Tippoldemors skog

I dag gjorde jeg det igjen, da jeg skulle hente kona var det et helt vanvittig skue over Mjøslandet, hvor digre regnskyll belyst av aftensola falt ned langsetter hele horisonten. Kjørte hjem etter kameraet det jeg torte, men kom for seint. Dette var alt som var igjen, så tok kun et bilde over tippoldemors skog og snudde, uendelig frustrert fordi jeg aldri lærer.

-Wikimedia.

Dette er en gammel post fra 2019, hvor jeg trodde tippoldemor vokste opp i ei jordhytte i skogen nedenfor her, men i ettertid har jeg hørt at hun vokste opp i ei jordhytte nedenfor Overnengen mot Kloppen etter Overnvegen/Byvegen. Merkelig nok har jeg først i dag, søndag 21. september 2025, søkt henne opp på Geni, hvor det står at hun er født i Øyåsen, som da faktisk er et sted i skogen nedenfor jordet i disse to fotografiene fra 2019.

Birte Andersdatter Øyaasen (1847 - d.) - Genealogy

Så om da tippoldemor vokste opp i Øyåsen, hvor hun ble født, eller om de da seinere flyttet til en husmannsplass nedenfor Overnengen et sted, er sannelig ikke godt å si?

Øyåsen er en plass nederst i Sagelva, som kommer fra Søndre Huetjernet, og er litt over 11 km lang. Olterudelva er noe over 9 km. lang, men klarer ikke å finne igjen akkurate lengder for disse to elvene i farten.

Uansett vokste Birte opp i fattige kår i ei jord-/steinhytte med jordgulv, dette er helt sikkert. I etterkant har jeg fått vite at slike jordhytter var vanlige på husmannsplasser på Toten på 1800-tallet. Disse var gjerne bygget inn i bakken, med kun åpen vegg i forkant, med en gang inn mot inngangsdøra. På toppen av denne veggen hadde man små glugger med taffelglass, som var et slags grønt glass, og som slik jeg har forstått det egentlig var et slags avfallsglass fra glassverkene, som vi hadde både i Hurdal og på Gjøvik.

Det er da ei slik jordhytte jeg helst skulle ha bygd meg som kårbolig i Grythenghågån ved potetåkeren til Per Post nedenfor Blåveissvingen, nå Lupinsvingen. Det var da her husmann Hans Evensen holdt til i husmannsplassen Grythedalen ved folketellinga i 1865, han var da 72 år, men hadde faktisk boende hos seg ei dame på kun 36 år.

Her var det en fin bakke ned mot stenelven Grýta, slik at jeg antar at han holdt til i ei slik jordhytte. Så her hadde han det nok fint, sammen med sin unge kone og grønt kveldslys skimrende innover i stua hans gjennom taffelglasset, med klukkingen fra elva til. Kan det tenkes en bedre tilværelse!

Nå har dessverre en garasje tatt plassen til stua til Hans Evensen og kårboligen min, samt at en stor, meningsløs Toten-bunker i vår kulturarv, har tatt opp beitemarka til dølagampen Rauen II i Grythenghågån.

Teksten under fotografiene er fra 2019.

Fikk så vidt tatt dette bildet mens noen solstråler lyste opp litt av skogen, hvor omtrent min tippoldemor vokste opp i ei steinhytte med jordgulv, mest sannsynlig i en leilendingsfamilie. Hun ble gift med bonden på Østby, og følte nok dette som å ha vunnet prinsen og halve kongeriket.

Tidligere har jeg skrevet at min bestemor vokste opp på Østby, og jeg så for meg henne og besteforeldrene i den hyggelige kårboligen der. Men dette er feil, hun vokste opp sammen med besteforeldrene sine på Lindstad, mens min oldefar jobbet nede i Kloppen, hvor han også bodde. Han giftet seg aldri igjen etter at hans kone døde av tuberkulose, og fikk derfor kun ett barn.

Akkurat hvor tippoldemors barndomshjem lå vet jeg ikke, men det skal være nede i skogen her et sted. Tro om det fremdeles finnes igjen noen små spor etter denne gamle plassen?

-Wikimedia.