Skip to main content

Posts

Showing posts from December, 2016

En kulturhistorisk tragedie

Updated version with more images at LeveVeg (My new blog in WP). Hos Debatt1.

I går kveld så jeg igjen på Oppfinneren med Erik Alfred Tesaker på NRK, og fylles av sorg over at Grythengen ikke er et levende elvebruk, slik som hans sted. Tesaker er i likhet med meg av den oppfatning at for å ivareta et steds kulturhistoriske rolle og verdi må dette gjøres på et retrovativt sett, hvilket betyr at man benytter gammel teknologi og kun forbedrer denne med ny teknologi der denne ikke forringer den gamle teknologiens egenart. Dette betyr at man benytter seg av lokal, kretsløpsbasert, småskala teknologi, hvor man klart skiller by og land, på tvers av rådende modernistisk praksis, som er et ideologisk tankegods fra Le Corbusier og de tidlige modernistene, som mente at by og land skulle forenes av en enhetskultur.
By og land vil forenes; fra mitt kontor skal jeg bo 30 kilometer i én retning, under et furutre; min sekretær vil også bo 30 kilometer unna, i motsatt retning, under en an…

Harvest: Forfallet i bygde-Noreg

Innledning By og land vil forenes; fra mitt kontor skal jeg bo 30 kilometer i én retning, under et furutre; min sekretær vil også bo 30 kilometer unna, i motsatt retning, under en annen furu. Vi skal ha hver vår bil. Vi skal slite ut dekk og tannhjul, slite ned veidekket, forbruke olje og bensin. Alt hvilket vil medføre en mengde arbeid … nok for alle. - Le Corbusier, 1935 Etter krigen har slagordet vært "by og land, hand i hand", innforstått at skillet mellom by og land skal viskes ut, i Le Corbusiers ånd. Virkemidlene har vært den suburbane eneboligen og bilen. Resultatet er at den rurale kulturen og grendekulturen, som vi liker å identifisere oss med, er utdøende.
Knut Aastad Bråten har vandret i bygde-Noreg i sommer, og har sett denne tragedien utfolde seg for sine føtter. Vi bør derfor vrake Le Corbusier og begynne å lytte til urbanisten James Howard Kunstler, hvis budskap er:
Ikke bland by og land!
Mine refleksjoner rundt Bråtens essay ble etter hvert til tre separate d…

Up and Down a Stairway at Södermalm

The Alley of Gåsgränd

From Wikipedia, the free encyclopedia.

Gåsgränd (Swedish: "Goose Alley") is an alley in Gamla stan, the old town in central Stockholm, Sweden. Connecting the streets Västerlånggatan, Stora Nygatan, and Lilla Nygatan, it forms a parallel street to Ignatiigränd and Överskärargränd, and leads down to the square Munkbron on the western waterfront of the old town. On the upper stretch of the alley is a small square, Gåstorget.


In the 15th and 16th century, the alley was named Grågåsens gränd ("Alley of the Grey-Goose") after a woman, Ragnhild Grågås, who lived in the alley around 1500. It is mentioned in 1492 as Gragasenne grendh and referred to a few years later as nest nordan hwstrv Ragnil Gragossenne gardh ("next north of wife Ragnil Gragossenne's homestead"). In 1513, a Gragasene grend is mentioned as is an old house Ragnil Gragas geffuit hade j testament ("...given had in [the] testament").


During the 17th century however the most commonly u…

Vinduet til Magnus J. Dahl

Dette er vinduet til lekpredikant Magnus Johansen Dahl fra Spydeberg, grunnlegger av Fellesmisjonen, som det meste av sitt liv bodde i Holmstadengen. Opprinnelig en husmannsplass under storgarden Holmstad, som han fikk til eie. For det var i stua på Holmstad vekkelsen på Toten startet, hvor Dahl holdt sitt første husmøte i 1892. Til stede var også Even Helmer Holmstad til stede, småbruker på den første av de to engene etter Kronborgsætergrenda, Grythengen.

Her ved kjøkkenvinduet spiste du frokost mens du skuet utover landskapet. For her var litt av ei utsikt fra toppen av grenda oppunder Totenåsen, fra fjellheimen i vest til de dype skoger i øst, med Mjøsa midt i. Allikevel var det nok først og fremst dine sambygdingers ve og vel du tenkte på der du så ut over gårdene nedover i grenda, at de var trygge i Kristus.

Holmstadengen kan i dag synes å ligge helt i utkantene, men for Dahl lå stedet midt i smørøyet. Den gang gikk vegen mellom Skreia og Kolbu oppunder Totenåsen, over Holmstade…

Joint Birthday at Øverby

Fellesbursdag på Øverby søndag 11. des. 2016.







The Case for Healthy Places (report)

- The Case for Healthy Places (report, pdf)

IMPROVING HEALTH OUTCOMES THROUGH PLACEMAKING!

Verdens sementproduksjon = Mjøsa X3

Totalt ble det produsert mer enn 75 milliarder tonn sement mellom 1930 og 2013, ifølge en studie i tidsskriftet Nature Geoscience.

Til sammenligning veier alt vannet i Mjøsa veier rundt 56 milliarder tonn, og Mjøsa er nesten 450 meter på det dypeste. Da har du i tillegg 20 milliarder tonn igjen. All denne sementen ble brukt til å lage betong og mørtel, som igjen brukes til å sette opp byene vi bor i.Kan vi bruke betong med god klima-samvittighet?


Artikkelen lenker til en meget bra artikkel om romersk betong, hvor det ble benyttet pozzolansement:

- Hvorfor var romersk sement så bra?

Relatert

Hvor mye veier alt vi har laget?

From Oil Age to Soil Age
Bygg med bakterier Med biosement kan man lage strukturer som er nesten like sterke som betong. Og det helt uten fossile utslipp.

Kulturhistorisk vandring fra Fossemøllen I til Fossemøllen II (Bevar de siste minnene etter fossemøllingsslekta!)

Strekningen etter Olterudelva forbi Grythengen huser fine ruiner etter gammel vannkraftsindustri, som ble opparbeidet av Herman Evensen Fossemøllen (1839-1919), som kom fra gården Fossemøllen ved Kvernumsstrykene på Skreia, nå Kvernum bruk, hvor fossemøllingsslekta drev omfattende sagbruks- og møllerivirksomhet. Han fikk bo ved husmannsplassen Grythengen under Grythe, mot at han drev sagbruk og mølle for gården ved Olterudelva.


Det bør ved Kvernumsstrykene på Skreia settes opp ei informasjonstavle om den rike vannkraftsindustrien som har vært her siden middelalderen, om gården Fossemøllen og fossemøllingsslekta, som spilte slik en viktig rolle for den tidlige industrialiseringen av Skreia og Toten, og om Herman Evensen Fossemøllen som videreførte denne tradisjonen ved Grythengen oppunder Totenåsen. Ruinene etter industrivirksomheten ved Olterudelva bør markeres på et kart her, som et turmål for de som er interessert i vannkraftsindustrien i og rundt Skreia, gjerne som del …