Skip to main content

Toten er McBunker Hell!

Kommentar her.
Mange kjenner sikkert til begrepet McMansion som et nedsettende kallenavn på de oppblåste og overlessede bunkerne som er så vanlige i de amerikanske suburber, som en omskrivning av McBurgeren: https://en.wikipedia.org/wiki/McMansion
Alternativ til McBunker Hell.

Klikk i bildet for en forstørrelse.
Det skal allikevel innrømmes at det er sjelden totenbunkeren blir så vulgær som i McMansion Hell: http://www.mcmansionhell.com/

Totenburgeren dukker stadig opp som salgsfremmende navn på burgere i Vestoppland, noen ganger som et dårlig markedsføringstriks for tørre bensinstasjonsburgere, andre ganger for saftige totenburgere på matfestivaler.

Derfor vil ikke en allegori mellom totenbunkeren og totenburgeren alltid være like treffende som den tilsvarende amerikanske betegnelsen McMansion, da jeg har all mulig respekt for en saftig festivalburger fra Toten laget av lokalprodusert mat.

For bensinstasjons-totenburgeren er en allegori mer treffende.

Kanskje bør vi av den grunn heller kalle totenbunkeren for McBunker?

Denne finner vi imidlertid igjen over hele landet. Det er derfor betimelig å beskrive Norge som McBunker Hell!
På den annen side, disse suburbane, eksurbane og subeksurbane er i realiteten flyktninger fra en forfeilet urbanisme, der de lever i isolasjon i sine amerikaniserte versjoner av det nye Eden.

La oss derfor gi dem VillageTowns: http://www.verdidebatt.no/debatt/cat28/subcat31/thread11659498/
villagetowns.nz

Relatert:

Comments

  1. En kod klargjøring av McMansion-begrepet:

    https://architecturehereandthere.com/2017/05/09/a-mcmansion-hell-blog/

    ReplyDelete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?