Monday, May 28, 2018

Snyltegenerøsitet

Som de som har lest Terje Bongards bok "Det biologiske mennesket - Individer og samfunn i lys av evolusjon" vet er mennesket strategispillere, hvor man velger enten taper- eller vinnerstrategi ut fra situasjon. Hva som slo meg forleden dag er at en glimrende strategi, som blir svært mye benyttet, er å velge en taperstrategi kamuflert som vinnerstrategi, derfor begrepet snyltegenerøsitet.

Jeg er ikke linguist og kan derfor ikke si om et nytt ord sammensatt av to gamle ord, er et nytt ord eller kun et begrep? Men et nytt begrep er det i alle fall, da det ikke gir et eneste treff på Google. Så vi kan slå fast at begrepet "snyltegenerøsitet" ble skapt av undertegnede på slutten av mai måned 2018. Et bevis på at de små grå fremdeles fungerer etter passerte femti.

Favorittfrasen til de snyltegenerøse er at "det må du tåle", eller "såpass må du tåle", gjerne på vegne av andre når det ikke rammer dem selv. Andre begreper de benytter seg av kan være slik som at "man velger ikke sine naboer", underforstått at folk er som de er og man får tåle alskens uvaner, hvis ikke er man ikke et generøst menneske. De som kommer med slike uttalelser bor gjerne langt ute i jordbæråkeren selv, godt unna andre naboer.

Eksempler på hva man skal tåle kan være høyrøstet tale over de grønne enger en sommerkveld. Men bor man i en stille eng behøver man ikke tale like høyrøstet i mobilen eller rundt kaffebordet, som da Titus åpnet Colosseum og talte til folket i Rom. Blir dette påpekt vil denne høyrøstede personen hevde at såpass må man tåle, gjerne med henvisning til at barn lager litt støy når de leker. Problemet er at man høres slettes ikke ut som barn som leker, men som en gammel sauebukk som står og breker. Etterpå fortsetter brekingen som før, bare enda noen volumhakk høyere, for å ta knekken på denne ugenerøse personen som "ikke tåler barn".

Så slik er menneskene😒

En gammel sauebukk som står og breker over de grønne enger en stille sommerkveld vil gjerne, hvis du påpeker denne øredøvende brekingen, som om det var keiser Titus som talte ved åpningen av Colosseum, vri det til at du er en anti-generøs person som ikke tåler barns lek. Etterpå fortsetter helst brekingen verre enn noensinne!

Et eksempel på snyltegenerøsitet av verste sort, for å ta knekken på sine konkurrenter samtidig som man kan framstå og se på seg selv som en generøs person.

Venner av sauebukken vil naturligvis hevde at man ikke velger sine naboer, og selv benytte anledningen til å snyltegenerøsitere på denne forkvaklede høysensitive personen som "ikke tåler såpass"!

-Wikimedia.

Sunday, May 27, 2018

Kunsten og kunstneren

-Wikimedia.

Sony A7III & totenkringle-kafeen

Fra Ole Martin Evensens utstilling på SVANG restaurant i Brønnøysund. Ole Martin er verdens hyggeligste fotograf, og jeg anbefaler alle usikre, og selvsagt også selvsikre fotografer å delta på hans rimelige kurs på Abelvær. Jeg kan garantere at denne fyren ikke vil knekke selvtilliten din, samme hvor liten den måtte være!

Litt mer ruralisme i interiøret vil jeg nok foretrekke for min kommende kafé. Heller ruralisme enn realisme, ikke minst for en romantiker som meg. Totenlandskapet er i stor grad ødelagt av realisme, eller skulle man kanskje heller si realister? Disse nøkterne realistene vi finner alle steder, som mener at fornuft trumfer følelser. Nei, disse kjølige menneskene tilhører ikke mitt kosmos!

Foto: Ole Martin Evensen

Oi, oi, når je ser dættane bler je helt sjuk ætter å kåmmå igång mæ totenkringlekafeen minn, mæ totenkringler på borda og bilete frå kulturlændskape rundt Mjøsa på vegga.
Stå på. Mange fine bilder, og stabburet blir helt sikkert et flott galleri  - Fotograf Ole Martin Evensen

************

Min Sony A7III ligger fremdeles klart for henting på Lillehammer, får prøve å få tatt turen til uka. Å prøve det ut er det dessverre enda ikke tid til, og må jo også skaffe batterilader, og adapter til jeg får bestemt meg for linser.

Men skal jeg leve av fotografi og totenkringler, må det til masse praktisering!


Så er det noe rart jeg savner den lykkelige tiden sammen med min Sprinter og eos 550d?


Videoen nedenfor er den hyggeligste om kameraet hittil. En overraskelse er at den elektroniske lukkeren gir mindre rullende-lukker-effekt enn A7rIII, en stor fordel ved sakrale anledninger.


Grei analyse om forskjellene mellom de tre fotofokuserte Sony-modellene i de speilløse fullformatsystemene til Sony.


************

Svært god analyse av nye A7III. Det er så man undres om man ikke burde skaffet en 80D for så å vente på Canons speilløse fullformat, som garantert kommer. Hadde jeg enda ventet et par måneder til da jeg kjøpte mitt 70D, da 80D selvsagt kom på markedet like etterpå, med markant bedre billedkvalitet.

IBIS er nok heller ikke så bra for fullformat som for M4/3, og det er vel opp til 5.5 steg stabilisering man kan få og ikke at man får dette alltid. Irriterende er det at batterilader ikke følger med, da USB-porten er rælete. Godt jeg kjøpte Dell med sd-spor. Menysystemet ser ut til å kunne bli litt av et mareritt.

Allikevel er det åpenbare fordeler, og det dynamiske omfanget har vært en stor pine for meg, noe A7III vil eliminere. Samtidig som kameraet er ekstremt bra ved dårlig lys. Øyefokus er en enorm fordel! Det nye batteriet, som skal være svært bra, er viktig, da batteritiden har vært et problem for speilløst, og vel er det for alle speilløse systemer utenom Sony.

Capture One ser ut til å være å foretrekke for Sony, så da jeg har problemer med skaleringen til ACR for Adobe, bør jeg sannsynligvis bytte til dette.

Startet en diskusjonstråd om det feilkonstruerte ladedekslet her. Skal bli spennende å se om andre har noen formening om dette? Merkelig at Sony, med sine tusenvis av ingeniører, implementerer slike tullete småfeil😕

En annen tråd om kameraet av Helge Bringeland her.


************

Så var det gjort, dette var siste dag med 5 års gratis forsikring for A7III, noe det er greit å få med. Fullformats sensor har sine fordeler og ulemper, og jeg ble sjokkert over å høre naturfotograf Kai Jensen nærmest vemmes i avsky over fullformat under hans foredrag i går, etter at han ble Olympus-frelst sist høst. Men han er en etablert fotograf og delvis ekspedisjonsfotograf, skal en amatør slå gjennom nytter det nok ikke med annet enn fullformat (kanskje???). Først og fremst grunnet bokeh og dynamisk omfang, samt prestasjonene ved svakt lys under bryllups- og konsertfotografi.

 
Jeg har to ef-linser, ei 100 mm macro fra 90-tallet og en 50mm f1.4 fra 2012. Macro trenger man egentlig ikke autofokus for, det er nok med "focus stacking", men for sistnevnte skal det bli spennende å se hvordan fokus fungerer.

Dessuten er jeg jo nokså lei APS-C-sensoren til mitt Canon 70D, og å gå ytterligere ned i sensorstørrelse føles derfor unaturlig.

Allikevel var det nok Jason Laniers anbefaling om å eksponere landskapsfotografiet mot himmelen, som var den viktigste årsaken til at jeg holdt fast på min beslutning. Det var nære på Kai, men det er ikke noe jeg lengter mer etter enn å bli fri fra utbrente himler. Skal jeg leve av fotografi fra mjøslandskapet er det viktig med dramatiske himler, som en kontrast til det duvende kulturlandskapet.

Endelig skal jeg bli fri fra utbrente himler! Dette fotografiet fra Kraby opp mot Totenåsen ville fått en helt annen dramatikk uten de utbrente skyene. Hyggelig blir det også å få en ny kameravenn til 50-års dagen.



************

Var på foredrag med naturfotograf Kai Jensen i går og ble nesten overbevist Olympus-fan, og det ble jeg vel også, men etter å ha sovet på det vil jeg allikevel gå for Sony A7III. Den nye 24-105 mm f 4 var overraskende hendig, og selv om den har liten dybdeskarphet tror jeg allikevel den er et bedre valg for meg enn nye Tamron 28-75 mm f 2.8. For skal jeg satse på fotografier fra mjøslandskapet trenger jeg nok skarpheten og omfanget til Sonys linse. Og det er nok neppe til å komme forbi at Sony med sine fullformat har best dynamisk omfang, hvilket skal bli herlig etter Canon. Det kan nok dog bli et noe større problem med sensorstøv med Sony enn med Olympus, som har svært god sensorrens på sin lille sensor. Slik sett er det en fordel med ei zoom-linse ifht. prime.


Pussig med Jensen, som nå selger sin Nikon 850D og kvitter seg med all fullformats-optikk, for å gå for 4/3-sensor. Men jeg velger fullformat slik at jeg kan eksponere for himlene, i likhet med Jason Lanier. En annen fordel med M4/3 er at linsene lettere blir skarpe i kantene. Så alt har sine fordeler og ulemper.

En viktig ting til, jeg har jo mine to EF-linser, og selv om jeg kanskje mister autofokusen på makrolinsa har Sony noe som heter fokus-peeking, som viser med "støvkorn" hvor fokus ligger. En fin ting ser det ut til.
I would use the Sony 24-105 as a “general walk around.”  It is very capable for portraits, where you don’t need the extreme background separation of a prime lens.   While it can be a very very good landscape lens, I would be careful about using it at 24mm, watching out for vignettes.   In fact, if not for the 24mm vignette issue, this lens might get a 9 rating from me.  Certainly, if it was $200 cheaper and didn’t have the vignetting, there would be nothing to complain about. For anyone who doesn’t feel they absolutely need a 2.8 zoom lens, I would strongly recommend the Sony 24-105. - EPB
This new lens delivers superb optical performance, including both outstanding image quality and beautiful background blur effects (bokeh). Photographers will enjoy dynamic wide-angle expressions like never before thanks to a minimum object distance of 0.19 m at the wide-angle zoom setting. Usefulness and versatility are enhanced by its compact size and light weight, measuring only 117.8mm and weighing 550g. - PB
Ja, ja, kanskje jeg bør se an allikevel?

Gode tips!

************

Magnar Fjørtoft, ikke minst kjent for sin populære bok Digital fotografi i praksis, synes dessuten mitt cafe-konsept høres meget spennende ut, og er noe jeg bør satse på. Som jeg svarte ham på en forumtråd:

Har tenkt å servere totenkringler. I grenda mi var det en mengde kringlebakersker, da driveren av nærbutikken var litt av en Bør Børson, som engasjerte de lokale konene til å bake kringler, som han reiste inn til hovedstaden og solgte en gang i uka. De hadde alle sin egen vri på oppskrifta, og håper å få tak i noen av disse. Men kanskje satser jeg heller på et samarbeide med Holmstad Hjemmebakeri, som er de siste som holder på med totenkringler enda? Da får jeg mer tid til å fotografere. Tenker at kombinasjonen av en liten totenkringle-cafe med et fotogalleri fra kulturlandskapet rundt Mjøsa, kan være attraktivt for turister. Selv om Gjøvik er en industriby, i motsetning til Lillehammer. Gjøvik er den stusseligste av Mjøsbyene, men kulturlandskapet på Toten er det flotteste rundt Mjøsa, da topografien er mer variert enn på Hedemarken, selv om det er fint der også. Og de har jo Helgøya.

Tidligere Fossum handel, hvor Tov Fossum, grendas Bør Børson og kringlegrossist, holdt til. Før ham hadde Harald Holmstad landhandleri her, men han flyttet ned til Skreia og startet butikk der, seinere Mistereggen landhandleri.

Om Fossum også var en fossemølling som meg, vites ikke, men dette er godt mulig, da Fossum mølle lå ved Kvernumsstrykene på Skreia, ved det som var gården Fossemøllen.

Kanskje kan jeg videreføre noe av kringletradisjonene etter Tov Fossum, han være en slektning av meg eller ei? Alle som har gamle kringleoppskrifter liggende skal få 10% rabatt på totenkringlekafeen min, hvis de deler disse med meg/kona😊

-Flickr.

Relatert



Sony A7III & Tamron 28-75mm F2.8 Di III RXD FE

Hyggelig video! Det ble til at jeg bestilte med Tamron 28-75mm F2.8 Di III RXD FE, så mitt kamera ligger fremdeles på Lillehammer til linsa kommer. Har uansett ikke tid til å benytte det før 1. juli.

- Tamron 28-75mm f/2.8 Di III RXD FE Bug Found (firmware update comes)

Godt å se i videoen nedenfor at fargevitenskapen har fått en fin oppgradering i jpeg. Selv om jpeg får lysstyrkenivåene kraftig redusert, er det såpass kjedelig å redigere standard bilder fra sammenkomster at det vil være verdt det. Bedre med mange minner fra barnas bursdag i jpeg enn at man bare orker å ta noen få fordi man ikke makter tanken på alt redigeringsarbeidet. Da er det fint å kunne kjøre denne typen minne-bilder til eget jpeg-kort.
The camera converts the file from 12 or 14 bit mode to 8 bit mode. In other words, the 4,096 to 16,384 brightness levels recorded by each pixel are reduced to 256 brightness levels.
- Understanding RAW Files

Så 256 nivåer får holde for minneproduksjonen. Satser på å programmere en knapp hvor man kombinerer filbytte-type og kortbytte med ett trykk, hvis dette er mulig? Slik at man når man er på tur med familien enkelt kan veksle mellom jpeg av familien på ett kort, og med ett lite trykk veksle til RAW-kortet hvis man f.eks. skal fotografere arkitektur eller et storslått landskap.

Har noen tips til hvordan programmere en slik knappefunksjon, er jeg glad om de kan legge igjen en liten kommentar😄


************

My Sony A7III is waiting for me at Lillehammer, I hope to pick it up next week. I didn't realize soooooo much technology is built into the sensor, and more to come. I've been a Canon shooter and waited for the 6DMII, but the sensor and focusing was a big disappointment, and I really felt betrayed. But maybe Canon betrayed themselves? After this video I don't think Canon can ever catch up with the sensor technology of Sony.



Synd min kommende kameravenn ikke blir med på 50-års feiringen, men det ser nok en gang ut til å kunne bli en god følgesvenn.

But frankly, unless you really need a specific feature like high resolution, the A7 III offers the best-rounded feature set you can get for $2,000. Sony might call it the "basic" model of the A7 lineup, but it's possibly the best camera on the market at any price.


Nok en imponerende anmeldelse av mitt nye kamera, som fremdeles ligger klart for henting på Lillehammer.

- Sony Alpha A7 Mark III (ILCE-7M3) Expert Review

Kanskje lar jeg det ligge til jeg får med den nye Tamronlinsa?

Rick Mentore: At 10m subject distance, the horizontal field of view on a full frame body would be 15m with the 24mm and about 12.9m with the 28mm. To get the 15m view with the 28mm you'd need to move back to 11.7m, so usually easily done. At 100m subject distance, mulip!y all the numbers by 10, so you need to move 17m further away to get the same field of view with the 28m as you would at 100m with the 24mm. - Peter Cockerell
************

Etter litt om og men begynner jeg nå å føle meg trygg på at a7III er det rette valget. Kanskje med Tamrons nye 28-75 mm f 2.8 linse med E-fatning? Virker herlig hendig👍

Noen problemer er det dog:



Se også:

- Sony engineer confesses he would “completely re-design the menu based on a new touchscreen interface”

- Sony a7 III dynamic range and high ISO improve over its predecessor (fantastisk kamera for lite lys og skygger!)

Strippet linse. Herlig engelsk😏 Dette er den første tredjeparts-linsa som er designet spesielt for Sony. Sigmas serie er tilpasset fra DSLR og derfor større enn de trengte å være.


En tråd om Tamrons linse:

- Strippet Tamron 28-75mm F2.8 Di III RXD FE Lens

En gammel tråd fra da r3 kom, med litt nyttig info:

- Sony sikter mot proffene

Saturday, May 26, 2018

Kanopadling ved friluftslivsfestivalen på Stenberg

Kanopadling ved Olterudsetra på Stenberg friluftsmuseum. Dette bildet var helt håpløst, men så la jeg på et filter og det fikk en ny karakter.

-Flickr.

Jag är så banal att jag tycker att skönhet är vackrare än fulhet

Kalle Lind: Jag är så banal att jag tycker att skönhet är vackrare än fulhet.
Hade man i förväg visat upp bilder på ett genomsnittligt nybygge för hundra personer hade nittionio sagt ”fy fan!” och den hundrade varit arkitekt.
Jag ser mig runt bland husen i staden jag bor i och är väl inte imponerad av allt jag ser. Då och då får man rusa hem och badda ögonen med lut och hoppas kunna få ose somliga av groteskerierna.

Modernismen har varit förhärskande sedan 1930-talet. De arkitekter som erkänner sig till modernismen har sedan dess sagt att det är en vanesak. Konfronteras bara menigheten tillräckligt länge med huscontainrar som ser ut att ha släppts ner med helikopter så kommer menigheten att lära sig att uppskatta dem. Jag tillhör de dåliga eleverna. Jag är så banal att jag fortfarande tycker att skönhet är vackrare än fulhet.

Samtidigt vill jag inte gå med i den Facebook-rörelse som heter ”Arkitekturupproret”. Där visas jämt bilder av hus som skulle vara särskilt anskrämliga. Det som visas är oftast extremfallen, de djärvaste form- och färgexperimenten, hus som faktiskt har personlighet. Jag vill inte gå med på att ”nytt” är synonymt med ”fult”. Snarare är det vad arkitekterna kallar ”avskalat” – och byggherrarna kallar ”billigt” – som jag vill kalla ”ofärdigt”. De flesta nya hus ger ett slappt intryck, som om någon inte orkat sätta ett ordentligt tak på toppen eller lägga till någon form av utsmyckande detalj (balkonger i grällt avvikande färger räknas inte som utsmyckning). Hade man i förväg visat upp bilder på ett genomsnittligt nybygge för hundra personer hade nittionio sagt ”fy fan!” och den hundrade varit arkitekt. Hade man på förhand presenterat ett idiotbygge som Entré för dem som bor omkring så hade de som kommer till Malmö per motorväg sluppit mötas av en sådan estetisk skrevspark, som jag förutsätter varje dag får besökare att göra en skarp U-sväng och lova sig själva att aldrig återvända.

Jag vet att det är en populistisk hållning, men kanske är det inte allmänheten som ska lära sig av arkitekterna. Kanske ska också arkitekterna – och övriga samhällsbyggare – någon gång fråga allmänheten. Det är trots allt den som ska bo i de kubiska formexperimenten utan tak eller personlighet.

Artikkelforfatteren har lært seg til å tro at provoserende arkitektur har personlighet, men det har den ikke, da narsissister ikke har personlighet. Derfor kan heller ikke narsissistisk arkitektur inneha egenskaper som personlighet.

Fotografiet er av administrasjonsbygget for Statens Vegvesen på Rudshøgda. Et svært trafikkfarlig bygg, da det i høyeste grad sjokkerer og distraherer de forbipasserende på E6 like ved.

Moderne global kjøleskapsarkitektur. Her ved Vikenstranda på Gjøvik.

"Banal skjønnhet", "populisme" og "kitch"? Eller "strukturert variasjon"?

Relatert


Men først nylig gikk det opp for meg at jeg har levd under en svær illusjon, som muligens også den store eventyrforfatter hadde: det spiller liten rolle om du høyt, tydelig og gjentatte ganger peker på at dette er bare et spill, «keiseren har ikke klær». Det er fordi de som er med på spillet faktisk er meget klar over dette, og likevel spiller det uansett om keiserens nakenhet påpekes høylytt fra andre. Ikke nok med at de veit det, de er til og med i stand til å skrive eller snakke ironisk om det sjøl, for så etterpå bare å fortsette som om intet var skjedd. Et hyppig unntak er dog at denne tidvise åpne erkjennelse av tingenes virkelige tilstand bare tillates utøvd av de som deltar i spillet; hvis noen utenfra som oppfattes som kritiske gjør det, blir man dødelig fornærma og slutter rekkene.
Aldri har vel arkitektstanden blitt tatt mer på kornet enn i ovenstående sitat av Trond Andresen!

Chanting “La, la, la, I can’t hear you”

That latter point, I think, sums up the tragedy of William Catton’s career. He knew, and could explain with great clarity, why industrialism would bring about its own downfall, and what could be done to salvage something from its wreck. That knowledge, however, was not enough to make things happen; only a few people ever listened, most of them promptly plugged their ears and started chanting “La, la, la, I can’t hear you” once Reagan made that fashionable, and the actions that might have spared all of us a vast amount of misery never happened. When I spoke to him in 2011, he was perfectly aware that his life’s work had done essentially nothing to turn industrial society aside from its rush toward the abyss. That’s got to be a bitter thing to contemplate in your final hours, and I hope his thoughts were on something else last month as the night closed in at last. - JMG
The world is collapsing, and all you do is chanting “La, la, la, I can’t hear you”.

There are four possible outcomes for the ongoing collapse:
  • A stabilisation at 1800 century technological level (Paradise) (possible outcome according to Greer)
  • A global Dark Ages (the first) (likely outcome according to Greer) 
  • A global Stone Ages (the second) (possible outcome according to Tverberg)
  • Human extinction (the first and the last) (likely outcome according to Tverberg)
Oyvind, so? Of course the purveyors of crackpot optimism are going to reject what I have to say — after all, look at all this vaporware they’ve imagined! The proof of the pudding, though, is in the eating, and despite all the constantly shifting claims about this or that or the other miracle technology that’s sure to save us all, the decline and fall of industrial civilization is still following the familiar trajectory. – JMG
Is there anything more annoying than all these “La, la, la, I can’t hear you” - people?

These crackpot optimists. Completely arrogant and ignorant as they are!

Dark clouds gathering before the first global dark ages.

Anti Bench

This bench in Bjørvika, Oslo, is like the rest of the project an insult to every human being. Too narrow to sleep on. No armrests. And most important of all, no beauty. Of course it cannot have any beauty, because even the slightest bit of beauty here would reveal the failure of the whole Barcode project in all its ghastliness.

-Wikimedia.

– Se her, da. Det er en deilig sommerdag. Det er tykt av mennesker overalt ellers i byen nå, folk nyter den vakre dagen i Oslo, men ikke her. Ingen mennesker. Se, da. Kaldt, ufølsomt, dette er jo bare en vindtunnel.

Han peker på en benk i vindtunnelen. – De benkene er jo ikke gode å sitte på, engang. Men i en eller annen designers hode er det nok en stemme som har sagt at det er en djerv knekk på den benken. Dette er keiserens nye klær, altså.

- OPERAHUSET SOM FORSVANT (pdf)

Utvilsomt er det benkene på bildet Okkenhaug omtaler. Kunne ikke sagt det bedre selv😉

Related


Friday, May 25, 2018

Planter gir hverandre pep-talks

Fra forskning.no:

Å ha en naboprat øker spiring hos chili-frø, i følge ny forskning.

Selv når andre kjente midler for kommunikasjon, som kontakt og signaler formidlet gjennom kjemiske reaksjoner og lys, er blokkert, gror chili-frø bedre hvis de gror sammen med basilikumplanter.

Dette tyder på at de snakker med hverandre via nanomekaniske vibrasjoner.

Forskere fra the University of Western Australia forsøkte å gro chili-frø sammen med, og i fravær av, andre chiliplanter eller basilikum. I fraværet av en naboplante spiret chili-frøene lite, men når naboplantene fikk kommunisere med frøene økte spiringen.

Selv når basilikumplantene var adskilt fra frøene ved hjelp av sort plastikk, slik at de ikke kunne påvirke ved hjelp av lys eller kjemiske signaler, fortsatte chili-frøene å spire som om de fortsatt kunne kommunisere med basilikumen.

Forskerne registrerte også at dårlige naboer, som fennikel, påvirket spiringen negativt. (forskning.no/SPØ)

Skal det spire gjelder det å ha naboer man kan gro sammen med!

Helt essensielt er dette i tunfellesskapet, da tunhjerter aldri kan spire og gro sammen med svartsteinshjerter (etter den britiske lovteoretikeren William Blackstone).

I tunfellesskapet snakker man med hverandre via nanomekaniske vibrasjoner, hvor basilikumen instinktivt vet hva chilien trenger for å trives.

Havner man i et lommehull sammen med en fennikel er man ferdig :-(

Mer informasjon hos e! science news

The Holistic Flower

I’ve found a wonderful flower; I discovered it not long ago. Still, it’s not so much what I know about it that touches me, I’m just drawn to its colors. This flower is unique, it thrives in every country and climate, and adapts very well to the specific conditions of culture and place. Its colors, smell and form is therefore of unlimited variety and complexity, yet it is the same flower. It is the permaculture flower.


Vandringsled

The Village is the Basic Form, the City is an Occasional Blossoming

Ashley, I'd suggest a slight variation. Through most of history, the urban-civilization form of society supported itself on a foundation of decentralized villages; the latter is the basic form, the former an occasional blossoming, which runs its course and ends. Our current civilization, as I've argued in a couple of my books, is as brittle as it is precisely because it tried to replace the village system with factory farming powered by fossil fuels; as those run out, it's not going to last -- and then, as you suggest, we'll be reverting to a stabler form. John Michael Greer
Rita, no argument there! You'll notice that the people who most often romanticize village life can usually be found living in expensive condos in big cities, and wouldn't move to a farm town if someone paid them to do so. - John Michael Greer
Dyssekilde Ecovillage, Denmark.

Kapitalismen og det nye mennesket

Publisert som "hot spot" hos Debatt1.

Med forbløffelse kunne jeg forleden kveld konstatere at kapitalismen har adoptert kommunismens idé om "det nye mennesket", en sentral kommunistisk doktrine, som til og med Pål Steigan har gitt avkall på.
“Ja, vi tror ikke lenger på “det nye mennesket”, gjør vi vel? Det er gode gamle HS med alle sine svakheter som må prøve å samarbeide på en vettug måte. Terje B har skrevet fornuftig om dette.” - Pål Steigan
Men nei, finanskapitalen har altså satt seg fore å skape det nye mennesket, med World Economic Forum i Davos som initiativtaker. I dokumentaren ser vi selveste kronprins Håkon sittende lutter øre, som Norges godhetsrepresentant.

- Verdien av et varmere samfunn

Denne franske dokumentaren har originaltittel "The Altruism Revolution" og er tilgjengelig hos NRK til september 2019.

Dokumentaren begynner lovende, hvor den viser hvordan selv spedbarn oppdeler verden i ut- og inngrupper, og at de opplever belønningsfølelser når noen fra utgruppa påføres smerte, altså de som ikke er som dem, her på et helt basalt nivå.

Med dette som utgangspunkt kan vi forstå den gleden fanatiske terrorister føler når de lykkes med et terrorangrep, de er altså ikke umennesker, men helt vanlige mennesker som opplever glede når noen fra utgruppa lider. Denne følelsen har vi alle helt fra spedbarnsalder.

Det er også rørende å se hvor altruistiske og empatiske spedbarn er overfor mennesker fra inngruppa, og hvordan man kan trene skolebarn i empati ved å dyrke fram inngruppe-tilhørighet.

Så skulle man tro at løsningen var å avvikle kapitalismen og implementere InnGruppe-Demokratiet (IGD). Men nei, løsningen er at vi alle kan bli snille, gjennom mindfullness, og dokumentaren foreslår mindfullness som et nytt fag, på linje med gym. Slik kan vi forme en altruistisk hjerne, og med dette oppnå en altruistisk kapitalisme.

Problemet er altså ikke kapitalismen, men hjernene våre, og straks vi har fått omstrukturert vår plastiske hjerne til å bli god, får vi en god kapitalisme. Denne svadaen står altså WEF og Norges arveprins i spissen for.

Er det da noe rart at elitene hater hatet?

- Hat er den nye sexen

Appendix


Nå må det sies at Mao var vel neppe selv det beste forbildet for "det nye mennesket". Vi kan også forstå kulturrevolusjonen som et siste desperat forsøk på å få liv i "det nye mennesket", da Mao nok mente at det var fortidens skygger og tankegods som hindret "de nye mennesker" fra å stige fram av den kommunistiske utopi. Kunne man bli kvitt fortiden og minnet om denne, ville "det nye mennesket" frigjøres.

Jeg ser en parallell til Mao i de kapitalistiske elitenes kamp for "det nye mennesket" i dag, hvor de desperat forsøker å bli kvitt hatet, på samme vis som Mao forsøkte å utslette fortiden. Det er slett ikke utenkelig at vi om noen år ser en situasjon hvor enhver litteratur og kunst som innehar spor av hat, bæres på bålet på samme vis som rødegardistene reiste rundt i Kina og tvang familier til å bære ut av husene all litteratur og kunst som hadde spor av fortiden i seg, for å brennes på bålet. Selvsagt vil i våre dager dette også inkludere nettet, hvor "hatske" bloggere slettes, inklusive meg selv. Jeg regner med at jeg allerede er identifisert som en motstander av den altruistiske revolusjon, og med dette av "det nye altruistiske mennesket" og i forlengelsen en altruistisk kapitalisme.

Som vi vet har finanskapitalen allerede kuppet modernismen fra kommunistene, dette skjedde ved verdensutstillingen i New York i 1939.

Nå har de gjort nok et kjempekupp, og kuppet doktrinen om "det nye mennesket", som ikke minst formann Mao kjempet tappert for.

Kommunismens doktrine om "det nye mennesket", forlatt av Pål Steigan, er nå gjennoppstått i kapitalismens bilde, med WEF i front.

Foto: World Economic Forum from Cologny, Switzerland

Relatert


Disabling parts of the brain with magnets can weaken faith in God and change attitudes to immigrants, study finds (Nytt våpen i kampen for den altruistiske revolusjon, man kobler ut deler av hjernen vha. magneter)

Kan vi redde verden med mer empati?

Empati med inngruppa kan redde verden, hvor inngruppa er fundamentet for et representativt InnGruppe-Demokrati. Empati i et massesamfunn er meningsløst, mens det i et stammesamfunn er vår redning. Les humanøkolog Terje Bongards sommerhilsen fra 2013.
Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som trives: Skjære, kråke, fiskemåke og trost. Bringebær, geitrams, burot, or. I kulturlandskapet dominerer møkkfluene, spesielt en art, Musca domestica, vanlig husflue, som opptrer i ufattelige mengder hele sommeren på landsbygda. Dette gjelder alle landskap nå, og er resultater av menneskelig aktivitet. Hvem har bestemt dette?
Hadde disse såkalte filosofene hatt empati med verden ville de diskutert Bongards demokratimodell, istedenfor å kaste bort verdifull tid på slikt flisespikkeri!

Ligger fremmedfrykt i genene våre?

Endelig har jeg harde fakta på at jeg er mer tolerant enn kona, som familiens ubestridte åtseldyr og møkksabb. Og sterke argumenter mot all denne masinga om deodrant og såpe i tide og utide. Det hele bunner i mitt utmerkede immunforsvar!

Slik trener du empatien din

Vår gode natur
Hovedargumentet til Hessen er ikke at empati i seg selv løser alt, men at vi kan utvide sirkelen til å inkludere flere i inngruppen, forså å utnytte empatiens kraft.

Dette er da hele poenget med InnGruppe-Demokratiet (IGD) til Terje Bongard. Med Bongards modell kunne vi eliminere massesamfunnet og legge hele økonomien innunder inngruppas empatiske kraft!
Humanøkolog Terje Bongard skriver: "Poenget med inngruppedemokratiet er at det vil slippe til empati, samarbeid og sosial kontroll. I utgruppa blir slik atferd bare en romantisert moralisme ala FIVH som gir oss dårlig samvittighet. Det er jo slik vi helst vil være. Beskriver dette i boka mi."

Jeg svarer: "Ja, det er derfor jeg ikke vil lese denne boka, den vil bare gi meg mer dårlig samvittighet! Det vil nok den engelske boka jeg anbefaler også, men den synes allikevel å forstå dynamikken mellom ut- og inngrupper bedre."
Trond Andresen er meget kritisk til Hessens bok:
Hessen er en "positiv ønsketenker". Men det er slikt vi trenger minst av i dag. Vi trenger i stedet realisme angående menneskets n e g a t i v e evolusjonært utvikla psykologiske bagasje. Bare ved å studere denne og spre erkjennelse om den sida av menneskenaturen ut blant folk, kan vi skape et bedre samfunn. Bør inn i pensum på videregående.

Ønsketenking om "det gode mennsket" -- uansett om våre gode sider også er innebygget og evolusjonært utvikla slikm Hessen beskriver -- glir inn den romatiske tradisjonen om "den edle vilmann", og Friedrich Engels og andre kommunisters skjønnmaling av det nye sosialistiske mennesket, som endelig kan bli "godt" fordi de endelig er frigjort fra kapitalismens negative sosialisering.
Learning How to Think (svært god atferdsøkologisk tekst)
We think of groups close to us in Near Mode, judging them on their merits as useful allies or dangerous enemies. We think of more distant groups in Far Mode—usually, we exoticize them. Sometimes it’s positive exoticization of the Noble Savage variety (understood so broadly that our treatment of Tibetans counts as an example of the trope). Other times it’s negative exoticization, treating them as cartoonish stereotypes of evil who are more funny or fascinating than repulsive. Take Genghis Khan—objectively he was one of the most evil people of all time, killing millions of victims, but since we think of him in Far Mode he becomes fascinating or even perversely admirable—“wow, that was one impressively bloodthirsty warlord.
Learning to feel as we should is enormously helpful for learning to think as we should. And this is why learning to think with the best people, and not to think with the worst, is so important. To dwell habitually with people is inevitably to adopt their way of approaching the world, which is a matter not just of ideas but also of practices.
Med andre ord, å lære å tenke som og å tenke sammen med vinnertroster!

Design-nøkler for lommenabolaget

Da jeg leste Roger Aarli-Grøndalens kommentar “Naboer er best på litt avstand“, ble jeg litt trist. Ingen tvil om at Grøndalen er en høysensitiv mann, noe han bør være stolt av. Dessverre tror jeg de fleste høysensitive, men også mange normalsensitive, til slutt ender opp som Grøndalen: desillusjonerte i den suburbane eneboligen.

Lommenabolag.
"Et lommenabolag er en helhet, ikke et despotisk eiendomsrettshelvete etter modell av den britiske lovteoretikeren William Blackstone."
Men at den atomiserte eneboligen representerer frihet og lykke, er en illusjon. Nikos A. Salingaros oppsummerer hvorfor i fem korte punkter:
  • Folk kjøper seg inn i den utopiske drømmen.
  • Men planløs forstadsbebyggelse skaper en gifitig fremmedgjøring.
  • Isolerte hus uten samfunnstilknytning.
  • At “forstedene feirer naturen” er en bløff. Nei, de er et overgrep mot den.
  • Forstedene erstatter naturen med døde typologier.
Det er tvilsomt om vi kan finne et eneste eksempel på virkelig god økososial design i Norge. Er det slik at høysensitive mennesker må isolere seg ute i forstedene for ikke å miste forstanden? Må det være slik? Atferdsøkologen Terje Bongard slår fast at vi trives best i mindre inngrupper. Skal fellesskapets gleder kun være forbeholdt de lavsensitive og ekstroverte?

AKIS [avansert konkurranse-industrielt system] ser menneskene som brikker i maskinen, for teknokratiets håndhevere finnes kun en mennesketype, det mekaniske mennesket. For AKIS eksisterer ikke det biologiske og det åndelige mennesket, AKIS’ servile tjenere fnyser av slike tåpeligheter.


En som har valgt å trosse AKIS sitt snevre menneskesyn er den amerikanske arkitekten Ross Chapin. For ham er mennesket biologi og ånd. Han har vist hva et menneske virkelig er i fysiske manifestasjoner, da vi er inngruppevesener med dype behov for å være omgitt av naturlige miljøer og form, kalt biofili.

Chapin har utviklet en boform han kaller lommenabolag [pocket neighborhoods]. Sannsynligvis er Grøndalen så skremt etter sine erfaringer at han aldri tør å forlate eneboligen igjen. Men hadde Chapins oppskrift på hvordan å lage gode nabolag vært normen, ville han nok i dag vært en lykkelig lommebeboer. Det er således ikke Grøndalen som har feilet, men en pervers byggenæring og et teknokrati som ikke tar mennesket på alvor.

Designnøklene er stingene som holder lommenabolaget sammen


Ross Chapin har utformet elleve designnøkler for gode lommenabolag, hvor alle kan trives i fellesskap: høysensitive, lavsensitive, normalsensitive, ekstroverte såvel som introverte. Disse designnøklene kan sammenlignes med sting i ei lomme. Ingen av oss vil legge verdisaker i ei lomme med dårlige sting. Hvorfor skal vi da plassere våre og våre kjæres liv, det mest verdifulle vi har, i nabolag med råtne sting?

Chapins designnøkler er lik sting sydd av den sterkeste tråd. I et ”chapinsk” lommenabolag kan vi trygt plassere våre og våre kjæres liv, uten å måtte leve i frykt for at stingene kan revne og at det oppstår lommehull. Et lommehull er en del av et kvasilommenabolag hvor de elleve designnøklene for levende lommenabolag er svakt til stede, og hvor enkelte nøkler helt kan ha forsvunnet. Dette er et sted hvor man ikke kan leve fullverdige lommeliv.

Lommehull oppstår selvsagt ikke i et ekte ”chapinsk” lommenabolag, hvor man bestreber seg på å legemliggjøre alle designnøklene til fulle, for slik å åpne portene til meningsfulle lommeliv. I et lommehull er det stor fare for at beboerne vil forsvinne, eller falle ut når de ikke orker mer. I Norge i dag finnes neppe et eneste fullgodt lommenabolag, men vi har en hel del kvasilommenabolag. De siste har oppstått som en følge av at enkelte representanter for AKIS har hatt en anelse om at mennesker er mer enn brikker i samfunnsmaskineriet.


Et eksempel kan være ei husgruppe som er orientert rundt et lite fellesområde. Men fordi AKIS verdsetter bilen mer enn mennesket går det ikke en gangvei mellom husene, men en bilvei. I hjørnet kan det skje at et hus blir stengt ute fra fellesområdet av en asfaltert plass. Dette bryter med designnøkkelen om at fellesområdet skal utgjøre hjertet i et lommenabolag, for her vil det være en parkeringsplass som blir husets “hjerte” og fellesområdet mellom husene.

Det lommebeboerne som bor i ekte lommenabolag verdsetter mest er utgang til parken framfor parkeringsplassen. Bilen dominerer våre liv. Å få slippe at denne okkuperer hjemmearenaen burde være en selvfølge i et lommenabolag. Dessverre er enkelte så innforlivet i bilsamfunnet at de hevder biler er vakre, og hvor der er asfalt skal det også være en bil.

En ekte lommebeboer vil heller søke å eliminere asfalten og erstatte denne med et tre, en urtespiral eller noe annet vakkert. Mennesker med lommehjerter er delere av natur. Også bilen kan deles. Faktisk viser forskning at man ved bildeling kan redusere biltettheten til en trettendedel. Tenk hvilke alternativer som finnes til asfalt og metallmonstre!
"Et lite hus kan føles stort når det er rikelig belyst. Himlinger på 270 cm og høyere med store takvinduer fyller rommene med lys og ekspanderer den romlige følelsen."
Et annet særtrekk beboere av ”chapinske” lommenabolag uttrykker tilfredshet over, er at de slipper å se inn i naboens vinduer. Dette som et resultat av designnøkkelen “sammenvevde hus”. Innsyn er ubehagelig for begge parter. I tillegg kan lysforurensning fra vinduslamper, TV-er, dataskjermer med mer bli svært ubehagelig når man bor så tett på hverandre.

Et lommehull har mye til felles med et sort hull: det suger livskraften ut av de som bor der. Ofte kan man identifisere lommehull i et kvasilommenabolag som de dårlig stelte og kjærlighetsløse områdene. Tilsvarende vil stedene hvor Chapins designnøkler er sterkere inkarnerte være preget av blomster, detaljer og liv.


Et lommenabolag er en helhet, ikke et despotisk eiendomsrettshelvete etter modell av den britiske lovteoretikeren William Blackstone. Har man et godt lommehjerte føler man seg derfor forpliktet til å hjelpe de uheldige lommenaboene som ikke har vært like heldige som dem selv, ved å hele tiden søke å styrke eller kompensere for de elleve designnøklene overalt i lommenabolaget. For en ekte lommebeboer kjennes dette som en glede, og ikke som et ork. Kjenner man ikke på denne gleden bør man vurdere å trekke seg ut av lommenabolaget.

Til slutt et lite tips til de som søker seg til et lommenabolag: se etter om postkassene er samlet eller om de står ved hvert hus. Chapin gjør det klart at i et lommenabolag har man felles post-kiosk, hvor postkassene gjerne er samlet ved inngangen til lommenabolaget, og utformet som en møteplass for lommebeboerne. Småsnakk om vær og vind er ikke å forakte, og kanskje kan samtalen en gang iblant åpne nye porter?
"Differensiert lagerplass er en forutsetning: som kleskott, loft og utendørs bod. Innebygde hyller, alkover og nisjer tar mindre plass enn møbler og tilfører sjarm."

De elleve designnøklene for gode lommenabolag


Herpå følger en oversettelse av de elleve designnøklene i Ross Chapins bok “Pocket Neighborhoods“, i kapitlet “Designing for Community”, side 64-69.

Tilhørighet og bidrag. Ethvert sted tilhører en større kontekst som former og bidrar til denne sammenhengen. Første spørsmålet som må stilles innenfor et design, er derfor hvordan planen kan forbindes med og bidra til å berike omgivelsene.

Hytteskalering. Hvis dobbel boligtetthet tillates i en enkeltfamilie-sone, må husene være av en mindre skala for å minske innvirkningen på det omkringliggende nabolaget.


Individualitet. Selv hvor det er likheter er enhver hytte unik. Denne individualiteten fostrer et personlig bånd av omsorg og identitet mellom huseieren og hjemmet. Omsorgsfullt valgte vi eksteriørfarge for hver hytte i relasjon til hverandre – med totalt 24 forskjellige farger – som tydelig skiller en hytte fra en annen. Hvert hushold skaper sitt eget hagelandskap og en blomsterkassehage. Noen er lik overvokste engelske hyttehager, mens andre er enkle og zen-inspirerte. Men de komplementerer alle hverandre.

Bilene samles og begrenses. Bilen dominerer i stor grad våre liv, så det er viktig at den holdes i sjakk. Bevisst plasserte vi parkeringen vekk fra hyttene og skjermet fra gata, slik at beboerne måtte gå gjennom fellesområdet til inngangsdøra. Selv om det kan synes kontroversielt for noen, har det ikke vist seg å være vanskelig.

Lagvis overgang fra felles til privat. En sekvens av overganger definerer tiltagende private lag av personlig rom. En beboer som kommer hjem eller en gjest på besøk ankommer gjennom “implisitte” porter – nær postkassekiosken eller parkeringslommene – inn på den felles gårdsplassen. Herfra til inngangsdøra er det fem eller flere lag: en innramming av stauder, en lav stakitt av lerk med en svingport, forgården, innrammingen av verandaen med gjerde og blomsterkasser, samt selve verandaen. Inne i hyttene fortsetter lagdelingen, med aktive rom ut mot fellesområdet og private rom lenger bak og ovenfor.

Fellesområdet i hjertet. Når alle stier ledes gjennom og alle hyttene vender mot fellesområdet, er dette senteret i bofellesskapet. En felleshage ligger ved den ene enden, en rolig plen dekker den andre enden. Ei barnehuske henger fra det gamle plommetreet i sentrum. Til siden er et lite felleshus – et sted for å reparere en stol, så frøplanter om våren og samles forselskap. På taket er en terrasse med vakker oversikt. Et skur tilbyr hageredskaper på deling.


Verandarom. Så mange verandaer i disse dager er kunstige imitasjoner, tegneserieaktige attributter som kanskje ser fine ut, men fungerer mest som fasadedekor. En veranda skal være stor nok til å utgjøre et rom plassert rett utenfor de aktive rom i huset. Den skal også være plassert ved siden av fellesområdet, hvor huseierne kan velge å engasjere seg uformelt med naboene. Passasjen til inngangsdøra skal gå til siden av og ikke til senter av verandaen, for slik å bevare dens funksjon som et rom.


Øyne på allmenningen. Førstelinjeforsvaret for personlig sikkerhet er et sterkt nettverk av naboer som kjenner og bryr seg om hverandre. Når kjøkken og spiserom ser mot de delte fellesområdene, vil en fremmed fort bli lagt merke til og naboer kan lett kontaktes i nødtilfeller.

Sammenvevde hus. For å sikre privatlivet mellom hyttene er de “vevd” sammen i rekke: den “åpne” siden av et hus fronter den “lukkede” siden av det neste. Den åpne siden har store vinduer som vender ut mot sin sidehage (som strekker seg inn mot naboens hus), hvor neste hus har smale vinduer høyt oppe på veggen og takvinduer. Denne arkitekturen sikrer at naboer ikke ser inn i hverandres verden, for slik å ivareta privatlivets fred, samt å dempe for lys og støy.


Leve stort i et lite hus. Et lite hus kan føles stort når det er rikelig belyst. Himlinger på 270 cm og høyere med store takvinduer fyller rommene med lys og ekspanderer den romlige følelsen. Differensiert lagerplass er en forutsetning: som kleskott, loft og utendørs bod. Innebygde hyller, alkover og nisjer tar mindre plass enn møbler og tilfører sjarm. Alle hovedrom er i første etasje, og man har romslige hemser med sambatrapper.

Enkle materialer og detaljrikdom. Selv med standard hyllematerialer kan man skape et rikt lag av tekstur. Detaljene er ærlige, men ikke masete, og en fryd for øyet. Vi benyttet gjenbrukt, hvitkalket granpanel, hollandske dører i kraftige farger, vinduer med tradisjonelle hvitmalte gerikter, kryssfiner og lekter i himlingene, fargede middelhavsfliser til gulvet, og ingen gipsvegger.

Relatert


Verandaen – limet i tunet

Publisert hos Kulturverk 27. oktober 2015.


I Believe in Us


In principle, there is perhaps no other belief, value, or attitude that has a greater impact on group success than this one. Am I in it for myself or am I in it for the group? Is it more important that I win or that the group wins?

This principle applies to groups of two such as marriages and it applies to groups of three and larger all the way up to the human race at 7 billion.

When I am in it for myself I have a competitive mindset and a conflict-ridden road, at the end of which I might win. When I am in it for the group I have a collaborative mindset and a willingness to let go of personal hopes and gripes for the good of the group. There is no end.

In a believe in me culture there are winners and losers and all the conflict that goes into figuring out who is who. In a believe in us culture there are no losers. We are on the same team.

Practical Tip: Try to do what's best for your group, not just what's best for you. When I am in a group I try to find solutions that meet our interests, not just my interests.

It works well when I look out for both of us, and so do you.

An attitude of I believe in me brings conflict and might bring short term gains to one or a few. An attitude of I believe in us brings peace and group sustainability. - Craig Freshley

I tunfellesskapet er det oss som gjelder!

Rules and Relationships


In principle, Where rules don't work, relationships take over. Where relationships don't work, rules take over. Without rules or relationships, there is no civil discourse, no way to make good group decisions.

Some people put a lot of stock in relationships, trust that people will do the right thing. Two business partners take a risk together, perhaps even outside the rules or off the map, but they do it because of faith in their relationship.

Some people put a lot of stock in rules (defined broadly to include roles, cultural norms, etc.) and trust that if everyone knows and plays their roles, everything will work well. Two co-workers dislike each other but have established rules, roles, and boundaries that allow them to work effectively.

Communities are tangled webs of rules and relationships.

Practical Tip: Know the rules. Build relationships. Do both.

Where there is a problem I do well to consider, in this order, that the fix might be relationship building or it might be rule following or perhaps rule making.

And the questions are about my behavior, not yours. "Am I investing in the relationship? Am I following the rules? Do I need to propose a new rule?" - Craig Freshley

Good words from Ross

To ensure privacy between neighbors, the cottages ‘nest’ together:  the ‘open’ side of one house faces the ‘closed’ side of the next.  You could say the houses are spooning!  The open side has large windows facing its side yard (which extends to the face of neighboring house), while the closed side has high windows and skylights. The result is that neighbors do not peer into one another’s world. - Ross Chapin
This relationship between the car door and front door greatly increases the level of interaction among neighbors and strengthens their bonds.  For many people, the short walk is not considered a hardship, even in snowy or rainy climates.  That said, others feel that having an attached garage is an amenity or requirement that outweighs the community-building benefits of the walk through the commons.  It’s still a pocket neighborhood, but with fewer chances to meet. - Ross Chapin
With any changes made to home or garden, make your neighborhood a better place from your improvements. Connect and contribute to the fabric of the surrounding houses and streetscape. This is one of those “both/and” conditions — make improvements to serve both personal needs and the larger community at the same time. - Ross Chapin, Connection and Contribution

Lille speil på veggen der


Nok en glimrende forelesning fra Anita Sweeney, Norges fremste narsopat-ekspert:

Lake Mjøsa in Autumn

View from Eiktunet.

-Flickr.

I shut this pic of Lake Mjøsa from Eiktunet this afternoon, the autumn air is so clear. Eiktunet is a small folk museum of my town Gjøvik. Lake Mjøsa is the largest and second deepest lake of Norway, and the fourth deepest of Europe, with 489 meters depth. 

At Eiktunet is a small cafe which is open on Sundays, where you can buy waffles or "rømmegraut", a sour cream porridge which was something one just had for feasts in old days. Here you can get a quite good portion for only 65 N.Kr. (2011). I love it, my Philippine wife not so much. 

This place is just a ten minutes walk from my newly bought house, and I like to walk up here for the view.

In the foreground you can see Hovdetoppen, on the left Helgøya and to the right Skreifjella Mountains.

Hagebyen - byen i hagen

Helen & Hard kan ha gode fellesskapsløsninger, men de er hardcore modernister, og hva de bygger er derfor ubeboelig for de som ikke deler elitenes smaksnormer. Dvs. arbeiderklasen, som foretrekker tradisjonell, nærende (biofil) arkitektur.

Hva som ikke nevnes er at Norge fra gammelt av er en tunnasjon, og når det gjelder å bygge gode tun trengs ikke noen eksperimentering, da Ross Chapin sine lommetun er fullt ut gjennomprøvd og utviklet til et høyt perfeksjonsnivå i USA.

- Design-nøkler for lommenabolaget

- Verandaen – limet i tunet

Ps! Vil legge til at begrepet hageby i engelsk tradisjon betyr noe helt annet enn i Norge, nemlig byen i hagen, og ikke en by med masse suburbane eneboliger med hageflekk. Om den tyske hagebytanken ligger nærmere den engelske enn den norske, vet jeg ikke? Uansett ble vår visjon av hagebyen utviklet i USA, av General Motors, og har intet med de engelske hagebyene å gjøre.

Etter ikke minst stor innsats ved Prins Charles av Wales skal man nå i England bygge en rekke nye hagebyer i klassisk tradisjon, dvs. byer i en hage, hvor hagen er en allmenning som innhyller byen. Disse byene består av lave leilighetsbygg med trivelige småbygater og blandede funksjoner, altså så langt fra det norsk-amerikanske suburbane helvetet som det er mulig å komme.

- Boligens utvikling i Norge, sett i et klasseperspektiv

Gamle Drøbak sentrum er vel noe av det nærmeste man kommer den klassiske engelske hagebyen i Norge.

Thursday, May 24, 2018

Korallrevets budskap

Den människoskapta förstöringen av jordens ekologiska system visar oss hur allt i världen hänger samman med allt annat. Budskapet är att vi istället för att göra oss fria från naturen skall försöka att bli som den. Genom att följa skönheten kommer vi inte bara att närma oss en förståelse för vem och var vi är, utan också gradvis bli förenade med det som är skönhetens ursprung. Om vi tvivlar på hur livet skall levas, behöver vi bara se oss omkring för vi är omgivna av suveräna läromästare. En av de största av dem alla är den primitiva grupp av polypdjur som kallas för koraller. De lever i områden i världshav som i sig själva är otroligt fattiga på näring, men ändå förmår koralldjuret att skapa något av de mest omfattande komplexa och ofattbart vackra ekologiska systemen på jorden. Korallerna har förstått att de genom att skapa plats och utvecklingsmöjligheter för andra djur och växter, också själva kommer att trivas och utveckla sig. De visar oss att överlevnad, samexistens och mångfald är olösligt förbundna fenomen på planeten jorden. Människan håller i dessa år med stor hastighet på att utrota havens korallrev. Ett stort internationellt forskningsprojekt, sponsrat av Världsbanken och FN, offentliggjorde 2007 en rapport som drog slutsatsen att 98 % av världens korallrev kan vara försvunna år 2050. Orsaken är först och främst den försurning av världshaven som är ett resultat av de växande utsläppen av koldioxid i atmosfären. På mindre än hundra år kommer det kanske att ha lyckats oss att ödelägga dessa ekologiska under som det tagit naturen hundratusentals år att bygga upp, men kanske når vi trots allt att förstå korallrevets budskap innan det är för sent. – Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 318
Er havenes koraller for framtida henvist til verdensbyenes akvarier?

Featured Post

Hovdetoppen - Mjøslandets største øyensår

Da vi forlot Gjøvik i 2018, var planen å flytte tilbake så raskt råd var, men så oppdaget jeg plutselig store skogsmaskiner oppe på det unik...