17. mai med bismak

Friske Canon-farger, men ellers fysj for en sensor på min gamle EOS 70D, som jeg benyttet i anledning dagen. Skal jeg oppdatere når Canon kommer med oppfølgeren til høsten, tror jeg jammen de må opp på minst 15 stopp i dynamisk omfang, hvis ikke vet jeg ikke om jeg takler det?

-Wikimedia.

Vi feiret 17. mai på Gjøvik sammen med herlige Fredheim skolekorps, og det var hyggelig for eldstejenta å treffe igjen gamle klassekamerater, selv om flere av dem er med i korpset. Været viste seg fra sin beste side, og vi kjente virkelig på hvor vi følte oss hjemme her i Sørbyen. Men Hovdetoppen a gitt, villmarkstoppen vår, som ligger der barbert i bakgrunnen, klar til å skjendes. Dette er like ille som de verste vindkrafts-utbyggingene, som vi ser store protester mot rundt omkring i landet. Men det er kanskje enklere å demonstrere mot tysk storkapital, enn mot lokale investorer som har gått amok i byen sin?

Fra en lykkeligere tid i Gjøvik, under 17. mai i 2012, hvor vi fremdeles kan skimte Hovdetoppen skogkledd i bakgrunnen. Her ser vi byens ordfører (2007 - 2019) i spissen for toget, under hvis lederskap proletariatets by ved Mjøsa endte opp som Innlandshavets Sodoma.

-Wikimedia.

Comments

Popular posts from this blog

Making the Garden — Christopher Alexander

Tear Down the Corviale! New Urbanism Comes to Rome

Raymond Ibrahim om Vesten og islam, katolsk fornyelse i Frankrike & kampen for skjønnheten