På Stenberg finnes meg bekjent ikke utstilt en eneste gjenstand eller et eneste fotografi etter Fellesmisjonen og dens grunnlegger Magnus J. Dahl. Aldri har jeg hørt Mjøsmuseets direktør nevne Dahls navn, eller sett at Oppland Arbeiderblad har ofret hverken ham, Holmstadengen eller Fellesmisjonen en eneste spaltemeter.
Holmstadengen, hvor emissær Magnus J. Dahl levde størstedelen av sitt liv, forfaller i stillhet. Muligens synes myndighetene dette er det beste? For som vi leser det i
Alexander Vikens siste essay hos Kulturverk er de styrendes mål å utslette alt av lokal identitet og tilhørighet, for å forme oss alle til konforme konsumentmennesker under den globaliserte kapitalismen.
Kronborgsetergrenda, som en gang var bærer av en av Norges mest særegne grendekulturer, er i dag redusert til en suburban underavdeling av Los Angeles. Kanskje forfatter jeg ved anledning et essay om dette for Kulturverk? Men først håper jeg å kunne skrive en artikkel om Magnus J. Dahl, for å kaste litt lys over denne neglisjerte kulturpersonligheten.
Jeg har nå opprettet
kategorien Fellesmisjonen hos Wikimedia, og oppfordrer til å laste opp relevant materiale her under en CC-lisens.
På søndag gikk jeg en skitur forbi Holmstadengen og knipset i forbifarten noen fotografier. Til tross for at stedet er i sterkt forfall er det fortsatt preget av en melankolsk skjønnhet over en tapt tid.
 |
Holmstadengen i Skreien, der Magnus J. Dahl bodde mellom 1895 og 1931.
Wikimedia. |
Inger-Marit Østby, som er av de få som har brydd seg med å dokumentere arven etter Fellesmisjonen, skriver følgende om Holmstadengen på
lokalhistorie-wikien:
Holmstadenga, også kalt Holmstadengen, er et tidligere småbruk i grenda Skreien i Østre Toten kommune. Opprinnelig var det en husmannsplass under garden Holmstad.
I 1875 bodde husmann Peder Paulsen og hans kone Marte Olsdatter i Holmstadenga.
Emissær Magnus J. Dahl kjøpte bruket av August Holmstad i 1895. Han bodde der sammen med sin søster Hanna Dahl og sin far Johannes Dahl fram til 1931. Magnus J. Dahl var grunnleggeren av Fellesmisjonen, og sterkt knyttet til misjonsarbeidet i grenda der han bosatte seg.
Holmstadenga har siden 1944 tilhørt garden Øvre Stabu.
Gryteengen
Etter Kronborgsetergrenda ligger det to enger, Holmstadengen og Grythengen. Begge engene har spilt en vital rolle i grendas historie. Les mer om Grythengen i følgende artikler:
Magnus J. Dahl
Magnus Johansen Dahl (født 25. mars 1862 i
Spydeberg, død 12. januar 1952) var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt
Fellesmisjonen i
Mjøsområdet i 1899. Dahl var ugift hele livet.
 |
| Magnus J. Dahl i yngre dager |
Oppvekst
Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I
folketellinga for 1865 er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen.
Otto Treider kom til å prege både Dahl og andre av sine unge medarbeidere. Blant annet oppfordret han ungdommer til å dra ut på prekenturer i helgene. Dette var foranledningen til at Dahl blant annet kom til Valset og Romedal, og andre bygder på Østlandet. Det som karakteriserte både Dahl og Treider var at de regnet seg som lutheranere, men ikke ønsket å bære noen "luthersk etikett". Dahl var en såkalt rosenianer, som støttet den svenske vekkelsespredikanten Carl Olof Rosenius (1816-1868). Han kom over C.O. Rosenius' skrifter da han var skomakerlærling i Oslo. Haugianerne kritiserte den rosenianske strømningen for å "
gjøre veien til himmelen så brei at en kan både ride og kjøre, men skal en frykte og elske Gud må en bruke beina."
Vekkelsespredikanten
Dahl fikk holde sine første møter på en husmannsplass som lå under Vegger gård i Tomter. Det vakte oppsikt at en ulærd gutt kunne offentlig forkynne et frelsesbudskap om at ugudelige mennesker unne bli frelst bare gjennom å tro. Han holdt stadig flere møter, særlig i små bygder i Akershus, Hedmark og Oppland. På slutten av 1800-tallet hadde han til og med holdt møter så langt nord som Namdalen i Nord-Trøndelag. Det brøt ut en større vekkelse som følge av disse møtene. Hans prekener inneholdt ofte det samme; han talte om at alle kunne få frelse, akkurat slik de var. Dette skapte mye irritasjon og motstand, og mange mente han var i overkant frimodig. Fra en av Magnus Dahls reiser til Vallset på Hedmark kan man lese; "
...også de store stuene ble for små. Så leide de "Herredsvang". Der var det store saler og rom til mye folk. Men også her ble det trangt. Folk sto sammenpakket i ganger og trapper og langt ut på tunet. [...] Mange skrev mot svermeriet i avisene, men det var bare som å øse olje på elden."
Hurdal og Skreien
Fra 1888 drev Dahl som predikant i
Hurdal på
Romerike. Denne opplysningen bygger på en redegjørelse av predikanten
Marie Garsjø (født 1867) og er gjengitt i
Hurdal bygdebok. Han kom til Skreien i 1892. I 1895 fikk han kjøpt bruket
Holmstadenga fra garden
Holmstad,
Skreien i
Østre Toten. Grenda Skreien ligger på andre sida av Totenåsen, få kilometer fra Hurdal. I
folketellinga for 1900 ser vi at han bor sammen med sin far Johannes og søsteren Hanna, som var skredder. Selv levde han som gardbruker og emissær. Holmstadenga drev han på en slik måte at han fikk Landbruksselskapets diplom for sitt jordbruk. Han ble regnet som en dyktig mann, som "laget sine egne sko, vasket og lappet sine klær, og til og med klippet sitt hår". Fellesmisjonen hadde fått solid fotfeste i grenda Skreien, og det var flere her som jobbet mye med Fellesmisjonsarbeid på
Skreiens bedehus. Også i
Hurdal, på andre siden av
Totenåsen, sto Fellesmisjonen veldig sterkt. Magnus Dahls vekkelse på Toten ble den største vekkelsen på bygda, som har hatt et rikt kristenliv både i gammel og ny tid.
Misjonæren
Magnus J. Dahl misjonerte både i USA og i Sør-Afrika. I juni 1923 reiste han til Sør-Afrika, der Fellesmisjonen drev misjonsarbeid i Lydenburg, Transvaal. Her var
Peder Sørum fra Jaren og
Helga Garsjø fra Hurdal, misjonærer utsendt av Fellesmisjonen. Magnus Dahl ble i Sør-Afrika en tid, og forkynte med Peder Sørum som tolk. Han var også til stede under Helga Garsjøs sykdom, og da hun døde i september, 1923. I 1928 reiste han til New York som evangelist. Han ble invitert av "Brodersamfunnet", og ble der i ett år. Han bodde fortsatt på Østre Toten da han foretok disse reisene.
Utgivelser
I tillegg til utstrakt møtevirksomhet, forkynnelse og brevskriving, ga han ut "Veirydderen" fra 1906 - et oppbyggelsesblad med utgivelse hver lørdag, der han skrev det meste selv. Senere ga han ut "Evangeliets kraft", som ble organ for Fellesmisjonen. Dahl var redaktør og skribent for blandet i mange år. Han ga ut sangboken "Sange om veien", og i 1912 en revidert sangbok som fikk navnet "Pris Herren".
Sine siste år
Høsten 1931 flyttet Magnus J. Dahl til
Hadeland etter å ha bodd på Østre Toten i nesten 40 år. Hans bosted her ble hos Berte og Otto Svendsrud på Jaren. Han døde 12. januar 1952, nesten 90 år gammel, og ble gravlagt ved
Moen kapell i
Brandbu. På hans gravstein står det: "
Men de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet skal skinne som stjernene evindelig og alltid. Daniel 12,3."
Kilder og litteratur
- Med Guds ord blant hverdagsmennesker - Fellesmisjonen 100 år. Jubileumsskriftkomite v/ John Egil Brennsæter.
- Aftenposten, 17. januar 1952: dødsannonse.
- Hurdal prestegjeld i 200 år : 1777-1977, Hurdal 1977. Digital utgave på bokhylla.no, s. 65.
- Tveter, Olav: Hurdal bygdebok. B.1: Bygdehistorie, 1973. Digital utgave på bokhylla.no, s. 217.
- Magnus Johannessen i folketellinga 1865 for Spydeberg prestegjeld fra Digitalarkivet
- Magnus Dahl i folketellinga 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Magnus Dahl i folketellinga 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Magnus Johansen Dahle (Emigranter over Oslo 1867-1930)
- Panteregister for Toten, Vardal & Biri
- Morten, Erling (1977): Gjennom Hurdal i slektenes spor, s. 52
- Diesen, Ingulf (1994): Norges vekkelseshistorie gjennom 1000 år, s. 104.
- Straume, Jacob (1955): Kristenliv på Opplandene - et festskrift. S. 87 og 160.
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.