Skip to main content

Simon Michaux on the Implications of Peak Mining

This is a rather MINDBLOWING and important presentation. I strongly recommend you watch this:
Former career mining professional Simon Michaux gives a public lecture describing the onset of ‘peak mining’ and its various implications for natural resource management. This talk was presented in Adelaide by the environmental group, Sustainable Population Australia. The presentation looks at the looming energy crisis, and plots peak gas, coal, uranium and other energy sources as we head towards a time of resource scarcity and radical societal change.




trippticket said...
@Oyvind:

I told JMG I was going to disappear for a while (I was being a bit of a crybaby), but Jesus am I glad I watched that video you posted for Thijs! When I first clicked it and it registered 49:31 on the run time, I damn near turned it off, but something inside me said not to, and that something is a lot smarter than the conscious me! Thankfully!

Go back and re-describe that thing, something, call it "peak collision with a lot of pain" or "Peak everything smack-down" or something catchier than I can come with.

Dear cloud computing above, watch this video, folks. I'll repost it here for convenience:


Ta.

Developing a Sustainable Community - Simon Michaux



Dwig said...

Tripp, Oyvind: the Simon Michaux video is definitely worth watching. There's also a followup video by him, titled Developing a Sustainable Community (http://www.youtube.com/watch?v=xM_aBS1HlUk). It's his own take on what to do in the face of what he describes in the previous video. Sort of a Green Wizardry course in his own thoroughly analytical style.

I'd also like to recommend the most recent post at the Prosperous Way Down site (http://prosperouswaydown.com/) titled "Energy, ecology, and economics revisited", where Mary Logan begins to update a 40-year old paper by H.T. Odum, covering the main points of emergy analysis. (In point #7, Odum mentions the effect of the transition from growth to steady state on religion. Also, in the comments, Logan mentions the Carson post.)

The previous post, "The transformity of personal action" is also worth a read (we'll certainly benefit by hainvg some high-quality servant leadership in the times ahead).

Related:

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?