Skip to main content

It Has Been a Long Time Decisions are Taken for Us - But Without Us

Who are they who are right to make decisions on your behalf, without listening to your voice? 

Just how it would be with Terje Bongard's InGroup-Democracy (IGD)!

It has been a long time decisions are taken for us but without us.

Once upon a time, there were collective spaces where people lived together and took decisions amongst equals, cultivated dialogue, fraternal cooperation and work for the common benefit.

Nowadays, our lives have been mortgaged to a political and economical system that has impoverished us and made us more dependent.

They called the political irresponsibility of putting in someone else's hands the affairs that matter to us "freedom".

We were educated within a childish and selfish outlook, articulating society in closed compartments where ruthlessness and mistrust prevail, rather than collaboration and respect.

We were "the people" and they made us "the public", we gave up being actors to become dejected spectators of a life managed from above.



The design of our cities is also a purely political issue: the arrangement of gardens, fenced by barriers, closed by night; flowers lined up like paving stones, bushes pruned like walls.

Urban space was thought up for a mute transit of vehicles, persons and merchandising. The stage is sterile and the flow never stops - because, if we stop, order is in danger.

We have realized business and state production ways do not respond to either our wishes or our needs, and, instead, it generates corrupt and unjust structures and is hugely damaging for the environment.

What would happen if we started managing the world ourselves, from below, in a different way?

Let's imagine, for instance, a transformed city, more natural, where, instead of so much tarmac, paving stones and sterile gardens, we grew aromatic herbs or plants from which we could extract natural remedies; where, instead of ornamental parks, we had orchards and ecological vegetable gardens, looked after by all together, children, grown ups, elders and youths.

What would happen if, instead of maintaining a highly expensive and often inefficient state public sector, we built a network of people's services, autonomous, where the labour that supported it was managed by people's assemblies and not according to the profit of a few; where each of us would contribute as we can and where we can; where we could develop in a wholly way as persons, both to give and to receive, not being mere passive consumers anymore?

It is not hard to imagine if we take into account that social state services are suffering ongoing cuts and the model of welfare state appears unviable, judging by the heavily indebted economical situation.

Today, our streets overflow with closed spaces: empty houses, unused plots, unfinished buildings. We start to see the ruins that reveal the decadent state of a society in crisis. A society that we do not choose but that we pay dearly.

Thus, we will take those unused spaces, previously usurped by the logics of private profit and public loss, giving them new uses for the benefit of all. So, we invite you all to participate into the new society we are constructing in those places.

We are not here to do abstract demands, it is not enough to be indignant, we are here to meet each other, populate a space and take life in our hands. We are the inhabitants, not mere passers-by, of a world that is our home, and it is our responsibility to build it.

Our strength will be measured by what we do, which, moreover, will be an example of what we are able to.

So, let's do it, we shall not wait anymore. - Grupoaveria

Related reading:

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Brilliant fra Anita Sweeney om de "normale"

Folk har flokkmentalitet, og det krever en spesielt sterk følelse av integritet og karakterstyrke for å stå opp i protest mot noe, mer så om du er alene eller i mindretall. Det er langt lettere å akseptere hva de fleste sier og dermed sikre seg et fredelig liv.

Videre, hvis du er blant våre supportere og du vet hva som skjer med de som krysser oss, ønsker du ikke å lide samme skjebne og det er dermed langt lettere å være enig med oss. Med så mange mennesker som opererer på denne måten, gjennom trusler eller frykt for isolasjon, er det lett nok for oss å få tilstrekkelig mange til å være enig med oss og bli båret på en bølge av flertallets mening, som styrker vår sak. - HG Tudor
Virkelig bra fra Anita Sweeney om hvor frenetiske folk er etter å framstå som normale, normale og atter normale, og hvor livredde de er for det minste pirkettrift i deres plettfrie fasade. Minst 90% av befolkningen er reine flokkdyr, eller normale kujoner, da dette har vært en evolusjonspsykologisk fordel. Vi …