Skip to main content

Permakultur, for et landbruk som ikke stinker

Ordfører Hans Seierstad hevder i Oppland Arbeiderblad 17. oktober at skal vi ha matproduksjon på Toten må vi tåle møkklukt. Dette har han selvsagt rett i, all den tid landbruket er underlagt det rådende effektivitetsregimet. Effektivitet og resiliens er motstridende størrelser, disse to bør sjelden forenes. Vi må enten velge et samfunn og et landbruk basert på effektivitet, eller på resiliens. Et effektivitetsbasert samfunn undergraver seg selv og vil kollapse, mens et samfunn som bygger på resiliens er selvforsterkende.

Permakultur er en sammentrekning av ordene permanent agrikultur eller permanent kultur, altså en resilienskultur. Skal vi ha et resilient landbruk må vi nok regne med at 10-20 prosent av befolkningen vil måtte sysselsettes innen landbruket, noe som utelukkende vil være en velsignelse. For å få til dette trenger vi et nytt samfunnssystem, inngruppedemokratiet. Les mer om IGD hos WWW.BIOMAN.NO.

Grunnen til at de fleste mennesker ser på permakulturen som ”gammeldags” landbruk er at de forstår effektivitet som et synonym for det moderne, de har rett og slett ingen forståelse for betydningen av resiliens, effektivitetens motpol. Men faktum er at permakulturen representerer et vitenskapelig fundamentert jordbruk som er uhyre mer sofistikert enn det konvensjonelle.

Jeg er ingen jordbiolog, men har fått med meg såpass at hvis du innen permakulturen har en møkkjeller som stinker, da er det noe du har misforstått. Dette fordi i permakulturen framelsker man det aerobe, ikke det anaerobe. Møkklukta skyldes anaerobe bakterier. Anaerobe bakterier er en uting, ikke bare i møkka, men først og fremst i jorda. En rik jordstruktur er full av aerobe mikroorganismer som lever i symbiose med planterøttene og tilfører disse hva de trenger av næringsstoffer, slik at kunstgjødsel blir overflødig. Kunstgjødsel undergraver tvert i mot det mikrobiologiske mangfoldet.

Sammenligningen som ble gjort mellom kål og grisemøkk er ikke helt relevant, da vi adferdsbiologisk reagerer langt sterkere på lukt av avføring og råtnende kjøtt, enn av råtnende planter. Dette fordi råtnende planter ikke representerer en helsetrussel på linje med avføring. Grisen er anatomisk det av våre husdyr som ligner mennesket mest, derfor oppfatter vi trolig lukt fra grisemøkk som verre enn fra annen møkk.

Ordføreren på Østre Toten er en klok ordfører, noe han viste i vindmøllesaken. Jeg vil derfor oppfordre om å arbeide for å gjøre Toten til et godt sted for de nye natursamfunnene, hvor vi som verken dyrker møkkalukt, konvensjonelt landbruk eller dagens sinnsvake effektivitetstyranni av et konsumentsamfunn, kan få leve i balanse. Jeg snakket med initiativtakerne til WWW.NATURSAMFUNN.NO under den nordiske permakulturfestivalen i Hurdal i sommer, meget hyggelige mennesker. Så vidt jeg vet er de fremdeles på utkikk etter landområder for å etablere sitt natursamfunn. Tenk om vi kunne fått disse visjonære menneskene til å velge Toten!

Etablering av hugelkultur ved den nordiske permakulturfestivalen i Hurdal

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…