kraftfor med for mye omega-6 i forhold til omega-3, da flere omega-6 fettsyrer er betennelsesfremmende og vi generelt har et altfor høyt inntak av omega-6 i kosten. Lofotegg er beste valg, da disse har tilskudd av sjøtang i foret. Så vidt jeg vet inneholder denne de lange omega-3 fettsyrene som er så viktige for barnets utvikling.

        NB! De korte omega-3 fettsyrene fra planter må ikke forveksles med de lange omega-3 fettsyrene fra feit fisk og alger. Les hvorfor her. Les mer om temaet i lenkene jeg har lagt inn i dette kommentarfeltet.

        Nå som EU har høynet grenseverdiene for plantevernrester i mat og de tillater GMO-rester i dyrefor, er det en selvfølge med øko-logiske egg og øko-logisk dyrket barnemat!

        Økologisk barnemat kan du få kjøpt hos Holle.no. Produktene selges også i helsekostforretninger.

        Videre lesning:

        Invasive arter

        De 25 bygningsbiologiske prinsipper

        1. Byggeplass uten naturlige eller menneskeskapte forstyrrelser
        2. Boliger plassert borte fra forurensende kilder og støy
        3. Bomiljø med lav byggtetthet og tilstrekkelige grøntarealer 
        4. Personliggjorte, naturlige, menneske- og familieorienterte boliger og boligområder
        5. Bygge uten å forårsake sosiale belastninger
        6. Naturlige og rene byggematerialer
        7. Naturlig regulering av innendørs luftfuktighet gjennom fuktbuffrende materialer
        8. Lavt totalt fuktinnhold i nybygg, som tørker ut raskt
        9. Avbalansert forhold mellom termisk isolasjon og varmeakkumulering
        10. Optimale luft- og overflatetemperaturer
        11. God innendørs luftkvalitet gjennom naturlig ventilasjon
        12. Varmesystem basert på strålevarme
        13. Naturlige forhold av lys, belysning og farger
        14. Endre den naturlige balansen i bakgrunnsstrålingen så lite som mulig
        15. Uten eksponering av menneskeskapt elektromagnetisk og radiofrekvent stråling
        16. Byggematerialer med lave radioaktive nivåer
        17. Menneskeorientert beskyttelse mot støy og vibrasjoner
        18. Med en behagelig eller nøytral lukt, uten utgassende toksiner og giftstoffer
        19. Lave nivåer av mikroorganismer, støv og allergener
        20. Høy drikkevannskvalitet
        21. Ikke forårsake noen form for miljøproblemer
        22. Minimere energiforbruket og nyttiggjøre så mye fornybar energi som mulig
        23. Fortrinnsvis lokale byggematerialer, og uten å fremme utnyttelse av knappe eller risikofylte ressurser
        24. Anvende fysiologisk og ergonomisk kunnskap i interiør- og møbeldesign
        25. Bruk av harmoniske mål, proporsjoner og former
        Oversatt av Øyvind Holmstad
        Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...