Tuesday, May 31, 2016

En ny tid krever nye politiske løsninger!

Kommentar til artikkelen "Slutten på demokratiet slik vi kjenner det":
Kartellpartiene representerer et skuebrødsdemokrati, og politikken er på veg inn i en totalitær liberalistisk fascisme. For egen del har jeg aldri diskutert politikk med en politiker. Slik burde det ikke være!

Selv gidder jeg ikke å prøve å puste nytt liv i et døende politisk system. En ny tid krever nye politiske løsninger. Den beste løsningen presenterer etter mitt skjønn Terje Bongard for oss. Lytt til politikkens framtid, hvis vi da ønsker noen framtid over hodet, i en forfriskende samtale mellom Bongard og James A. Arnfinsen hos Levevei!

– Episode 66: Inngruppa som styrende prinsipp i et bærekraftig demokrati: http://www.levevei.no/2013/02/episode-66-inngruppa-som-styrende-prinsipp-i-et-baerekraftig-samfunn/

Monday, May 30, 2016

Bonden som kulturarbeider

Den tradisjonelle bonden var en kulturarbeider, bærer av tradisjoner og generasjoners kunnskap. Den moderne bonden er redusert til en industriarbeider. Økologisk landbruk tilbyr muligheten til igjen å vende tilbake til en kultur. Vi har da vitterlig også begrepet permakultur!

Thursday, May 26, 2016

Politics and the Good Life

By Charles Siegel from the Preservation Institute. Original post here.

A century ago, the left's politics was based on a very clear idea of the good life: everyone should have decent housing, decent health care, decent education. At a time when people lived near what we now consider the poverty level, just giving people these basic elements of a decent life would obviously have improved their lives immensely.

But since the 1960s, most people have had these basics, so the left's traditional vision became obsolete. The left wanted to include the minority that was still poor in the general affluence, but it no longer had a vision of the good life that could appeal to the majority.

Today, the right has clear ideas about the good life, but the left still needs to develop a new ideal that is appropriate to a post-scarcity economy.

The religious right has an idea of the good life that they consider authoritative: the principles they find in the bible or in the teachings of the church. There is no room for questioning these ideas. If you want to live a good life, you must follow the commandments, period.

The corporate right has an idea of the good life that centers on money. They believe in economic growth and prosperity. This idea gives each individual far more autonomy than the religious right does: you can live a good life by spending your money on whatever luxuries you choose.

These two groups form the alliance that is the basis of the Republican party today. It is an odd alliance, since the religious right should know very well that you cannot serve both God and Mammon.

Like the corporate right, the left has an ideal of autonomy, but it has as much to do with your lifestyle as with how you spend your money. But autonomy alone is not enough: the left says people should be able to choose their lifestyle, but it doesn't give us any clue about which lifestyle is better or worse to choose.

I believe that the ideal for a post-scarcity economy must involve developing and using our capabilities as fully as possible. Rather than the corporate right's ideal of autonomy in how you spend your money, we need an ideal of autonomy based on how you spend your time. We need to move toward simpler living both for environmental reasons and because we would be better people if we spent less of our time making and spending money and more time exercising to improve our health, more time raising our children, and more time developing and using our talents.

The ideal of the religious right made sense in pre-modern times, when economic life was unchanging and traditional values were unchanging.

The ideal of the corporate right made sense during the early industrial revolution, when most people lived in poverty and there was an urgent need for economic growth and more money.

The new ideal of the left must make sense in a future when we have enough economically and when a better life depends on what you do rather than on how much you consume.

Wednesday, May 25, 2016

Coal, wars, and beautiful women: why in Italy we speak Italian and not French

By Ugo Bardi. Original text here.

"This revolution had created an economic unbalance, making the Northern countries much richer and more powerful than the Southern ones. It was not just a question of having or not having coal. It was a question of transporting it. Coal is heavy and bulky and, at that time, the only practical way to carry it over long distances was by the sea. Sailing ships could take coal everywhere in the world but, when it was a question of taking it inland, waterways were needed. No waterways, no coal."

The image is from Göta Kanal in Sweden.

In the study of history, it is fashionable to use quantitative data as much as possible. We speak of financial and economic factors, of the competition for natural resources, of population unbalances, of the effects of climate, and more. And, yet, sometimes history goes on according to the whim of one or another ruler making colossal mistakes; from Napoleon to Saddam Hussein. In that case, human factors become predominant and only in some cases we can have a glimpse of what may have passed in the mind of the people at the top. One such case may have been that of countess Virginia Oldoini, femme fatale of the 19th century, mistress of the French Emperor Napoleon III, and, perhaps, the origin of the Italian unification of 1860. Beautiful woman, indeed, and hard to describe using system dynamics models!

Let's go back to the early 19th century. At that time, the industrial revolution was in full swing; fueled by the coal mines of Northern Europe, mainly in England, France, and Germany. This revolution had created an economic unbalance, making the Northern countries much richer and more powerful than the Southern ones. It was not just a question of having or not having coal. It was a question of transporting it. Coal is heavy and bulky and, at that time, the only practical way to carry it over long distances was by the sea. Sailing ships could take coal everywhere in the world but, when it was a question of taking it inland, waterways were needed. No waterways, no coal. No coal, no industrial revolution. That was the reason of the unbalance: the Southern European countries, just as the North-African ones, could have no waterways because of the lack of water. Hence, they could not industrialize and they remained economically and militarily weak.

Here is the situation as it was in 1848.

At this date, the only Mediterranean regions that had waterways and could industrialize were France and Northern Italy, and Piedmont in particular. Of the two, France was by far the most powerful and, already in 1848, you can see how France had occupied Algeria, snatching it away from the weak Ottoman Empire. The rest of the North-African region was ripe for the taking and even the Kingdom of Naples, in Southern Italy, was militarily and industrially weak; an easy prey for any industrialized country. So, what could have stopped the French from turning the whole Mediterranean sea into a French lake? That had been, apparently, Napoleon's idea when he had invaded Egypt, in 1798. It had not worked out at that time, but it had been a good strategic intuition that later French governments could have carried out.

Now, put yourself in the shoes of the British. In the great strategic game of the 19th century, they had sighted Egypt, that they would occupy in 1882, but there was little or nothing that they could do to stop France from occupying the whole Northern African shore, all the way to Egypt and perhaps farther than that. Nothing direct, that is, but what if they could create a strategic counterweight to balance the French power? And what could that counterweight be? Italy, of course, if it could be unified and transformed into a single country, out of the plethora of statelets it was at that time.

So, in mid 19th century, the strategic pieces of the Mediterranean game were all in their places, as if on a giant chessboard. The British objective was shared by Piedmont: unify Italy as soon as possible and stop France from further expansion. On the other side of the chessboard; France's objective was also clear: avoid at all costs the unification of Italy and take as much as possible of North Africa, as soon as possible.

Clear; perfectly clear. And easy for France. They had almost nothing to do; just keep Piedmont in check; which they could do easily. It is true that Piedmont was a small industrial powerhouse for its times, but it was no match for the much larger and much more powerful neighboring France. But the French president and emperor of that time, Louis Napoleon, or "Napoleon III" did exactly the opposite, even engaging the French army in support of the expansion of Piedmont in Northern Italy in a series of bloody battles against the Austrians, in 1859. Not that France helped Piedmont for nothing, of course. In exchange, the French obtained a slice of land on the Western side of the Alps, formerly part of Piedmont. It was a territorial gain but, in strategical terms, it was nothing in comparison to what France was losing.

One year later, Piedmont, with the support of the British, sent an army led by Giuseppe Garibaldi to invade the Southern Kingdom of Naples. The Neapolitans put up a spirited resistance, but, alone, they couldn't cope and Napoleon III did nothing to help them. With the collapse of the Southern Kingdom, the complete unification of Italy became unavoidable, despite a last-ditch attempt by Napoleon III in 1867, when he sent troops to Italy to stop Garibaldi from taking Rome.

So, Italy was. And it still is. The curious thing is that it had not to be. Had Napoleon III stopped Garibaldi in 1860 in the same way as he did in 1867, probably we would still have a kingdom of Naples and the country that today we call "Italy", would be mainly a French protectorate. And, most likely, French would be the dominant language in most of the country.

Instead, France had lost a historical occasion to become the dominant Mediterranean power. Later on, the Franch still managed to carve out some more pieces of North Africa, occupying Tunisia in 1881 and Morocco in 1904, but all further advances in the Mediterranean region were stopped when, in 1911, Italy claimed what Italians saw as their rightful slice of the declining Ottoman Empire: the region that we call Libya today.

So, how was it that Napoleon III made such a colossal strategic mistake? In a way, we can say that it is rather normal: Rulers of states are often awfully incompetent at their job (just think of our George W. Bush). But, for Napoleon III, there may have been a reason that goes beyond simple incompetence.

The French have invented the phrase "Cherchez la femme" ("look for the woman") as an explanation for many otherwise inexplicable events. And, in the story of the unification of Italy, there is a woman involved: Virginia Oldoini, Countess of Castiglione. She was the cousin of Count Cavour, prime minister of Piedmont at that time, and she was sent to Paris by him, it seems, with the specific idea of influencing Napoleon III. She was a faithful Italian patriot and she understood very well what was to be her role as mistress of the French president and emperor. She was to convince him to do something that the French should never have allowed: help Piedmont to invade and conquer the rest of the Italian peninsula. According to what we can often read in history books, she fulfilled her role and, from the portraits and the photographs we have of her, maybe we can also understand how.

Of course, we can legitimately think that this story is just a legend. But could it be that Virginia Oldoini really convinced Luis Napoleon to do what he did? In this case, the Countess should be considered as one of the most influential women in modern history. But we will never be able to know: by now, she is on the other side of the mirror, perhaps watching us from there and laughing at us.

Tuesday, May 24, 2016

La ikke markedskreftene bestemme i byutviklingen!

Les artikkelen kommentaren er knyttet til her.
Problemet er at det er ikke politikerne som bygger byer. Det er overlatt til markedskreftene. Det er heller ikke politikerne som bestemmer hvor folk skal bo, sier Andersen.
Dette er helt korrekt, og nettopp hvorfor vi trenger et økonomisk demokrati med demokratiske markeder. Her er en svensk dokumentar om temaet.

- Can We Do It Ourselves? A swedish documentary on economic democracy: https://blog.p2pfoundation.net...

Derfor, skal vi få det som vi vil, må vi gjøre det selv, og ikke overlate jobben til markedskreftene. Den beste modellen for et økonomisk demokrati har imidlertid Terje Bongard utviklet, lytt til dette meget inspirerende foredraget med ham hos Levevei!

- Episode 66: Inngruppa som styrende prinsipp i et bærekraftig demokrati: http://www.levevei.no/2013/02/...

På samme vis må vi benytte de oppbyggelige inngruppe-kreftene for å bygge en bærekraftig boøkologi. Les mine artikler:

- Design-nøkler for lommenabolaget: http://www.kulturverk.com/2015...

- Lommedemokratiet: http://www.kulturverk.com/2015...

Selv den hippodamiske byplan, med sitt rettlinjede gatenettverk og soneinndeling, benyttet seg av lommenabolagets fortreffelighet, med 10 boenheter per kvartal, en ideell inngruppestørrelse. Et lommenabolag består av 8-12 boenheter.

Se det alexandrinske mønster 37; HOUSE CLUSTER: http://www.patternlanguage.com...

Selv håper jeg en dag å kunne holde en konferanse under temaet "Inngruppa som styrende prinsipp for en bærekraftig boøkologi", med Ross Chapin og Terje Bongard som kursholdere.

Studerer man Alexanders mønster ser man også at i den tradisjonelle byen dannet det seg automatisk lommenabolag! Dette forutsetter at man har lave hus som danner gode gaterom med gateplanet som felles allmenning. Altså en allmenning for beboerne, ikke for bilen, slik man planlegger det i Village Towns: http://villagetowns.com/

(Village Town - konseptet er garantert hva disse forskerne vil kalle en "utopi" og noe de ikke har annet enn forakt til overs for!)

Forøvrig er Oslo ikke en todelt by, men en firedelt by! I vest består byen av horisontale suburber, i øst av vertikale suburber, i midten med Grunerløkka finner vi den tradisjonelle byen (den eneste delen av Oslo med genuine urbane kvaliteter), og fjordbyen som er en eneste stor "show-off" arena for skulpturelt arkitekturelt ego.
Llewellyn Park was the English manor democratized: instead of one mansion in a park, here were a lot of mansions in a park. - James Howard Kunstler, "The Geography of Nowhere", page 48
Le Corbusier demokratiserte dette konseptet ytterligere ved å sette suburbia på høykant, gjennom ideen om "the tower in the park".

De som bor i corbu-tårn og innbiller seg at de er urbane bør tenke om igjen. "Tårnet i parken" er ingenting annet enn et vertikalt suburbia, og de som bor der er vertikale suburbanitter. Leon Krier forklarer det hele i denne videoen: http://www.countercurrents.org...

Forøvrig trenger vi et arkitekturopprop i Norge også, slik man har fått det til i Sverige:

Forøvrig er ikke Oslo en todelt by, men en firedelt by! I vest består byen av horisontale suburber, i øst av vertikale suburber, i midten med Grunerløkka finner vi den tradisjonelle byen (den eneste delen av Oslo med genuine urbane kvaliteter), og fjordbyen som er en eneste stor "show-off" arena for skulpturelt arkitekturelt ego.

Sunday, May 22, 2016

Vi MÅ få på plass et økonomisk demokrati med demokratiske markeder

Kommentar knyttet til artikkelen "Slik påvirker forbruket ditt miljøet", som dessverre avsluttes moraliserende.
Vi skal ikke skylde på politikerne, de har knapt nok innflytelse over markedene, og med TISA og TTIP kommer de til å miste siste rest av påvirkningskraft til fordel for korporasjonene. Vårt politiske demokrati er kun et skuebrødsdemokrati. Dette har da også Pål Steigan grundig redegjort for: http://steigan.no/2014/01/19/d...

Derfor MÅ vi få på plass et økonomisk demokrati med demokratiske markeder! Den desidert beste modellen for et økonomisk demokrati har atferdsøkologen Terje Bongard utarbeidet. Lytt til samtalen med Bongard hos Levevei.

- Episode 66: Inngruppa som styrende prinsipp i et bærekraftig demokrati: http://www.levevei.no/2013/02/...

Inngruppa er dessuten et helt nødvendig virkemiddel for å temme menneskets begjær for MER.

Dessverre forstår ikke Norges forskningsråd at det kapitalistiske markedet har nådd veis ende, og at det er avgjørende å få på plass et demokratisk marked for å komme videre: https://blog.p2pfoundation.net...

Det kapitalistiske markedet ble utviklet som en følge av avviklingen av feudalismen og framveksten av industrialismen. Kapitalismen har utspilt sin rolle og bør snarest mulig forvises til historiens skraphaug!

- Markets in the next system: http://thenextsystem.org/marke...

Friday, May 20, 2016

A Pattern Language Conference in the Sustainable Valley of Hurdal in 2017?

On P2P Foundation:

Kjære hurdølinger og landsbybeboere!

Jeg håper denne konferansen kan bli en ny start for bærekraftsdalen. Særlig for økolandsbyen ville det vært fint hvis man fant det økonomisk og praktisk mulig å kunne vente med byggetrinn to og i alle fall trinn tre til etter konferansen. Ross Chapin har utrolig mye å tilby for den videre utviklingen av landsbyen, og ingen vet som han å bygge gode lommetun. Mitt råd er derfor at dere lar det hele i ro og lytter til hans råd. La Hurdal bli vert for verdens første og beste lommelandsby!

Les min Kulturverks-artikkel:

- Design-nøkler for lommenabolaget

Bærekraftsdalen sett fra Rognstadkollen

Thursday, May 19, 2016


All countries are linked together. For example, Russia doesn’t make computers, and in fact, no country by itself makes computers. Computers are used in all steps of oil extraction and refining. Computers use practically trace amounts of many different metals. It isn’t possible (without a huge amount of planning and equipment) to recycle old computers into new computers. For a while, it may be able to cannibalize old computers, and use those parts to swap out for broken ones. But over the long ten, this won’t work. It is our high-tech world that makes continuation of our current system impossible. - Gail Tverberg
Var det ikke for vår høyteknologiske verden kunne vi hatt det skikkelig bra. Vi burde vært fornøyd med slik vi hadde det på 1800-tallet, da kunne vi hatt en sivilisasjon i århundrer enda. Men vi gikk i høyteknologifella!

Wednesday, May 18, 2016

Våronn ved herr Fossemøllens øyensten

Den første og siste våronn for herr Fossemøllens sønne-sønne-sønne-sønns datter ved hans øyensten. Slik skulle det selvsagt ikke vært. Grenda blir aldri mer den samme.

Fotografert 6. mai 2016.

Helmer Holmstad den eldre

All these issues must be included in any attempt to value family farms, because they are worth so much more than the price of a commodity. But it is clear that if we do not act fast, something deeply important – in ways we perhaps cannot comprehend – will be lost. 

Happy birthday, Jane!

Jane Jacobs, the most important urban thinker of all times

Read the whole story at PPS!

- Jane Jacobs at 100 Roundup
“We should honor Jacobs’s memory today by redesigning our cities as she might have. It’s not just a matter of livability or quality of life, but a long-term strategy for a denser urban future, one that is environmentally rational and economically vital.” —Janette Sadik-Khan & Seth Solomonow, in CityLab

“For all the love Jane Jacobs has received from urban planners and policymakers since her first book was published, her greatest theoretical innovation seems to be largely disregarded. Cities across the country continue to centrally plan the minutiae of urban life, from obsessively detailed land-use regulations to impossibly ambitious comprehensive plans.” —Nolan Gray, in Strong Towns

“Jane was anything but anti-development and anti-change […]. She saw government planners as too-often rigid freezers of development, and mocked regulations that prevented, for example, commercial activities in residential districts. She held strong views about what worked and what didn’t in cities—diverse neighbourhoods did, slum clearances didn’t—but had no desire for centrally planned solutions.” —Lawrence Solomon, in Financial Post

“At the very center of Jacobs’ work, I have come to believe, lies a great concern over the darker, more pessimistic forces of standardization, top-down planning, bureaucracy, and globalization that have acted against diversity and human progress.” —Richard Florida, in CityLab

“In order to become more like Jane Jacobs and help save our cities, if not our civilization, we should heed her warnings and fight our present-day enemies—which, as much as top-down forces, may include our own lack of vision, lack of action, and habits of behavior and thought.” —Peter Laurence, History News Network

Tuesday, May 17, 2016

17. mai 2016

Klikk i bildene for en forstørrelse.

English: Images from the celebration of the Norwegian national day of May 17 in Gjøvik. Click on the image for enlargement.

I anledning dagen leverer Kulturverk en innertier av en analyse!

- Norge, hvilket Norge?
Hvilket Norge som består om 100 år er ikke sikkert å si, men Norge av i dag er en forbigående størrelse, den europeiske nasjonalstaten beveger seg ikke mot enhet og harmoni, men mot en stadig økende entropi som i dag kun merkes som krusninger og frustrasjoner. Så kanskje flagget bør ligge og hvile på denne dagen til man vet hvilket Norge man egentlig feirer uten skam og skyldfølelse en gang i fremtiden.
Trollhaugen barnehage har vært en velsignelse

Trangt ved brua over Hunnselva

Flott tvillinglerk

Den vakre lille trebrua inne på Gjøvik gård ble restaurert til 17. mai

Mye folk


Lønnelysthuset, som skal hogges i sommer

Inne i lønnelysthuset

17. mai salgsbod

Det nydelige våningshuset ved Gjøvik gård

Monday, May 16, 2016

Friluftsgudstjeneste på Eiktunet pinsen 2016



Det ble plutselig dårlig sug i denne støvsugeren, nr. 2 som gikk fløyten i år. For å få den fint på plass igjen kuttet jeg slangen, men glemte i farten at man styrer støvsugeren fra knappepanelet på håndtaket, slik at styrestrømmen ble brutt. Er nå over på den tredje støvsugeren for året, som også var til overs.

Sentralstøvsugeren har kaputt motor, som er plombert slik at den ikke kan byttes eller repareres.

Tuesday, May 10, 2016

RID-modellen for et demokratisk marked

Kommentar her.
Kjære alle lesere av Steigan!

Jeg har nettopp lest ferdig et meget oppklarende essay om kapitalismens opphav og fundament.

Markets in the next system

Det er dette systemet, det kapitalistiske, som har brakt disse 62 menneskene all denne rikdommen, som de nå benytter til å manipulere oss som en saueflokk, for slik å kunne opprettholde dette systemet.

Jeg trodde kapitalismen hadde sine røtter i renessansen, men dette er feil. Kapitalismen oppstod som en følge av avviklingen av feudalismen på den engelske landsbygda, hvor denne i neste omgang sammenfalt med industrialismen. Et skjebnens ulykkelige sammentreff.

Før dette hadde vi markeder uten kapitalisme.

Vi kan igjen oppnå markeder uten kapitalisme!

Essayet har fått meg til å forstå at RID-modellen til Terje Bongard kan gi oss dette markedet. Et marked hvor vi selv bestemmer hva vi skal produsere med utgangspunkt i økosystemstjenestene, og hvor vi demokratisk bestemmer produktenes pris basert på deres økologiske fotavtrykk. Prisene avhenger også av hvor stor vår demokratisk bestemte borgerlønn kan være, med utgangspunkt i økosystemtjenestene og tilgjengelige ressurser.

For de som ennå ikke har lyttet til intervjuet med Bongard hos Levevei, fra før han ble så stygt taklet av Norges forskningsråd, vennligst lytt til denne samtalen!

Episode 66: Inngruppa som styrende prinsipp i et bærekraftig demokrati

Dette intervjuet sammen med essayet jeg anbefaler her, gir samlet en unik helhetsforståelse!

Vær så snill og kom dere ut av deres suburbane bunkere og ta fatt i kampen mot disse 62 drittsekkene og deres lakeier. Naturligvis ville jeg selv vært en like stor drittsekk var jeg i deres sko, dette ligger i den menneskelige atferdsbiologien. Men RID-modellen til Bongard kan virkelig gi oss en framtid i en verden som er overbefolket, ødelagt og som blir fattigere for hver dag.

Jeg har kjempet for dette nye økonomiske demokratiet hver dag nå siden jeg leste Terje Bongards bok «Det biologiske mennesket» på spaniaferien høsten 2010. Hvorfor har vi ikke nå en massebevegelse for å implementere RID-modellen? Er dere virkelig så hjernevasket og paralyserte alle sammen av manipuleringen fra fjesboka og massemedia?

Terje Bongard ser nå ut til å være på bedringens veg etter taklingen i 2014, og han rapporterer at han har gått i gang med å oversette boka si til engelsk helt på egenhånd!

Skjerp dere! Les boka til Bongard, lytt til intervjuet og forstå markedet og kapitalismen i dette glimrende essayet!

Verden balanserer virkelig på kanten av stupet. Gail Tverberg er ingen idiot! La oss vise henne at hun tok feil! At vår sivilisasjons øde ikke var forutbestemt!

Monday, May 9, 2016

Why Economies Collapse, Over and Over Again

The basic issue is that we as humans have evolved to eat cooked food. This allows our teeth, jaws, and digestive system to become smaller, and our brain to grow larger. There are various exhibits about concentration of energy, mostly in French (type words into Google translate). The issue with humans’ big brains is that we are forced to either use renewable energy sources in an unsustainable way, or use non-renewable energy resources. We cannot get enough concentrated energy resources just from using renewable resources in a renewable way. This is why economies collapse, over and over again.

This is an exhibit showing how we have evolved toward ever-more concentrated energy use. - Gail Tverberg

Sunday, May 8, 2016


For oss som leser OurFiniteWorld vet vi at framtidsbonden ikke har mye av ei framtid. Og absolutt ikke Norge heller, med landet fullt av framtidsbønder som knapt nok vet hvordan å spre kunstgjødsel. Fin presentasjon av NRK:


Les også en meget interessant artikkel om "greenbelts" her.

Nasjonalt verdifullt kulturlandskap ettet Knai i Hurdal

Thursday, May 5, 2016

Köpmantorget i Gamla stan, Stockholm

Statuen "Sankt Göran och Draken" ligger i enden av torget

Köpmantorget i Gamla stanStockholm ligger vid Köpmangatans början, där norra och södra Köpmanbrinken tar vid sista biten ner till Österlånggatan. Här finns en bronskopia från 1912 av skulpturen Sankt Göran och draken. På Köpmantorgets plats fanns fram till 1697 Köpmanporten.
Köpmantorget kallades på Petrus Tillaeus karta från 1733 för Kiöpmanne T. Torget fick sitt namn efter Köpmangatan som var den huvudsakliga förbindelsen mellan Stortorget och Fiskartorget utanför den östliga stadsmuren. Köpmantorget var således inget handelstorg utan det var på Fiskartorget som särskilt skärgårdsbefolkningen bedrev handel på medeltiden.
Före 1687 var de båda kvarteren Pegasus (norr) och Persus (söder) om torget hopbyggda med ett valv, som kallades Köpmanportenoch var en del i Stockholms äldre stadsmur. Köpmanporten avbildades av Elias Brenner strax före rivningen den 30 april 1687 "för dess trånga passage skull". Valvet var dock i verklighet betydligt smalare, ungefär 1,6 meter.[1] Efter rivningen anlades dagens plats. Fortfarande 1728 kallades platsen Köpmanporten.

Butikkene til venstre i det øverste bildet

Butikken på hjørnet, som jo må være hjørnesteinen i ethvert levende bymiljø!

Köpmanbrinken (södra delen).

Monday, May 2, 2016

Den Gyldene Freden

Den Gyldene Freden är en anrik restaurang i kvarteret Argus på Österlånggatan 51 i Gamla stan, i Stockholm. Restaurangen grundades år 1722 och är Stockholms äldsta bevarade stadskrog.[1] Den har ett utpräglat fokus på skandinaviska råvaror och husmanskost.

Les mer hos Wikipedia.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...