Sunday, September 18, 2016

Mitt Alhambra

Kjære lesere!

Sommeren er tilbrakt ved herr Fossemøllens øyensten, og i den sammenheng har det blitt til noen utilsiktede essay og strøtanker (Se oversikt nederst her). Enkelt er sendt til KVs redaksjon, men da de neppe matcher Herr Fossemøllens øyensten skal det vel noe til at de kommer opp? Allikevel, for et utdypende bilde om tapet av en kultur, et sted og en identitet er de nyttige.

Hvordan skal jeg kunne fortsette å leve på Toten etter denne sommeren? Den siste tilstrammingen rundt Grythengens hals av AKIS jernneve er nært forestående, det er kun dager til gravingen tar til og de kommer med pumpehuset sitt nedenfor der brønnen var. Merk at det skal skrives Grythengen, ikke Gryteengen som i KV-artikkelen og hos kartverket.

Herr Fossemøllens sønne-sønne-sønnesønns datter sitter her ved det faste utsiktspunktet hennes i sommer, ved grunnmuren til den gamle låven der kjørbrua gikk opp. Nedenfor henne kommer snart pumpehuset. I nedre venstre hjørne lå tidligere brønnen, og hadde vi fått leve i fred med vår rurale identitet ville denne kunnet gi oss reint vann til evig tid. Vaskedammen lå etter brønnen, hvor de vasket klærne, rett nedenfor der hun sitter.

Slik blir pumpehuset stående som et symbol på seieren over våre rurale verdier, til stor glede for teknokratene og de subeksurbane. Personlig velger jeg imidlertid å se på det som et gravmonument, og har nedtegnet følgende gravskrift:

"Her hviler en særegen grendekultur som nådde sitt høydepunkt under de rurale gigantene og husmannssønnene ved de to engene etter Kronborgsætergrenda, Totenåsens apostel Magnus Johansen Dahl og hans trofaste disippel ved Grythengen. Jeg, den siste fossemølling, rekker dere ikke opp til anklene. Deres kultur, den rurale, er tråkket ned i søla og overtatt av en subeksurban, amerikansk søppelkultur. De subeksurbanes drøm ble mitt mareritt. Jeg håper vår store far i Himmelen skjermer dere for hva det har blitt av grenda deres og engene deres, hvis ikke vet jeg at dere bøyer deres hoder i skam, og forstår at jeg og mine etterkommere ikke kan leve med denne skammen. Måtte dere be sammen med meg om at vår Gud sender skjøgen Servoglobus ned i Helvetets dyp og knuser ethvert bein i hennes kropp, skjelettet AKIS (avanserte konkurranse-industrielle system) som holder henne oppreist."

Wikimedia.

I sommer har jeg kommet meget nær mine forfedre og Totenåsens apostel, som holdt til her i grenda. Kulturen etter grenda mi var unik også i nasjonal sammenheng. Men det er selvsagt for seint å vinne den tilbake, det er like nytteløst for meg å stå opp mot AKIS jernklør som det var for maurerne å stå opp mot kastiljanernes kanoner. Boabdil, den siste emir av Granada, forlot derfor frivillig sitt elskede Alhambra for å unngå utslettelsen. På samme vis forlater jeg Grythengen, bare med den forskjellen at alt her vil forsvinne, da totningene ikke ser ut til å ønske å bevare minnene av den kulturen som blomstret opp under Totenåsens apostel.

Fikk jeg valget mellom Alhambra i sin storhetstid og Grythengen i sin storhetstid, ville jeg valgt husmannsplassen Grythengen.

Wikimedia.

Derfor håper jeg hurdølingene vil ta vel imot oss, og at de vil hjelpe meg til å kunne ta vare på restene av den kulturen som vokste fram i fotefarene til Totenåsens apostel? Med tida får jeg kanskje mulighet til å lede pilegrimsfølger over fra Hurdal, for å fortelle dem om denne særegne grendekulturen som visnet vekk under mine føtter. Og på samme vis som Boabdil vendte seg og gråt da hans elskede Alhambra forsvant bak ham ved  Alpujarras-passet, vil jeg snu meg og felle en tåre hver gang mitt elskede Grythengen forsvinner sammen med pilegrimsfølget ned til Nygardsæterdammen og over mot Kolbu.

En tåre for Grythengen, mitt Alhambra.

Wikimedia.

Hilsen den siste fossemølling

No comments:

Post a Comment

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...