Kulturhistorisk vandring fra Fossemøllen I til Fossemøllen II (Bevar de siste minnene etter fossemøllingsslekta!)

Strekningen etter Olterudelva forbi Grythengen huser fine ruiner etter gammel vannkraftsindustri, som ble opparbeidet av Herman Evensen Fossemøllen (1839-1919), som kom fra gården Fossemøllen ved Kvernumsstrykene på Skreia, nå Kvernum bruk, hvor fossemøllingsslekta drev omfattende sagbruks- og møllerivirksomhet. Han fikk bo ved husmannsplassen Grythengen under Grythe, mot at han drev sagbruk og mølle for gården ved Olterudelva.

Herr Fossemøllens ruindam ved Olterudelva i Øverskreien på Østre Toten

Det bør ved Kvernumsstrykene på Skreia settes opp ei informasjonstavle om den rike vannkraftsindustrien som har vært her siden middelalderen, om gården Fossemøllen og fossemøllingsslekta, som spilte slik en viktig rolle for den tidlige industrialiseringen av Skreia og Toten, og om Herman Evensen Fossemøllen som videreførte denne tradisjonen ved Grythengen oppunder Totenåsen. Ruinene etter industrivirksomheten ved Olterudelva bør markeres på et kart her, som et turmål for de som er interessert i vannkraftsindustrien i og rundt Skreia, gjerne som del av en kulturhistorisk vandring fra Fossemøllen I til Fossemøllen II /Grythengen. Etter denne ruta tilbrakte jo også elvemennesket og den naturfilosofiske høvdingen Sigmund K. Setreng sin ungdomstid.

Her i Kvernumsstrykene i Lenaelva på Skreia industrialiserte fossemøllingsslekta Toten. Som takk for vår innsats burde totningene bevart Fossemøllen II eller Grythengen som et retrovativt elvebruk! Det minste de kan gjøre er å respektere de siste ruinene etter mine store forfedre!

Som kulturområde bør ruinene etter herr Fossemøllen ved Olterudelva ses i sammenheng med den vannkraftsindustrien som foregikk på Skreia, og hvordan kunnskapen herfra spredte seg til småelvene ned fra Totenåsen. Det er sterke utbyggingsinteresser som ønsker å avslutte Kvernums rolle som industriområde, her hvor det har vært småindustri siden middelalderen. Dette vil være svært identitetsødeleggende. I artikler i OA og hos P2P-Foundation har jeg tatt til orde for for at Kvernum bruk tilrettelegges for småindustri, som del av en ny økolandsby på Skreias tak, og jeg ønsker å invitere Michel Bauwens for å inspirere. FILAGO har nå lansert et meget godt tunkonsept i Hurdal, og jeg håper å kunne samarbeide med dem og Ross Chapin Architects for å lansere en økolandsby på Skreia.

Kvernum bruk, hvor gården Fossemøllen lå. Ikke vanær dette eldgamle industriområdet ved å degradere det til et boligområde!

Relatert:

- Harvest: Forfallet i bygde-Noreg

- Grenda mi kunne oppnådd kultstatus

- Herr Fossemøllens øyensten

- Stabburet til tippoldefaren min

- Dahlsleden – I fotsporene til Totenåsens apostel

- Village Towns for Norwegian Countryside

- Grendepolitikkens arnested

- Vår rurale arv

- Småbrukernasjonen Norge

- Holmstadengen og Magnus J. Dahl

- Fra låve til pumpehus

- Vinduet til Magnus J. Dahl

- Ingen elvetid for Grythengen

- Rekonstruer grenda mi!

- Totenbunkerne

- Wendell Berry And The New Urbanism: Agrarian Remedies, Urban Prospects

- Hvorfor Toten aldri kan bli "Totscana"

- Den adaptive morfogenesens tid er forbi ved elvestedet Grythengen

- Takk til KVs redaksjon for Herr Fossemøllens øyensten

- Suburbiapati på Toten

- A Time for Retrovation (en tid for retrovasjon)

- Bygg en retrovasjons-sivilisasjon!

- Even Helmer Holmstad (født 4. september 1874, død 1943)

- Grythengen - et fremmedgjort sted

- Den dype grenda

- Kulturbærerens rolle

- "Nytenking - Kvalitet - Respekt"

- Ønsker Hurdal å ta vare på arven etter Totenåsens apostel?

- Adjø, Blåveissvingen!

- Mitt Alhambra

- Bevar Kvernum for kvernene (Kvernum bruk var Fossemøllen!)

- Tunet er gårdens hjerte

- Arme Blåveissvingen