Skip to main content

Hvorfor Toten aldri kan bli "Totscana"

Den Antropocene plastalder har ankommet Øverskreien - grenda til økofilosof Sigmund K. Setreng

"Restene etter menneskers virksomhet har gitt navn til epoker som steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Den nye epoken kunne kanskje kalles plastalderen. Forekomsten av plastpartikler i jord og vann overalt på kloden er et av argumentene for å operere med en ny geologisk periode."

Bildet viser en liten porsjon av alle plastrørene som skal graves ned etter Kronborgsætergrenda og rundt omkring på Grythengen. Argumentet er at det blir litt bustete ei lita stund, så er alt glemt, med unntak av pumpehuset.

Hva teknokratene og de subeksurbane ikke forstår er det filosofiske aspektet, hvor man istedenfor å leve i samhandling med et sted underlegges den store serveringsdama Servoglobus.

Det andre aspektet er at stedet helt og fullt blir del av den Antropocene tidsalder, eller plastalderen.

Hva som er så utrolig bittert er at all denne gjennomstrømsteknologien ville vært helt unødvendig uten totenbunkerne, som er en pest og en plage i kulturlandskapet, på linje med parkslirekne og annen styggedom.

Totenbunkeren hører ikke hjemme i det totscanske kulturlandskapet, men er en fremmed og svært aggressiv invasiv art innført fra USA av General Motors.

Wikimedia.
Geologene deler jordas historie inn i perioder ut fra hvilke spesifikke geologiske spor de finner i de geologiske lagene. Den perioden vi har vært inne i, kalles Holocene, som betyr "Den nærmeste tidsalder". Den har bare vart i litt over 11.000 år, siden siste istid - noe som er uvanlig kort tid for en geologisk periode.

Men nå mener man altså å se så store endringer i de geologiske avleiringene at det er grunn til å si at vi har passert inn i en ny tid. Det viktigste er at vi over hele jorda finner radioaktivt materiale fra atomprøvesprengninger og annen kjernefysisk virksomhet.

Restene etter menneskers virksomhet har gitt navn til epoker som steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Den nye epoken kunne kanskje kalles plastalderen. Forekomsten av plastpartikler i jord og vann overalt på kloden er et av argumentene for å operere med en ny geologisk periode. - Erling Rimehaug i Vårt Land
"MITT ALHAMBRA"

Parkslirekne som allegori for det subeksurbane

Da jeg var ute og gikk i går kom jeg over dette feltet med parkslirekne ved Krabyskogen. På Toten dukker denne meget aggressive invasive arten nå opp overalt, og kan lage tepper på flere hundre kvadratmeter, hvorunder alt liv kveles.

På bildet er en liten bestand av den gamle kulturplanten geitrams i ferd med å kveles under parkslirekneen. Geitrams var ettertraktet for for dyrene, den er viktig for humler, bier og andre insekter, den er vakker og har svært stivelsesrike røtter som ved koking er ypperlige som menneskeføde. I det hele tatt er den en berikelse på alle områder.

Hva som plutselig slo meg da jeg betraktet denne lille geitramsbestanden er at her har vi en ypperlig allegori på Grythengens skjebne.

"Herr Fossemøllens øyensten" var en berikelse for kulturlandskapet på alle mulige måter, stedet ga næringsrik mat, det opprettholdt skjønnheten som grendas velkomstsportal, og stedet var en kultur- og historiebærer.

Men nå har noe fremmedartet og rart, det suburbane eller mer korrekt det subeksurbane, kvalt kulturstedet Grythengen, likesom parkslirekneen ovenfor er i ferd med å kvele kulturplanten geitrams.

Wikimedia.

Toten kan aldri bli Totscana

Reiselivsbransjen for innlandet ser agroturisme som sitt viktigste satsningsområde, og ønsker å bygge opp kulturlandskapet rundt Mjøsa som Nordens svar på Toscana. Men det er en vesensforskjell på Toscana og Totscana, og det er at i Toscana bor de i landsbyer. På Toten derimot bor man i Totenbunkere spredt rundt overalt i kulturlandskapet, men disse kveler landskapet og det stedegne på likefot med parkslirekneen, som i likhet met Totenbunkeren har spredd seg etter veger, kraftlinjer og vassdrag. 


Et ruralt liv er uforenelig med et subeksurbant liv, da det subeksurbane krever en massiv ekstern infrastruktur, som umuliggjør et liv i samliv med et steds egenart.

Dessverre, har Totenbunkeren i likhet med parkslirekneen først etablert seg, er den nesten umulig å bli kvitt. Ikke engang giftbehandling hjelper, da røttene er ekstremt hardføre og må spas opp og behandles over en årrekke før man kan ha håp om å bli kvitt den.

Det rurale og det urbane kan ikke og skal ikke blandes! Dessverre er det først og fremst det suburbane man dyrker på Toten, man har hverken ekte landsbyliv (Norge hadde landsbyer!) eller ruralisme, derfor kan Toten ALDRI bli Totscana!!!!


De subeksurbane må tilbake til landsbyen hvor de hører hjemme, og jo før man begynner dette arbeidet dess bedre. Men skal man få til dette må man tilby dem noe annet enn disse ansiktsløse kvasibauhauske angstskrikene, slik som her på Lena, hvor den stolte Meierigården tidligere prydet stedet.

"När staden blir ansiktslös"

Wikimedia.

Comments

Popular posts from this blog

Feiende flott trapp i en fart

Når de som skulle ha støttet har sviktet, er det godt å vite at ikke Wikimedia-fellesskapet har det. Rørende er det hvordan de oppretter mappesystemer over bildene mine fra Holmstadenga og Grythengen og andre steder, og ellers legger dem i alle relevante mapper. Dette er mye jobb, og man føler stor takknemlighet over å bli tatt slik på alvor av mennesker man ikke kjenner.
Virkelig inspirerende er det, og dette oppmuntrer til å ta mange flere bilder fra grenda mi. Den dagen Holmstadengen har falt ned og blitt til jord, og Grythengen er solgt til fremmede fordi jeg ikke orket mer av all motstand og fiendskap, tipper jeg noen omsider vil vite å verdsette min innsats.

Riktig fint ville det vært hvis man også fikk inn noen fotografier som er over 70 år gamle, som er utløpsdatoen for åndsverk i Norge.

Raknehaugen og våre slektsgårder

På Toten råder omtrent samme grad av toleranse som under Taliban i Afghanistan, hvor enhver som ikke underkaster seg drømmen om Subeksurbania* er en kjetter og må steines eller utstøtes av det gode selskap. F.eks. er det blasfemi å hevde at slektsgårdene er våre fedrealtre og skal få ligge i fred i kulturlandskapet, lik gravhaugene. Man ribber ikke fedrealtrene og plyndrer ikke gravhaugene, fordi da mister de sin funksjon og sitt innhold!
Grunnen til at det er slik skyldes et dypt hat til vår rurale arv, fordi denne ikke kan forenes med de subeksurbane idealer. Trist, men sant😰


*Så langt jeg kan se etter søk på flere søkemotorer er begrepet Subeksurbania eller Subexurbania ikke tidligere benyttet, og må derfor anses som en ny betegnelse eller et nytt ord. Ordet Subexurbania eller Subeksurbania, motsatsen av Narnia, ble skapt i mitt hode søndag 17. juni 2018, og første gang benyttet i denne tekst 19. juni 2018.

En anti-autonom og anti-rural kultur

Hva er dette? Ja, det lurer jeg jammen på. Teknisk sett er det vel et pumpehus, men det er også noe langt mer, noe jeg ikke fatter. Aldri har jeg følt på slik en ondskap som hos dette huset, så det må være et ondskapens hus, kanskje et åndenes hus? Bor det en Nazgûl der inne? I alle fall føles det slik, som om her holder til en ondskapens vokter, da innvollene vrenges når man nærmer seg det. Dette er ondskap. Saurons øye. Et tempel for Servoglobus.

Trist var det at dette her skulle erstatte velkomstsportalen for grenda til Totenåsens apostel, grenda hvor reformasjonen slo ut i all sin prakt. Johan Solhaug skrev i sine memoarer at det var en mørk tid i Øverskreien før Magnus J. Dahl kom vandrende over åsen. Men nå har et annet mørke inntatt denne grenda, en mørk ondskap jeg aldri tidligere har erfart noe annet sted i verden. Jeg fatter ikke hva det er, bare at det er ren ondskap som må bekjempes med nebb og klør, og de som ikke er med meg er mot meg.

Oppe på tunet er det som om to kref…