Matsuverenitet

Mens Norge er et unntak i forhold til den kortreist-mat-trenden man kan se i Europa, var det med stor glede jeg i dag kom over en artikkel fra min kones hjemland Filippinene, som viser at de nå satser på småbønder og lokalprodusert mat. Dette fordi de ønsker å oppnå matsuverenitet, noe som er absolutt suverent. Med denne triste reportasjen fra Irak friskt i minnet, er det godt å se at det noen steder går i riktig retning.

Fast Freight Line of the Philippines

Denne trenden er også helt i tråd med en av mine hjertesaker, nemlig å integrere permanent agrikultur, bedre kjent som permakultur, som en naturlig del av all bebyggelse. I tillegg til å gi oss matsuverenitet vil det gi oss egenintegritet, da det å dyrke mat er en viktig del av den store livsveven.

Et lite utdrag fra artikkelen:

The UN Rapporteur on the Right to Food has been gathering evidence from 57 poorer nations where innovative non-chemical techniques have been used to boost food production. Special Rapporteur Olivier de Schutter sums up the findings: “We won’t solve hunger and stop climate change with industrial farming on large plantations. The solution lies in supporting small-scale farmers’ knowledge and experimentation, and in raising incomes of smallholders so as to contribute to rural development." - John Cavanagh and Robin Broad 

Håper du tar deg tid til å lese artikkelen fra Energy Bulletin: The Coming Global Food Fight.

Videre lesning:

• Pattern 177, Vegetable Garden
• Vandana Shiva: Matens framtid 
• Food for a Rooted Future
• Can the United States Feed China?
• The local food revolution
• Garden as if your life depended on it, because it will
• The politics of urban gardening
• The Ancient Taberna in a Future World 
• «En ting er sikkert: Vi kan ikke ha så mye transport av mat som i dag»