Skip to main content

Posts

Showing posts from 2019

Mjøslandet - et desperasjonens landskap

Meget, meget, meget godt og viktig intervju med Erling Okkenhaug hos Sivilisasjonen💓

- Kassekampen

I sentrum av Toten har vi Lena, og i sentrum av Lena lå meieritomta, med en stor, flott, staselig meieribygning på, i rødglødende, lokalprodusert murstein. Eiendomsutviklerne spilte godt og media spilte som alltid med, da annonseinntekter de ser i alt som rives ned. Men når man ser hva slags murgårder de redder i Amsterdam, finnes ingen tilgivelse for denne ugjerning, fatter ikke at det går an.

Reiv ut Totens rødglødende hjerte, gjorde man, for å la Statan få denne indrefileten, på vårt mest fruktbare land. Alt døde med Statans pust, intet menneskehjerte kan her gledes nå, Bauhaus, Bauhaus, vi hylle må!


I sin kamp for harmoni og variasjon har Okkenhaug en klar teori om hvorfor utvikling i dag ikke har gått i retningen av erfaringene fra Møllenberg, men heller latt seg forføre av den funksjonalistiske kasseideologien som herjer landet rundt.

– Funksjonalismen som kom på slutten av 1920-t…

Hårdåg i engen V

Utstyrsstyr

I dag har jeg lyttet til en svært interessant diskusjon med David Oastler (videoen nedenfor), en hyggelig, uhøytidelig fyr. Her lærte jeg mye, som at Tamrons linser er mer motstandsdyktige mot riper enn Sonys egne. Han avviste også tanken om å benytte to systemer samtidig, som jeg har tenkt på, grunnet muskelminnet. Og jeg merker da selv også dette, da jeg nærmest er ute av stand til å benytte min gamle EOS 70D, nå som min a7III har blitt en del av muskelminnet.

Artig er det at Oastler er så fornøyd med sin Tamron 28-75 mm, samt sin GM 24 mm, to linser også jeg har gleden av å ha. Vi får tro Tamrons 70-180 mm blir like bra?

Videre kommer nå stadig mer info om Voigtlanders nye superlinse:

- Voigtlander APO-Lanthar 50mm f/2 Aspherical E-Mount Lens Announced, Official Sample Images

- Voigtlander 50mm f/2.0 APO-LANTHAR FE Announced

Så jeg tror rett og slett jeg får benytte Tamrons 70-180 mm til portrett-foto, så får jeg anvende Voigtlanderen til landskaps-foto, da man skylder sine kunder d…

Walking the Lake Mjøsa Land XI

My dreams are crushed, so my life became photography therapy. - PermaLiv

Evangeliets kraft

For rundt 100 år sida var det en skribent i naboenga her, i likhet med meg, men selv om han hadde en langt mer tungvint teknologi og ikke nådde ut til hele verden gjennom nettet, hadde han nok langt flere følgere. Men så brakte han da også et gledesbudskap til grendene rundt Totenåsen og Mjøsa, mens jeg forkynner at alt som ble oss overbrakt, har gått tapt.
M.J. Dahl, Mjøslandets viktigste lekmann gjennom alle tider, er forlatt og glemt, og alt han bygde opp, går nå til grunne sammen med enga hans. Husmannstroens barn har vendt seg om til hovdetroen, og gleder seg storlig til å danse i vill konsumerus rundt tempelhøyden for vår nye verdensreligion, Hovdetoppen i Gjøvik. Det nøysomme livet skomakeren, emissæren og jordbrukeren i Holmstadengen forkynte i liv og lære, han som bøtte sine bukser selv og slo sine sko selv, er nå foraktet av husmannstroens barn, og den siste kulturbærer av himmelengene endte opp som hatist og nymoderne husmann, en freak til spott og spe for alle som har und…

Tjuvåsens sorg

Det er mye sorg i vårt land for tiden, en sorg som ikke blir glemt selv om 100 år, da tiden ikke leger vindkraftverkenes sår. Noen kaller det økologisk sorg, selv mener jeg det må kalles kulturøkologisk sorg, da kulturen og økologien griper slik inn i hverandre.
– Helt forjævlig. Fy f… Bente Rudberg og Marit Dahl felte noen tårer for det de mener er en rasert Finnskogen etter å ha sett masseuttak og fundament til vindturbinene i Kjølberget.

Bente Rudberg og Marit Dahl i interesseorganisasjonene mot vindkraft, er rystet over det de ser i Kjølberget. Brede skogsbilveier, store hauger med jord og stein som er skjøvet unna for å lage brakkerigg mens arbeidet pågår, nye, brede veier over myrer og til slutt det enorme masseuttaket og fundamentene til vindturbinene.

Det får fram tårene, og Marit Dahl måtte ha noen sekunder for seg selv mens hun fordøyde inntrykkene. Hun synes det er en tragedie det hun ser i Kjølberget.

– Jeg er av finneslekt, og jeg er interessert i det som er rasert. Finn…