Innlandets dronning er syk

-Wikimedia.

Dette er en gammel post om Norges største innsjø, hvor jeg oppdaterer nå med en ny video fra Geography By Geoff om verdens største sjø, Kaspiahavet, hvor begge omtales som innlandshav.

For ikke lenge siden oppdaget jeg at Mjøsa og Kaspiahavet ligger parallellt med hverandre, uten at jeg kunne finne ut hvorfor? Kanskje får vi svaret her?

Denne posten omhandler hvilken effekt mjøsvannet har på mjøsbarbarene, et aspekt jeg hadde glemt, hvor det vel kanskje nettopp er mjøsvannet, som har forvandlet disse engang så sindige totninger og hedemarkinger, til barbarer.

I artikkelen kaller jeg meg selv fortsatt for Mjøslandets tårefotograf. For tiden er jeg ute av fotografiet, men kommer jeg tilbake og vi blir på Toten, blir nok dette kun som skogsfotograf i barskogsreservatene på Totenåsen.

Dette fordi jeg ikke lenger ser noe poeng i å dokumentere et kulturlandskap uten kultur.

***

Trist er det, men hennes majestet, Innlandets dronning, er syk. Som alltid er det vi, hennes barn, som har vanskjøttet henne. Tidligere var det fosfat som var synderen, nå dioksiner, flammehemmere, antibiotika-rester, samt ikke minst mikroplast.

Som vanlig er det Hamar som er hardest rammet, her hvor Mjøsa er grunnest og man har minst gjennom-strømming. Det er også utenfor Hamar tungmetall-restene i mjøsfisken er som høyest, og abbor herfra er nærmest livsfarlig å spise.

- Mye mikroplast funnet i Mjøsa

Men hva gjør alle disse uhumskhetene i drikkevannet vårt med oss? Kronisk utmattelsessyndrom brer rundt seg, og studier viser at muslinger som får i seg mye mikroplast, også rammes av dette syndromet. Selvsagt finnes denne mikroplasten i råvannet, da plasten synker til bunns, dessuten har man allerede funnet forhøyede bakterieforekomster i råvannet utenfor Kapp, på 230 meters dyp, etter at Skreia renseanlegg brant ned. Renseanlegg renser hverken for mikroplast, medisinrester eller tarmbakterier.

- Plast er ikke plast. Hvis vi ikke tar hensyn til det, kan det gå utover både dyr og mennesker.

Innlandets dronning med Mjøslandets Mordor i forgrunnen. Huntonstranda ned mot Mjøsa midt i bildet kunne blitt Mjøsparken, til ære for hennes majestet, men neida, det er bare gale empater som kan finne på noe slikt. Her kommer et voldsomt boligkompleks, til byggebransjens fortjeneste.

Til høyre skimter vi den tidligere villmarkstoppen, nærfriluftslivstoppen og byens hellige fjell, Hovdetoppen. Men skulle den få fortsette å ligge der og hylle sin dronning? Neida, bygges ned skal den, med UFO-Hotell på toppen, med masse after-ski-party med den utvidede slalåmbakken, som tok den siste skogsarmen ned mot Hovdetjernet sist høst, slik at dette mistet sin karakter av et skogstjern.

Så noe Gjøviks grønne perlebånd, lik et smaragdkjede her nederst om vår dronnings smekre hals, kunne man ikke ta seg råd til.

-Wikimedia.

Store mengder antibiotika-rester havner i Mjøsa med avløpsvannet, både fra mennesker og husdyr-beholdninger. Vi mennesker lever i symbiose med bakteriene. Hva skjer med disse når vi får i oss antibiotika-rester fra mat og mjøsvann? Dør de altruistiske bakteriene våre ut, eller blir tidligere altruistiske bakterier hatske?

Det viser seg nå at menneskets altruisme trolig ikke er human, men bakteriell, og uten bakterier, ingen altruisme. Menneskene rundt Mjøsa er ikke like hyggelige som før i tiden. Ligger årsaken i drikkevannet?

- People Aren't Altruistic. It's the Bacteria They Carry, Israeli Scientist Suggests

Fra artikkelen:

Based on the mathematical model, we have created a computerized simulation that tracks this dynamic. We created two groups of virtual bacteria, one of which encouraged its host’s altruism, and another that did not. Across the [virtual] generations, it was found that the bacteria that promoted altruism in their hosts were more successful than bacteria that did not, so that altruism became a stable trait in the population. In principle, we can say that an altruistic animal loses something of its own fitness and augments the fitness of its neighbor, who might not be altruistic. Seemingly, then, it loses out by helping another individual to beget more offspring – but its bacteria actually benefit, because by virtue of the interaction they succeed in infecting an animal that becomes more fit and that will therefore produce far more offspring, all of which will inherit the bacteria.

Selv kommer jeg til å satse på kildevann fra Oksbakken. Mister jeg min empati, da mister jeg min evne til abstrakt tenkning. Og da kan jeg ikke lenger fortsette min gjerning som Mjøslandets tårefotograf. Så nei, dette mjøsvannet tør jeg ikke drikke mere av. Uansett er det sørgelig at Innlandets dronning, som er vår sjel, nå har blitt så forgiftet at hun suger vår sjel ut av oss. En ublid skjebne både for hennes majestet og hennes folk.

Mjøsplast nedenfor Balkeåsen.

-Wikimedia.

Relatert

Mikroplast i Mjøsa og Rolijordet

Resistente bakterier slippes daglig ut i vannet via kloakken

Fisk blir påvirket av lykkepille-utslipp

Ny studie: Flere av verdens elver inneholder alarmerende mengder antibiotika (Kommer Innlandets dronning til å ende opp på samme vis som Donau? En pøl av antibiotika-resistens og mikroplast?)