Skip to main content

The Alley of Gåsgränd

From Wikipedia, the free encyclopedia.

Gåsgränd (Swedish: "Goose Alley") is an alley in Gamla stan, the old town in central Stockholm, Sweden. Connecting the streets Västerlånggatan, Stora Nygatan, and Lilla Nygatan, it forms a parallel street to Ignatiigränd and Överskärargränd, and leads down to the square Munkbron on the western waterfront of the old town. On the upper stretch of the alley is a small square, Gåstorget.

Flickr

In the 15th and 16th century, the alley was named Grågåsens gränd ("Alley of the Grey-Goose") after a woman, Ragnhild Grågås, who lived in the alley around 1500. It is mentioned in 1492 as Gragasenne grendh and referred to a few years later as nest nordan hwstrv Ragnil Gragossenne gardh ("next north of wife Ragnil Gragossenne's homestead"). In 1513, a Gragasene grend is mentioned as is an old house Ragnil Gragas geffuit hade j testament ("...given had in [the] testament").

Flickr

During the 17th century however the most commonly used name for the alley was Anders Siggessons gränd ("Alley of Anders Siggesson", 1594), and a hundred years later Saltmätargränd ("Salt Gauger's Alley", 1669), most likely after a Bertil Mattsson who bought a property in the alley in 1652. On a map dated 1733, the western part is marked as Saltmätargränd, while the eastern is called Gåsgränd, the former made a section of the latter in 1885.[1]

Flickr

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.