Her stod tidligere Totens største sembrafuru, nøttekråkas favorittre, og ønsket velkommen til kommunesenteret Lena nordfra. Ved det nye COOP-bygget derimot, har jeg ikke sett ei eneste nøttekråke, kun en masse araberskriketroster, men helt uten fjær, selv om disse skapningene har det med å gjøre ei fjær til fem høns.
Foto: Marius Løkken
"En gjenganger i offentlig arealplanlegging er kravet om tilstrekkelig arealutnytting. Næringsbygg får ikke tilatelse til å bygges, om den offentlige etat ser det nødvendig med mer utnytting. Resultatet man så ofte ser, er at det slenges på noen boliger på toppen av det som er planlagt.
Eksempelvis her på Extra Lena. Ikke et særlig velkommende bygg når man kjører fra Gjøvik. Er dette hvordan tettstedene skal ta imot besøkende de neste X-titalls årene?" - Marius Løkken
"Her stod tidligere Totens største sembra-furu og ønsket velkommen til Lena nordfra! Sembra-furua er nøttekråkas favoritt-tre. Mye triveligere med sembrafuru og nøttekråker enn dette her 😕" - PermaLiv
Det har blitt skrekkelig deprimerende å ankomme Lena på Toten både nordfra, sørfra og vestfra, mens det østfra, fra Kraby stasjon, fremdeles gjør godt å ankomme Lena og Lenaparken.
Det er en god parkeringsplass ved Kraby stasjon, slik at jeg anbefaler besøkende til Lena å parkere her, for å gå den tidligere Skreiabanen inn mot Lena.
Husk å ta med ryggsekk hvis du skal handle, slik at du slipper en haug bæreposer dinglende fra armene, på turen tilbake
Den originale illustrasjonen av Salingaros har forsvunnet, så erstatter den med denne, fra Arkitekturopprøret Norge.
Å blande former fra naturen med bygninger, kalles på fagspråket for "splicing", en primitiv form for modernistisk arkitektur, som bryter med biofilia.
"Splice slug with building."
"Brunsneglen er en uønsket fremmedart i Norge. I tillegg er den som kjent et stort irritasjonsmoment for mange norske hageeiere. Sneglen spiser og ødelegger alt man planter, i tillegg formerer den seg i rekordfart. Og den er nesten umulig å bli kvitt.
Derfor valgte regjeringen å bevilge 700 millioner kroner til et nytt kompetansesenter som skal forske på denne arten og forhåpentligvis komme med løsninger på hvordan man kan bli kvitt dette slimete og ekle skadedyret en gang for alle.
Like før jul hadde «Brunsneglens hus» i Åndalsnes sin offisielle åpning, og det var 135 forvetningsfulle forskere og professorer som kunne ta sine nye toppmoderne fasiliteter i bruk.
Arkitekt er Reiulf Ramstad og proskjektet landet, etter budsjettsprekk, på 2,13 milliarder kroner i totalkostnader.
Nå går mange norske hageentusiaster lysere tider i møte, får vi håpe." - Saher Sourouri
Teksten nedenfor er fra 2012, synd å se at arkitektene har intet lært på disse 11 årene, til tross for PermaLivs iherdige innsats😡
***
I saw the above slug-building headlined in Norwegian media this morning, and came to remember Nikos Salingaros illustration on splicing slug + house. The result is not much better than in Niko's illustration. Why are we humans so ashamed of being humans that we have to pretend we are snails? Splicing does of course not make us more part of nature than any other stupid modernist idea. If we want to be part of nature we have to act like nature, using Alexander's 15 properties of life to generate human houses for humans.
I'm sorry to see this stupid idea of splicing has become a part of the natural building and permaculture movements. I think I have to write an article for the PRI-Institute of Australia, explaining that to integrate nature in our homes doesn't go through splicing, but through Alexander's 15 properties of life.
Se more examples of splicing: Urban Computations and Genomics (page 33-37), Framing the City Conference, University of Manchester, 8 September 2011.
Etter 7. oktober - massakren, hvor Steigan&Co tok parti for Hamas, som har begått historiens verste "femicide", kan ikke PermaLiv ha noe som helst mer å gjøre verken med Mot Dag AS eller venstresida i norsk politikk.
Personlig ser jeg det som helt merkelig at en organisasjon som Hjelpepleierforbundet, ser på utslettelsen av Israel og folkemord på jødene, som sin viktigste hjertesak. Burde ikke heller Hjelpepleierforbundet konsentrere seg om å hjelpe hjelpepleierne?
Ellers leste jeg følgende artikkel av David M. Weinberg i går:
Denne artikkelen fikk meg til å reflektere over hvor vanvittig mye mer robust Israles økonomi ville vært som krigs-økonomi, hvis vi fikk innført lommedemokratiet der nede!
Fordi nå lider jo ikke bare israelerne av traumet etter 7. oktober massakren, samt traumet over at hele verden, inklusive Landsorganisasjonen, Den Norske Kirke og Hjelpepleierforbundet, samt ikke minst Steigan & Co, har stilt seg på Hamas sin sin side.
Ah, Son of Hamas presiserer at det viktige nå er ikke om man er for eller mot Hamas, men om man er for eller mot Israel. Fordi det er hatet til Israel, som forener dem alle.
Nå vil jeg presisere at selv om kona er medlem av Hjelpepleierforbundet, betyr ikke dette at hun hater Israel. Jeg hater heller ikke Israel, selv om jeg er medlem av Den Norske Kirke. Heldigvis fikk jeg aldri somlet meg til å melde inn kona i Den Norske Kirke, så nå kan det være det samme, da de er på lag med Hamas.
Videre, israelerne lider også av traumet over en økonomi som går opp i liminga, under krigen, samt at de er flyktninger i eget hjemland. Vel, det er forresten vi i Grythengen også, da vi flyktet fra Hamas-dama i D.
Lommedemokratiet bygger på arbeidene til den israelske vitenskapsmannen Amotz Zahavi, som tilbrakte 40 år i Negevørkenen, i studiet av araberskriketrosten. Dette er like lenge, som jødene vandret gjennom Sinaiørkenen. Jesus ble også fristet i 40 dager og 40 netter av Djevelen, i ørkenen. De første kristne bygde også sine klostre i ørkenen.
Faktum er at det finnes ingen som helst forskjell på araberskriketroster og mennesker, vi har bare bitte litt større hjerner, det er alt.
Ah, poenget glemte jeg. Dette er at Zahavi utviklet teoriene om handikap-prinsippet, som lommedemokratiet bygger på. Darwin utviklet kun de tre innerste ringene i forståelsen av evolusjon, mens det var Zahavi som utviklet de to ytterste ringene, som er så viktige for oss, da det er innenfor disse vi kan utvikle samfunnsorganisasjon.
Mens Darwin gav oss de tre innerste sirklene i forståelsen av evolusjon, var det Zahavi som la til de to ytterste av evolusjonens ringer i vann. Vi kan designe samfunn innenfor de to ytterste ringene.
Velferdspietismen opererte innenfor nivå fire, derfor var den en suksess, mens velferdsstaten opererer innenfor nivå fem, og er derfor en fiasko og menneskefiendtelig.
Lommedemokratiet finner vi selvsagt innenfor evolusjonens fjerde lag😌
Nordmenn må være idioter! Nå har Terje Bongard drevet på i årtier, og PermaLiv i 13 år, for å formidle disse sannhetene til det norske folk, men de er rett og slett teflonpanner, ingenting går inn, alt preller av. Og dette er jo forunderlig, da vi var en pietistisk nasjon, hvor lommedemokratiet øyeblikkelig ville oppfylle pietismens kjerne, nemlig en tilintetgjørelse av Staten og Standssamfunnet, Satans to armer. I Åpenbaringsboken står det klart og tydelig at under 1000-årsriket skal Satan bindes i 1000 år, slik at det er jo klart da at lommedemokratiet er oppfyllelsen av denne profetien.
Så nå gir jeg blaffen i teflon-pannene i Norge jeg, og går rett på jødene. De er jo nå i traume, samt at de ser hvor dumt det er med en profitt-økonomi i en krigssituasjon, slik at dette kan være en mulighet for å prøve noe nytt.
I tillegg er jo Amotz Zahavi en av deres egne, hvor de kan synes det kan være spennende med en ny demokrati-modell, som bygger på teoriene og oppdagelsene til en av deres fremste vitenskapsmenn.
Uansett, først må jeg få litt orden i bildene mine, du verden for et kaos det er nå etter all fotograferingen i sommer og høst.
Deretter får jeg forsøke å få til et møte med den israelske ambassaden, da det er klart at lommedemokratiet ville være til en stor velsignelse for Israel, samt gjøre dem langt mer robuste i en krigssituasjon.
Nå får jeg først få orden i bilde-rotet, så får jeg se denne forelesningen av Bongard et par ganger til, før jeg kontakter den israelske ambassaden.
Kun 158 stk. har sett denne videoen av Bongard, en mesterlig forelesning, så det er klart det at nordmenn er teflonpanner og idioter.
Så nå går heller PermaLiv i strupen på jødene, men ikke for å skjære over strupen på dem, slik som Hamas. Nei, tvert imot for å velsigne dem!
Son of Hamas presiserer at det å rettferdiggjøre folkemordet på jødene, da 7. oktober - massakren var et folkemord, som på mange vis overgikk Holocaust, da er man delaktig i dette folkemordet.
Dette er hvorfor PermaLiv forlot Steigan. Og det var jo ikke bare Steigan, hun trim-dama virket som om hun hadde moro av hele folkemordet, med de aller verste seksuelle overgrep, som har skjedd.
Sannsynligvis gjør likegyldigheten til dette folkemordet, også at man er medskyldig. Tror Elie Wiesel ville konkludert med dette.
Tenk det, at Gjøvik en gang var like flott, som Amsterdam! Ikke noe rart at bestefar Bjarne og bestemor Nelly, heller valgte Gjøvik enn Amsterdam, for bryllupsreisen sin på 1930-tallet.
Men nå må man til Amsterdam, skal man få skikkelig urbant påfyll.
Ellers er det fint i Lund i Kolbu. Blir vi ferdige med å bygge mørkevern og plante trær en gang, kommer vi gjerne dit. Ja, faktisk, kommer alle kolbuingene hit og hjelper oss å bli ferdige, lover jeg etterpå å ta med jentene for å holde piano-konsert i Lund i Kolbu, samt å arrangere fotoutstilling der😁
Grunnen til at Amsterdam ble en slik rik by, var fordi de stjal den lukrative krydderhandelen fra portugiserne. Det startet med at portugiserne ønsket å utvide markedet sitt, hvor de begynte å samarbeide med hollandske kjøpmenn, som allerede hadde etablerte handelsnettverk oppover de store elvene inn i dagens Tyskland.
Dette endte da opp med at hollenderne utviklet fluyten, et handelsskip som langt overgikk den portugisiske caravellaen, samt at de etablerte det nederlandske ostindiske kompani, som helt feide portugiserne av banen.
Så alt dette og mye mer, lærte jeg grunnet den ville ferieturen kona plutselig bestilte sist vinter. Hvor jeg da også ble hodestups forelsket i Vincent van Gogh, og jeg nå fordyper meg i franske malere. Kanskje klarer vi å finne en fransk landsby, hvor vi kan tilbringe siste del av livet, i vakre omgivelser sammen med hyggelige mennesker? Hvor vi tar svippturer ned til Lisboa og opp til Amsterdam.
På toppen av det hele ble eldstejenta overført fra tysk til fransk i valgfag, og det synes vi alle nå er helt topp, hvor hele familien nå satser på å lære oss fransk.
"Det er ufattelig vakkert i øverste bilde! Selv lysstolpene overgår det beste av hva som bygges i dag. Forstår godt at bestemor og bestefar tok bryllupsturen til Gjøvik, med bestefars Harley Davidsson, da de giftet seg på 1930-tallet. I år tok vi ferieturen til Lisboa og Amsterdam, men dette var kun fordi det har blitt så heselig på Gjøvik, eller Skreia, for den saks skyld. Tenk hvor mye man kunne spart både lommeboka og miljøet, hvis man gjorde det så flott der man bor, at man ikke trengte å reise vekk!" - PermaLiv
Totningene er like besatt av biler, som folk i Puerto Rico. Hele Toten har blitt et suburbant ødeland, hvor folk raser rundt i kulturlandskapet, på veg fra sone til sone, dagen lang. De fyller opp bunkrene, garasjene og tomtene sine, spredd vilkårlig omkring i kulturlandskapet, med biler og skrot, hvor alle sitter i sine stuer, segregert, uten levende gater, gatetun, lommetun, torg eller grender, og koper på hjemmekinoene sine. Hvis de da ikke er ute og durer med sine gressklipper-tanks. All urban og rural kultur er borte, alle biokulturelle koblinger er brutt!
Med unntak av lille Lund i Kolbu, der er det bra. Men dit kommer jeg meg ikke, da her må man bare bygge mørkevern og plante trær.
Ja, jeg kjører jentene omkring dagen lang jeg også, annet valg har jeg ikke, men i det minste har jeg med kameraet, hvor jeg bråbremser og hopper ut av bilen, hvis jeg observerer et flott motiv i øyekroken.
Men egentlig skulle vi bare kost oss i Grythengen, som kulturbærere og historiemalere, sammen med dølagampen Rauen II.
Så kunne heller totningene kommet opp hit, til Fossemøllen II, fra den bilfrie, urbane landsbyen Skreia, full av urban kultur, for å oppleve levende kulturarv, med alle biokulturelle koblinger intakte, i denne eldgamle kværnenga vår, ved stenelven Grýta.
Et fotografi tatt i full fart i varmen på veg mellom Jerónimos Monastery og Belem Tower etter Tagus-elva i Lisboa.
Allikevel, for en innertier! Her har man alle nyanser av grønt, man har dybde, en spennende diagonal med en kryssende diagonal, den øverste fisken, hvor disse tre fiskene danner et spennende oddetall, i tillegg til en spennende trekant, hvor fiskene liksom henvender seg til hverandre.
Videre gir repet en tre-deling av motivet, med forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn, slik at man har dybde i to plan.
Er det ikke rart at man kan fange et slikt mesterverk, i feriestresset?
Det ble mange gode fotografier fra turen, jeg er dypt imponert både over meg selv og mitt lille X-T200, som egentlig var ment for å konkurrere mot smart-telefoner. Dette lyktes ikke Fujifilm med, hvor de nå har droppet denne serien.
Heldigvis fikk jeg tak i et eksemplar. En fantastisk billedkvalitet for et kamera til 7000 kr.
Denne dokumentren om Vincent van Gogh tror jeg at jeg har sett, men husker sannelig ikke helt, da fremdeles flyter alle disse franske impresjonistene og post-impresjonistene mer eller mindre sammen for meg.
Van Gogh var jo heller ikke fransk, men nederlender, men det var først og fremst Frankrike, som frigjorde hans kunstnerlige geni.
Så jeg får håpe på at det samme skjer for PermaLiv, når vi kommer oss til Frankrike. Og uansett kan jeg jo trøste meg med, at van Gogh først fikk sitt gjennombrudd etter sin død.
"Slik bygger de i storstilt grad i Frankrike. Puteaux, La Garenne Colombes, Serris, Plessis-Robinson…Eksemplene er mange. Men hva har de til felles?
De kopierer Paris sentrum. Kvartaler, sammenhengende gater, vakker arkitektur, arbeidsplasser og boliger på samme sted, ingen høyhus. Den skånsomt kompakte byen.
Nei, absolutt alt skjer ikke på denne måten i Frankrike, heller. De dårlige eksemplene er det mange av også der, men man ser tydelig hvilken vei trenden går." - Saher Sourouri
"Dette er veldig gode nyheter, i tillegg til at spiret til Notre Dame blir gjenoppbygd i tradisjonell stil. Etter at eldstejenta fikk fransk, da det ikke var plass på tysk, har jeg selv også begynt å lære meg fransk, med tanke på å trekke meg tilbake i en fransk middelalderlandsby. Men fortsetter denne utviklingen, ser det ut til å kunne være like aktuelt, å trekke seg tilbake i en splitter ny, fransk by. Ingen av delene er mulig i Norge!" - PermaLiv
"Puteaux, La Garenne Colombes, Serris, Plessis-Robinson…", navn på nye byer i Frankrike, som det er verdt å merke seg!
Men hva får vi på Toten? I indrefileten på Kapp, i Smørvika, slår kommunen seg på brystet over nye Costa del Mølvika!
Fordi det som bygges der, det er bare møl, med tykk l, slik vi sier det på Toten. Møl er bare noe fanteri, og det er akkurat hva disse simple profittkassene er, i tillegg til å være fullstendig malplasserte i konteksten i kulturlandskapet rundt Mjøsa, samt at prosjektet ikke har snev av urbane kvaliteter. Et reint parasittisk prosjekt på alle måter!
Det er klart at de som bygger her, har spanske feriemaskiner, som ideal. Kanskje tenker de at man her kan slippe å reise til Costa del Sol? Da de mener at Costa del Møl er like bra?
"Oppløftende artikkel av Morgenbladets arkitekturskribent Gaute Brochmann.
For nøyaktig ett år skrev han at Arkitekturopprøret “har vunnet”. Nå skriver han at seieren er knusende.
Han viser til både den store medieoppmerksomheten som opprøret har fått og de økende antall annonserte byggeprosjekter som er i tråd med den type arkitektur AO forfekter." - Saher Sourouri
"Jepp, å knuse modernismen, er et av mine fire hovedmål. Hadde aldri trodd dette kunne skje, da jeg ble helfrelst tradisjonalist og anti-modernist, i februar 2010. Samme år ble jeg også en disippel av humanøkolog Terje Bongard, hvor jeg har gjort hans kampsak, til min kampsak. Men vi er stort sett alene, så denne kampsaken ser jeg mørkere på. Videre skal jeg rive opp hver eneste vindturbin i norsk natur med roten, samt redde kulturlandskapet her etter kulturelva mi. Siste kampsak er jeg dessverre helt alene om." - PermaLiv
Arkitekturopprøret er kanskje i ferd med å vinne en knusende seir, men seieren kommer jo litt seint da, etter at man har knust alle urbane kvaliteter på Toten og i Mjøslandet. Kun i Lund i Kolbu og i deler av gågata på Lillehammer, har man tilbake lommer av urbane kvaliteter.
Hvor man da altså velger å avslutte denne grimme perioden, med Costa del Mølvika på Kapp.
Fordi dette er ikke Smørvika lenger, hvor Kapp ikke på noe vis kan sammenlignes med smørklatten i Mjøsa, Helgøya, hvor modernistene fremdeles ikke har fått fotfeste.
Dette er en gammel post fra jeg akkurat hadde fått min a7III, som jeg kjøpte i 50-års gave til meg selv, men jeg re-poster den nå, for å finne igjen disse gamle fotografiene ved anledning, for å redigere dem på nytt. Disse er nok ikke å finne hos Adobe, som jeg begynte å laste opp hos for vel to år siden, da de har en grusom redigering, som de sterke haloene rundt trærne. Men er overrasket over å se at komposisjonen sitter på flere av motivene. (Etter en rask vurdering, har jeg kommet til at hele 7 av disse 9 fotografiene, fortjener en ny sjanse.)
Kan nok bli en stund til, da det nå har hopet seg opp enorme mengder bilder, som må organiseres. Uansett, det har blitt flere fototurer i det flotte vinterværet nå mot slutten av 2023, slik at kommer de fleste bildene inn, som nå ligger i feeden hos Adobe, vil jeg passere 5000 godkjente bidrag. Da blir det stor fest!
Dessverre er det ikke sikkert dette skjer før etter nyttår, da etter at de begynte å ta inn AI-genererte bilder, økte godkjennings-tiden med flere uker.
Forrige dagen var jeg stiv og uggen, så fant ut at jeg måtte få rotet fram skiene og løsnet opp litt. Det ble til at jeg gikk Gardsjørunden, Tjuvåsrunden og lille Østhøgdarunden, og det gjorde godt. På Østhøgda var det et helt utrolig aftenlys gjennom mjøsskodda, som gikk helt opp til Mjøslandets tak denne dagen, men jeg hadde ikke med kameraet. Tok derfor opp igjen Tjuvåsrunden neste morgen, lyset ble ikke like flott, men det var fremdeles mjøståke og snø på trærne.
Nedre Nygardsæter, som min bestefar i sin tid eide. De kjørte med hesteskyss over Nygardsæterbrua til Grythengen på andre sida av dalen, men bilveg var her aldri.
I tillegg til å eie Grythengen og Nedre Nygardsæter, forpaktet min bestefar Bjarne gårdene Gårdløs i Kolbu, Viken i Hurdal og Lauti på Kløfta.
Under turen kom jeg til å tenke på at aksen fra Mjøslandets tak, med Tjuvåsen og Østhøgda, deretter nedetter Olterudelva og Øverskreien ned til Lenaelva, hvor mjøsskodda siger innover totenlandskapet, hvor Skreia lå lik en smekker urban landsby ved Kværnumsstrykene, videre oppetter Balkehøgda med sine eldgamle storgarder og middelalderkirker, så over til Mjøsa med Hovinsholmen med sine gravhauger, Helgøya, smørklatten midt i Mjøsa, deretter innover Næslandet og Furnesfjorden til Brumunddal, dette var verdens mektigste kulturlandskap.
Ingenting over, ingenting til siden. Det eneste som kommer i nærheten er Transylvania og Toscana, som fremdeles er levende kulturlandskap. Det er ikke lenger Mjøslandet, som har falt fra tronen, sammen med sin blå dronning. Aller verst er Mjøstårnet til Arthur Buchardt innerst i Furnesfjorden, dette narsopatiske fallossymbolet, som skamløst står og blotter seg for Innlandets dronning.
Selv kjenner jeg kun på sorg og melankoli. Sorg over engene, Mjøslandets høylys, som ligger der overeksponerte og utbrente. Sorg over mine forfedres smekre urbane landsby ved Lenaelva, som endte opp lik ei konturløs billørje på McDonalds, sorg over vår blå dronning, full av antibiotikarester, plastpartikler, dioksiner og alskens dritt. Utenfor Hamar har fisken begynt å bli kjønnsløs, lik utenfor London, hvor hannfisk blir til hunnfisk grunnet alle hormonhermerne. Sorg over husmannstroen, som ble erstattet av hovdetroen. Sorg over alle disse menneskene som lever her, men som ikke sørger, og som dag og natt arbeider iherdig for å tilintetgjøre de siste rester av våre forfedres gullalder.
Tenk det, å ha et djupfolk. Kanskje finnes det håp for russerne? Det gjør det ikke for oss. Djupfolket her forsvant sammen med min oldefar og hans generasjon. Russerne derimot, har ikke brutt forbindelsene til fedredypet. Den russiske jorda er dyp, meget dyp, og deres røtter er dype og intakte. - PermaLiv
Far var her i går (tirsdag 20. juli 2023), og da fikk jeg vite litt mer om hvordan de vasket klærne her i hans barndom.
Klær vasket man stort sett en gang i året om våren, undertøyet kunne nok få en omgang til for jula, men bukser, gensere, sengetøy etc., ble kun vasket en gang per år. Allikevel var det ingen som klaget på at noen luktet, og han sa at egentlig luktet det bare fjøs av folk, slik at fjøslukta kan vi vel da si at var datidas deodrant, hvor denne overdøyvet lukten av svette og andre kroppssekreter. Dessuten er jo ull selvrensende, for det var ullklær man hadde da, og henger man en ullgenser ute i litt fuktig vær, er den etter ei natt som om den skulle kommet rett fra renseriet.
Under den store klesvasken om våren, ble klærne først kokt i en stor kjele på vedkomfyren. Deretter tok de klærne ut på trappa, hvor de skurte dem mot et vaskebrett. Dette var tungt arbeide! Til slutt tok de klærne med ned til den store balja nedenfor låven, hvor de skyllet dem, før de ble hengt til tørk i sola.
Dette må vel være på trappa i Grythengen, så da var det her de skurte vårvasken på vaskebrett, etter at de hadde gitt den et oppkok på vedkomfyren, og før de tok den med til skylling i dammen ved kjørbrua.
Vedkomfyren vil jeg tro var fra Gjøvik støperi, i likhet med takka i størhuset. Denne stod i hjørnet rett til høyre for inngangsdøra til kjøkkenet fra gangen, hvor den hadde ei stor kappe over seg, i likhet med i Holmstadengen.
Dette for å få avtrekk fra komfyren. Pipa gikk altså ikke ned til grunnen.
Bakre rekke fra venstre: Ole Kristian Karlsen Rødningsby, Signe Solhaug, Othilie Røyse.
Midtre rekke fra venstre: Inga Nathalie Nilsdatter Rødningsby (Linstad), Berthe Engesæter (husholderske i Kloppen), Nelly og Bjarne Holmstad.
Fremre rekke fra venstre: Johannes Lindstad, Even Helmer Holmstad, ukjent jente.
Denne balja fikk vann fra et rør fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, dette røret tror jeg han sa var en 5-6 meter langt, men skal spørre opp igjen. Skal også spørre hva slags materiale det var av, og om det var gravd ned, men vil tro det var gravd ned, ellers måtte man vel skreve over det hver gang man gikk under kjørbrua. Man kunne drikke av denne balja, og det var vel da også her man hentet vann til dyrene. Grisene gikk jo under låven, og for kyrne og hesten kan det jo hende man heller leide disse ned hit for å drikke, enn å bære opp vann til dem? Men dette også får jeg spørre om ved neste anledning.
Oppdatering! Jeg var ute en tur nå, og stemmer det at røret var 5-6 meter, ser det ut til at denne balja eller hva det var har stått omtrent jevnt med nedkanten av den delen av kjørbrua som er i stein. Trolig gikk dette røret i lufta, hvor det tidligere gikk i ei trerenne, og i oldtiden muligens i en uthulet stokk. Brønnen er nok da bygget opp passe høyt til å lede vannet i ei renne i lufta, slik at man kunne hogge denne fri for is om vinteren. På dette viset kunne dyra gå hit å drikke ved egen hjelp. I oldtiden var det jo bare Grythengen her, slik at da slapp de nok bare dyra ut av langhuset om morgenen, hvor de gikk omkring her og beitet, og da drakk av denne lille dammen. Husker far tidligere kalte den en dam, så trolig er dette en eldgammel dam, hvor man seinere kan ha plassert ei slags balje, kanskje trebalje, oppe i denne.
Røret hadde en så stor diameter som far kunne vise i en sirkel med to hender, og han har større hender enn meg. Her rant det fullt av vann hele tiden, forklarte han, det silderet ikke, det rant skikkelig. Så det var ikke en vanlig brønn man fant nedenfor kjørbrua, dette var et ordentlig oppkomme, helt på høyde med oppkommet i Øvre Nygardsætra, hvor de fremdeles har drikkevannet sitt fra!
Tenk hvor herlig det ville vært å hatt søndagsskole her med den magiske brønnen, hvor vi kunne tatt med barna ned til denne og fortalt dem at slik som denne brønnen, slik er Jesus, et oppkomme som bare flommer opp av livets vann, og som aldri går tørt, ikke engang under den beryktede tørrsommeren 1947! Hvor gardene her omkring måtte komme hit for å hente vann fra den magiske brønnen.
Oppdatering II!!
"Hei! Røret fra brønnen var et vanlig vannrør i jern (far kalte dette et foil-rør). Ca. 6 meter tenker jeg. Det gikk i friluft." - Jon Helmer Holmstad
Ja, da er det bekreftet, siden røret gikk i friluft, må dammen ha ligget jevnt med den delen at kjørbrua som er i stein, fordi ellers måtte man ha skrevet over dette røret hver gang man skulle under kjørbrua og matet grisene, og det gadd man nok ikke. (Bekreftet! Far var her i dag, han kastet en pinne ned dit dammen lå, og dette var jevnt ut ca 2 meter mot elva fra nedkanten av den delen av kjørbrua som er i stein.)
Personlig er jeg overbevist om at kjørbrua ble tilpasset den magiske brønnen og vaske-/drikkedammen, og at det har vært et langhus og kværn her også under folkevandringstiden eller yngre jernalder, som perioden gjerne kalles.
Fjordingen til venstre vil jeg tro er en kvartershest, men hesten til høyre er gode, gamle Blissa, som erstattet dølagampen Rauen i Nedre Nygardsætra i 1941.
Stallen var under kjørbrua, vi ser at døra inn til stallen står åpen til høyre i bildet. Da her var to hester, må stallen ha hatt et dobbelt spilltau.
Låven ble revet i 1966. Om det var herr Fossemøllen som bygget låven, eller om denne stod her i 1875, har jeg ikke klart å finne ut av inntil videre.
Merk også kjerra, som nå har fått bilhjul, og står og synger på siste verset i Stabbursjordet.
Men så er det store spørsmålet, ble kjørbrua tilpasset dammen, eller ble dammen tilpasset kjørbrua? Selv tror jeg det første, at dammen var her før man bygget låve, fordi i oldtiden bodde man jo i langhus, med dyra i den ene halvdelen av huset. Dammen ble lagt såpass langt nedenfor brønnen som seks meter, for å hindre forurensning av brønnen fra husdyrene.
Dølagampen Rauen stod i stallen under den delen av kjørbrua som var inne i låven. Det første oldefar Even Helmer, født i Holmstadeie Vestby på oversida av Nygardsæterbruvegen i 1874, muligens i ei jordhytte, gjorde om morgenen, var nok å leie Rauen under kjørbrua, for å la ham drikke av denne dammen.
Tenk om jeg kunne fått oppleve det samme med Rauen II i dag 😂
Stysjinbekken hadde to oppkommer, et fra den magiske brønnen, samt et fra et oppkomme øverst i Stysjin. Her fikk barna til Nils og Eli Grythestuen leke på 1700-tallet, og her fikk jeg leke som barn. Og det var oppkommet nedenfor kjørbrua, som gjorde at Grythengen ble anlagt her. Personlig er jeg overbevist om at det har ligget et lite langhus her i sin tid, med dyrene på sida mot den magiske brønnen, og folka på sida mot Stabbursjordet, hvor de hadde soloppgangen, samt hvor de dyrket grønnsaker i draget nedover jordet, vannet av ila øverst i jordet, slik bestefar gjorde. Og jeg tror det var kværn her da også, som en del av Grjótholmr-konglomeratet. Dette på tross av at det ikke er gjort oldtidsfunn i Øverskreien, men det er for mye som stemmer.
"I de nordiske landene regner man gjerne oldtiden fram til begynnelsen av vikingtiden rundt år 800, men betegnelsen har også mer ubestemt vært brukt om sagatiden." - SNL
På denne tiden, hvor geitramsen står i blomst, stod bestefar og kokte geitramsgrøt til grisene i grisebingen innunder låven. Dette ble gjort i ei jerngryte hengende i et stativ der pumpehuset nå står, her kokte de også såpe. Geitramsgrøten var iblandet byggmjøl, og far sa at dette var det beste grisene visste!
I hønseburet bak låven var det snaut hundre høner og en hane, far syntes det var hyggelig å høre hanekyllingen gale igjen i Grythengen, da dette minte ham om hans barndom. Eggene benyttet bestemor til kringlebaksten, da hun var stor på å bake kringler til salgs, samt at hun byttet egg med smør på landhandleriet til hennes svoger Harald Holmstad. Dette smøret gikk også stort sett med til kringlebakst.
Appendiks
Hvorfor ble ikke herregården Grythe etablert i Grythengen, med det fantastiske oppkommet man fant her? Personlig tror jeg dette var fordi de visste at det var kværn her før Svartedauden, hvor de ønsket at kværna i Grythengen skulle være en del av driften på gården, hvor da kværnfolket skulle bo her, for å drifte kværna. Derfor bygget de en ny hovedgård borte på Grythe, hvor Grythengen egentlig er Ur-Grythe.
Jeg tenker også på Grythenholms-varden, denne har jo ikke form av en varde, slik som f.eks. Olsbyvarden. Grythenholms-varden må derfor ha fått sitt navn fra funksjon og ikke fra form, slik at det må ha vært en etablert vardeild der.
Når man ser landskapet nede fra bygda, ser man at det aldeles går en rygg fra Grjótholmr opp til Grythenholms-varden, slik at det er naturlig å tenke seg at det har vært en vakt nede på Grjótholmr, hvor denne vakten har løpt etter denne ryggen for å tenne vardeilden oppe på Grythenholms-varden, i ufred.
Før man fikk gode elvebåter under vikingtiden, vil jeg tro det meste av handelsvirksomheten inn mot Viken, gikk gjennom Torsæterskaret. Og mens man enda hadde høvdinge-riker, vil jeg tro Torsæterskaret var et utsatt sted for angrep fra fiende-hærer. Så for meg virker det naturlig om man hadde plassert en liten krigergård, som et førstelinjeforsvar, som muligens også skattet handelskaravaner, oppe på Grjótholmr.
Disse kan også ha hatt ansvaret for bygdeborgen Borgen, selv om jeg ser at en lokal arkeolog mener at dette bare var et kultsted. Men jeg ser også at arkeologer har et bias for å forklare noe som kultisk, hvis det er noe de ikke forstår.
"Arkeologer har en tendens til å bortforklare det vi ikke forstår ved å si at ting er seremonielle, forklarer han." - Arkeolog Rolf Fabricius Warming
Selv tror jeg at bygdeborgen Borgen kan ha vært både et kultsted og et sted hvor man søkte tilflukt, da det både er magisk og bortgjemt der oppe. Hvor jeg tror at kværna i Grythengen ble etablert som en del av forsyningssikkerheten, og at Holmstad eller Holmrstadir ble etablert på holmiren oppe på Holmstadjordet, for å dyrke opp den fruktbare og godt drenerte jorda nedover mot kværnenga Grythengen. Da altså som en del av Grjótholmr-konglomeratet.
Stysjinbekken er i dag knusk tørr, dan magiske brønnen ser man ikke spor av lenger, ei heller dammen hvor dølagampen Rauen og de andre dyra fikk slukke tørsten, og hvor man skyllet tøyet under den store klesvasken om våren.
Etter at man fikk badstua på Sagen, ble folk mye rensligere, forklarte far. Han husket ikke helt om karer badet på fredag og damer på lørdag, eller motsatt, men selv tror jeg karene foretrakk å samles i badstua på lørdagskvelden, slik at de kunne kose seg med en liten lørdagsdram, mens damene forberedte søndagsmiddagen.
Men kunne man ikke ha stoppet der? Hvorfor skulle man på død og liv grave i filler og bygge ned alt i kværnenga til herr Fossemøllen og pietistenga til oldefar, for at folk skal leve i store Toten-bunkre med kanskje to bad, hvor man dusjer flere ganger om dagen, har store boblebad og vasker klær flere ganger i uka?
Hva er vitsen med at alle skal leve i kulturlandskapet på Toten, hvor nå hele kulturlandskapet og hele vår kulturarv er utradert, fordi alle absolutt skal leve slike overdimensjonerte liv i kulturlandskapet. Og hva gjør de her? Enten er de inne og glaner, ellers er de ute og durer, hvor de fyller opp gårdsplassene og garasjene sine med juggel og skrot, for å kompensere for de meningsløse og atomiserte livene de lever.
Ville det ikke vært bedre om de levde litt enklere liv i en komplisert urban struktur nede på Skreia, i en god, gammeldags markedsby?
Så kunne de heller kommet hit til kværnenga vår ved stenelven Grýta, for å oppleve levende kulturlandskap og en levende kulturarv, med den magiske brønnen i sin midte.
Dama i videoen ovenfor gir en fantastisk introduksjon til de ideologiske røttene for den subeksurbanistiske tragedien kværnenga vår endte opp som. Hva hun så treffende kaller for et "ugly hellscape".
"What’s really sad is that this is all true and there are so few efforts to actually do anything about it. In fact, if you even suggest an alternative, you’ll be mercilessly attacked." - toddinde
