Skip to main content

Pris Herren - samlet av M.J. Dahl - 1921

Fant igjen dette eksemplaret av "Pris Herren" på stabburet etter min oldefar i går (13. mai 2016). Man kan regne med at han sang fra dette eksemplaret selv. Sangene er samlet av emissær M.J. Dahl lenger oppe i grenda.

Last ned større oppløsning her.


Last ned større oppløsning her.

Last ned større oppløsning her.

Stabburet hvor eksemplaret av "Pris Herren" ble funnet.

En mulighet kan være å ta med dette vakre stabburet til den nye miljøgata i Hurdal Urbane Landsby, for å omgjøre det til Fellesmisjonsmuseet. Fellesmisjonen stod aller sterkest i Hurdal. Totningene viser heller ingen interesse for å ta vare på denne delen av vår kulturarv.

Til venstre er det et rom som kunne tjene som Fellesmisjonskafeèn. Her kunne det serveres de ekte totenkringlene etter min bestemor, som det nå kun er 2-3 personer som kjenner oppskrifta til. Disse var fast inventar til kaffepausene på Fellesmisjonens bedehus i Hurdal, på Toten og Hadeland.

På fine sommerdager kan det framføres fra "Pris Herren" foran museet.

Les også:






Dessverre rakk jeg ikke å filme Fellesmisjonsmusikken før den døde ut. Men her er et opptak fra Kirkekretsen musikklag i Hurdal, som har medlemmer som tidligere spilte og sang for Fellesmisjonen.

Siden opptaket har noen av disse vandret hjem til Herren, og synger nå kanskje sammen med emissær Dahl.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?