Skip to main content

Mitt Alhambra

Kjære lesere!

Sommeren er tilbrakt ved herr Fossemøllens øyensten, og i den sammenheng har det blitt til noen utilsiktede essay og strøtanker (Se oversikt nederst her). Enkelt er sendt til KVs redaksjon, men da de neppe matcher Herr Fossemøllens øyensten skal det vel noe til at de kommer opp? Allikevel, for et utdypende bilde om tapet av en kultur, et sted og en identitet er de nyttige.

Hvordan skal jeg kunne fortsette å leve på Toten etter denne sommeren? Den siste tilstrammingen rundt Grythengens hals av AKIS jernneve er nært forestående, det er kun dager til gravingen tar til og de kommer med pumpehuset sitt nedenfor der brønnen var. Merk at det skal skrives Grythengen, ikke Gryteengen som i KV-artikkelen og hos kartverket.

Herr Fossemøllens sønne-sønne-sønnesønns datter sitter her ved det faste utsiktspunktet hennes i sommer, ved grunnmuren til den gamle låven der kjørbrua gikk opp. Nedenfor henne kommer snart pumpehuset. I nedre venstre hjørne lå tidligere brønnen, og hadde vi fått leve i fred med vår rurale identitet ville denne kunnet gi oss reint vann til evig tid. Vaskedammen lå etter brønnen, hvor de vasket klærne, rett nedenfor der hun sitter.

Slik blir pumpehuset stående som et symbol på seieren over våre rurale verdier, til stor glede for teknokratene og de subeksurbane. Personlig velger jeg imidlertid å se på det som et gravmonument, og har nedtegnet følgende gravskrift:

"Her hviler en særegen grendekultur som nådde sitt høydepunkt under de rurale gigantene og husmannssønnene ved de to engene etter Kronborgsætergrenda, Totenåsens apostel Magnus Johansen Dahl og hans trofaste disippel ved Grythengen. Jeg, den siste fossemølling, rekker dere ikke opp til anklene. Deres kultur, den rurale, er tråkket ned i søla og overtatt av en subeksurban, amerikansk søppelkultur. De subeksurbanes drøm ble mitt mareritt. Jeg håper vår store far i Himmelen skjermer dere for hva det har blitt av grenda deres og engene deres, hvis ikke vet jeg at dere bøyer deres hoder i skam, og forstår at jeg og mine etterkommere ikke kan leve med denne skammen. Måtte dere be sammen med meg om at vår Gud sender skjøgen Servoglobus ned i Helvetets dyp og knuser ethvert bein i hennes kropp, skjelettet AKIS (avanserte konkurranse-industrielle system) som holder henne oppreist."

Wikimedia.

I sommer har jeg kommet meget nær mine forfedre og Totenåsens apostel, som holdt til her i grenda. Kulturen etter grenda mi var unik også i nasjonal sammenheng. Men det er selvsagt for seint å vinne den tilbake, det er like nytteløst for meg å stå opp mot AKIS jernklør som det var for maurerne å stå opp mot kastiljanernes kanoner. Boabdil, den siste emir av Granada, forlot derfor frivillig sitt elskede Alhambra for å unngå utslettelsen. På samme vis forlater jeg Grythengen, bare med den forskjellen at alt her vil forsvinne, da totningene ikke ser ut til å ønske å bevare minnene av den kulturen som blomstret opp under Totenåsens apostel.

Fikk jeg valget mellom Alhambra i sin storhetstid og Grythengen i sin storhetstid, ville jeg valgt husmannsplassen Grythengen.

Wikimedia.

Derfor håper jeg hurdølingene vil ta vel imot oss, og at de vil hjelpe meg til å kunne ta vare på restene av den kulturen som vokste fram i fotefarene til Totenåsens apostel? Med tida får jeg kanskje mulighet til å lede pilegrimsfølger over fra Hurdal, for å fortelle dem om denne særegne grendekulturen som visnet vekk under mine føtter. Og på samme vis som Boabdil vendte seg og gråt da hans elskede Alhambra forsvant bak ham ved  Alpujarras-passet, vil jeg snu meg og felle en tåre hver gang mitt elskede Grythengen forsvinner sammen med pilegrimsfølget ned til Nygardsæterdammen og over mot Kolbu.

En tåre for Grythengen, mitt Alhambra.

Wikimedia.

Hilsen den siste fossemølling

Comments

Popular posts from this blog

Feiende flott trapp i en fart

Når de som skulle ha støttet har sviktet, er det godt å vite at ikke Wikimedia-fellesskapet har det. Rørende er det hvordan de oppretter mappesystemer over bildene mine fra Holmstadenga og Grythengen og andre steder, og ellers legger dem i alle relevante mapper. Dette er mye jobb, og man føler stor takknemlighet over å bli tatt slik på alvor av mennesker man ikke kjenner.
Virkelig inspirerende er det, og dette oppmuntrer til å ta mange flere bilder fra grenda mi. Den dagen Holmstadengen har falt ned og blitt til jord, og Grythengen er solgt til fremmede fordi jeg ikke orket mer av all motstand og fiendskap, tipper jeg noen omsider vil vite å verdsette min innsats.

Riktig fint ville det vært hvis man også fikk inn noen fotografier som er over 70 år gamle, som er utløpsdatoen for åndsverk i Norge.

Raknehaugen og våre slektsgårder

På Toten råder omtrent samme grad av toleranse som under Taliban i Afghanistan, hvor enhver som ikke underkaster seg drømmen om Subeksurbania* er en kjetter og må steines eller utstøtes av det gode selskap. F.eks. er det blasfemi å hevde at slektsgårdene er våre fedrealtre og skal få ligge i fred i kulturlandskapet, lik gravhaugene. Man ribber ikke fedrealtrene og plyndrer ikke gravhaugene, fordi da mister de sin funksjon og sitt innhold!
Grunnen til at det er slik skyldes et dypt hat til vår rurale arv, fordi denne ikke kan forenes med de subeksurbane idealer. Trist, men sant😰


*Så langt jeg kan se etter søk på flere søkemotorer er begrepet Subeksurbania eller Subexurbania ikke tidligere benyttet, og må derfor anses som en ny betegnelse eller et nytt ord. Ordet Subexurbania eller Subeksurbania, motsatsen av Narnia, ble skapt i mitt hode søndag 17. juni 2018, og første gang benyttet i denne tekst 19. juni 2018.

Overflatebehandling

EmulsjonsmalingFibermalingGrunningJernvitriolKalk- / kalksementmalingKaseinmaling LeirmalingLinoljeLinoljemalingLimmalingLutNaturlige harpikser NaturmalingPigmentRustbeskyttelseSilikatmalingSkjellakkSlammalingSyntetisk malingSåpeTreoljeTretjæreVannglassVoks