 |
| Selv på stolpene for blåmannen var Mjøsen skog frekke nok til å sette opp miljøhensyn-banneret sitt. Foto-serien fortsetter etter sitatene fra Kulturverk nedenfor. -Wikimedia. |
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har gått 3-kilometeren sammen med småjentene, her var deres første møte med nærfriluftslivet, hvor minsta gjemte seg bak de kraftige granleggene, hoppet fram og ropte bøøøø til mamma. Selvsagt kommer jeg aldri til å ta med familien hit igjen. Gjøvik kommune har med nedhøvlingen av Hovdetoppen og folkestiene i Øverbymarka, nå simpelthen totalt utradert enhver mulighet til å bedrive nærfriluftsliv i denne byen. Men så er den da også ledet av en fallen speider, byens rådmann, som har lagt naturen og nærfriluftslivet for hat, likesom Lucifer la Paradis for hat.
Vi kommer aldri tilbake til denne byen, uansett, da vi er en nærfriluftslivs-familie. For tiden frekventerer vi i Majerskogen, hvor vi nyter folkestiene til Lars, en svært folkelig fyr.
Men all denne ødeleggelsen a gitt:-( Her kunne man ha gått inn med hest og bedrevet plukkhogst, men kommunen lærte intet av Hovdetoppen. Allikevel, vi mennesker har gått bananas nå, komplett bananas, hvor demokratiet og statsforvaltningen ikke fungerer på noe vis. Her er det kun djupstaten og profitt-interesser som rår. Hadde vi hatt et djupfolk, kunne det kanskje vært håp? Men det har vi ikke, vi har kun en djupstat og en mengde underdotter. For dotter er de, blottet for ethvert snev av moralsk substans. Kulturverk har en svært god artikkel om temaet i dag!
- Kampen mot vindmøller
Sitater:
Det er klimakampen som er det grønne trollet som spøker for de svinnende restene av det vi kaller norsk natur. Vår ufortjente stolthet i møte med resten av verden. Ufortjent fordi vi bruker den, men gjør lite for å bevare den. Å redusere naturen til biomasse er å ta fra både naturens artsmangfold og mennesket egenverdien. Vi er mer enn summen av våre kjemiske forbindelser, selv om noen ivrer for slik livsfiendtlig reduksjonisme.
Om miljøkamp kun skal handle om CO₂, så er det et grep som tjener den vekstøkonomien som faktisk ødelegger natur- og ressursgrunnlaget. I tillegg vernes ikke det som burde ligge i bunnen av miljøkampen: naturen som vi selv er en del av. Hva er vitsen med fornybar energi om den spiser opp det som mer enn noe annet gir mennesker livskvalitet når de basale behov er dekket? For Norges del er de naturområder vi har igjen, den største unike gleden og stedskvaliteten Norge har å by på. Både nordmenn og turister som reiser hit setter pris på disse inntrykkene.
KULTURVERK har i en årrekke publisert kritiske artikler mot vindkraftutbyggingen. Men og generelt mot raseringen av unike naturverdier for å tilfredsstille en vekstøkonomi som på ingen måte er bærekraftig om man ønsker å ivareta verdens naturgrunnlag.
Forenklet har man på den ene siden teknologioptimistene som ønsker å beholde status quo med forbruksveksten fremfor å finne alternative samfunnsmodeller til vekstøkonomien. De fokuserer på utopiske «klimasmarte» løsninger og miljøavgifter som virkemidler, og tenker at norsk natur ikke har noen egenverdi. Den kan ofres for å gi EU og verden rådyr og ineffektiv vindkraft. Imens kjøper vi tilbake fossil kraft til Norge i et intrikat marked som primært handler om profitt, ikke grønne verdier. På den andre siden finner man det vi kan kalle de naturkonservative og dypøkologisk orienterte. De ser naturens egenverdi og er opptatt av å verne konkrete naturområder, biomangfold og landskap, i tillegg til å se mennesket som en del av naturen i en større helhet. Her innser man at skal man snakke om det «grønne skiftet», så må man fundamentalt endre samfunnsmodell på sikt.
Sigmund Kvaløy Setreng, økofilosofiens far, forsker, forfatter, fjellklatrer og naturforkjemper, nær venn av Arne Næss, døde for får år siden. Men hans ord gir ennå gjenklang:
– Jeg har flere ganger appellert til ledende naturvernere om et vern av Norges «identitets-fjell» mot kommersialismens nedhøvling av alle høyder. – Slike som Lars Haltbrekken. Men de er opptatt av oljeutvinning og CO2 og har ikke tid til fjellvern. Men her tar man feil: Hav og fjell henger ihop med norsk mentalitet. Begge gir vår identitet og skal beskyttes. Appell til begge gir norsk klangbunn, og dermed vilje til vern, skriver Setreng i essayet «Hav og fjell: Norsk identitet».
Men opprop stopper ikke EU eller forbruksvekst, den verner heller ikke et eneste naturområde. Synnøve Kvamme stod i spissen for kampen mot monstermaster i Hardanger som i en periode fikk massiv oppslutning. De skygget ikke unna for sivil ulydighet og brukte alle de midler de kunne. Hun ble et ikon for vernet av det mange ennå opplever som umistelig. En kamp hun og henne medaktivister tapte, men som de vant moralsk.
Det bør være en inspirasjon for den kampen som nå bør reise seg for det landet vi synger at vi elsker så tårene triller når vi tar nok et dusin gull i langrenn. Ønsker vi et grønt skifte bør vi se oss selv i hvitøyet og innse at det betyr at vi alle må endres, og at endringen ikke starter med å ødelegge det lille som finnes igjen av det vi oppfatter som uberørt natur. Natur og landskap henger sammen med hvem og hva vi er, men og hvem vi vil være i fremtiden. Vår identitet. Det henger og sammen med livsgrunnlaget vårt, eksistensielt og fysisk. Så kampen mot vindmøller kan synes håpløs, men hvem er vi om vi ikke kjemper her og nå for verdier som skal overleve oss selv?
 |
| Utsyn fra de falne Furulunder mot Sørbyen, hvor kommunen parallellt med denne hogsten knertet Bondelia husmorskole, bydelens siste karakterbygg. -Wikimedia. |
 |
| På toppen av hva som var furulundene ligger denne mektige maurtua, som alltid var morsom å passere. -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| Hele denne toppen var dekket av flott, åpen furuskog, hvor stien gikk rett opp her. -Wikimedia. |
 |
| Et knust furuminne. -Wikimedia. |
 |
| Hva slags miljøhensyn dette er, ja det går over min forstand? I alle fall tok de ikke hensyn til barn og eldre, som hadde dette som sin viktigste nærnatur-tur. -Wikimedia. |
 |
| Dette var skikkelig gammelskog. Legg merke til turstolpen til venstre. Også på denne har de hengt opp et miljøbanner. Er det for å overbevise turgåerne om hvor miljøvennlige Mjøsen skog er? Eller er det en smakløs form for humor? -Wikimedia. |
 |
| Her har de laget til en ny beinveg mellom 3-kilometeren og 5-kilometeren. Ja, det var hyggelig... -Wikimedia. |
 |
| Skogskoia til gamlekara ble liggende mellom to hogstfelt. -Wikimedia. |
 |
| Hogstflata til høyre ligger mellom 3-kilometeren og 5-kilometeren. Det er noe voldsomt hvor de har hugget i Øverbymarka nå, de har tatt en del etter 5-kilometeren før, men nå er hele området ødelagt som turområde. -Wikimedia. |
 |
| Et lite minne fra hvordan det var etter 3-kilometeren på Øverby. -Wikimedia. |
Relatert
Vårsnø på Eiktunet, de falne furulunder og eventyrskogen som forsvant
LIFE AND THE GEOMETRY OF THE ENVIRONMENT
LIFE AND THE GEOMETRY OF THE ENVIRONMENT
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.