Skip to main content

Vårhilsen fra Terje Bongard

Fikk nettopp vite at Tamrons 17-28 mm ikke kommer før utpå høsten, dette var en nedtur, da jeg virkelig hadde håpet å få den i hende før sommerferien. Droppet Voigtlanders 20 mm, da jeg heller vil vente på Sonys egen 20 mm, da noen tror denne kan bli en equivalent til deres fantastiske 24 mm, som dessverre blir litt for nærme 28 mm for meg. Annonserer Sony denne før jeg får Tamrons vidvinkel, dropper jeg også Tamron.

Bildet ovenfor er fremkalt i Lr CC, beholder denne inntil videre, bl.a. for å kunne foreta bracketing og panorama, noe jeg da heller får eksperimentere med i fravær av vidvinkel. Liker egentlig skylagring veldig godt, samt det enkle grensesnittet i Lr CC, men går allikevel helt og fullt over til Capture One når dette er skikkelig under fingrene. Skulle det imidlertid bli så man kan benytte Nik Collection til Lr CC, vil jeg nok tenke meg om en gang til. Lr CC og Nik var en fantastisk kombinasjon!

Heldigvis fungerer makrolinsa mi utmerket med MC11-adapter, så istedenfor landskap vil jeg nok derfor fokusere mer på blomster i sommer.

-Wikimedia

Ja. Vindkraftverk (nb ordet), økosammenbrudd, stress i arbeidslivet. Det er bare å ramse opp. Det er absolutt tida nå for alle til venstre å samles om å demokratisere produksjon og arbeid. Jeg forstår egentlig ikke hvorfor RID-modellen ikke har blitt diskutert i organisasjonene ennå. "Ambisiøst" sa Michelsen. Jaja, mulig det, men det er jo ingen som har noe annet. Moxnes sitter fast i ordet kommunisme, og der sitter han godt. Det er merkelig, synes jeg. - Terje Bongard

Du verden så hyggelig det var med en skikkelig vårhilsen fra Bongard! Jeg svarte:

Herlig! Deler på bloggen min. Skal benytte vindkratverk bevisst heretter. Og ja, det er ingen som har noe annet enn RID-modellen! Selv sitter jeg godt fast i ordet "lommedemokrat"😃

Vil poengtere at lommedemokratiet er en videreforedling av allmenningene, slik vi fant den i husmannstroen, og derfor ikke er en ny form for marxisme. Bongard er videre, om ikke av intensjon så av konsekvens, tradisjonalist. Han legger vekt på at mennesker trives best innenfor egen kultur, og er således ingen fan av kulturblanding. Et lommedemokratisk samfunn må derfor være et tradisjonalistisk samfunn, slik at vi kan trives som lommedemokrater, hvor det ikke er konsum og karrière som gir livet mening, men tradisjonene.

Første bud er å hente tilbake engene, Mjøslandets høylys, for så å sette istand igjen totenarden til tippoldefaren min. I framtidssamfunnet er det ikke effektivitet vi setter i høysetet, men tradisjonene, derfor skal jorda pløyes med ard og vannet hentes fra brønnhus, og man skal synge fra Pris Herren og ikke fra Internasjonalen.

Under forrige revolusjon fryktet bøndene kommunistene og strømmet til nazistene. Som landets fremste lommedemokrat og en av Bongards nærmeste venner, kan jeg forsikre alle bønder om at de har intet å frykte! Tvert imot skal bonden være av de mest høyaktede kulturbærere under lommedemokratiet, hvor vi henter tilbake og respekterer de gamle gårdsbrukene våre som uvurderlige historiemalerier i kulturlandskapet.

***

-Wikimedia.

Hei!

Ja, det forstår jeg godt! Du får heller ta deg noen turer her og der selv:-) Hyggelig å høre fra deg. Kunstler naglet det hele godt i dag:

"The sense of gathering crisis persists. It is systemic and existential. It calls into question our ability to carry on “normal” life much farther into this century, and all the anxiety that attends it is so hard for the public to process that a dismaying number of citizens opt for suicide. There is no coherent consensus about what is happening and no coherent proposals to do anything about it. Bad ideas flourish in this nutrient medium of unresolved crisis. Lately, they dominate the scene on every side."

Som jeg kommenterte tidligere i dag:

"Og midt mellom alle disse dårlige ideene på hver sin fløy finner finner vi lommedemokratiet til Terje Bongard, som det kun er Totens største hatist som elsker!"

Selv har jeg funnet fram igjen den eldgamle macro-linsa mi, og kjører den med adapter på min a7III: http://permaliv.blogspot.com/2019/04/kvit-blaaveis-til-per-post-potetaaker.html

Du behøver ikke lese det jeg skriver, som du sikkert ikke forstår mye av og som meget vel kan være bare tull og tøys. Støtter uansett saken din og anbefaler alltid boka di!

Man får glede seg over det store i det små, og ikke vansmektes av det små i det store. I alle fall nå om våren:-)

Kos deg på 1. mai!

Mvh,
din siste supporter

***

❤ . Det finnes noen flere som ser poengene, men du er blant de siste, ja!

utbrenT

***

Hyggelig melding fra Terje:-) Samtidig er det en ensom opplevelse å være av de siste som ser poengene, ikke kun når det gjelder menneskenaturen, men igrunnen alt. De fleste har en meget lav refleksjonsevne og selvinnsikt, ja ufattelig lav, samt en ubegripelig svak empati for landskapet, naturen og historien.

Øverst i grenda her bodde en mann som het Olav, han skjøt seg. Mennesker foretrekker å avfeie ham som litt evneveik, men det var han nok ikke, jeg tror han var en reflektert empat. Ingen nådde opp til hans intellektuelle nivå, derfor avskrev de ham som tilbakestående. Men jeg husker øynene hans i kjøkkenvinduet, og erindrer at han og hans far inviterte meg inn en gang jeg kom ridende over tunet. Olav var en intelligent fyr, men han var den siste fra den dype grenda, den siste av det gamle Toten, og i likhet med meg evnet han derfor å se at grenda hans var fortapt. Derfor valgte han hagla. Selv valgte jeg kameraet.

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.