 |
| Utsyn fra Grytheplatået ned mot Mjøsa og Balke. Dette er et syn mine husmanns-forfedre har nytt i generasjoner, mens de har slitt her i gråsteinsjorda. Hvor lenge vet ingen? Kanskje helt siden Svartedauden? -Wikimedia. |
 |
| Reineste Raknehaugen dette! Tenk det, denne svære haugen med rydningsstein er det nok mine husmanns-fedre som har lagt opp. Trælete og små som de var, ja, vi fossemøllinger ble plutselig så store, men våre forfedre var små, et resultat av alt slitet, samt at de vel ikke fikk annet enn litt flatbrød og survelling, som takk for innsatsen. Men det er ingen som kjenner på ydmykhet for deres slit nå, med unntak av en skrullete tårefotograf, og jeg må innrømme jeg nesten gråt en liten skvett, da jeg så dette her. Selv har jeg blitt utsatt for noe lignende, da jeg sendte 20.000 kubikk gjennom kløyva, uten at noen aktet på dette. Til slutt ble jeg sendt ut av fabrikken en vinterkveld, av de som ikke hadde sendt en eneste kubikk gjennom kløyva, som aldri hadde pustet inn støvet eller hatt stikker i fingrene. Dette blir som at storbonden på Grythe bare skulle ha kastet ut min husmannsforfar en kveld, uten å selv ha lagt en eneste stein til denne svære steinrøysa. -Wikimedia. |
 |
| En gammel steingard, nok også et resultat av mine husmanns-fedres slit, deler av den virket som å være kjørt ned. Uansett godt arbeide, på samme nivå som demningen i Olterudelva. Nå står den her bortgjemt, glemt av alle, på samme vis som slitet til de som nøysomt la den opp. -Wikimedia. |
 |
| Rødningsbybekken, eller sognebekken, da den deler Hoff og Balke kirkesogn. Selv går jeg helst ikke over denne bekken, fordi da kommer jeg over i sognet til Balke-presten, som oppfordret menigheten tå å ignorere alle som ikke er progressive, på selveste julekvelden. Og jeg kan love det ble stilt! Ingen ringer lenger. Ingen hilser. Ingen vil snakke med en slik skamming, som ikke tror på Singulariteten, som ikke går til nye Rausteinshytta, eller som ikke hyller Totenpark-prosjektet til Le Corbusier og General Motors. -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| Ja, her er det noen som har hatt alvorlig uflaks, i sin tid. Vi får tro ingen ble skadet? -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| Grythengen, hvor våre forfedre levde som husmanns-slaver på kanten av Grythe-platået, helt uten komfort, karrière eller konsum! -Wikimedia. |
 |
| Syrinen i Grythengen feller sine høsttårer i sorg, respekt og savn over de som engang gikk her på gamlevegen, for alt hva de var, som vi ikke er. -Wikimedia. |
Til slutt ble mine husmanns-forfedre kvitt sine lenker, de fikk sin egen apostel, egen tro og sangbok, de ble den kreaturlige kristendoms fullbyrdelse, etter 2000 år. Nå har husmannstroens barn og grenda til husmennenes apostel, hengitt seg til karrière, konsum og komfort, de tre K'er, husmannstroens tre kardinalsynder og dødssynder. De ble fra seg av raseri da jeg ønsket brønnhus og ikke pumpehus, et hus for Servoglobus, hvor man dyrker komfort. De kastet meg ut av min bedrift, som jeg hadde arbeidet opp, med mitt slit, på samme vis som våre husmanns-fedre la opp kjempehaugen med rydningsstein på den andre sida av Grytheplatået.
De tenkte nok at jeg da ville bli som dem, at jeg ville hengi meg til karrièren, for slik å falle ned på deres nivå, som karrierister, konsumister og komfortister. Men deres plan slo feil, og istedenfor ble jeg Mjøslandets tårefotograf!
De tenkte nok at jeg da ville bli som dem, at jeg ville hengi meg til karrièren, for slik å falle ned på deres nivå, som karrierister, konsumister og komfortister. Men deres plan slo feil, og istedenfor ble jeg Mjøslandets tårefotograf!
Med denne lille vandringen på Grytheplatået, avslutter jeg vår ellevte vandring i Mjøslandet.
 |
| Tenk det, jeg har ikke vært her nede ved mølla før, i alle fall ikke som jeg husker, og det er jo ganske dumt, da dette var Fossemøllen og min tippoldefar het Fossemøllen, så for lenge siden krydde det vel av fossemøllinger her, hvor en eller annen fossemølling en gang i tiden ble sendt vekk som husmann under gården Grythe i Øverskreien. Om dette var min tippoldefar, eller hans far, eller faren hans igjen, vites ikke, og kanskje vet ingen? Uansett, jeg vil prioritere mer tid her ved denne gamle mølla utover høsten, og det er jammen på tide! Dette bildet redigerte jeg forresten helt selv, uten den ringeste bruk av presets eller stiler. -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| Burde satt f16, da ville forgrunnen blitt sylskarp, så får prøve igjen neste gang. -Wikimedia. |
 |
| Vi ser her brua til filosofistien over bekken på Stenberg. På slutten av 1800-tallet var det svært populært å filosofere, og man hadde filosofistier, filosofiskoger og filosofitrær alle steder. Til og med min oldefar hadde en filosofisti ned til filosofibjørka si ved Olterudelva, som han fredet. -Wikimedia. |
Til slutt ble det til at jeg la på fotografiet ovenfor et filter fra Nik Collection, hvor godt det fungerer er jeg usikker på, men fikk det liksom aldri til, i motsetning til de fire andre fotografiene jeg publiserte fra Stenberg samme dag, som ligger samlet litt tidligere i denne vår vandring i Mjøslandet.
Det var flatt lys denne dagen, og i dag har det vært som om alt lys har blitt sugd ut av atmosfæren. Men jeg tror kanskje at jeg ikke burde benyttet polarisasjons-filter, da skogs-fotograf Simon Baxter helst ikke benytter dette eller andre filtre, med mindre han må, da han ønsker å bevare refleksjoner i løvverket.
Tror fotografiet får stå slik til jeg får tatt et bedre bilde av filosofi-brua til Lauritz Weidemann. Vil da forsøke å angripe den filterløst. Heldigvis er det ikke kun jeg som sliter i flatt lys, selv Nigel Danson har store problemer under tilsvarende lysforhold.
 |
| Nederst i grenda mi, på Kvastad, står denne gamle trevare-fabrikken med ei aldeles herlig teglsteins-pipe, og her kommer teglet virkelig til sin rett, med flotte lys-sjatteringer. Flaks at jeg klarte å forevige dette motivet i et lite opphold mellom alle regnbygene, med slike sprudlende høstbjørker til. -Wikimedia. |
I kjølvannet av vindkraftverks-katastrofen har det kommet så mye bra på trykk, at jeg er aldeles målløs, og det gir seg ikke! Her er noen smakebiter, ja gullklumper, fra de siste dagene:
Samt ikke minst en smaragd fra vår nye general i kampen mot vindkraftverkene, Hans Anton Grønskag!
Ingen har så langt pekt på det eneste som kan redde verdens klima, er redusert forbruk. - Hans Anton Grønskag
Det burde være klart for alle reflekterte mennesker nå at det systemet vi holder oss med, kjører oss i rasende fart inn i fordervelsen på første klasse. Dette systemet må vekk, for, som James Kalb har vist, er det råttent, menneske- og naturfiendtlig inn til margen. Og vi har alternativet, det er lommedemokratiet til Terje Bongard.
Da jeg satt i badstua på Badeland i dag og tenkte på disse artiklene, som jeg fordøyde til morgenkaffen, slo det meg at jeg må få fotografert og intervjuet frontkjemperne i denne kampen, dvs. Nils Faarlund, Terje Bongard og Hans Anton Grønskag. Så dette vil jeg virkelig prioritere nå framover, samt å få skikkelige portrett-bilder av dem opp hos Wikimedia. Satser trolig på å få intervjuene publisert hos Steigan, men vi får se.
Har det selvsagt fryktelig travelt nå opp mot det store 100-års jubileet for stabburet til oldefar, som endte opp som en gravstein for husmannstroen. Kjenner også sterkt på forpliktelsen om å fange farger for våre etterkommere fra hva som var her i enga og grenda, før de siste fargene forsvinner herfra, og det går fort. Ser slett ikke bort fra at vi ble sendt hit til stabburs-jubileet, nettopp for å utføre denne gjerningen. Ja, det var med store lidelser vi ble sendt hit til himmelengene, men slik var det også med Jona da han ble sendt til Ninive.
Tynges av den kulturøkologiske sorgen folk på Frøya må bære på, selv har jeg vært alene med den kulturøkologiske sorgen over enga og grenda mi, men nå føler jeg meg ikke alene lenger. Så skal det bli spennende å se hvor sterkt Frøya-opprøret kan vokse seg i vårt land? Uansett skal jeg bidra så godt jeg kan, for selv om Balke-presten forkynner at det er fem på Singulariteten, er klokka fem på tolv. Så dette er siste sjanse!
 |
| Tar med et litt eldre sommerfoto av gamle Solhaug Trevare også, fra da det fremdeles vokste vakre markblomster på oversida av fabrikken. -Wikimedia. |
In any environment we build—building, room, garden, neighborhood—always, what matters most of all is that each part of this environment intensifies life. We mean that it intensifies human life, animal life, emotional life, the life of storms, the life of wild grasses and lilies, the life of fish in a stream, the life of human kindness in a rough place where it may not be easy to find. – Christopher Alexander
 |
| Jammen tittet sola fram igjen så vidt i dag. Dette fotografiet er fra Kvastad nederst i grenda mi. Synes jeg fant en spennende, ny vinkling på dette motivet. -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| Olterudsætra. Vet ikke helt om denne sætra lå etter Olterudelva? Skal se om jeg kan finne utav det? -Wikimedia. |
 |
| Tenk det, da jeg tok dette bildet oppdaget jeg at jeg hadde glemt å slå på IBIS igjen etter at jeg fotograferte med stativ på Østre Tjuvåstjern. Jammen skal man fotografere mye før man får gode nok rutiner til å unngå slike tabber😕 Hjem igjen glemte jeg også å kjøre Nordliavegen, slik at jeg gikk glipp av det flotte kveldslyset over Haug. Så ble bare dette ene bildet av ei høstbjørk ved Mjøsa bak Skiblanderhuset på Gjøvik i dag. Og nå skal det bare bli regn, så ikke sikkert jeg får mulighet til flere slike fotografier i år😪 Uansett, deilig å få husene på andre sida av Mjøsa som bokeh-kuler, med blender f1.4. Da slipper man å ergre seg grønn over utbrente kvite hus i kulturlandskapet😄 -Wikimedia. |
My dreams are crushed, so my life became photography therapy. - PermaLiv
 |
| Fint skyggespill på døra til Hunn tingbygning. -Wikimedia. |
 |
| Forest barn at Hongsætra, the goal of the lost path of my forefathers. -Wikimedia. |
I start our eleventh walk in the Lake Mjøsa Land with a few leftovers from the weekend passing by.
 |
| The lost path (sætersti) of my forefathers. Våre forfedre gikk den smale veg, mens vi valgte den brede skitrasemotorveg. Og vi vet alle hvor den brede veg leder, og det er ikke der våre forfedre er, sammen med sin apostel. -Wikimedia. |
 |
| At Kronborgsætra guesthouse we had a huge reunion once. -Wikimedia. |
 |
| A gem of a wheel barrow. -Wikimedia. |
Perfect timing! I just got my GM 24 mm, equals 16 mm on a crop sensor, and I'm not able to get it of;-) Here are a few shots with my new love from the weekend👌
 |
| Harsh, harsh light, but still so beautiful, like a painting of Claude Monet. -Wikimedia. |
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.