Å nei, å nei, hva er nå dette her🙀 Skal jeg bite i gresset og heller kjøpe meg en smartphone som backup-kamera? Oppdatering kommer!

Samtidig meldes det at Samyang kommer med 18 mm f2.8 til høsten, og dette er vel den linsa jeg burde kjøpt istedenfor min nye Tamron vidvinkel-zoom, tenker jeg.

Ære være detaljer, slik som Halvors siste innlegg, men potensialet for misforståelser og manipulering (…) øker proporsjonalt jo mindre detaljen er. Les heller boka en gang til, og hør denne om igjen. Det er større perspektiver som er viktigere. - Terje Bongard Endelig et livstegn fra kaptein Bongard igjen! På et vis er Bongards karrière den motsatte av min, da han kunne ha levd av å holde foredrag hver eneste dag, da alle vil høre ham, men ingen vil lytte. Derfor orket ikke Bongard mer, han ville ikke bare være en maskot som repeterte seg selv i det uendelige, uten å bli tatt på alvor. Kun for å kaste glans over konferanse ditt og datt med sin doktorgrad og forskerstatus som Norges første humanøkolog. For Bongards budskap er mer enn knapper og glansbilder!

Selv holder jeg bare på og skriver og fotograferer, men absolutt ingen vil hyre meg for å kaste glans over noen konferanse, da jeg endte opp som en nymoderne husmann og deplorabel hatist i steinrøysa oppunder Totenåsen, hvor jeg ær…

Måtte bare ned i dalen en tur for å prøve den nye vidvinkelen, en artig erfaring. Kan jeg bare få bestilt filterpakke nå, slik at jeg kan begynne litt med kreativt fotografi, selv om noen mener lange eksponeringer har blitt en klisje. Synes så synd om Olterudelva, eller Tjuvåselva som den kanskje burde hete, da denne gamle kulturelva i likhet med meg har tapt sin identitet og livsgjerning. Selv begriper jeg meg ikke på alle disse menneskene som ser hit opp mot denne vakre dalen som kaster seg ned fra Totenåsen, uten å felle ei tåre. Hva er de lagd av? Hvordan klarer de å eksistere i hverdagen? Hvordan kan folk ha tro på Toten når de har tapt kulturelva si, husmannstroen og himmelengene?

Vi tok en tur til Grøna skysstasjon i dag, det var nok ikke like morsomt som sist vi var her i 2014, og særlig savnet jeg taksponhøvlingen, som var knallmorsomt å se på. Jentene syntes også at forelesningen var fryktelig lang og minsta falt i dyp søvn, men jeg fikk da frisket opp litt av historien om stedet, og får håpe litt festet seg denne gangen. Underlig hvor mye man vet om denne plassen, og hvor lite jeg vet om enga og grenda mi. Men selv om vi neppe kommer på flere familiedager, vil jeg garantert komme tilbake med den nye vidvinkelen min, da Grøna ligger lik en blomst her ved Torsæterskaret, som danner en mektig portal til Totenåsen sett nede fra bygda.








Relatert
How to Maximize Image Quality in Photography. (Spenser Cox er den foto-journalisten jeg synes er mest lesverdig, hvor han i dag igjen har en glimrende artikkel. Du verden hvor mye jeg gjør feil og ikke forstår. Men man får bare drive på, så får man tro mange bekker små til slutt blir en stor Å.)

Gorgeous In-Camera Double …

Da ble det molte til jul i år også, tok en runde på Tjuvåsen og fant vel en 2-3 liter, lastet opp et bilde på Wikimedia her. I dag blåser og regner det, så om blautmolta tåler dette er vel ikke sikkert. Men kanskje står enda mye molte og venter på Østhøgda, for det er seint i år. Selv holder jeg meg imidlertid helst til Tjuvåsen etter at nye dekonstruktivistiske Rausteinshytta kom på plass, så får de hippe og kule flokkes der. Trist var det allikevel😢

Hadde med kameraet med 50 mm f1.4 med MC11-adapter, ei rimelig EF-linse som ser ut til å være bra skarp fra f2.8. Hva som begynner å demre for meg er at 50 mm er en flott brennvidde for bruddstykke-fotografering. Her kan man hverken få de store panoramaer eller zoome inn på det fjerne, slik at man er tvunget til å fokusere på bruddstykker i den umiddelbare nærhet. For vårt land er ikke annet enn bruddstykker nå. Får veldig lyst til å reise til Lofoten når man ser bilder som dette, men Lofoten har liksom bare blitt et slags glansbilde v…

Ja, jeg tenker på det, har lyst til å fotografere Lofoten, men vet ikke om jeg orker å reise gjennom dette ødelagte landet lenger? Man får vel bare bli der man er for å fotografere bruddstykker av et knust land. - PermaLiv Fotografiet ovenfor av naturfotograf Jan-Egil Eilertsen, er det som har grepet meg mest hittil fra Frøya. Det er fantastisk komponert, hvor anleggsvegen leder blikket innover i bildet. Tenk hvis dette var en sætersti istedenfor, inn i et vidunderlig landskap!
For man gripes straks av dette bølgende, rolige, karrige landskapet, med de mektige fjellene i bakgrunnen. Men, når man ser litt bedre etter, får man øye på vindturbinene til venstre i bildeflaten, som liksom presser på innover i dette vidunderlige vakre landskapsbildet, og truer med å overta det hele, hvilket de dessverre også gjør.
Bekreftelsen på at så skjer er gravemaskinene, som man heller ikke får øye på med det samme, da blikket straks ledes inn mot fjellene i bakgrunnen.
Et viktig fotografi av Jan-Egil…