Skip to main content

Skreia - fra stasjonsby til bilutopi

-Wikimedia.
A species of wishful thinking that resembles a primitive cargo cult grips the technocratic class, awaiting magical rescue remedies to extend the regime of Happy Motoring, consumerism, and suburbia that make up the crumbling armature of “normal” life in the USA. The political Right seeks to Make America Great Again, as though we might return to a 1962 heyday of industrial mass production by wishing hard enough. The Left seeks the equivalent of an extended childhood for all, lived out in a universal safe space, where all goods and services come magically free from a kindly parent-like government, and the sunny days are spent training unicorns to find rainbows. - James Howard Kunstler
Lykkeligere dager for Skreia og Skreia stasjon!

-Wikimedia.

Dette var en riktig herlig, liten gammel lastebil😍 Faktisk minner den ikke sĂ„ reint lite om et lokomotiv.

-Wikimedia.

1. mai er ikke lenger arbeidernes dag, det har blitt Happy Motoring Day, i alle fall i MjÞslandet. Hovedfesten finner sted pÄ Skreia, denne gamle stasjonsbyen, hvor FÊllesmissionen tidligere hadde sitt trykkeri. NÄ er det ikke lenger husmannstroen som har sin base pÄ Skreia stasjon, men konsumenttroen. Av alle de tusener, hvis ikke titusener, som var innom Skreia stasjon denne dagen, var nok jeg den siste husmannstroende. Dagen lang gikk et tog av biler og motorsykler gjennom Skreia, etter hva jeg hÞrte kommer folk nÄ helt fra Sverige til Skreia 1. mai, mens togene pÄ Skreia stasjon er borte.

Ikke det at mange av disse gamle bilene var svÊrt flotte, selvsagt var de det, pÄ samme vis som de fÞrste Art Deco-skyskraperne er en nytelse Ä beskue. I de fÞrste bilene, som i de fÞrste skyskraperne, finner man den siste rest av den vestlige sivilisasjon, fÞr den sloknet. Det er ikke bilen som er problemet, det er bilkulturen, hvilket vil si alle avskygninger av suburbia. Henry Ford Þnsket opprinnelig Ä hjelpe bondestanden inn til byene med bilene sine, for Ä kunne selge varene sine og fÄ del i de urbane gleder. Dette fordi han var en bondesÞnn. Men sÄ ble markedet mettet, og mÄlet ble istedenfor Ä fÄ bybefolkningen ut pÄ landet, slik at alle ble avhengig av bilen. Dette ble solgt inn som den amerikanske drÞmmen, hvor man flyr gjennom landskapet lik Þrnen. Derfor denne evige drÞmmen om flygende biler.

For Ä fÄ tilbake Skreia som urbant senter, slik PÄl Steigan har fÄtt det til i Tolfa, er tre grep helt nÞdvendig:

A) Riv Fossenfeltet.

B) Bygg en solid, middelaldersk bymur rundt nye Skreia, for Ă„ forhindre ny urban spredning til evig tid.

C) FÄ pÄ plass igjen skinnegangene, slik at Skreia atter kan bli en stolt stasjonsby.

Dette kan synes som en uoverkommelig oppgave, men i Indonesia har de nÄ vedtatt Ä flytte hele hovedstaden, en formidabel oppgave. Husk at Skreia var sentrum i verdens mektigste kulturlandskap. Hvor nÄ ogsÄ engene har gÄtt tapt, MjÞslandets hÞylys.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Les mer om stasjonsomrÄdet hos Wikipedia:

"Skreia stasjon"

80% av reisene foretas med bil grunnet bilkulturen, som har rasert norsk kultur og mine forfedres smekre urbane landsby ved Lenaelva. Å vére verdikonservativ kan ikke forenes med bilkulten.

Selv spriker jeg mellom steigan.no, som er talsmann for toget, og resett.no, som skal vĂŠre talsmenn for det verdikonservative, men hyller bilen og bilkulturen, som raserte min husmannstro og himmelengene. Tvert imot ser jeg suburbia av alle avskygninger som en form for futuristisk fascisme!

Jeg trives ikke pÄ Toten lenger, og dette skyldes subeksurbaniseringen av det gamle Toten. All urban og rural kultur er utryddet! Alle bygdebyene er dÞde. Grendene er dÞde. Engene er dÞde. - PermaLiv
***

Audun Engh oppsummerer hvordan Skreia kunne blitt et livskraftig urbant senter, hvor man kunne hentet daglig pÄfyll av urbane kvaliteter for hele Skreiaregionen!

Av Audun Engh.

Her er en ny rapport fra den britiske tenketanken Create Streets om utforming av gater, ogsÄ relevant for norske byer; Hva slags gater og offentlige steder inspirerer til bruk og skaper glede i befolkningen? Konklusjonen er at tradisjonelle gater og plasser omgitt av vakker arkitektur er det som etablerer gode offentlige rom

Rapporten er skrevet av bl. a. Nicholas Boys Smith, som talte pÄ et mÞte om byutvikling og medvirkning som jeg organiserte fo INTBAU Norge i Oslo i vinter. Boys Smith ble nylig utpekt til Ä lede den britiske regjeringens kommisjon "Building Better, Building Beautiful". Den skal fremme en arkitektur som folk lokalt verdsetter. MÄlet er at attraktiv, stedstilpasset arkitektur skal styrke oppslutningen om fortetting og boligbygging. Ingen arkitekter er med i kommisjonen. Begrunnelsen er at de fleste arkitekter er styrt av en personlig estetisk og ideologisk agenda. Kommisjonens oppgave er det motsatte; Ä innhente befolkningens preferanser for byform og arkitektur.

Gateutforming er ogsÄ viktig for Ä skape attraktive steder som folk verdsetter, slik at protester mot fortetting og byutvikling reduseres.

Her er resultatene fra undersĂžkelsen oppsummert i ti punkter:

- "If we had to 'boil' down our evidence into 10 key place-making maxims, here they are:

1) Gentle density is your friend – but ‘fine grain’ it.

2) When it comes to greenery, little and often is normally best.

3) Benches and statues should be structured, not randomised.

4) Beauty really really matters.

5) Mixing up textures and land uses is crucial.

6) Edges attract and protect.

7) People like to feel enclosed, but not too much.

8) It’s not what you spend, it’s where and how you spend it.

9) Walkability works but does not quite mean maximising space to walk.

10) It matters what people think. Do people say they like it? And do they mean it?"
---------------
Man kan lese hele rapporten her:

https://issuu.com/…/do…/of_streets_and_squares_26_march_wit…

Create Streets nettside med link til nedlastbar pdf av rapporten "Of Streets and Squares" og andre forskningsrapporter, bl.a. om hva slags arkitektur folk foretrekker:

http://dev.createstreets.com/front-page-2/research/research

Relatert


Tolfas renessanse – eller hvordan drive samfunnsbygging i en italiensk landsby (Vil Skreia, mine forfedres smekre urbane landsby ved Lenaelva, noensinne se sin renessanse?)

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjÞrne med hulkillister i dag, men sÄ fikk jeg somlet meg til Ä kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga Þdelagt! Men fÄr tro jeg fÄr en ny dag i mÄrÄ? Har funnet litt pÄ nett, sÄ gÄr pÄ med fornyet optimisme over helga. FÄr trÞste meg med at skal man bli god i noe mÄ man minst holde pÄ 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier nÄr du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt mĂ„ man tenke motsatt nĂ„r man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget pĂ„ sagen. Den delen som skal pĂ„ veggen legger du pĂ„ anlegget/landet pĂ„ sagen.  SkjĂŠr den fĂžrste vinkelen du trenger. SĂ„ maler du deg ut ifra den, setter merke pĂ„ den delen som ligger pĂ„ anlegget/landet pĂ„ sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjĂŠrer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

SĂ„ bare til Ă„ montere :)

Lite tips er Ă„ kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass Ă„ bevege lis…

Minus lÄven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vÊrt fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vÊrt sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra MjÞsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til TotenÄsen. BrÞnnen som lÄ her fÞr var i den menneskelige skala, en teknologi sÄ liten at man kunne holde den i hÄnda. PÄ samme vis som sÊterstien mellom Holmstadsveen og HongsÊtra var i den menneskelige skala, nÄ er den i maskinskala, eller nÊrmere bestemt trÄkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slĂ„ fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbĂŠreren eller hist…

HÄrdÄg i engen I

FÞlg "HÄrdÄg i engen II"!







Det kommer en tid da historien skal skrives. VĂ„re etterkommere er interessert. - John-Arvid Volden, Utflyttet frĂžyvĂŠring
Selv fotograferer og deler jeg fÞrst og fremst for vÄre etterkommere, slik at de kan ha en historie Ä skrive, hvis de er interessert. Volden tror de vil vÊre det. I likhet med Volden vil vi snart ogsÄ vÊre utflyttet, da skjebnen ville det slik at vi skulle vÊre her en tid. Men kommer en vakker sommerkveld, som i gÄr kveld, har man straks denne forskrekkelige gaulingen og kaklingen utover de grÞnne enger langt inn i sommernatta. Ikke alle forstÄr at himmelengene er like hellige som en hvilken som helst katedral, dessverre. For her ble husmannstroen fÞdt!