Wednesday, October 30, 2013

Anti-Gravity Anxiety at Gjøvik

New Strand Hotel at Gjøvik, an absurdity in this town that formerly was known for its characteristic "tower-architecture"

Drawing by Nikos A. Salingaros

A Report on an International Conference on the Future of the Commons

Economics and the Common(s): From Seed Form to Core Paradigm (pdf)

Wednesday, October 23, 2013

Mustad fabrikkanlegg ved Gjøvik

Fabrikklokalene til O. Mustad & Søn er omgjort til næringshage, og huser en mengde forskjellige bedrifter. Fra 1. april 2014 vil all fiskekrok bli produsert ved bedriftens anlegg i Kina og Portugal, kun trådtrekkeriet i Hunndalen og krokselskapets adminsitrasjon i Brusveen blir på Gjøvik.

Stålbrua over Hunnselva til Mustad fabrikker

Creating Local Wealth

The Walkable City

Tuesday, October 22, 2013

En konversasjon med Ruben Skrede om integrering av inngrupper i natursamfunnsmodellen

Besøk WWW.NATURSAMFUNN.NO.

Hei!

Jeg har glemt både brukernavn og passord. Hvordan går det? Har Dere valgt å bosette Dere på landområdet Dere ble tilbudt i en økolandsby? Eller arbeider Dere for å etablere eget? Uansett, forstår hvis Dere velger økolandsbyen, så får Dere heller inspirere andre til å starte natursamfunn rundt omkring.

Mvh,
Øyvind

Tilsvar til Christian Evensen i en diskusjon om definisjonen av begrepet klassisk liberalisme

Last ned Siegels bok her
Les artikkelen jeg har kommentert til her.

Mitt tilsvar:

Ja, jeg tror bestemt at Charles Siegel har en annen definisjon av klassisk liberalisme, kanskje til og med en definisjon som utelukker kapitalismen, med kapitalisme sett på som akkumulasjon av kapital. For noen år siden skrev jeg en artikkel med tittelen “Anti-Pattern Capitalism": http://permaculturenews.org/2010/11/25/anti-pattern-capitalism/

Den gangen forstod jeg ikke at kjernen i kapitalismen er akkumulasjon, jeg mente derfor at man også kunne ha en “mønstret” kapitalisme, noe jeg nå ser blir en selvmotsigelse. Det jeg nok mente var at man kan ha en konkurranse, hvor profittmotivet er inkludert, men at den økonomiske aktiviteten begrenses av “mønstre” eller mer korrekt “pattern languages”. Disse gjør seg gjeldende særlig gjennom den fysiske strukturen, som det Alexandrinske “Pattern 87, INDIVIDUALLY OWNED SHOPS.”

I høst hadde jeg en artikkel hos Resilience som beskriver mine tanker om dette mønsteret, med tittelen “The Ancient Taberna in a Future World”, denne kan leses her: http://www.resilience.org/stories/2013-09-17/the-ancient-taberna-in-a-future-world

En slik tankegang vil selvsagt fortone seg som hårreisende for tilhengerne av dagens neoliberale økonomiske virkelighet. Men ved bruk av avanserte mønsterspråk som begrenser kapitalakkumulasjonen og sørger for at verdiene og verdiskapningen i størst mulig grad blir i lokalmiljøet, hvor borgerne organiserer seg selv, tror jeg man kommer veldig nær Siegels forståelse av begrepet klassisk liberalisme.

Jeg tror Siegel vil nikke anerkjennende til bruken av mønsterspråk innenfor utøvelsen av en klassisk liberalisme, da han er en anerkjent nyurbanist. “A Pattern Language” var ved siden av Jane Jacobs “The Rise and Fall of Great American Cities” den viktigste inspirasjonskilden for de som startet opp den nyurbanistiske bevegelsen.

Nikos Salingaros har skrevet en aldeles glimrende artikkel om dette temaet, med tittelen “Peer-to-Peer Themes and Urban Priorities for the Self-organizing Society”: http://permaculturenews.org/2012/02/07/peer-to-peer-themes-and-urban-priorities-for-the-self-organizing-society/

Personlig vil jeg tro at Siegel med sin definisjon av klassisk liberalisme beveger seg vekk fra den klassiske høyre/venstre-aksen, og over i et resilient og selvorganiserende småskalasamfunn, i samsvar med Salingaros sine visjoner.

Dette blir det stikk motsatte av en neoliberalistisk økonomisk politikk, så har du rett i at noen kategoriserer klassisk liberalisme sammen med denne, står vi her ovenfor to absolutt diamentralt motsatte tolkninger av hva som menes med begrepet klassisk liberalisme. En kunnskap som kan være nyttig å ha i bakhodet.

Man kan fint være positiv til etnisk mangfold uten å være positiv til innvandring

Les artikkelen kommentaren er relatert til her.

Min kommentar:

Man kan fint være positiv til etnisk mangfold uten å være positiv til innvandring, her må man holde kortene adskilt, noe denne artikkelen ikke gjør.

Grunnen til at jeg er negativ til innvandring, men elsker etnisk mangfold, er at Norge er overbefolket i forhold til vårt ressursgrunnlag, noe som vil føre til sult og store lidelser for vår befolkning i relativt nær framtid.

Terje Bongard skriver:
Innvandrere utgjør nå 12 % av befolkningen. Adresseavisens leder 29.4. ønsker flere mennesker velkommen med en av de vanligste feilvurderingene: Vi trenger flere hender til å skape «verdier». Uansett hva man mener om fargerike fellesskap, solidaritet og medmenneskelighet er det er faktum at alle mennesker er netto forbrukere av begrensede ressurser. Mat, klær, bolig, fiber, vann, plass, energi og arealer forbrukes for at et menneske skal leve. Økosystemene må ikke tømmes, de må leve og omsette seg selv for å lage disse ekte verdiene. Dagens økonomi lever sitt eget liv, løsrevet fra virkelighetens ressursregnestykke.

Markedsøkonomien er basert på en medfødt positiv følelse, «pengefølelsen», opprinnelig arvet fra lenge før det fantes attraktive byttemidler, da slaktet i treet og veden til vinteren ga overlevelse. Problemet er at menneskelige verdifølelser har kort tidshorisont. Verden har fram til nå i praksis vært uendelig, og vi har derfor ikke arvet bremser som tar opp i seg globale størrelser og grenser. Verdensveggene er kommet svært nær. FNs miljøprogram advarer med større tyngde for hvert år at det går feil vei med verdens natur- og ressursgrunnlag. Jorda er allerede full av folk. I 2050 er det minst 9 milliarder mennesker på jorda. En grønn revolusjon til er ikke mulig. Det er ikke mer brukbart areal igjen på kloden. Det er dessverre ingen løsning å flytte en håndfull eller et titalls millioner mennesker til Norge, det vil knapt merkes på verdens lidelser og fattigdom. Det norske samfunnet vil imidlertid dermed bli en del av lidelsen. Alle «hendene» skal ha mat, hus, klær og fyring om vinteren. Det kan ikke fyres med utgåtte pengedata. Adressas leder henspeiler på at «hendene» vil gi økt kapital, det som av hele det politiske og økonomiske systemet oppfattes som «verdiskaping», men som i virkeligheten er det stikk motsatte.
http://permaliv.blogspot.no/20...

Trolig er Norge verdens mest overbefolkede land sett i forhold til jordbruksarealene.

Monday, October 21, 2013

Sembrafurualleèn ved Gjøvik gård

Inn fra Strandgata ankommer man Gjøvik gård via en storslagen allè bestående av sembrafuru. Kanskje var det fordi man plantet denne furuarten ved hva som dengang var Nedre Gjøvik at sembrafurua har blitt så populær i distriktet? Ikke bare finner man den rundt omkring i byen, men også i nabokommunene, som ved kirkegarden til Aas kirke. Ved innkjøringa tilLena nordfra stod det inntil nylig ei mektig sembrafuru, men denne ble uforvarende hogget ned av Coop, som anså det som viktigere å få noen parkeringsplasser ekstra heller enn å bevare dette landemerket, en hendelse som avstedkom flere krasse leserbrev. Sammen med denne innflytteren fulgte en artig fugl, nøttekråka, som har de næringsrike frøene i konglene som favorittkost. I kongleår skaper denne fuglen liv og røre på Gjøvik gård, og man treffer også regelmessig på nøttekråka når man går tur på folkestiene i Øverbymarka.

Friday, October 18, 2013

Mjøspromenaden

Mjøspromenaden strekker seg ca tre km hver veg nord og sør for Hunnselva, men nordover ligger den stort sett på baksida av RV. 4. Sørover derimot får man god kontakt med Mjøsa, og den ble etablert her på fyllmasser fra Fjellhallen for å komme på utsiden av flishoggeriet på Huntonstranda.

Wikimedia.

Permakultur, for et landbruk som ikke stinker

Ordfører Hans Seierstad hevder i Oppland Arbeiderblad 17. oktober at skal vi ha matproduksjon på Toten må vi tåle møkklukt. Dette har han selvsagt rett i, all den tid landbruket er underlagt det rådende effektivitetsregimet. Effektivitet og resiliens er motstridende størrelser, disse to bør sjelden forenes. Vi må enten velge et samfunn og et landbruk basert på effektivitet, eller på resiliens. Et effektivitetsbasert samfunn undergraver seg selv og vil kollapse, mens et samfunn som bygger på resiliens er selvforsterkende.

Permakultur er en sammentrekning av ordene permanent agrikultur eller permanent kultur, altså en resilienskultur. Skal vi ha et resilient landbruk må vi nok regne med at 10-20 prosent av befolkningen vil måtte sysselsettes innen landbruket, noe som utelukkende vil være en velsignelse. For å få til dette trenger vi et nytt samfunnssystem, inngruppedemokratiet. Les mer om IGD hos WWW.BIOMAN.NO.

Grunnen til at de fleste mennesker ser på permakulturen som ”gammeldags” landbruk er at de forstår effektivitet som et synonym for det moderne, de har rett og slett ingen forståelse for betydningen av resiliens, effektivitetens motpol. Men faktum er at permakulturen representerer et vitenskapelig fundamentert jordbruk som er uhyre mer sofistikert enn det konvensjonelle.

Jeg er ingen jordbiolog, men har fått med meg såpass at hvis du innen permakulturen har en møkkjeller som stinker, da er det noe du har misforstått. Dette fordi i permakulturen framelsker man det aerobe, ikke det anaerobe. Møkklukta skyldes anaerobe bakterier. Anaerobe bakterier er en uting, ikke bare i møkka, men først og fremst i jorda. En rik jordstruktur er full av aerobe mikroorganismer som lever i symbiose med planterøttene og tilfører disse hva de trenger av næringsstoffer, slik at kunstgjødsel blir overflødig. Kunstgjødsel undergraver tvert i mot det mikrobiologiske mangfoldet.

Sammenligningen som ble gjort mellom kål og grisemøkk er ikke helt relevant, da vi adferdsbiologisk reagerer langt sterkere på lukt av avføring og råtnende kjøtt, enn av råtnende planter. Dette fordi råtnende planter ikke representerer en helsetrussel på linje med avføring. Grisen er anatomisk det av våre husdyr som ligner mennesket mest, derfor oppfatter vi trolig lukt fra grisemøkk som verre enn fra annen møkk.

Ordføreren på Østre Toten er en klok ordfører, noe han viste i vindmøllesaken. Jeg vil derfor oppfordre om å arbeide for å gjøre Toten til et godt sted for de nye natursamfunnene, hvor vi som verken dyrker møkkalukt, konvensjonelt landbruk eller dagens sinnsvake effektivitetstyranni av et konsumentsamfunn, kan få leve i balanse. Jeg snakket med initiativtakerne til WWW.NATURSAMFUNN.NO under den nordiske permakulturfestivalen i Hurdal i sommer, meget hyggelige mennesker. Så vidt jeg vet er de fremdeles på utkikk etter landområder for å etablere sitt natursamfunn. Tenk om vi kunne fått disse visjonære menneskene til å velge Toten!

Etablering av hugelkultur ved den nordiske permakulturfestivalen i Hurdal

Toppenes by

Gjøvik er toppenes by. Til venstre ser vi Hovdetoppen sentralt i byen, røyken i forgrunnen er vanndamp fra Hunton. Midt i bildet ligger Bergstoppen, hvor det hvert år arrangeres et toppløp opp fra sentrum. Til høyre er Tranbergtoppen, denne kommer best til sin rett når man ankommer byen nordfra. I forgrunnen ses gressletta i Fredevika.

Klikk i bildet for en forstørrelse.

Wednesday, October 16, 2013

Mjøsender

Utsyn fra Mjøspromenaden ved Huntonstranda, hvor Mjøsa vier seg ut mot sør

Hunton Fiber AS på Gjøvik

Hunton Fiber AS er en gammel industribedrift beliggende i Gjøvik sentrum ved Hunnselva, slik er den med på å definere Gjøvik som en levende industriby. Fabrikkpipa fungerer i dag kun som et monument over industribyen Gjøvik. Røyken til venstre i bildet er rein vanndamp, om vinteren tennes en lyskaster som gir røyken et blåaktig skjær, en effekt som gir en nærmest trolsk stemning. Ved Hunton tar man kvelden kun en gang i året, til fellesferien, når bedriften stenges ned for vedlikehold. Resten av året går produksjonen døgnet rundt sju dager i uka. Dette skyldes at det å stenge ned og starte opp produksjonslinja er en omfattende prosess, så omfattende at man har valgt å foreta denne operasjonen kun en gang for året. Produkter fra Hunton eksporteres over hele verden, men innenlandsmarkedet er det viktigste.

Forskjellen mellom effektivitetskompleksitet og resilienskompleksitet

Kommentar hos Levevei.no. Artikkelen jeg har kommentert til kan leses her.

Min kommentar:

En ting jeg ikke tidligere har tenkt over, men som bloggeren John Michael Greer fikk meg til å innse i forrige ukes essay, er at det er stor forskjell på effektivitet og resiliens, at dette ofte er motsatte og motstridende størrelser. Hans essay har tittelen "The Flight to the Ephemeral" og kan leses her: http://thearchdruidreport.blog...

Dette var et essay som gjorde et sterkt inntrykk på meg, og som gav meg mye å reflektere over. Min konklusjon er at det går et skarpt skille mellom kompleksitet som fremmer effektivitet kontra kompleksitet som fremmer resiliens. Vårt samfunn fremmer en kompleksitet som har som formål å fremme effektivitet, ikke resiliens, noe som er både tankevekkende og skremmende.

Personlig er jeg av den overbevisning at en resiliensbasert kompleksitet må fundamenteres i mønsterteknologien til Christopher Alexander, samt at den må forholde seg til de to sidene i handikapprinsippet som styrer all menneskelig adferd, jamfør araberskriketrosten kontra atlaskgartnerfuglen.

Det er et faktum at kapitalismen har som formål, i sitt ideologiske fundament, å fremme effektivitet og å fremme atlaskgartnerfuglens stretegivalg for selvhevdelse. Dette er svært urovekkende i en tid med befolkningsvekst og økosystemer på randen av sammenbrudd.

Som en digresjon vil jeg vise til Terje Bongard sitt prosjekt som har som formål å skape en ny samfunnsmodell som har som mål å fremme resiliens og en menneskeadferd basert på araberskriketrostens strategivalg for selvhevdelse. Dette er svært lovende! Dessverre er det ikke mange som ser genialiteten i en bongardsk samfunnsmodell.

Michel Bauwens karakteriserte disputen mellom Carson og Greer med følgende tittel:

- How Greer’s catabolic collapse challenges Kevin Carson’s ephemerilisation thesis: http://blog.p2pfoundation.net/...

I forhold til tittelen på innlegget jeg kommenterer til, er det klart at Kevin Carson ser "peak-oil" som en stor mulighet, i forhold til sin støtte til Fullers flyktighetsteori, eller "ephemeralization": https://en.wikipedia.org/wiki/...

Greer utviklet derimot sin teori om katabolisk kollaps for flere år siden, og mener krisen er uunngåelig, han mener vi allerede er godt inne i vår globale sivilisasjons fall. Last ned Greers "How Civilizations Fall: A Theory of Catabolic Collapse": http://www.ecoshock.org/transc...

Uansett, mitt hovedpoeng med denne kommentaren er at man må skille mellom effektivitetskompleksitet kontra resilienskompleksitet.

På samme vis som jeg tidligere har vist at man må skille mellom fabrikert kompleksitet kontra generert kompleksitet.

Appendiks:

Hvis Greers teori er korrekt er det uunngåelig at samfunnet vil gå opp i liminga med dagens pengesystem, som er tilpasset et utgruppestorsamfunn. Pengene er i dag det eneste som holder vårt samfunnssystem sammen!

Ved å bygge et inngruppesamfunn eller hva man kanskje kan kalle et moderne stammesamfunn, vil det ikke være pengene men den gode kraften i handikapprinsippet som vil holde samfunnet sammen. Dette er et meget viktig aspekt av Bongards samfunnsmodell.

Man svikter ikke inngruppa, et samfunn som baserer seg på inngrupper vil derfor fortsette å fungere gjennom en kollaps!

Jeg har redegjort ytterligere om disse tankene i sammenheng med en artikkel hos Forskning.no her: http://permaliv.blogspot.no/20...

I mine øyne framstår samfunnselitene som patetiske både i forhold til det at de ikke later til å forstå alvoret i dagens situasjon, og ved at de ikke makter å ta inn over seg genialiteten i Bongards løsningsforslag.

Ved å knytte sammen Bongards ideer med Alexanders mønsterteknologi, kan vi skape et rikt sammenknyttet og flerlags inngruppesamfunn. Personlig kan jeg ikke se for meg en bedre framtidsvisjon enn dette!

Appendiks II:

Som en konsekvens av min nyervervede kunnskap innen resiliensteori har jeg valgt å endre arbeidstittelen til min kommende artikkel om kompleksitet til "Resilienskompleksitet og livskvalitet".

Appendiks III:

Jeg så nettopp at Carson har skrevet en respons til Greers essay hos P2P-Foundation.

- Kevin Carson’s Response to John Michael Greer: http://blog.p2pfoundation.net/...

Innlegget viser at Carson og Greer også har felles kontaktpunkter, som en delt entusiasme for permakultur. Men for meg synes det tydelig at mens Greer ser på dagens situasjon med "peak-oil" etc. som en krise, han mener bl.a. at verdens befolkning vil reduseres til 2-300 millioner de neste 2-300 år, ser Carson situasjonen som en stor mulighet, der korporasjonenes makt og innflytelse vil svinne hen, og vi går mot en ny fremtid hvor produksjonen re-lokaliseres, med selvorganiserende lokalsamfunn og en fredfylt forening av lav- og høyteknologi i symbiose.

Personlig ville jeg satt pris på hvis Levevei kunne lage et diskusjonsprogram mellom Greer og Carson, hvor disse to meget kunnskapsrike herrene kunne få bryne sine argumenter og fremtidsvisjoner mot hverandre. Carson vil jeg tro det er enkelt å få tak i, men vet ikke helt hvordan å kontakte Greer? Muligens har redaksjonen hos Resilience.org hans kontaktinformasjon?

James Alexander Arnfinsens refleksjon over begrepet "generert kompleksitet":

Jeg liker begrepet "generert kompleksitet". Jeg tror på langsomme prosesser og langsiktig utvikling. Robuste systemer, hvis de skal være bærekraftige, må jo være i balanse. Her har vi mye å lære av biologiske prossser.

Tuesday, October 15, 2013

Lønnelauv

Masse flott lauv under lønna i Trollhaugen barnehage

AlbertaVoices: Dr. Gary Tresidder on Fracking

Hunnselva

Gjøvik ble skapt av og ved Hunnselva, og fremdeles holder mye av næringslivet til i gamle industrilokaler som ble reist langsetter elva. Fra brua over til Gjøvik gård kan man nesten alltid få øye på fossekallen vinterstid.

Klikk i bildet for forstørrelse eller lysbildeframvisning.

Hunnselva forenes med Mjøsa

Lønneallè på Gjøvik gård. Brua over Hunnselva ses i bakgrunnen.

Hunn kirke i Gjøvik


Monday, October 14, 2013

There’s No Tomorrow

This video is hands down the best I’ve seen yet at covering all the bases of our present converging dilemmas in one quick (35 minute) hit. Over the years I’ve presented all of the issues covered in this video — hitting them from various angles and in different ways to try to drive the point home — but it’s excruciatingly difficult to cover each element sufficiently whilst giving the casual or intermittant reader a full overview simultaneously. The excellent use of imagery has enabled the creators of this little video to touch on each subject whilst joining up all those dots into the fuller picture. Craig Mackintosh
Related reading:

Berlinmuren ved Engelandsvika i Gjøvik

Ved byggingen av Riksveg 4 nordfra ble denne lagt helt nede i strandsona ved Engelandsvika, til tross for to underskriftskampanjer med mer enn 4000 underskrifter hver[2] på 1970-tallet. På folkemunne går denne utbyggingen under betegnelsen "Berlinmuren", da den ligger som en nærmest uoverkommelig barriere mellom Nordbyen og Mjøsa.

Simon Michaux on the Implications of Peak Mining

This is a rather MINDBLOWING and important presentation. I strongly recommend you watch this:
Former career mining professional Simon Michaux gives a public lecture describing the onset of ‘peak mining’ and its various implications for natural resource management. This talk was presented in Adelaide by the environmental group, Sustainable Population Australia. The presentation looks at the looming energy crisis, and plots peak gas, coal, uranium and other energy sources as we head towards a time of resource scarcity and radical societal change.




trippticket said...
@Oyvind:

I told JMG I was going to disappear for a while (I was being a bit of a crybaby), but Jesus am I glad I watched that video you posted for Thijs! When I first clicked it and it registered 49:31 on the run time, I damn near turned it off, but something inside me said not to, and that something is a lot smarter than the conscious me! Thankfully!

Go back and re-describe that thing, something, call it "peak collision with a lot of pain" or "Peak everything smack-down" or something catchier than I can come with.

Dear cloud computing above, watch this video, folks. I'll repost it here for convenience:


Ta.

Developing a Sustainable Community - Simon Michaux



Dwig said...

Tripp, Oyvind: the Simon Michaux video is definitely worth watching. There's also a followup video by him, titled Developing a Sustainable Community (http://www.youtube.com/watch?v=xM_aBS1HlUk). It's his own take on what to do in the face of what he describes in the previous video. Sort of a Green Wizardry course in his own thoroughly analytical style.

I'd also like to recommend the most recent post at the Prosperous Way Down site (http://prosperouswaydown.com/) titled "Energy, ecology, and economics revisited", where Mary Logan begins to update a 40-year old paper by H.T. Odum, covering the main points of emergy analysis. (In point #7, Odum mentions the effect of the transition from growth to steady state on religion. Also, in the comments, Logan mentions the Carson post.)

The previous post, "The transformity of personal action" is also worth a read (we'll certainly benefit by hainvg some high-quality servant leadership in the times ahead).

Related:

The Biosphere, the Noosphere and the Theosphere

Whether they are caused by autohypnosis, undiagnosed schizophrenia, archetypes of the collective unconscious, the real existence of gods and spirits, or something else, these experiences happen to a great many people, they have done so as far back as records go, and religion is the traditional human response to them.  If nobody had ever had the experience of encountering a god, an angel, a saint, an ancestor, a totem spirit, or what have you, it’s probably safe to say that we would not have religions. Human beings under ordinary conditions encounter two kinds or, if you will, worlds of experience: one that’s composed of things that can be seen, heard, smelled, tasted, and touched, which we might as well call the biosphere, and one composed of things that can be thought, felt, willed, and imagined, which we can call the noosphere (from Greek nous, “mind”). The core theory held by religions everywhere is that there is a third world, which we can call the theosphere, and that this is what breaks through into human consciousness in religious experience. - John Michael Greer

Støtt Terje Bongards forskningsprosjekt for en demokratisk økonmomi!

Kommentar til artikkelen: Penger er limet i store samfunn

Dette var en meget god artikkel! Som sagt er de pengene vi bygger samfunnsstrukturene på fiatpenger, og da vårt samfunn og kapitalismen bygger på utgruppefølelsene i handikapp-prinsippet, vil samfunnet gå opp i liminga straks pyramidespilløkonomien kollapser. Kapitalismen er bygd på evig vekst, en umulighet.

Nylig viste NRK en glimrende dokumentar i sammenheng med 40-års feiringa til Limits of Growth, den ligger fritt nedlastbar på NRK nett-TV fram til fredag 26. aug 2016 kl 23:10: http://tv.nrk.no/program/koid2...

En annen glimrende dokumentar fra BBC viser hvordan de beste hjernene ble satt i sving for å bygge et samfunn basert på identitet gjennom forbruk, dvs. styrke de "mørke" kreftene i handikapp-prinsippet bygd på utgruppefølelsene, og med dette lede oss inn i den allmenningens tragedie vi har nedsunket til i dag, en uunngåelig konsekvens av utgruppe-massesamfunn der fiatpenger er alt som holder samfunnsstrukturene oppe, og som nødvendigvis vil måtte bringe oss til sivilisasjonens undergang. Dette er The Century of the Self av Adam Curtis, den kan for tiden lastes ned fra Vimeo: http://vimeo.com/61857758

Handikapp-prinsippet er et "meta-pattern" i naturen, og er grunnlaget for seksuell seleksjon. Dette er igjen oppdelt i en sosial og en individuell del, der vi mennesker i motsetning til andre dyr kan velge hvilken av disse strategiene vi vil nyttiggjøre ut fra kontekst.

Et annet "meta-pattern" er at alle bærekraftige systemer består av en fraktal fordelingsstruktur, noe den glimrende artikkelen Toward Resilient Architectures 1: Biology Lessons av Mehaffy og Salingaros redegjør for: http://www.metropolismag.com/P...

Artikkelen kunne like gjerne hatt navnet Toward Resilient Democracy 1: Biology Lessons eller Toward Resilient Production 1: Biology Lessons.

Vår egen atferdsøkolog Terje Bongard ved NINA drar i disse dager i gang et fireårig forskningsprosjekt for å forene både demokratiet og produksjonen i den minste fraktale enheten, inngruppa, for slik å danne et bærekraftig samfunnssystem som ikke vil kollapse når kapitalismen stanger hodet i ressursveggen, og pyramidespilløkonomien faller sammen.

Her er svaret Bongard gav når jeg gjorde ham oppmerksom på den fraktale strukturen inngruppe-modellen hans er bærer av:

"SVÆRT INTERESSANT OBSERVASJON OG SAMMENLIGNING. DET ER NETTOPP NOE AV HOVEDPOENGET MED Å UTVIDE DEMOKRATIET HELT NED: DET BLIR IKKE ROM FOR INDIVIDER SOM RIVER OPP, MELER EGEN KAKE, KORRUMPERES OSV. LEGG MERKE TIL AT “INVASIVE SPECIES”-PROBLEMET HENGER SAMMEN MED DETTE: EN ART SOM IKKE FANGES INN AV NETTVERKET KAN ØDELEGGE DET I STEDET."

Bongard mangler fremdeles nøkkelpersoner til prosjektet sitt, jeg vil oppfordre til å besøke hans hjemmeside: http://www.bioman.no/

Sida mangler enda layout, men all relevant informasjon finnes under fanen dokumenter i høyre marg.

Vil oppfordre alle som føler de kan bidra konstruktivt til prosjektet om å ta kontakt med Bongard straks!

Kontaktinformasjonen til Bongard hos NINA ligger her: http://www.nina.no/Kontaktoss/...

Relatert:

The Two Most Common Ways for an Era of Rationalism to Terminate Itself with Extreme Prejudice

Thus the rationalist war against traditional religion in ancient Greek and Roman society succeeded in crippling the old faith in the gods of Olympus, only to leave the field wide open to religions that were less vulnerable to the favorite arguments of classical rationalism:  first the mystery cults, then a flurry of imported religions from the East, among which Christianity and Islam eventually triumphed. That’s one of the two most common ways for an era of rationalism to terminate itself with extreme prejudice. The other is the straightforward transformation of a rationalist movement into a religion—consider the way that Buddhism, which started off as a rational protest against the riotous complexity of traditional Hindu religion, ended up replacing Hinduism’s crores of gods with an equally numerous collection of bodhisattvas, to whom offerings, mantras, prayers, and so on were thereafter directed. - John Michael Greer

Sunday, October 13, 2013

En bjørkelund

Klikk i bildet for en forstørrelse eller for å starte lysbildeframvisning


Civil Religions are Derivative, Even Parasitic, on Theist Religions

Kyoto, civil religions are derivative, even parasitic, on theist religions. When you find a civil religion, you can be sure that earlier in the same society, there was a theist religion from which the civil religion has copied most of its basic ideas. What drives civil religions is the attempt to meet the same personal and emotional needs as theist religions, but without the challenge and burden of interaction with the theosphere. It's much more comfortable when you don't have to deal with anything in the universe that's potentially bigger or smarter than you are! John Michael Greer

Saturday, October 12, 2013

Sykkeltralleblund

For en liten en er det mange inntrykk på en sykkeltur, så det kan være godt med en høneblund selv om man sitter i tralla

Den historiske hagen ved Gjøvik gård

På baksida av våningshuset finner vi den historiske hagen. Planteutvalget følger en rekonstruksjonsplan av hagehistoriker Madeleine von Essen fra 2002. Blomstene samsvarer med de Augusta Mjøen Hansen plantet her i 1917.

Download "The Invention of Capitalism" by Michael Perelman


Download The Invention of Capitalism by Michael Perelman here (pdf).

I found this book in a ling in the discussion thread of the essay What if the Norwegian oil economy is a bubble?

Gågatestemning på Gjøvik

Klikk i bildet for en forstørrelse

Friday, October 11, 2013

Vingården på Gjøvik

Vingården er bygget i jugendstil og står som en verdig representant for den tårnarkitekturen som tidligere karakteriserte Gjøvik, som en refleks av de tre markante bytoppene Hovde- Tranberg- og Bergstoppen. I dag er tårnarkitekturen oppgitt som et kjennemerke for byen og man har gått over til en stedløs internasjonal stil.

Kafèbygningen og husmannsplassen Nysveen ved Eiktunet

Selv om Eiktunet friluftsmuseum blir som en miniatyr av Maihaugen i nabobyen Lillehammer, er utsikta desto mer spektakulær. Kafeèn, opprinnelig fra Seval i Vardal, tilbyr i helgene førsteklasses eplekake og rømmegraut. Mitt beste tips hvis man besøker Gjøvik ei helg i sommerhalvåret er å ta en kaffekopp på Eiktunet mens man nyter utsynet over Mjøsa, Helgøya, Skreifjella og det tilhørende kulturlandskapet, gjerne med ei varm eplekake til.

Husmannsplassen Nysveen ligger på Eiktunet friluftsmuseum rett ovenfor byen. Om sommeren henger det bambusstenger på veggen til barna for å fiske karuss i dammen, som det er flust av under brua og inne i sivet.

Kauffeldtgården

Kauffeldtgården ligger ved siden av biblioteket og er foruten bygningsmassen på Gjøvik Gård byens eneste gjenværende bygning fra glassverkstida. Gården ble bygget tidlig på 1800-tallet og fredet i 1966, opprinnelig benyttet som bolig og verksted for læregutter, i 1854 solgt til Edvard Olsen fra Borregård og omdisponert til kombinert bolig og landhandleri[1]. I dag huser bygget kontorene til Gjøvik kunstforening og Gjøvik historielag, her er kunstutstillinger og informasjon om byens glassverkshistorie med mer.

Klikk på bildet for en forstørrelse, eller last ned en fullformatsversjon her.

Bassengparken

Bassengparken er Gjøviks første større park, og utmerker seg med de mange vakre hengebjørkene. Parken ble til som en følge av at man etter tørkesommeren i 1880 demmet opp Fogstadbekken for å gi byen en sikker vannforsyning, og etter hvert fikk området beplantning og utviklet seg til en folkepark, med musikkpaviljong og det hele. Etter at Alf Mjøen skjenket gården Nedre Gjøvik, i dag Gjøvik Gård, til kulturformål, mistet Bassengparken sin betydning som kulturpark. Kanskje er dette i ferd med å endres, da det sommeren 2013 gikk et barneteater i parken. Dammen, som er på størrelse med et lite tjern, har også en god bestand av småsalamander.

Klikk på bildet for en forstørrelse.

Thursday, October 10, 2013

Det fysiske nettverkets betydning for det sosiale nettverket

Artikkelen kommentaren er knyttet til kan leses her.

Et lommenabolag, mye bedre enn den typiske isolerte eneboligen, men dog skapt etter et mekanisk verdensbilde og ikke et organisk verdensbilde, hva Christopher Alexander kaller system-A, gjennom adaptiv morfogenese

Min kommentar:

Det snakkes så mye om det nye digitale nettverket i dag, men dette er mest for de hippe og kule. Det gamle urbane nettverket derimot er ødelagt, hva Jane Jacobs kalte "øynene på gata".
Noe som er typisk i dag er den isolerte eneboligen i suburbia, eller den isolerte leiligheta i Le Corbusiers typologi "tårnet i parken", som i dag sjeldent ligger i en park.
I USA har ideen om lommenabolag begynt å spre seg: http://pocket-neighborhoods.ne...
Lommenabolagene har sitt utgangspunkt i det aleksandrinske mønster 37, HUSKLYNGER:http://www.patternlanguage.com...
Å bygge isolerte eneboliger og leiligheter uten fellesskap må bli forbudt!!!!

Wednesday, October 9, 2013

A CASCADE OF ROOFS

Problem
Few buildings will be structurally and socially intact, unless the floors step down toward the ends of wings, and unless the roof, accordingly, forms a cascade.

Solution
Visualize the whole building, or building complex, as a system of roofs.
Place the largest, highest, and widest roofs over those parts of the building which are most significant: when you come to lay the roofs out in detail, you will be able to make all lesser roofs cascade off these large roofs and form a stable self-buttressing system, which is congruent with the hierarchy of social spaces underneath the roofs.

From pattern 116 in A Pattern Language

Photo: Ivar Leidus

Høsttur

Tuesday, October 8, 2013

Norwegian Valley

I just came above this old photo I made with our pocket camera back in 2007, I don't remember which valley it is, but it's from Sogn & Fjordane county. Click on the photo for a magnification.

Skogens fargepalett

Monday, October 7, 2013

Blåbærlyng mellom reinmose


Høstbjørka & Spisslønna

Høstbjørk på Totenåsen

Spisslønna setter en ekstra spiss på høsten

Totenåsen en høstdag

Toten sett fra Totenåsen en høstdag. Klikk på bildet for en forstørrelse.

Bærplukkere

Bærplukkere ved Nordre Huetjernet ved Oksbakken på Totenåsen. Publisert som dagens bilde i Oppland Arbeiderblad tirsdag 7. oktober 2013.

Sunday, October 6, 2013

Her var det bratt…

Klikk på bildet for en forstørrelse

Canada Geese Will Play a Central Role in the Future Norwegian Diet

@JMG:

"Damien, good to see you here again! Of course you're quite right, and we're fortunate here on this side of the pond to have two very common species (Canada geese and wild turkeys) that produce excellent quills."

Canada geese was introduced to Norway in 1936, and is now on the blacklist as an invasive species.

Still, I think we should be happy for it, as Norway is one of the countries that has invested most of it's natural resources into the financial market, replacing stuff we could trade in the future with numbers in the international stock market computers.

Sooner or later, probably sooner, someone will for sure choose to use the energy needed to run these computers for growing food, and all our fictive billions will be gone.

Then we cannot import food from all over the world anymore, and we'll have to eat canada geese, herring and potatoes. - Øyvind Holmstad
Greer answered:

Oyvind, Seattle had a major problem with Canada geese at one point, and it was solved in a very simple and natural way. Shortly after the collapse of the Soviet Union, a lot of Russians emigrated to the Pacific Northwest, and every year in the week or so before Christmas and Easter respectively, you'd see elderly Russian women show up in the city parks that were most plagued by geese, equipped with a loaf of cheap bread and a sturdy sack. They were good -- I never actually saw one nab a goose, though I saw some apparently empty sacks come back full -- and the natural process of predation reduced the goose population to a sustainable level in a few years. I highly recommend letting Norwegian grannies know about the technique...
In near future canada geese will become a blessing for Norwegian stomachs! Photo: Mike Peel

It’s Time to Replace More with Better

To economists, there’s no distinction between money spent on Stuff that makes life better and money spent on Stuff that makes life worse. GDP treats both the same. If GDP goes up, we’re told we’re golden—even though it doesn’t actually tell us a thing about how we’re really doing as a society. In what I call the ‘Game of More’, politicians cheer a steadily growing economy at the same time as our health indicators are worsening, income inequality is growing and polar icecaps are melting.

But what if we changed the point of the game? What if the goal of our economy wasn’t more, but better—better health, better jobs and a better chance to survive on the planet?  Shouldn’t that be what winning means? - Annie Leonard

Saturday, October 5, 2013

A Vegetable Garden, No Matter How Small, is for Learning Some Skills, Not to Pursue Some Phantom of Independence

Kathleen, you're welcome! As I see it, the value of a backyard garden, rabbit hutch, etc. isn't to pursue some phantom of independence, it's to learn some skills that will become increasingly valuable and useful as we continue to skid down the slope of decline, while also adding fresh nourishing food to the increasingly pasty and unhealthy mess being served up by our food industries. Would your kids be happier eating the bunnies themselves, by the way? John Michael Greer
A small greenhouse to learn some skills that will become increasingly valuable and useful as we continue to skid down the slope of decline

Today's Downturn: Resilience Promoting Nihilist Architecture as Sustainable

Read the article I commented on here.

A better title would have been:

Toward an Architecture of Nothing: Moving Beyond Iconic to Extraordinary Pathetic


My comment on Resilience.org:

I had great hopes to this article, and although it makes some sense, what is suggested as a solution is just the old typologies of modernism, just a little less twisted than in latter decades.

Curiously, after one century of unfettered design experiments, the Modernist form language evolves back to the traditional glass box

As seen in the image above, it's just about a cycle within modernism itself. The image is from Salingaros essay Why Green Often Isn't: http://www.metropolismag.com/P...

Unfortunately, the authors of this article are not able to see beyond, or past, the traditional modern typologies.

F.ex. is the building in picture two and three (CH2 in Melbourne) nothing else than monotonous repetition and randomness.



The hospital in picture eight could have been designed by Le Corbusier himself, as it consists of strong emotionally negative and unhealthy forces of anti-gravity-anxiety, according to Corbu's saying "the plan is the generator".

Just to look at this hospital makes me ill

The building in picture nine is just a classical modernist steel and glass box.

This article is nothing but greenwashing of modernist typologies, and an attempt to destroy and twist the real meaning of biophilia, as Salingaros explains it in last issue of New English Review:
Cunning members of the current “establishment” realize that a major new market is developing, and wish to “ride the wave” and establish yet again another monopoly (i.e. a continuation of the old modernist monopoly). Those individuals are beginning to embrace our vocabulary and ideas, but only to subvert them so as to bolster their own heroes and ideology. Others shamelessly appropriate our ideas as their own, and use them in self-promotion. Architectural academics lecture on mathematics and the new sciences applied to architecture; on algorithmic design, adaptivity and sustainability, nature and the human dimension, the sacred aspects of built form, etc. Such efforts are dishonest when judged by their concluding theme: they promote the same set of nihilistic architectural heroes. Appropriating the ideas of an intelligence-based design in order to twist them to opposite ends is simply an exercise in dishonesty and deception.
See: http://www.newenglishreview.or...

To see essays like this really makes me depressed, wanting to promote the most nihilistic and anti-nature architecture as sustainable, destroying the human soul.

F.ex. it's easy to see, for someone not brainwashed by modernist typologies, that the 15 properties of life, documented in the Nature of Order, are fully absent in these buildings here promoted as healthy: http://www.tkwa.com/fifteen-pr...

For the first property, Levels of Scale, the human scale is completely ignored, and with this the universal scaling law. Reference: The Three Laws of Architecture, found in Salingaros' book A Theory of Architecture. Someone who respected this law was Louis Sullivan.


The authors of this essay would for sure have labeled the new "nature"-hotel close to here I live as sustainable as well: http://www.oa.no/leserbrev/art...

Bislingen Anti-Nature-Hotel

This comment is also published at VD here.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...