Skip to main content

Matsuverenitet

Mens Norge er et unntak i forhold til den kortreist-mat-trenden man kan se i Europa, var det med stor glede jeg i dag kom over en artikkel fra min kones hjemland Filippinene, som viser at de nå satser på småbønder og lokalprodusert mat. Dette fordi de ønsker å oppnå matsuverenitet, noe som er absolutt suverent. Med denne triste reportasjen fra Irak friskt i minnet, er det godt å se at det noen steder går i riktig retning.

Fast Freight Line of the Philippines

Denne trenden er også helt i tråd med en av mine hjertesaker, nemlig å integrere permanent agrikultur, bedre kjent som permakultur, som en naturlig del av all bebyggelse. I tillegg til å gi oss matsuverenitet vil det gi oss egenintegritet, da det å dyrke mat er en viktig del av den store livsveven.

Et lite utdrag fra artikkelen:
The UN Rapporteur on the Right to Food has been gathering evidence from 57 poorer nations where innovative non-chemical techniques have been used to boost food production. Special Rapporteur Olivier de Schutter sums up the findings: “We won’t solve hunger and stop climate change with industrial farming on large plantations. The solution lies in supporting small-scale farmers’ knowledge and experimentation, and in raising incomes of smallholders so as to contribute to rural development." - John Cavanagh and Robin Broad 
Håper du tar deg tid til å lese artikkelen fra Energy Bulletin: The Coming Global Food Fight.

Videre lesning:

    Comments

    Popular posts from this blog

    Village Towns

    Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

    Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.

    Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

    Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166

    Sommerhilsen fra Terje Bongard

    Noen tanker:

    Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


    Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …