We Can Build Compact Walkable Towns Instead of Suburban Wastelands
Mjøslandsaksjonen
Get link
Facebook
X
Pinterest
Email
Other Apps
-
Det går visst med Comosjøen, som med Mjøsa, de stedegne fordrives, sammen med kulturhistorien.
Posten nedenfor er fra før jeg begynte hos Adobe Stock, hvor nå dette også er over. Alt kommer til en slutt, hvor den vestlige sivilisasjon nå også har nådd slutten, da denne sivilisasjonen nådde fullbyrdelsen og ble avsluttet på glimrende vis av Even Helmer her i kværnenga vår.
Problemet er bare at ingenting kan erstatte denne sivilisasjonen, derfor degraderes nå alt i et rasende tempo, hvor degenerert islam ser ut til å fylle tomrommet.
Det var noe rart med bærhøsten i år også, hvor bæra gikk fra kart til overmodent på noen få dager. Da vi oppdaget dette kastet vi oss av gårde for å sikre oss litt molte til jul, før alt råtnet. Heldigvis var molta stor i år, slik at vi klarte nok å få til en 8-10 liter, hvor gamlefar fikk er par av dem. Vi klarte også å redde ripsen i dag, hvor denne også var kart forrige uke.
Men de er visst fortvilet i Umbria også, da alle villblomstene unntatt valmuene visnet før de kom i blomst. Blomsterprakten i Umbria er det store trekkplasteret, men da blomstene sviktet, sviktet også turistene.
***
Steinberg is Oppland's nicest free air museum, because of the protected environments. Maihaugen is too commercial, while Eiktunet is suffering heavily from the destruction of the Hovdetoppen Hill, the sacred mountain of the town of Gjøvik. So if you visit the Gjøvik region, go to Steinberg Free Air Museum and forget the rest.
Da var jeg over på Capture One Pro 12, tok en liten runde på Steinberg og alle bildene er redigert i C1. Det at programmet er nytt synes nok på fotografiene, men får ta en overhaling når tiden er moden. Som vinterfotograf med Jacob Gløersen som mitt nye forbilde, er jeg uansett glad for at jeg tok meg turen for å fange litt av den siste vinterstemningen for i år.
Steinberg må være Opplands fineste friluftsmuseum, da det ligger helt for seg selv skjermet fra alskens styggedom. Maihaugen blir for kommersielt, og for Eiktunet på Gjøvik er det ikke noe hyggelig lenger etter skjendingen av Hovdetoppen. Gikk en tur etter folkestiene forrige dagen og oppdaget at nå har sannelig kommunen tatt den siste eventyrskogen sin, den etter 3-kilometeren, med skikkelig gammelskog og nydelige furulunder. Alt sammen meid ned like nådeløst som Hovdetoppen.
Samme dag var jeg på Biltema og kjøpte ny data-mus, hvor de foran meg snakket om hvor flott det hadde blitt på Gjøvik, med innlandets største Biltema, to Europris, Jula, Rustad, Clas Ohlson, Coop Mega, XXL etc. Gjøvik hadde visst alt nå, og når de får landet UFO-Hotellet på Hovdetoppen, blir nok byen reine himmelrik for disse sjelløse orkene. Selv orker jeg ikke mer hverken av dem eller byen deres. Dessverre er hele Mjøslandet i ferd med å lide samme skjebne som Gjøvik, innlandshavets Sodoma.
Da jeg gikk her og ruslet på Steinberg denne flotte vinterdagen, da alt blir vakrere med snø på, kom jeg i tanker om at vi sårt trenger en Mjøslandsaksjon. Vi har hatt en Mjøsvannsaksjon og kunne nok saktens trenge en slik en til, men nå står det minst like ille til med mjøslandskapet som det noensinne har gjort med mjøsvannet. Vi er simpelthen i ferd med å kvele hva som var verdens vakreste kulturlandskap helt og fullt!
En slik Mjøslandsaksjon måtte selvsagt begynne med engene, Mjøslandets høylys, da et landskapsbilde uten sine høylys er intet verdt. Landskapet mellom Totenåsen og Balkehøgda med Lenaelva midt i, hvor mjøsskodda siger innover Toten-landskapet, var et helt vanvittig, ubegripelig, fantastisk kulturlandskap. Allikevel, uten engene sine er det intet verdt!
Men Steinberg, det ligger her fremdeles som en liten lomme, hvor en stakkars sjel kan få trekke den friskeste luft som tenkes kan. Kildevann for sjelen er dette vidunderlige museet midt på Toten!
Under turen kom jeg til å tenke på at aksen fra Mjøslandets tak, med Tjuvåsen og Østhøgda, deretter nedetter Olterudelva og Øverskreien ned til Lenaelva, hvor mjøsskodda siger innover totenlandskapet, hvor Skreia lå lik en smekker urban landsby ved Kværnumsstrykene, videre oppetter Balkehøgda med sine eldgamle storgarder og middelalderkirker, så over til Mjøsa med Hovinsholmen med sine gravhauger, Helgøya, smørklatten midt i Mjøsa, deretter innover Næslandet og Furnesfjorden til Brumunddal, dette var verdens mektigste kulturlandskap.
Ingenting over, ingenting til siden. Det eneste som kommer i nærheten er Transylvania og Toscana, som fremdeles er levende kulturlandskap. Det er ikke lenger Mjøslandet, som har falt fra tronen, sammen med sin blå dronning. Aller verst er Mjøstårnet til Arthur Buchardt innerst i Furnesfjorden, dette narsopatiske fallossymbolet, som skamløst står og blotter seg for Innlandets dronning.
Selv kjenner jeg kun på sorg og melankoli. Sorg over engene, Mjøslandets høylys, som ligger der overeksponerte og utbrente. Sorg over mine forfedres smekre urbane landsby ved Lenaelva, som endte opp lik ei konturløs billørje på McDonalds, sorg over vår blå dronning, full av antibiotikarester, plastpartikler, dioksiner og alskens dritt. Utenfor Hamar har fisken begynt å bli kjønnsløs, lik utenfor London, hvor hannfisk blir til hunnfisk grunnet alle hormonhermerne. Sorg over husmannstroen, som ble erstattet av hovdetroen. Sorg over alle disse menneskene som lever her, men som ikke sørger, og som dag og natt arbeider iherdig for å tilintetgjøre de siste rester av våre forfedres gullalder.
Begynnelsen til kulturelva vår, stenelven Grýta. The outflow of Olterudelva River from the Tjuvåstjernet Lake, part of the Totenåsen Hills, Norway, in October 2025. Stock-bilde | Adobe Stock "Åh, dette var vakkert skrevet, det er akkurat slik jeg føler det også, som rokokko, nyromantisk seinpietist, i Grythengen og Øverskreien på Toten. Hele min lokale kulturarv, all min identitet er utslettet, alle stedene som betydde noe for meg, hele min levemåte. Kun turene til Tjuvåskampen i hjertet av Totenåsen, for å nyte den vindturbinfrie utsikta over Einafjorden og mot fjellene i vest, holdt meg tilbake. Men nå har de jammen tatt fra meg denne gleden også, med vindkraftverket over Songkjølen, som er det første som nå gliser mot en, når man kommer opp Tjuvåskampen. Maktas arrogante pengeglis!" - PermaLiv Nei til vindkraft i Trysil | Skogfinnene fikk ikke en gang uttale seg i forrige runde med vindkraft på Finnskogen | Facebook "Konsekvensene er rasering av Finnskogens merkevare....
La det først være klart, å produsere varer og tjenester innenfor et kapitalistisk marked er dypt krenkende, og enhver arbeidsplass i dag utgjør en fare for våre etterkommere. Selv som lege har man en lønn generert ut fra skatt generert ut fra profittmotivet. Kun en lønn som er demokratisk bestemt med utgangspunkt i tilgjengelige økosystemtjenester, kan forsvares på et etisk grunnlag. En arbeidsplass i dag innebærer i praksis en fare for etterkommerne, i stedet for å bygge trygghet for framtida. – Terje Bongard Ellers er det slik at det kapitalistiske arbeidsmarkedet er utgangspunktet for kapitalismen, da kapitalismen oppstod med oppløsningen av de engelske føydalallmenningene, som J.M. Greer mener var et relativt godt parti . Greer hevder den engelske feudalbonden hadde et bedre liv, med flere fridager, enn den gjennomsnittlige moderne amerikanske gjeldsslave. Med oppløsningen av den engelske føydalallmenningen ble bondebefolkningen tvunget til å selge sin arbeidskraft på markedet...
Human Beings are “Agents of Disturbance” «Naturen som ikke lenger er der i sin tidligere form, blir et sårt minne om noe kjært som har gått tapt.» - Bjørn P. Kaltenborn «Kværnenga vår som ikke lenger er der i sin tidligere form, blir et sårt minne om noe kjært som har gått tapt.» - PermaLiv Hva vi mister når vi mister natur – Ytring Det er litt rart å ha vært her nå i vel sju år og avdekket lag på lag med historie, så blir vi bare lagt for hat, latterliggjort og utstøtt for denne ufattelige kultur-økologiske sorgen vi nå føler, over alt som er tapt. Hva folk naturligvis skulle gjort, var å kle seg i sekk og aske i kval og anger over dette tapet, hvor de hyllet kværnfolket i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, fordi vi var kommet tilbake for å avdekke og gjenfinne deres tapte kultur, historie og landskap. Men det finnes ikke håp for øverskreiingene lenger, da de har endt opp som en rein forvrengning av våre forfedre, som var de flotteste og stolteste mennesk...
