Skip to main content

Ønsker våre myndigheter at vi skal gå mer, når de gir oss anti-gangbare nærmiljø?

Les artikkelen kommentaren er knyttet til her.

Min kommentar:


19682010 

"Myndighetene synes vi ruller for mye og går for lite, forbrenner for mange hydrokarboner og for få karbohydrater. Kort sagt, de vil at vi skal gå mer."
Her taler myndighetene med to tunger! For det er myndighetene som har lagt opp til denne passiviteten gjennom modernistiske bystrukturer. Dette skyldes både latskap, fordi modernistiske byer er simplistiske og derfor enkle å planlegge, samtidig som det skyldes en uvilje mot å la byene selvorganisere, som i tidligere tider. Vi har dog en del unntak, som Tokyo, som etter krigen ble bygd opp igjen etter det gamle gatenettverket. Altså en by med moderne bygninger men et tradisjonelt, selvorganisert gatenettverk.
Hvor viktig det er med et organisk gatenettverk viser denne forskningen:
- 'Messy' street patterns boost walking:http://bettercities.net/news-o...
"At the international Walk21 conference this week in Vancouver, British Columbia, an eminent authority on streets boiled the walkability of cities down to the number of street intersections per square mile.
Venice has 1,725 intersections per square mile. "It's very complex, it's very messy, and people walk," said Allan Jacobs, urban design consultant, former San Francisco planning director, and author of Great Streets.
Brasilia, near the opposite end of the spectrum, "has 92 intersections, and you don't walk there," The Vancouver Sun reported Jacobs as saying. "Irvine, California is the classic automobile city. It has just 15 intersections, the lowest I've ever counted."
Other places that are good for pedestrians, Jacobs said, include the Market Street area of San Francisco (300 intersections per square mile), Tokyo (988), Savannah, Georgia (538), Portland, Oregon (341), and Paris (281).
The most complex and messy stret patterns provide the most walkable and enjoyable experiences for both visitors and residents, according to Jacobs."
Men for å oppnå gangbare byer må man vekk fra dagens utdaterte og menneskefiendtelige planleggingsregime, og over til selvorganisering som basisen for organiseringen av våre byer og samfunn. Tross alt, ALLE naturlige systemer utvikler seg gjennom adaptiv morfogenese!
Her er en relevante artikkel:
- Frontiers of Design Science: Self-Organization:http://www.metropolismag.com/P...

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!