Saturday, August 6, 2016

Fra låve til pumpehus



Wikimedia

Dette er Grythengen i sin storhetstid, merk at skrivemåten kartverket benytter, Gryteengen, er feil. Småbruket er den første av to enger etter Kronborgsætergrenda, den andre er Holmstadengen. Da bildet ble tatt huset låven 1 hest, 3 kyr, 1 gris, 5 sauer og 85 høner. Slik skulle det selvsagt vært også i dag, Grythengen skulle stått som en stolt inngangsportal for grenda i et underbart kulturlandskap fullt av dyr. Slik ville Kronborgsætregrenda vært et sted det var godt å komme hjem til!

Kronborgsætergrenda sett fra Holmstadengen mot Grythengen.

Wikimedia.

Istedenfor kommer et nytt pumpehus omtrent der låven var, som vil vanskeliggjøre bygging og drift av ny låve. Pumpehuset burde vært plassert på nedsida av krysset, helst nede ved Blåveissvingen, men for teknokratene betyr vanntrykket mer enn kulturlandskapet. De to andre alternativene var allikevel verre, ved siden av terrassen eller i skogen min, som jeg heldigvis fikk skilt ut.

Blåveissvingen, hvor pumpehuset burde vært plassert til høyre.

Wikimedia.

Etter å ha sett på dette gamle fotografiet av Grythengen har det blitt mer og mer klart at for at en ny låve skal kunne fungere godt må det være god plass rundt hele låven, slik at man enkelt kan komme til for kjøring av møkk opp på jordene. Pumpehuset skal etter reglene plasseres 8 meter fra senter av vegen, pluss snaut tre meter for bredden av pumpehuset pluss et par meter for lyd-/skjermingsvoll. Til sammen ca. 13 meter. Da blir det ikke igjen stor plass rundt låven, hvis noe over hodet.

Det nye pumpehuset skal plasseres her hvor den gamle låven stod. Ved bygging av ny låve vil dette vanskeliggjøre eller umuliggjøre transport og infrastruktur rundt låven.

Wikimedia.

Derfor vil jeg oppfordre til å plassere pumpehuset nedenfor krysset. Går ikke dette bør man søke om å kunne se vekk fra 8-meters regelen, av særlige hensyn. Fire meter nærmere vegen vil kunne bety mye for framkommeligheten rundt låven.

Ved plasseringen av pumpehuset nedenfor den gamle brønnen vil dette framstå som et seiersmonument over den unike rurale kulturen som rådde i grenda mi. Hver dag skal jeg bli minnet om den suburbane kulturens seier over den rurale kulturen jeg høyakter, når jeg svinger opp til Grythengen. Derfor bør man søke å plassere det lenger ned, selv om kontrakt er signert.

Under gravearbeidene bør det legges ny lavspent i samme grøft for ny lavspenttrase, slik at Eidsiva Nett kan komme i gang med å flytte traseen vekk fra skogen, slik jeg ble lovet i 2010. Slik jeg har forstått det kan lavspentkabel legges sammen med vannrør, og dette bør derfor utføres samtidig.

Grythengen har blitt kvalt under et lokk av tyngende subeksurban infrastruktur og subeksurbane eneboliger, var det ikke for disse ville all denne infrastrukturen vært unødvendig. Uten Grythengen blir grenda lik et uttæret, rotbarket tre. Kanskje vil det beste i en slik situasjon være å gi jorda til storgarden Holmstad, da dette ville gledet Marie Andersdatter Holmstad sitt hjerte, da hun ikke ønsket å være fossemølling uansett, men holmstading. Herr Fossemøllens øyensten ser allikevel ut til å være tapt.

Det riktige ville vært å rekonstruere grenda, for slik å frigjøre Grythengen fra det subeksurbane og gjenoppbygge stedet som en velkomstsportal til grenda. Det subeksurbane er allikevel tomt og meningsløst, og de subeksurbane ville kunne fått mye rikere liv i ei grendeklynge rundt Holmstadengen, som vokterne av hjemmet til Totenåsens apostel. Mens jeg og mine etterkommere kunne vært de stolte vokterne av herr Fossemøllens øyensten, inngangsportalen til Kronborgsætergrenda.

At jeg og mine etterkommere skal leve som skyggevokterne av herr Fossemøllens skygge er uaktuelt.

I herr Fossemøllens grønne enger. Dessverre kommer neppe hans etterkommere til å løpe rundt i hans enger for framtida, da vi ikke ønsker å eksistere lik spøkelser, som skyggevokterne av herr Fossemøllens skygge.

Flickr.

Men kanskje knekker snart rammestrukturen til AKIS (avanserte konkurranse-industrielle samfunn) under sitt eget voksende komplikasjonsfettberg? Gail Tverberg tror dette. Hun er mitt siste håp.
I talked about low-ranking workers being a vulnerable part of the system. It is clear from Joseph Tainter’s comments that another vulnerable part of our current system is the various “connectors” that allow us to have our modern economy. These include the electric grid, roads and bridges, the pipeline systems, the water and sewer systems, the internet, the financial system, and the international trade system. Even government organizations such as the Eurozone might be considered vulnerable connecting systems. The energy cost of maintaining these systems can be expected to continue to rise. Rising costs for these systems are part of what makes it difficult to maintain our current economic system. - Gail Tverberg




No comments:

Post a Comment

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...