Takk til KVs redaksjon for Herr Fossemøllens øyensten

Jeg fant igjen disse ord, en takk til Kulturverks redaksjon fordi de satte opp mitt essay Herr Fossemøllens Øyensten. Noe svar mottok jeg ikke. Allikevel er det klart at ved sin godvilje har de forstått mine følelser for stedet. Ikke mange andre har gjort dette, heller ikke av herr Fossemøllens etterkommere, med unntak av en fyr i Trondheim. Dette skyldes at deres sinn har blitt fanget av moderniteten.

The modern myth has some unique characteristics that make it particularly powerful and particularly dangerous at the same time. The modern myth tells us the following about the world and our place in it:

1. Humans are in one category and nature is in another.
2. Scale doesn't matter.
3. History can be safely ignored since modern society has seen through the delusions of the past.
4. Science is a unified, coherent field that explains the rational principles by which we can manage the physical world.

- Why you can't argue with a "modern"

Dessverre er ikke virkeligheten rasjonell, og uten følelsenes velsignelse kan vi ikke skape en levende jord!

- Feeling Must be the Clue to Wholeness

En vemmelig tanke for ETATISTENE i kommunen og andre steder. Å lese Christopher Alexanders tekst ovenfor fyller dem med angst, avsky og hat.

Min definisjon av etatisme: "Uff, det er selvsagt etat-isme ordet skal uttrykkes som, med vekt på etat. Poenget met ETATismen blir da at dess flere etater en sak har vært innom, jo bedre behandling har den fått. Og dess flere etater et samfunn har, jo bedre fungerer dette samfunnet, fordi da er man sikret de beste avgjørelsene."

Takk fordi dere lot meg dele historien til og skjendingen av herr Fossemøllens øyensten med det norske folk! Hva som er viktig å få fram er at det som har skjedd med denne lille husmannsplassen i steinrøysa oppunder Totenåsen er en del av vår energirealitet, på samme vis som oljesandsprosjektene i Canada og monstermastene over Hardangervidda: http://energy-reality.org/

Herr Fossemøllens øyensten har blitt til en del av vår energirealitet!

Foto: Dru Oja Jay

I kjølvannet av vår energislukende økonomi og den energisløsende suburbane livsstilen, som kommunen ønsker å trykke ned i halsen på meg fordi de ikke kjenner til noen annen virkelighet, ligger det mange lik. Herr Fossemøllens øyensten ble ett av disse likene. De fleste foretrekker naturligvis å lukke øynene for disse energirealitetene som følger av vårt levesett, og heller ha blikket rettet mot det storslagne framskrittet som ligger der fremme og venter på dem: http://www.newsociety.com/Book...

Hadde man valgt å dyrke fram det rurale istedenfor det suburbane etter Kronborgsætergrenda, ville imidlertid all denne gjennomstrøms-infrastrukturen vært overflødig, og man kunne levd godt med lokale kretsløpsløsninger integrert i stedet og kulturen. En kultur som respekterer den rurale kulturen og den urbane kulturen som to distinkte kulturer, ville aldri ha latt Grythengen lide en slik skjebne. Istedenfor har man sauset alt sammen i en suburban kvasikultur som ikke er noen av delene, og som jeg over hodet ikke ønsker å ha noe som helst med å gjøre. Dessverre er Grythengen neddynket i det suburbane, og det er derfor på tide å la henne få dø, jeg vil kalle det et barmhjertighetsdrap.

I en nylig artikkel hos Resilience står skrevet:

"The placemaking movement is focused on strengthening the elements that make places engaging, livable, sustainable, and worth caring about. These are important efforts, and I believe the open and curious minds of children can be a significant resource for strengthening the bonds between people and places throughout the entire lifespan."

http://www.resilience.org/stor...

Jeg, som "den siste fossemølling", har en enorm stedstilknytning til herr Fossemøllens øyensten. Det var min oppgave i livet å videreføre og å styrke denne stedstilknytningen, ikke bare for egen del, men for grendas del, etterkommerne av herr Fossemøllen, hvilket bl.a. inkluderer Nettumsslekta fra Bilitt, samt de mange som er et resultat av emissær Dahls virke med alle ekteskapene som ble inngått over Totenåsen.

Istedenfor å være en partnerskapsstat som hjelper innbyggerne til å bygge stedstilknytning, har Grythengen nå blitt et så krenket sted at det er umulig å dyrke noen tilknytning til stedet lenger, da overgrepene har blitt for store og mange. Grythengen var som en vever liten skjønnhet som ikke tålte at noen la hånd på henne, men hun har ikke blitt vist respekt. 

"Somehow, a person's own self is mobilized, liberated, made more strong by that person's success in making life in the world.

It is as if the life in the world which is created, directly nourishes the person." – Christopher Alexander (Alexander, 2001–2005: Book 4, page 269

Elvebruket Grythengen har falt bort, måtte fugleskogen leve!

Her er rike bestander av trekryper, gjerdesmett og strandsnipe, selv om sistnevnte var mye mer frekvent etter elva i min barndom.

Flickr.