Tuesday, May 28, 2019

Innlandets dronning er syk

-Wikimedia.

Trist er det, men hennes majestet, Innlandets dronning, er syk. Som alltid er det vi, hennes barn, som har vanskjøttet henne. Tidligere var det fosfat som var synderen, nå dioksiner, flammehemmere, antibiotika-rester, samt ikke minst mikroplast.

Som vanlig er det Hamar som er hardest rammet, her hvor Mjøsa er grunnest og man har minst gjennom-strømming. Det er også utenfor Hamar tungmetall-restene i mjøsfisken er som høyest, og abbor herfra er nærmest livsfarlig å spise.

- Mye mikroplast funnet i Mjøsa

Men hva gjør alle disse uhumskhetene i drikkevannet vårt med oss? Kronisk utmattelsessyndrom brer rundt seg, og studier viser at muslinger som får i seg mye mikroplast, også rammes av dette syndromet. Selvsagt finnes denne mikroplasten i råvannet, da plasten synker til bunns, dessuten har man allerede funnet forhøyede bakterieforekomster i råvannet utenfor Kapp, på 230 meters dyp, etter at Skreia renseanlegg brant ned. Renseanlegg renser hverken for mikroplast, medisinrester eller tarmbakterier.

- Plast er ikke plast. Hvis vi ikke tar hensyn til det, kan det gå utover både dyr og mennesker.

Innlandets dronning med Mjøslandets Mordor i forgrunnen. Huntonstranda ned mot Mjøsa midt i bildet kunne blitt Mjøsparken, til ære for hennes majestet, men neida, det er bare gale empater som kan finne på noe slikt. Her kommer et voldsomt boligkompleks, til byggebransjens fortjeneste.

Til høyre skimter vi den tidligere villmarkstoppen, nærfriluftslivstoppen og byens hellige fjell, Hovdetoppen. Men skulle den få fortsette å ligge der og hylle sin dronning? Neida, bygges ned skal den, med UFO-Hotell på toppen, med masse after-ski-party med den utvidede slalåmbakken, som tok den siste skogsarmen ned mot Hovdetjernet sist høst, slik at dette mistet sin karakter av et skogstjern.

Så noe Gjøviks grønne perlebånd, lik et smaragdkjede her nederst om vår dronnings smekre hals, kunne man ikke ta seg råd til.

-Wikimedia.

Store mengder antibiotika-rester havner i Mjøsa med avløpsvannet, både fra mennesker og husdyr-beholdninger. Vi mennesker lever i symbiose med bakteriene. Hva skjer med disse når vi får i oss antibiotika-rester fra mat og mjøsvann? Dør de altruistiske bakteriene våre ut, eller blir tidligere altruistiske bakterier hatske?

Det viser seg nå at menneskets altruisme trolig ikke er human, men bakteriell, og uten bakterier, ingen altruisme. Menneskene rundt Mjøsa er ikke like hyggelige som før i tiden. Ligger årsaken i drikkevannet?


Fra artikkelen:
Based on the mathematical model, we have created a computerized simulation that tracks this dynamic. We created two groups of virtual bacteria, one of which encouraged its host’s altruism, and another that did not. Across the [virtual] generations, it was found that the bacteria that promoted altruism in their hosts were more successful than bacteria that did not, so that altruism became a stable trait in the population. In principle, we can say that an altruistic animal loses something of its own fitness and augments the fitness of its neighbor, who might not be altruistic. Seemingly, then, it loses out by helping another individual to beget more offspring – but its bacteria actually benefit, because by virtue of the interaction they succeed in infecting an animal that becomes more fit and that will therefore produce far more offspring, all of which will inherit the bacteria.
Selv kommer jeg til å satse på kildevann fra Oksbakken. Mister jeg min empati, da mister jeg min evne til abstrakt tenkning. Og da kan jeg ikke lenger fortsette min gjerning som Mjøslandets tårefotograf. Så nei, dette mjøsvannet tør jeg ikke drikke mere av. Uansett er det sørgelig at Innlandets dronning, som er vår sjel, nå har blitt så forgiftet at hun suger vår sjel ut av oss. En ublid skjebne både for hennes majestet og hennes folk.

Mjøsplast nedenfor Balkeåsen.

-Wikimedia.

Relatert


No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Hovdetoppen - Mjøslandets største øyensår

Da vi forlot Gjøvik i 2018, var planen å flytte tilbake så raskt råd var, men så oppdaget jeg plutselig store skogsmaskiner oppe på det unik...