I går kveld så jeg igjen på Oppfinneren med Erik Alfred Tesaker på NRK, og fylles av sorg over at Grythengen ikke er et levende elvebruk, slik som hans sted. Tesaker er i likhet med meg av den oppfatning at for å ivareta et steds kulturhistoriske rolle og verdi må dette gjøres på et retrovativt sett, hvilket betyr at man benytter gammel teknologi og kun forbedrer denne med ny teknologi der denne ikke forringer den gamle teknologiens egenart. Dette betyr at man benytter seg av lokal, kretsløpsbasert, småskala teknologi, hvor man klart skiller by og land, på tvers av rådende modernistisk praksis, som er et ideologisk tankegods fra Le Corbusier og de tidlige modernistene, som mente at by og land skulle forenes av en enhetskultur.
By og land vil forenes; fra mitt kontor skal jeg bo 30 kilometer i én retning, under et furutre; min sekretær vil også bo 30 kilometer unna, i motsatt retning, under en annen furu. Vi skal ha hver vår bil. Vi skal slite ut dekk og tannhjul, slite ned veidekket, forbruke olje og bensin. Alt hvilket vil medføre en mengde arbeid ... nok for alle. - Le Corbusier, 1935Min konklusjon er at husmannsplassen Grythengen i ytterkantene av bygda var av minst like stor, hvis ikke større kulturhistorisk verdi enn storgardene nede i bygda. Stedet representerte to store kulturtradisjoner, som endepunkt for fossemøllingsslekta og den eldgamle vannkraftsindustrien som ble utviklet ved Kvernumsstrykene i Lenaelva, og som oppstartssted for en særegen bedehuskultur som vokste fram i grendene rundt Totenåsen, i fotefarene til Totenåsens apostel M.J. Dahl.
 |
Grythengen
er en liten husmannsplass i steinrøysa oppunder Totenåsen, og kanskje
var det derfor de styrende tenkte det ikke gjorde noe om de omringet stedet, grov det i filler og overspente det med et nettverk av
kraftlinjer.
Virkeligheten
er at plassen var av minst like stor kulturhistorisk verdi som
storgardene nede i bygda, som avslutningssted for vannkraftskulturen og
fossemøllingsslekta ved Kvernumsstrykene på Skreia, og oppstartssted for den unike bedehuskulturen som knyttet sammen smågrendene oppunder og rundt Totenåsen.
Disse
kulturhistoriske verdiene ønsket jeg å bringe videre gjennom retrovativ
teknologi og et retrovativt levesett, i pakt med historien og de
stedegne naturforholdene.
Ved
å sparke beina under min rolle og livsgjerning som kulturbærer, har
vår nasjon mistet en del av sin eksistensberettigelse.
Det er ikke den suburbane bunkeren som er vår sjel!
|
Ruinene ved Olterudelva har slik en direkte kulturhistorisk linje tilbake til middelalderen og vannkrafts-industrien i Kvernumsstrykene, og er derfor de best bevarte elveruinene fra denne eldgamle tradisjonsoverføringen av kunnskap på Toten i dag.
Denne tradisjonen burde vært holdt i live ved Grythengen gjennom et levende elvebruk, ved bruk av retrovativ teknologi. Elvedammen, vannkanalene og skovlhjulet skulle vært rekonstruert. Der herr Fossemøllen drev sagverk og Johan Solhaug startet opp sin første trevare burde det vært satt i stand et lite verksted drevet av direkte vannkraft, slik Tesaker har det, og Grythengen burde fått sin kraft fra elvedammen. Alle kraftlinjene over Grythengen burde vært fjernet eller lagt helt i ytterkantene, slik at de ikke dominerer stedet og ødelegger dets karakter.
Even Helmer Holmstad (født 4. september 1874, død 1943), min oldefar, var av de aller første dahlitterne, da han ble omvendt allerede ved de husmøtene Magnus Johansen Dahl fra Spydeberg, Totenåsens apostel, holdt i finstua på Holmstad da han tok turen over åsen fra Hurdal første gang i 1892. Dahl bosatte seg seinere ved Holmstadengen. Mellom de to småbrukerne ved de to engene etter Kronborgsætergrenda, Holmstadengen og Grythengen, var det et nært vennskap.
Grythengen var velkomstsportalen for grenda til Totenåsens apostel, og burde vært behandlet med respekt som et retrovativt småbruk og av de stedene som opprettholdt bedehuskulturen i Dahls fotefar lengst. Helt opp til 1970-tallet visste omvandrende predikanter at det alltid var husrom for dem på Grythengen, og bestemor bakte fellesmisjonskringlene, som var fast tilbehør til kaffepausene på bedehusene rundt Totenåsen, fram til sin død. Mine døtre burde ha fått lov til å videreføre denne tradisjonen, og å servere fellesmisjonskringler ute på tunet på Grythengen for pilegrimsvandrere etter Dahlsleden - i fotefarene til Totenåsens Apostel! Gjerne akkompagnert av Toner på tunet fra Pris Herren, sangskatt samlet av M.J. Dahl, hvis musikktradisjon Knut Anders Sørum kommer fra. Dette perlekjedet av vennesamfunn rundt Totenåsens hals, vokst fram i fotefarene til Totenåsens apostel, var unikt i Norge og kanskje også i verdenssammenheng. Min sorg over tapet av denne kulturen har jeg forsøkt å skildre i essayet "Vinduet til Totenåsens apostel".
Var det ikke for de subeksurbane bunkerne og industrijordbruket, ville det V/A-systemet Østre Toten kommune nå bygger vært overflødig. Den suburbane bunkeren slik vi kjenner den i dag ble utviklet som ideal av Le Corbusier og seinere markedsført av General Motors etter en ide av Edvard Bernays, PR-industriens far og nevø av Sigmund Freud. Den første av disse er til alt overmål plassert under ei Corbu-furu og troner over stedet. Her under denne furua var det jeg som skulle ha sittet og skuet utover herr Fossemøllens øyensten, velkomstportalen for grenda til Totenåsens apostel, Fossemøllen II!
Ingen kunne på bedre vis videreført Grythengen som kulturhistorisk identitetsbærer enn min familie, fordi jeg er en fossemølling i blodet, og fordi jeg var av de aller siste dahlitterne på Toten. Du kan ikke kjenne på den samme tilhørigheten til et sted hvis ikke dine forfedre har vandret der. Jeg var den fødte kulturbærer, men min arv og min livsgjerning ble tatt fra meg. Dette er et stort identitetstap, ikke kun for meg, ikke kun for Toten, men for Norge som nasjonsprosjekt.
For videre studier
- Oppfinneren. Tusenkunstneren Erik Alfred Tesaker og familien drømmer om å skape sitt selvforsynte retrovative paradis på et gammelt småbruk. Det handler om snurrige oppfinnelser, tradisjonshåndverk, og gjenbruk. Og det store prosjektet er å bygge et drømmetårn på toppen av låvetaket - et sted for å løfte blikket over hverdagen, og se både utover og innover.
- Oppfinneren (1:8) - premiere! Denne artikkelen kunne vært om familien Fossemøllen ved det retrovative elvebruket Fossemøllen II oppunder Totenåsen, som levde som stolte kulturbærere av to særegne kulturtradisjoner.
- Å «finne opp» meninga med livet. Som kulturbærer skulle jeg vært født til livsmening, her var intet å "finne opp", kun en arv å bære, en stafettpinne.
- Erik Alfreds hjemmeside. Alfred er en god representant for oss retrovative, og det er å håpe vi vil få større respekt for framtida. Mens Tesakers bruk reiser seg som en fugl Føniks av asken, er Grythengen tapt til det subeksurbane for alltid, sammen med grenda til Totenåsens apostel.
- Shrinking the Technosphere - Getting a Grip on Technologies that Limit our Autonomy, Self-sufficiency and Freedom, av Dmitry Orlov. (Teknosfæren har lagt seg som et klamt lokk over elvebruket Grythengen, som retrovativ får man vanskelig for å puste).
 |
| Anti-retrovasjon i teknosfæren! Wikimedia. |
- Forfallet i bygde-Noreg
- Ved veis ende
- Village Towns for Norwegian Countryside
- Norske tettsteder – en nasjonal tragedie
- Den dype byen
- I disse bygningene ligger Norges hjerte
- Vil du fylle et gammelt hus med nytt liv
- Norske landskap endrer seg fort. Mister vi en bit av vår nasjonale sjel?
- Små grønne flekker eller godt vern av matjord
- Nathan Lewis: People Who are Not Directly Involved in Agriculture Should Live in Urban Places
- Chatting With Kate Wagner of McMansion Hell dot Com (podcast)
- Herr Fossemøllens øyensten illustrerer årtiers konflikt for urtotninger på hele Toten
- Vi som elsket Amerika og helst ville asfaltere hele Hardangervidda
 |
| Nok
et aspekt ved den subeksurbane livsstilens skyggesider. Der
høgspentkablene krysser Olteruddalen går det jordras, ikke mindre enn to
steder over herr Fossemøllens korte elvestrekke. Men for de
subeksurbane eksisterer ikke verdenen utenfor stakitten, den er kun en
kulisse. Wikimedia. |
- Grenda mi kunne oppnådd kultstatus
- Herr Fossemøllens øyensten
- Stabburet til tippoldefaren min
- Dahlsleden – I fotsporene til Totenåsens apostel
- Grendepolitikkens arnested
- Vår rurale arv
- Småbrukernasjonen Norge
- Holmstadengen og Magnus J. Dahl
- Evangelieforkynneren M.J. Dahl : spredte trekk fra hans liv og virke 1862-1952. (Bok)
- Med Guds ord blant hverdagsmennesker : Fellesmisjonen 100 år : 1899-1999. (Bok)
- Pris Herren - samlet av M.J. Dahl - 1921
- Fra låve til pumpehus
- Vinduet til Magnus J. Dahl
- Ingen elvetid for Grythengen
- Rekonstruer grenda mi!
- Totenbunkerne
- Wendell Berry And The New Urbanism: Agrarian Remedies, Urban Prospects
- Hvorfor Toten aldri kan bli "Totscana"
- Den adaptive morfogenesens tid er forbi ved elvestedet Grythengen
- Takk til KVs redaksjon for Herr Fossemøllens øyensten
- Suburbiapati på Toten
- The Norwegian Dream
- A Time for Retrovation (en tid for retrovasjon)
- Bygg en retrovasjons-sivilisasjon!
- Even Helmer Holmstad (født 4. september 1874, død 1943)
- Grythengen - et fremmedgjort sted
- Apple Day
- Den dype grenda
- Kulturbærerens rolle
- "Nytenking - Kvalitet - Respekt"
- Ønsker Hurdal å ta vare på arven etter Totenåsens apostel?
- Harvest: Forfallet i bygde-Noreg
- Adjø, Blåveissvingen!
- Mitt Alhambra
- Bevar Kvernum for kvernene (Kvernum bruk var Fossemøllen!)
- Kulturhistorisk vandring fra Fossemøllen I til Fossemøllen II (Bevar de siste minnene etter fossemøllingsslekta!)
- Tunet er gårdens hjerte
- Arme Blåveissvingen
- Plastalderen på Toten
 |
| Herr Fossemøllens ruindam, dette er alt hva jeg trengte for å leve lykkelig som retrovativ kulturbærer for to av Norges viktigste bygdekulturer. Sammenlign med de massive naturinngrepene ovenfor, som er nødvendige for at de subeksurbane skal kunne bo i bunkerne sine. Elvebruket Grythengen måtte dø for at de skulle få leve! Wikimedia. |
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.