Skip to main content

Kulturhistorisk vandring fra Fossemøllen I til Fossemøllen II (Bevar de siste minnene etter fossemøllingsslekta!)

Strekningen etter Olterudelva forbi Grythengen huser fine ruiner etter gammel vannkraftsindustri, som ble opparbeidet av Herman Evensen Fossemøllen (1839-1919), som kom fra gården Fossemøllen ved Kvernumsstrykene på Skreia, nå Kvernum bruk, hvor fossemøllingsslekta drev omfattende sagbruks- og møllerivirksomhet. Han fikk bo ved husmannsplassen Grythengen under Grythe, mot at han drev sagbruk og mølle for gården ved Olterudelva.

Herr Fossemøllens ruindam ved Olterudelva i Øverskreien på Østre Toten

Det bør ved Kvernumsstrykene på Skreia settes opp ei informasjonstavle om den rike vannkraftsindustrien som har vært her siden middelalderen, om gården Fossemøllen og fossemøllingsslekta, som spilte slik en viktig rolle for den tidlige industrialiseringen av Skreia og Toten, og om Herman Evensen Fossemøllen som videreførte denne tradisjonen ved Grythengen oppunder Totenåsen. Ruinene etter industrivirksomheten ved Olterudelva bør markeres på et kart her, som et turmål for de som er interessert i vannkraftsindustrien i og rundt Skreia, gjerne som del av en kulturhistorisk vandring fra Fossemøllen I til Fossemøllen II /Grythengen. Etter denne ruta tilbrakte jo også elvemennesket og den naturfilosofiske høvdingen Sigmund K. Setreng sin ungdomstid.

Her i Kvernumsstrykene i Lenaelva på Skreia industrialiserte fossemøllingsslekta Toten. Som takk for vår innsats burde totningene bevart Fossemøllen II eller Grythengen som et retrovativt elvebruk! Det minste de kan gjøre er å respektere de siste ruinene etter mine store forfedre!

Som kulturområde bør ruinene etter herr Fossemøllen ved Olterudelva ses i sammenheng med den vannkraftsindustrien som foregikk på Skreia, og hvordan kunnskapen herfra spredte seg til småelvene ned fra Totenåsen. Det er sterke utbyggingsinteresser som ønsker å avslutte Kvernums rolle som industriområde, her hvor det har vært småindustri siden middelalderen. Dette vil være svært identitetsødeleggende. I artikler i OA og hos P2P-Foundation har jeg tatt til orde for for at Kvernum bruk tilrettelegges for småindustri, som del av en ny økolandsby på Skreias tak, og jeg ønsker å invitere Michel Bauwens for å inspirere. FILAGO har nå lansert et meget godt tunkonsept i Hurdal, og jeg håper å kunne samarbeide med dem og Ross Chapin Architects for å lansere en økolandsby på Skreia.

Kvernum bruk, hvor gården Fossemøllen lå. Ikke vanær dette eldgamle industriområdet ved å degradere det til et boligområde!


- Småbrukernasjonen Norge

- Holmstadengen og Magnus J. Dahl

- Fra låve til pumpehus

- Vinduet til Magnus J. Dahl

- Ingen elvetid for Grythengen

- Rekonstruer grenda mi!

- Totenbunkerne

- Wendell Berry And The New Urbanism: Agrarian Remedies, Urban Prospects

- Hvorfor Toten aldri kan bli "Totscana"

- Den adaptive morfogenesens tid er forbi ved elvestedet Grythengen

- Takk til KVs redaksjon for Herr Fossemøllens øyensten

- Suburbiapati på Toten

- A Time for Retrovation (en tid for retrovasjon)

- Bygg en retrovasjons-sivilisasjon!

- Even Helmer Holmstad (født 4. september 1874, død 1943)

- Grythengen - et fremmedgjort sted

- Den dype grenda

- Kulturbærerens rolle

- "Nytenking - Kvalitet - Respekt"

- Ønsker Hurdal å ta vare på arven etter Totenåsens apostel?

- Adjø, Blåveissvingen!

- Mitt Alhambra

- Bevar Kvernum for kvernene (Kvernum bruk var Fossemøllen!)

-

- Arme Blåveissvingen

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.