Skip to main content

Takk til KVs redaksjon for Herr Fossemøllens øyensten

Jeg fant igjen disse ord, en takk til Kulturverks redaksjon fordi de satte opp mitt essay Herr Fossemøllens Øyensten. Noe svar mottok jeg ikke. Allikevel er det klart at ved sin godvilje har de forstått mine følelser for stedet. Ikke mange andre har gjort dette, heller ikke av herr Fossemøllens etterkommere, med unntak av en fyr i Trondheim. Dette skyldes at deres sinn har blitt fanget av moderniteten.
The modern myth has some unique characteristics that make it particularly powerful and particularly dangerous at the same time. The modern myth tells us the following about the world and our place in it:
  1. Humans are in one category and nature is in another.
  2. Scale doesn't matter.
  3. History can be safely ignored since modern society has seen through the delusions of the past.
  4. Science is a unified, coherent field that explains the rational principles by which we can manage the physical world.
- Why you can't argue with a "modern"

Dessverre er ikke virkeligheten rasjonell, og uten følelsenes velsignelse kan vi ikke skape en levende jord!

Feeling Must be the Clue to Wholeness

En vemmelig tanke for ETATISTENE i kommunen og andre steder. Å lese Christopher Alexanders tekst ovenfor fyller dem med angst, avsky og hat.

Min definisjon av etatisme: "Uff, det er selvsagt etat-isme ordet skal uttrykkes som, med vekt på etat. Poenget met ETATismen blir da at dess flere etater en sak har vært innom, jo bedre behandling har den fått. Og dess flere etater et samfunn har, jo bedre fungerer dette samfunnet, fordi da er man sikret de beste avgjørelsene."
Takk fordi dere lot meg dele historien til og skjendingen av herr Fossemøllens øyensten med det norske folk! Hva som er viktig å få fram er at det som har skjedd med denne lille husmannsplassen i steinrøysa oppunder Totenåsen er en del av vår energirealitet, på samme vis som oljesandsprosjektene i Canada og monstermastene over Hardangervidda: http://energy-reality.org/
Herr Fossemøllens øyensten har blitt til en del av vår energirealitet!

Foto: Dru Oja Jay

I kjølvannet av vår energislukende økonomi og den energisløsende suburbane livsstilen, som kommunen ønsker å trykke ned i halsen på meg fordi de ikke kjenner til noen annen virkelighet, ligger det mange lik. Herr Fossemøllens øyensten ble ett av disse likene. De fleste foretrekker naturligvis å lukke øynene for disse energirealitetene som følger av vårt levesett, og heller ha blikket rettet mot det storslagne framskrittet som ligger der fremme og venter på dem: http://www.newsociety.com/Book...

Hadde man valgt å dyrke fram det rurale istedenfor det suburbane etter Kronborgsætergrenda, ville imidlertid all denne gjennomstrøms-infrastrukturen vært overflødig, og man kunne levd godt med lokale kretsløpsløsninger integrert i stedet og kulturen. En kultur som respekterer den rurale kulturen og den urbane kulturen som to distinkte kulturer, ville aldri ha latt Grythengen lide en slik skjebne. Istedenfor har man sauset alt sammen i en suburban kvasikultur som ikke er noen av delene, og som jeg over hodet ikke ønsker å ha noe som helst med å gjøre. Dessverre er Grythengen neddynket i det suburbane, og det er derfor på tide å la henne få dø, jeg vil kalle det et barmhjertighetsdrap.

I en nylig artikkel hos Resilience står skrevet:

"The placemaking movement is focused on strengthening the elements that make places engaging, livable, sustainable, and worth caring about. These are important efforts, and I believe the open and curious minds of children can be a significant resource for strengthening the bonds between people and places throughout the entire lifespan."

http://www.resilience.org/stor...

Jeg, som "den siste fossemølling", har en enorm stedstilknytning til herr Fossemøllens øyensten. Det var min oppgave i livet å videreføre og å styrke denne stedstilknytningen, ikke bare for egen del, men for grendas del, etterkommerne av herr Fossemøllen, hvilket bl.a. inkluderer Nettumsslekta fra Bilitt, samt de mange som er et resultat av emissær Dahls virke med alle ekteskapene som ble inngått over Totenåsen.

Istedenfor å være en partnerskapsstat som hjelper innbyggerne til å bygge stedstilknytning, har Grythengen nå blitt et så krenket sted at det er umulig å dyrke noen tilknytning til stedet lenger, da overgrepene har blitt for store og mange. Grythengen var som en vever liten skjønnhet som ikke tålte at noen la hånd på henne, men hun har ikke blitt vist respekt. 
"Somehow, a person's own self is mobilized, liberated, made more strong by that person's success in making life in the world.

It is as if the life in the world which is created, directly nourishes the person." – Christopher Alexander (Alexander, 2001–2005: Book 4, page 269
Elvebruket Grythengen har falt bort, måtte fugleskogen leve!

Her er rike bestander av trekryper, gjerdesmett og strandsnipe, selv om sistnevnte var mye mer frekvent etter elva i min barndom.

Flickr.

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.