Forskjellen mellom effektivitetskompleksitet og resilienskompleksitet

Kommentar hos Levevei.no. Artikkelen jeg har kommentert til kan leses her.

Min kommentar:

En ting jeg ikke tidligere har tenkt over, men som bloggeren John Michael Greer fikk meg til å innse i forrige ukes essay, er at det er stor forskjell på effektivitet og resiliens, at dette ofte er motsatte og motstridende størrelser. Hans essay har tittelen "The Flight to the Ephemeral" og kan leses her: http://thearchdruidreport.blog...

Dette var et essay som gjorde et sterkt inntrykk på meg, og som gav meg mye å reflektere over. Min konklusjon er at det går et skarpt skille mellom kompleksitet som fremmer effektivitet kontra kompleksitet som fremmer resiliens. Vårt samfunn fremmer en kompleksitet som har som formål å fremme effektivitet, ikke resiliens, noe som er både tankevekkende og skremmende.

Personlig er jeg av den overbevisning at en resiliensbasert kompleksitet må fundamenteres i mønsterteknologien til Christopher Alexander, samt at den må forholde seg til de to sidene i handikapprinsippet som styrer all menneskelig adferd, jamfør araberskriketrosten kontra atlaskgartnerfuglen.

Det er et faktum at kapitalismen har som formål, i sitt ideologiske fundament, å fremme effektivitet og å fremme atlaskgartnerfuglens stretegivalg for selvhevdelse. Dette er svært urovekkende i en tid med befolkningsvekst og økosystemer på randen av sammenbrudd.

Som en digresjon vil jeg vise til Terje Bongard sitt prosjekt som har som formål å skape en ny samfunnsmodell som har som mål å fremme resiliens og en menneskeadferd basert på araberskriketrostens strategivalg for selvhevdelse. Dette er svært lovende! Dessverre er det ikke mange som ser genialiteten i en bongardsk samfunnsmodell.

Michel Bauwens karakteriserte disputen mellom Carson og Greer med følgende tittel:

- How Greer’s catabolic collapse challenges Kevin Carson’s ephemerilisation thesis: http://blog.p2pfoundation.net/...

I forhold til tittelen på innlegget jeg kommenterer til, er det klart at Kevin Carson ser "peak-oil" som en stor mulighet, i forhold til sin støtte til Fullers flyktighetsteori, eller "ephemeralization": https://en.wikipedia.org/wiki/...

Greer utviklet derimot sin teori om katabolisk kollaps for flere år siden, og mener krisen er uunngåelig, han mener vi allerede er godt inne i vår globale sivilisasjons fall. Last ned Greers "How Civilizations Fall: A Theory of Catabolic Collapse": http://www.ecoshock.org/transc...

Uansett, mitt hovedpoeng med denne kommentaren er at man må skille mellom effektivitetskompleksitet kontra resilienskompleksitet.

På samme vis som jeg tidligere har vist at man må skille mellom fabrikert kompleksitet kontra generert kompleksitet.

Appendiks:

Hvis Greers teori er korrekt er det uunngåelig at samfunnet vil gå opp i liminga med dagens pengesystem, som er tilpasset et utgruppestorsamfunn. Pengene er i dag det eneste som holder vårt samfunnssystem sammen!

Ved å bygge et inngruppesamfunn eller hva man kanskje kan kalle et moderne stammesamfunn, vil det ikke være pengene men den gode kraften i handikapprinsippet som vil holde samfunnet sammen. Dette er et meget viktig aspekt av Bongards samfunnsmodell.

Man svikter ikke inngruppa, et samfunn som baserer seg på inngrupper vil derfor fortsette å fungere gjennom en kollaps!

Jeg har redegjort ytterligere om disse tankene i sammenheng med en artikkel hos Forskning.no her: http://permaliv.blogspot.no/20...

I mine øyne framstår samfunnselitene som patetiske både i forhold til det at de ikke later til å forstå alvoret i dagens situasjon, og ved at de ikke makter å ta inn over seg genialiteten i Bongards løsningsforslag.

Ved å knytte sammen Bongards ideer med Alexanders mønsterteknologi, kan vi skape et rikt sammenknyttet og flerlags inngruppesamfunn. Personlig kan jeg ikke se for meg en bedre framtidsvisjon enn dette!

Appendiks II:

Som en konsekvens av min nyervervede kunnskap innen resiliensteori har jeg valgt å endre arbeidstittelen til min kommende artikkel om kompleksitet til "Resilienskompleksitet og livskvalitet".

Appendiks III:

Jeg så nettopp at Carson har skrevet en respons til Greers essay hos P2P-Foundation.

- Kevin Carson’s Response to John Michael Greer: http://blog.p2pfoundation.net/...

Innlegget viser at Carson og Greer også har felles kontaktpunkter, som en delt entusiasme for permakultur. Men for meg synes det tydelig at mens Greer ser på dagens situasjon med "peak-oil" etc. som en krise, han mener bl.a. at verdens befolkning vil reduseres til 2-300 millioner de neste 2-300 år, ser Carson situasjonen som en stor mulighet, der korporasjonenes makt og innflytelse vil svinne hen, og vi går mot en ny fremtid hvor produksjonen re-lokaliseres, med selvorganiserende lokalsamfunn og en fredfylt forening av lav- og høyteknologi i symbiose.

Personlig ville jeg satt pris på hvis Levevei kunne lage et diskusjonsprogram mellom Greer og Carson, hvor disse to meget kunnskapsrike herrene kunne få bryne sine argumenter og fremtidsvisjoner mot hverandre. Carson vil jeg tro det er enkelt å få tak i, men vet ikke helt hvordan å kontakte Greer? Muligens har redaksjonen hos Resilience.org hans kontaktinformasjon?

James Alexander Arnfinsens refleksjon over begrepet "generert kompleksitet":

Jeg liker begrepet "generert kompleksitet". Jeg tror på langsomme prosesser og langsiktig utvikling. Robuste systemer, hvis de skal være bærekraftige, må jo være i balanse. Her har vi mye å lære av biologiske prossser.