Skip to main content

Bevar Kvernum for kvernene (Kvernum bruk var Fossemøllen!)

Tjohoi! Ble kontaktet av ei dame i dag (29/3-18), som har en drøm om å få i gang igjen kvernene etter Kvernumsstrykene. Det kunne vært skikkelig morsomt! Hun virker meget entusiastisk, så dette blir spennende😊


Bevar Kvernum for kvernene


Publisert i Oppland Arbeiderblad tirsdag 10. mars 2015. Republiseres til glede for nye lesere.

Da jeg forleden var innom biblioteket tok jeg en titt på Totens Blad, før jeg hastet videre til svømmehallen. Det var så vidt jeg fikk med meg at et lokalt eiendomsselskap og et arkitektfirma hadde planer om leilighetsbygg på den gamle Kvernumstomta på Skreia.

Større oppløsning her.

Mens jeg tok badstue og svømte forholdsvis bedagelig, begynte hodet å kverne på dette. Først tenkte jeg at det da var ille at dette stedet skulle lide en slik skjebne, nok et offer for modernismen og markedskreftene, formet av stats/markeds-duopolet. Som lesere av Permaliv vet så inderlig vel, det er kun allmenningheten som vet å skape levende og vibrerende nabolag.

For øvrig er modernismen nå inne i en ny syklus av minimalistisk Bauhaus-arkitektur, hvor man gjerne har byttet ut den kvite betongen med naturmaterialer, så skal liksom alt være bra. Men nei, de har fremdeles den samme angsten for ornament, mønstre og tradisjonsbundne formspråk. Så vi vet hva vi har i vente på Kvernumstomta, en neglisjering av menneskets biologiske og åndelige natur.

Tankene kvernet videre, og jeg begynte å tenke på opphavet til navnet Kvernum, for på folkemunne sier vi da vitterlig Kvennom, hvilket vil si kvernene. Man sa nok til daglig; "je stikk en tur borti kvennom", og med tida ble stedet hetende Kvennom, eller Kvernum, som man så fint skriver det.

Vi har her kverner i flertall, hvilket vil si at kvernene stod tett i strykene forbi Kvernum. Det var her Skreia ble født. Tenk hvilket liv det var her, med møller og oppgangssager langsetter elva.

Kvernumsstrykene.

Kanskje en av mine forfedre arbeidet her og tok navnet fra en av møllene, da jeg egentlig skulle ha hett Fossemøllen. Det var min tippoldefar som i sin tid tok navnet Holmstad da han giftet seg med ei fra Holmstad gård, fordi hun mente hun fikk så lite i medgift at hun i alle fall ville beholde navnet.

Tankene fortsatte å kverne, og det ble klart for meg at vi kan da ikke fylle opp denne viktige tomta med oppbevaringsbokser for mennesker, som man så frekt kaller for boliger, ja til og med hjem.

Kvernumstomta må bevares for en gjenreising av kvernene! For de som ikke holder seg for ørene og synger la, la, la, og later som alt er bra, er det klart at vår industrielle sivilisasjon synger på de siste versene. Terje Bongard konstaterer dette ut fra menneskeatferd og sin kjennskap til økosystemtjenestene, Gail Tverberg ut fra sine dypdykk i statistikk og tallknusing. Allerede om 20 år kan festen være forbi for all tid.

Derfor bør Kvernumstomta bevares med formål å gjenopprette småindustri basert på direkte vannkraft. Å kverne korn, sage plank, spinne garn, det er tungt arbeid. Vi må opprettholde fri tilgang til Kvernumsstrykene og tilliggende områder. De industrihallene som er der nå kan stå, de er av en slik art at de vil komme godt med. Men ytterligere utbygging bør ikke tillates. Med mindre det gjelder å gjenoppbygge kvernene.

Slik kan Kvennom igjen bære sitt navn med rette, stedet der "kvennom" ligger langsetter Lenaelva. Hvor kvernenes sang er sangen om mat i magen og hus og klær til å holde varmen. 

Eller vil våre etterkommere omdøpe stedet til Blokkom, stedet der alle blokkene ligger? Skal vi la dette skje i profittens kortsiktige navn? Eller skal vi tenke litt mer på våre barns velferd?

Allerede i 2035, om 20 år, vil vi være i desperat behov for energi. Da vil vi være takknemlige hvis vi bevarer Kvernums-tomta for framtidig småindustri, basert på direkte vannkraft.

La oss legge til rette for kvernenes sang etter Kvernumsstrykene.

Om 20 år betyr kvernenes sang brød, materialer, og spinnerier. Å legge hindringer i vegen for kvernene kan bety forskjellen på liv og død, for oss selv og våre barn.

************

Oppdatering!

Kvernum bruk var Fossemøllen!

Jeg ante at det var en forbindelse mellom min forfar Herman Evensen Fossemøllen (1839-1919) og Kvernumsstryka, men at Kvernum bruk var gården Fossemøllen, er over all forventning:
Hans Jacobsen Fossemøllen, Toten, f. 1716, begr. 22/2 1798 (sønn av Jacob Olsen Øverset (1683-17/12 1762) og Kirsti Knudsdtr. Fossemøllen), m. Marte Paulsdtr. Berg (1718-15/5 1795) - datter av Paul Mikkelsen Berg (1682-1741), som var sønnesønn av lensmann Jacob Olsen Mustad, Vardal. Hans Jacobsen og Marte hadde barna: 1) Paul, f. o. 1750, begr. 3/5 1803, eier av Vik fra 1782. 2) Jens Hedemann, rittmester, eier av Rå nordre i 1795. 3) Pernille, f. 1744, i 1825 føderådskone på Tørud, Furnes. 4) Kari, i 1825 i Eidsvoll. 5) Berte, g. m. Paul Hågensen Smeby (Sterud, Nes), d. før 18/10 1825. Barn: a) Hågen Smebye, Toten, b) Hans Sterud, Nes, c) en datter d. før 18/10 1825. Hans Jacobsen har navnet Vik allerede 22/7 1762, da han låner ut penger til Kristian Pedersen mot pant i øvre Mostue. Han har antagelig vært forpakter eller bestyrer på Vik. Før han kom til Vik drev han mølle og antagelig sagbruk på Fossemøllen, som nå kalles Kvernum bruk, Skreia.
- Stange bygdebok-del 8: Vik med Brenne

Vi kan derfor anta at herr Fossemøllen eller hans far ble hentet fra Fossemøllen til husmannsplassen ved Olterudelva under Grythe, for å drive sagbruk og/eller mølle ved elva, da disse var dyktige i sitt fag. Dette tilsier at Fossemøllens ruindam ble bygget før den første Solhaug trevare, og er et meget gammelt kulturminne.
Hvorfor, hvorfor, hvorfor kunne ikke nasjonen Norge la meg få være kulturbærer av elvebruket Grythengen, Fossemøllen II, velkomstsportalen for grenda til Totenåsens apostel? kv
Helt hvordan Hermans forbindelser til gården Fossemøllen ved Kvernumsstryka er, klarer jeg imidlertid ikke å nøste opp i ved egen hjelp. Mine forfedre fra slektstavla til min gren av Holmstad-slekten finnes dessverre ikke i digitalarkivet, men en del andre Fossemøllinger er oppført der.

Last ned full oppløsning av slektstavla, satt sammen av Herman Nettum på Bilitt, hos Wikimedia.

Selv om jeg sammenholder denne med digitalarkivet, blir det for mange løse tråder. Finnes det noen slektsforskere der ute som kan nøste opp i disse trådene, vennligst send meg en epost til permaliv at yahoo dot com.

Industrivirksomheten ved Kvernum er imidlertid mye eldre enn gården Fossemøllen, i Totens bygdebok opplyses at de som hadde fallrettighetene til Kvernumsstryka i seinmiddelalderen måtte skatte tilsvarende fem storgarder på Toten.

Nå er det sterke krefter som ivrer for å omgjøre dette svært historiske industriområdet til boligblokker. Dette er dårlig gjort og området bør vernes til småindustri for all framtid!

- A Lost Opportunity for Skreia (A letter to Ross Chapin)

Her lå gården Fossemøllen i sin tid, hvor mine forfedre levde som stolte mølle- og sagbruksmestere! Ikke gjør dette til et meningsløst boligområde revet ut av sin historiske kontekst, men et senter for småindustri og "peer-2-peer"-teknologi.

Hvordan var det dengang? Hva skjedde f.eks. med Even Johannessen Fossemøllen, som døde knapt 16 år gammel? Falt han i de mektige Kvernumsstrykene?

Da husmannsplassen Grythengen ble frigitt, kan man si at dette elvebruket ble gården Fossemøllen II. Fossemøllen I gikk tapt til industrivirksomhet og store industribygg, mens Fossemøllen II gikk tapt til det subeksurbane og gjennomstrømsteknologien til denne kulturen, den motsatte av en retrovasjonskultur.

I går, torsdag 27. oktober 2016, så jeg at de ved Solgløtt kjørte gravemaskinene opp på transportbilene for å frakte dem bort til Grythengen, hvor de etablerer et vanvittig vann-/avløpssystem, hvor som alltid herr Fossemøllens øyensten blir hardest rammet. Med fullførelsen av dette har Fossemøllen II lidd samme skjebne som Fossemøllen I.

Her har gått tapt enorme mengder historie og identitet, ikke kun at elvebruket Grythengen har blitt meningsløst, men også grenda til Totenåsens apostel har mistet sin mening, da den ikke er noenting uten grendeportalen Grythengen.

- Grenda mi kunne oppnådd kultstatus

- Kulturbærerens rolle

- Herr Fossemøllens øyensten

Selv har jeg forsøkt å forklare dette historietapet for teknokratene bak prosjektet, men de bare ser på meg med store øyne, som om jeg var fra Mars. Slik går det når politikken utformes sentralt og ikke lokalt! For dem er stedet fremmed, likesom jeg er en fremmed. Noe annet var det dengang da grendepolitikken ble utformet i stua til Totenåsens apostel. For ham ville jeg ikke vært en fremmed, og han ville forstått misjonen til den første av engene etter Kronborgsætergrenda, Grythengen.

- Grendepolitikkens arnested - hos Totenåsens apostel

Fossemøllen II, slik det var fram til 2017.

Relatert


Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!