Totenåsens Venner, stå på!

I tillegg kommer milevis med veiskjæringer og andre anleggsarbeider.

Mjøsa i bakgrunnen.

Fra avisdebatten ang. vindkraftsaken på Totenåsen ser jeg Åsens Venner har blitt anklaget særlig for tre forhold:

1)      De baserer seg på ”følerier” og ”naturromantikk”, og ikke fakta.

2)      De er gjennomsyret av gruppetenkning og flokkmentalitet, der saklighet ikke slipper til.

3)      De er teknologifiendtlige.

For å begynne med det første, følelser er i dag harde fakta. Siden Edward O. Wilson i 1984 etablerte begrepet ”biophilia” (på norsk biofili eller naturkjærlighet), har fagfeltet gjennomgått en rivende utvikling. Forskning viser at mennesker heles av landskap hvor naturens geometri er bevart, mens objekter eller inngrep som bryter med landskapsbildet aktiverer hjernens stress- og fluktsentre. Altså samme reaksjon som i møte med et ”monster”. Man kan derfor trygt si at det er i vår egeninteresse å bevare intakt natur, slik at vi har et sted å komme vekk fra det stresset mange erfarer i hverdagen. Totenåsen er i dag et slikt sted.

En som har tatt høyde for å skape en ny arkitektur, såkalt biofilisk arkitektur eller ”neuroarchitecture” basert på de senere årenes forskning innen biofili, neurologi og naturens geometri, og hvordan disse utgjør et hele, er Nikos A. Salingaros. Han er av tidsskrifter og enkeltpersoner, blant dem prins Charles, utpekt som en av vår tids viktigste tenkere. Jeg vil anbefale Åsens Venner å studere hans arbeider, ikke minst et av hans siste essay med tittelen Life and the Geometry of the Environment, som er å finne hos permaculture.org.au.

Et annet relevant dokument er et av Christopher Alexander sine siste arbeider, med tittelen  Harmony-Seeking Computations: a Science of Non-Classical Dynamics based on the Progressive Evolution of the Larger Whole. Jeg har lenket mot dette i kommentarfeltet til Nikos sitt essay.

For begrepet monster har engelske Wikipedia en utmerket definisjon:

Amonster is any fictional creature, usually found in legends or horror fiction, which is somewhat hideous and may produce physical or mental fear by either its appearance or its actions. The word "monster" derives from Latin monstrum, an aberrant occurrence, usually biological, that was taken as a sign that something was wrong within the natural order.^[1]

Når det gjelder anklagene om gruppetenkning og saueflokkmentalitet har dere definitivt ingenting å skamme dere over, sjelden har vi sett mer saklig argumentasjon. Med ny kunnskap i menneskets biofili kan man også trygt slå fast at de følelsene vi har for Totenåsen er relevante (objektive) fakta, som bør veie tungt. Håper Havgul legger stor vekt på dette i konsekvensutredningen, og hvordan en forringelse av landskapsbildet vil innvirke på vårt velvære.

Hva som kjennetegner gruppekonformitet er et altfor stort emne til et leserbrev. Men temaet er grundig belyst i Nikos A. Salingaros siste essay med tittelen Cognitive Dissonance and Non-adaptive Architecture: Seven Tactics for Denying the Truth, som han velvillig lot oss poste på PRI-Australia sin blogg. Selv om han spesifikt omtaler arkitektur har det allmenngyldig aktualitet.

Gruppekonformitet og hersketeknikker, hvilke maktstrategier mennesker velger i ulike situasjoner, er også fremragende behandlet i den nye boka til adferdsbiolog Terje Bongard, med tittelen Det biologiske mennesket. Ei svært nyttig bok som alle burde lese!

En typisk strategi for de som gjerne foretrekker å omtale seg selv som ”teknologioptimister”, er å hevde at de som ikke deler deres virkelighetsoppfatning er teknologifiendtlige og vil føre verden tilbake i steinalderen. Et sterkt dogme blant ”teknologioptimistene” er at vi trenger evig økonomisk vekst for å løse verdens miljøutfordringer. Dessverre har de stor politisk innflytelse og har nobelprisvinnere i økonomi blant sine ”ledestjerner”.

En som går hardt ut mot denne tankegangen er fysikeren Thomas Fischbacher, en flittig skribent hos PRI-Australia. Vil særlig anbefale hans siste artikkel med tittelen Climate Belief Forensics II.

Med Østre Toten kommunestyre sitt vedtak om å ”konsekvensutrede” etableringen av et industriområde for vindmøller i den biofilisk og biologisk mest verdifulle delen av Totenåsen, vil jeg oppfordre alle som kjenner på en naturkjærlighet for åsen vår om å støtte opp om Åsens Venner. Å være biofil er ingenting å skamme seg over!

Videre lesning:

• Er vindmøller bærekraftige?
• Narrespelet om fornybar energi
• Høringsuttalelse fra Åsens Venner
• Kampen om arealene
• Our Psychic Connections to Nature
• Not So Eagle Eyed: New Study Reveals Why Birds Collide With Human-Made Objects
• Kan redusere fugledød
• Åsen vår i hundreårsperspektiv

Artikkelen er publisert i Oppland Arbeiderblad 25.02.2011.