Om det er mulig å berge stabburet til min oldefar for å ta vare på minnene og arven etter Totenåsens apostel, vil tiden vise. Kanskje er alt tapt?
 |
| Stabbur etter Even Helmer Holmstad ved Grythengen på Toten, ferdigstilt 1920. Wikimedia. Flickr. |
Fra artikkelen:
Dessverre er ikke Toten og grenda mi lenger verdige å være vertsskap for arven etter Totenåsens apostel. Derfor velger jeg å satse på plan B, et museum til minne om Totenåsens apostel i Hurdal, utenfor Grue gård, som blir liggende i den nye landsbygata til Hurdal Urbane Landsby. Et godt valg, da Totenåsens apostel i lengre tid arbeidet i Hurdal før han tok føttene fatt over åsen til Toten, til det som var grenda mi.Selvsagt skulle jeg ønsket stabburet kunne få fortsette å leve ved tunet hvor det ble født. Men nå har alt mistet sin sammenheng, stedet er ikke lenger en del av stedet, ødelagt av folk uten stedskjærlighet, uten røtter, de som ikke ser den dype grenda. Grythengen har blitt hva Christopher Alexander ville kalt "a cluster of mechanics" (mekanisk ansamling: ansamling = noe som har hopet seg opp, en slags dumpingplass).
Å kalle dette for Fellesmisjonsmuseet har jeg gått bort fra, da Totenåsens apostel var så MYE mer enn Fellesmisjonen. Han var inkarnasjonen av det rurale Norge, grende-Norge, mannen som gikk Isak Sellanraa en høy gang. Et kultmuseum for Totenåsens apostel vil av den grunn være det naturlige å satse på. Til inspirasjon for en ny retrovativ sivilisasjon!
Istedenfor å gå til grunne sammen med grenda mi, vil jeg i tiden framover arbeide på plan B. Arven etter Totenåsens apostel er for verdifull til å gå tapt sammen med vår tids dårskap. All støtte er kjærkommen!
Av denne grunn er jeg overbevist om at min oldefar, som var en trofast disippel av Totenåsens apostel, ville vært lettet over å kunne donere stabburet sitt til minne om sin læremester.
- Grenda mi kunne oppnådd kultstatus
Måtte museet til Totenåsens apostel oppnå kultstatus!
See the images in a larger size at Holmstad Gallery.
 |
| I rommet til venstre for døra er et flott rom for Fellesmisjonskafeen, hvor vi vil servere kringlene etter bestemor, som var fast tilbehør til misjonskaffen for bedehusene rundt Totenåsen. Disse er det kun tre mennesker som kjenner oppskrifta til i dag, og de kan regnes som totenkringler like mye som andre kringler. Folk kom langveisfra for å kjøpe kringlene til bestemor. ¤¤¤¤¤ I hovedrommet vil det passe med en utstilling for grenda til Totenåsens apostel, med hovedvekt på de to engene Grythengen og Holmstadengen og deres skjebne. I tillegg blir det informasjon om det utvalgte kulturlandskapet etter Knai i Hurdal, samt et stort kart over Dahlsleden, i fotsporene til Totenåsens apostel. ¤¤¤¤¤ Andre etasje vil i sin helhet vies Totenåsens apostel og hans virke i grendene rundt Totenåsen. Wikimedia. |
 |
| Fotografiet er hentet fra artikkelen "Grendepolitikkens arnested - hos Totenåsens apostel". Her er et nydelig lys og en lun stemning. Hva jeg søker er noen som kan male dette bildet med min oldefar og Totenåsens apostel i hver sin stol, i alvorlig diskusjon om viktige ting, som grendepolitikk, jordbruket og skriften. Maleriet må vise dem og omgivelser slik det var under Dahls tid. Maleriet vil få hedersplassen i museets hoveddel, på gavlveggen over kaferommet, som blir innerst i andre etasje. Tanken er at det skal dekke det meste av veggen, med en god belysning, som suger de besøkende inn i bildet når de kommer opp trappa. |
 |
| Dette fotografiet er fra artikkelen "Vår rurale arv". Bildet viser brua over Nygardseterdammen, hvor vegen til Kolbu gikk beint over skogen før i tiden. I bilder av Dahl i Fellesmisjonsboka kan jeg se at han var en bredskuldret fyr, og jeg har kommet til erkjennelse av at det var Dahl selv som opparbeidet Nygardseterdammen, som i min barndom var lik et svart dyp under brua, hvor de største ørretene holdt til. Dette var en utrolig kraftprestasjon! Her satt Totenåsens apostel og fisket fersk ørret til årets nypoteter! Hva jeg søker er noen som kan male Dahl sittende her på Nygardseterbrua med fiskestanga. Maleriet bør få fram mannens rå muskelkraft, for vi har ikke å gjøre med en bleik emissær, men en rural kjempe. Wikimedia. |
 |
Teksten "Vinduet til M.J. Dahl" er utledet fra fotografiet.
For dette bildet ser jeg for meg et maleri hvor Dahl sitter på kjøkkenkrakken og skuer utover grenda si gjennom høyre rute, med direkte utsyn til den første av engene, Grythengen, hvor den disippel han hadde kjær holdt til. Maleriet bør vise den gleden og tilfredsstillelsen Dahl kjente på over å tilhøre denne stolte grenda, som hadde tatt så vel imot ham og hans budskap. I tillegg bør det vakre kulturlandskapet reflekteres i Dahls ansiktstrekk, som han selv var den beste opprettholder av. Wikimedia. |
 |
| Her kom Dahl hjem mang en gang til sin kjære eng etter å ha gjort unna totenåsrunden til alle vennesamfunnene som vokste fram i hans fotefar rundt åsen. Bildet har god sommerstemning og bør bearbeides til et maleri av Holmstadengen i sin storhetstid, småbruket som under Dahl fikk Landbruksselskapets diplom for sitt jordbruk. I forgrunnen vil vi se den robuste skikkelsen til Dahl bakfra der han kommer hjem etter turen rundt åsen, kanskje med armene hevet i glede med bibelen i høyre hånd, slik at vi virkelig føler hans pris til Herren over dette fantastiske stedet, hvor han samlet sangene til Pris Herren. Wikimedia. |
 |
| "Stabburet til tippoldefaren min". En kjærlighetserklæring til stabburet etter tippoldefaren til den lille jenta som løper inn stabbursdøra en sommerdag ved Grythengen. Hun er herr Fossemøllens sønne-sønne-sønnesønns datter. Det var hun som skulle ha båret hans øyensten! Flickr. |
COMMONSTRANSITION.ORG
The Commons = Human scaled peer-2-peer technology!
The Commons = Human scaled peer-2-peer technology!
 |
| The Geography of Nowhere: The Rise and Decline of Norway's Man-Made Landscape Bestill boka her! |
We need:
Village Towns for Norwegian Countryside
 |
| A VillageTown could have saved my farm |
Kjempeklemmer til Tove S. J Magnussen og Kersti Zweidorff
Se opprinnelsen til de suburbane bunkerne som har kvalt mitt Alhambra, og som hele dette vanvittige vann-/avløpssystemet de nå bygger er til for, fra ca 10 minutter.
Kunstler er klar i sin tale, ikke bland by og land!
At totningene heller vil ha disse meningsløse bunkerne enn herr Fossemøllens øyensten, er ubegripelig.
Kunstler er klar i sin tale, ikke bland by og land!
At totningene heller vil ha disse meningsløse bunkerne enn herr Fossemøllens øyensten, er ubegripelig.
Utdøende steder trenger nytt liv, en kulturbærer. På mitt hjemsted var sentrum i bygda tilnærmet Majorstuen i dag, men akk og ve. Hva er igjen? Man ser knapt et menneske på lørdag formiddag. Butikker må stenge, og man farter til urbane kjøpesentra i bil. Sykkelen var det viktigste fremkomstmiddelet før. I sykkel/gå-avstand fikk man det meste. Fremtiden er i fortiden. Miljøet skriker etter revitalisering av gårdsdagens atferdsmønstre. Saktere tempo, mindre gjeld, jobb for alle og rettferdig delingsøkonomi. I staten tjener kvinner 84 % av mennenes lønnsinntekt. Å bevare gamle hus og grender er viktig for identiteten til en kommune og de menneskene som bor der. Innholdet i livet skaper rammene, ikke fremtiden. Alle må kjøre bil og parkeringsplassene er fulle. Vi er alle kulturbærere i vår tid. - Tove S. J Magnussen
"Verden ødelegges raskere enn vi lærer den å kjenne..." Dokumentasjonen din er utført med pietet og er nydelig. - Kersti Zweidorff
Fantastisk. Både hennes tippoldefar det strålende stabburet, tiden han er en del av og gjenskinnet av alt dette som du formidler på en forbilledelig måte. Og takk nok en gang for at du så raust deler. - Kersti Zweidorff
...og takk for at du deler disse bildene fra en annen tid, med oss! - Kersti ZweidorffBle også glad for å se at Herr Fossemøllens øyensten har oppnådd 483 sidevisninger hos VD.
Tanker om Bærekraftsinstituttet i Hurdal
Det er ikke slik at alt er bra i Hurdal, ellers ville jeg flyttet dit for lenge siden. Der er en forferdelig trafikk, og gården vår der har også blitt påført stygge sår av de suburbane idealer og moderniteten. Å lege disse blir svært vanskelig og en stor utfordring! Kanskje umulig?Nowadays, the road seems uncomfortably close. You realize that in the era before the automobile, these houses existed in a completely different relationship with the road. The houses honored the road because the road was worth honoring. – James Howard Kunstler, “The Geography of Nowhere: The Rise and Decline of America’s Man-Made Landscape”, page 130Men jeg innser nå at alt av verdi for meg på Toten er tapt, gården min, grenda mi, kulturen min, identiteten min og ikke minst min rolle som kulturbærer. Videre ser jeg at Skreia er på full fart til å bli en del av de norske tettsteders tragedier. Med det nye REMA 1000-bygget har de tatt et stort steg inn i denne tragedien.
Den nye miljøgata i Hurdal bør utarbeides etter retningslinjene i Charles Siegels bok "Unplanning - Livable Cities and Political Choices" (fritt tilgjengelig i PDF, last ned og skriv ut!), samt at elkjøretøy bør premieres, slik at vegen igjen blir verdt å hedre.
Den urbane landsbyen har imidlertid kommet skjevt ut, ved at man engasjerte arkitektkontoret Helen&Hard, som er kjent for å ha dumpet stygge modernistiske trekasser i den gamle trebyen i Stavanger!
Derfor er det avgjørende at Hurdal arrangerer en "Pattern Language"-konferanse, slik at prosjektet kommer på rett spor igjen!
- A Pattern Language Conference in the Sustainable Valley of Hurdal in 2017?
Bærekraftsinstituttet, som skal få en sentral plass på torget, er designet av de samme arkitektene, og har en aldeles forferdelig avantgardistisk design. Av denne grunn vil jeg ikke utsette leserne for illustrasjonen av dette forslaget her.
Heldigvis åpner Ramme gård ved Hvitsten portene igjen til sommeren, etter en lengre rerstaureringsperiode, hvor kafeen fungerer som et aldeles utmerket signalbygg. Dette er designet av Frederica Miller, som står for hovedplanen til den urbane landsbyen, i samarbeid med Fred Olsen. Et nydelig bygg til inspirasjon for Hurdals urbane landsby!
 |
| Signalbygget på Ramme gård. Mitt håp er å få med hurdølingene hit for å la seg inspirere, til smaken av kafeens økologiske wienerbrød. Wikimedia. |
- Små grønne flekker eller godt vern av matjord?
Suksessen til det grønne beltet skyldes at det har klart å kombinere både jordbruksverdier og miljøverdier. Sterk politisk vilje på regionnivå har ført til fokus på de positive kvalitetene i det grønne beltet, og ikke som kun en negativ begrensning, slik som jordvern og den grønne streken åpenbart oppfattes i den norske debatten.
Hovedmålet med Greenbelt er å sikre landbruk som viktigste arealbruk ved å hindre arealtap og fragmentering av dyrka mark. Videre skal det beskytte naturressurser og en rekke andre økonomiske og sosiale aktiviteter.
For planleggerne er bærekraft en viktig del av planen – også økonomisk bærekraft for landbruket. Beltet skal bidra til å styrke økonomien til bønder og lokalsamfunn, og får sterk forankring hos lokalbefolkning og besøkende gjennom aktiviteter og turmuligheter i nærmiljøet.
I vår studie, som også omfatter intervjuer med en rekke sentrale aktører innen landbruk og planlegging, ble det understreket viktigheten av beltets rolle som multifunksjonell korridor. Dette betyr at flere grupper ser verdien av det grønne beltet, noe som styrker bevaringen av arealene overfor sterke utbyggingsinteresser og andre samfunnsbehov.
Slik sett minner det om fokuset i Norge på kulturlandskap på 1990-tallet og tidlig 2000-tall, der nettopp å se på de samlede verdiene i landbrukets kulturlandskap var viktig. Det kan være på tide å trekke en slik helhetlig tilnærming til arealbruk og -vern inn igjen.Får vi til et bærekraftsinstitutt med en bærekraftig design på Hurdal torg, bør en prioritert oppgave her være studiet av Totenåsens apostel og den rurale arven han har etterlatt oss, til inspirasjon for en ny retrovativ sivilisasjon. Slik vil Bærekraftsinstituttet og Museet til Totenåsens apostel inngå i en symbiose, og danne et verdifundament for Bærekraftsinstituttet og Bærekraftsdalen Hurdal!
Med mine artikler fra Øverskreien dette året, 2016, håper jeg å ha satt et utgangspunkt å gå ut fra.
Artikler
- Rekonstruer grenda mi!
- Totenbunkerne
- Wendell Berry And The New Urbanism: Agrarian Remedies, Urban Prospects
- Hvorfor Toten aldri kan bli "Totscana"
- Den adaptive morfogenesens tid er forbi ved elvestedet Grythengen
- Takk til KVs redaksjon for Herr Fossemøllens øyensten
- Suburbiapati på Toten
- A Time for Retrovation (en tid for retrovasjon)
- Bygg en retrovasjons-sivilisasjon!
- Grythengen - et fremmedgjort sted
- Mitt Alhambra
- Den dype grenda
- Kulturbærerens rolle
- Pocket Neighborhoods: Building Blocks for Resilient Communities. Pamflett av Ross Chapin som beskriver kjernekonseptene i et lommenabolag. Skriv ut og del!
- The Good Porch
- Design-nøkler for lommenabolaget
- Tre lommelandsbyer på Østlandet?
- Småhusliv trives i fellesskap
- Totenbunkerne
- Wendell Berry And The New Urbanism: Agrarian Remedies, Urban Prospects
- Hvorfor Toten aldri kan bli "Totscana"
- Den adaptive morfogenesens tid er forbi ved elvestedet Grythengen
- Takk til KVs redaksjon for Herr Fossemøllens øyensten
- Suburbiapati på Toten
- A Time for Retrovation (en tid for retrovasjon)
- Bygg en retrovasjons-sivilisasjon!
- Grythengen - et fremmedgjort sted
- Mitt Alhambra
- Den dype grenda
- Kulturbærerens rolle
Økolandsbyen som lommelandsby
De som har stått bak Hurdals økolandsby er flinke på materialøkologi, men ikke så flinke på atferdsøkologi. Tunene er udefinerte og mangler de viktige verandarommene som limet mellom det private og fellestunet. Ross Chapin er verdens beste tunbygger, hans lommetun er geniale! Derfor bør byggetrinn to og tre bygges opp som lommelandsbyer.- Pocket Neighborhoods: Building Blocks for Resilient Communities. Pamflett av Ross Chapin som beskriver kjernekonseptene i et lommenabolag. Skriv ut og del!
- The Good Porch
- Design-nøkler for lommenabolaget
- Tre lommelandsbyer på Østlandet?
- Småhusliv trives i fellesskap
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.