Skip to main content

Tomorrowland og det moderne prosjekt

Original kommentar her.
De fremskrittstroende her i kommentariatet ser ut til å ville like Disneys siste film «Tomorrowland», hvor budskapet lyder at fordi vi ikke tror nok på det moderne prosjekt eller Moderniteten, rammer krisene oss: http://www.resilience.org/stories/2015-08-09/the-future-isn-t-what-is-used-to-be
«In Tomorrowland there is some higher intelligence guiding our inevitable progress and ultimate triumph over the forces of nature. This film is a badly written exposition of the modern myth, namely, that humans are inexorably heading toward a technotopian future guided by some innate wisdom that insures not only that humans will survive, but that they will thrive while building ever greater monuments to civilized life–following the template of Tomorrowland, of course.» - Kurt Cobb
Denne filmen viser at fremskrittsreligionen egentlig er et vrengebilde av kristendommen, i langt større grad enn noen satanisk sekt har klart å komme opp med. De som tror på fremskrittet er derfor en form for satanister. Derfor kunne det ikke falle meg inn å stemme Fremskrittspartiet.

Greer har i sin dyptpløyende bok «After Progress: Reason and Religion at the End of the Industrial Age», analysert hvordan fremskrittsreligionen er et perverst vrengebilde av kristendommen, som den lineære tidsforståelsen.

Kurt Cobb viser i sitt essay hvordan Disney forkynner at vi nå må vende tilbake til en fornyet tro på Moderniteten, for å berge det moderne prosjekt. Enhver som har lest mer enn fem minutter i det gamle testamente, bør her se parallellen til Guds prosjekt med Israel og det jødiske folk. Hvis de vender vekk fra den smale veg og troen på Gud svikter, rammes de av plager, kaos og krig. Derfor måtte de finne tilbake til troen på Gud, den faste og urokkelige tro. Disney proklamerer det samme budskap anvendt på det moderne prosjekt, vi har sviktet i troen på teknologien, dette straffes vi nå for, den eneste veien til frelse er en fornyet og mer intens tro på teknologien og det moderne prosjekt, eller Moderniteten med stor M.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!