Skip to main content

Tilsvar til Christian Evensen i en diskusjon om definisjonen av begrepet klassisk liberalisme

Last ned Siegels bok her
Les artikkelen jeg har kommentert til her.

Mitt tilsvar:

Ja, jeg tror bestemt at Charles Siegel har en annen definisjon av klassisk liberalisme, kanskje til og med en definisjon som utelukker kapitalismen, med kapitalisme sett på som akkumulasjon av kapital. For noen år siden skrev jeg en artikkel med tittelen “Anti-Pattern Capitalism": http://permaculturenews.org/2010/11/25/anti-pattern-capitalism/

Den gangen forstod jeg ikke at kjernen i kapitalismen er akkumulasjon, jeg mente derfor at man også kunne ha en “mønstret” kapitalisme, noe jeg nå ser blir en selvmotsigelse. Det jeg nok mente var at man kan ha en konkurranse, hvor profittmotivet er inkludert, men at den økonomiske aktiviteten begrenses av “mønstre” eller mer korrekt “pattern languages”. Disse gjør seg gjeldende særlig gjennom den fysiske strukturen, som det Alexandrinske “Pattern 87, INDIVIDUALLY OWNED SHOPS.”

I høst hadde jeg en artikkel hos Resilience som beskriver mine tanker om dette mønsteret, med tittelen “The Ancient Taberna in a Future World”, denne kan leses her: http://www.resilience.org/stories/2013-09-17/the-ancient-taberna-in-a-future-world

En slik tankegang vil selvsagt fortone seg som hårreisende for tilhengerne av dagens neoliberale økonomiske virkelighet. Men ved bruk av avanserte mønsterspråk som begrenser kapitalakkumulasjonen og sørger for at verdiene og verdiskapningen i størst mulig grad blir i lokalmiljøet, hvor borgerne organiserer seg selv, tror jeg man kommer veldig nær Siegels forståelse av begrepet klassisk liberalisme.

Jeg tror Siegel vil nikke anerkjennende til bruken av mønsterspråk innenfor utøvelsen av en klassisk liberalisme, da han er en anerkjent nyurbanist. “A Pattern Language” var ved siden av Jane Jacobs “The Rise and Fall of Great American Cities” den viktigste inspirasjonskilden for de som startet opp den nyurbanistiske bevegelsen.

Nikos Salingaros har skrevet en aldeles glimrende artikkel om dette temaet, med tittelen “Peer-to-Peer Themes and Urban Priorities for the Self-organizing Society”: http://permaculturenews.org/2012/02/07/peer-to-peer-themes-and-urban-priorities-for-the-self-organizing-society/

Personlig vil jeg tro at Siegel med sin definisjon av klassisk liberalisme beveger seg vekk fra den klassiske høyre/venstre-aksen, og over i et resilient og selvorganiserende småskalasamfunn, i samsvar med Salingaros sine visjoner.

Dette blir det stikk motsatte av en neoliberalistisk økonomisk politikk, så har du rett i at noen kategoriserer klassisk liberalisme sammen med denne, står vi her ovenfor to absolutt diamentralt motsatte tolkninger av hva som menes med begrepet klassisk liberalisme. En kunnskap som kan være nyttig å ha i bakhodet.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?