 |
Herr Fossemøllens mølle ligger idyllisk til i et bend i Lenaelva, like nedenfor de mektige Kværnumsstrykene. |
Vil nok gå en tid før jeg får bearbeidet dette innlegget skikkelig, re-poster derfor min tidligere tekst om hvordan jeg mener vår historie er, når man leser mellom linjene. Trolig var det denne mølla som finansierte min tipp-tipp-oldefars reise på første klasse til Amerika, hvor han tilbrakte alderdommen på Manhattan, og hvor han foretrakk å vandre arm i arm med sin utkårede etter Broadway om kveldene.
Bonden på Grythe var nok svært fornøyd med å få giftet vekk sin datter til denne møllermesteren, men dessverre døde hun i barsel, hvoretter hennes sønn, min tippoldefar, heller bosatte seg i husmannsenga under Grythe, enn å bli møllermester. Hadde ikke så skjedd, kan det hende jeg hadde vært herr Fossemøllen ved Fossemøllen bruk etter Kværnumsstrykene i dag, og slik vært en høyt respektert person, og ikke skammingen i engen.
Teksten nedenfor er fra
"Hårdåg i engen VII":
Under juleavslutning for skolen i går fikk jeg det plutselig for meg at min eldste datter lignet på Anna Grythe, men så kom jeg på at dette forutsatte at hennes far kun fikk døtre, slik at hun overtok gården Grythe som eldste datter. Og det kan jo hende, og i så fall er det vel heller slik at min datter ikke er ur-fossemølling, men ur-grything.
Allikevel fikk det hele meg til å tenke, for jeg har ofte lurt på hvorfor min tippoldefar het Fossemøllen, og hvorfor han havnet her i denne gamle husmanns-enga? Hva jeg undres på er om ikke løsningen på gåten ligger hos Even Michelsen Fossemøllens (1798, utvandret til Amerika i 1872) første kone?
- Stamtavle for slekten Holmstad (skal forsøke å få lastet opp et skarpere fotografi av slektstavla med tida.)
Å spekulere i slike mulige hendelser har vel en betegnelse, slik som kontrafaktiske hypoteser, men dette begrepet kommer jeg ikke på i farten. Et mulig hendelsesforløp kan være som følger:
Even Michelsen Fossemøllen, sønn av Michel Olsen Karsrud (1770-1821) og Elene Olsdatter Glemmastad (1770-1819), et ektepar som døde forholdsvis unge begge to, holdt til i Kværnumsstrykene ved Skreia på hva som var bruket Fossemøllen, dette kan ha vært et industribruk og ikke et gårdsbruk. Kanskje var det Even Michelsen Fossemøllen som reiste mølla som står ved Kværnum bruk nå?
Hva jeg ser for meg er at Even Michelsen Fossemøllens første kone var ei Grythe-jente, og var han møllermester, ville sikkert bonden på Grythe sett på dette som et gjevt giftermål, hvor han kunne få malt kornet til en rimelig penge. Men så døde Grythe-dattera, kanskje i barsel, men hun rakk å føde min tippoldefar, Herman Evensen Fossemøllen (1839-1919). Da Even Michelsen Fossemøllen giftet seg igjen med Marthe Andersdatter Tandberg (1807), kan det hende at Herman følte seg litt disfavorisert av sin stemor, og ikke trivdes så godt sammen med sine halvsøsken, hvor han helst holdt seg sammen med sine besteforeldre på Grythe.
Da husmannsplassen Grythengen her på kanten av Grythe-platået ble ledig, kan det tenkes at han spurte sine besteforeldre om han kunne få leve her i enga, noe han selvsagt fikk lov til. Han kjente seg nok mer hjemme her enn nede ved Kværnumsstrykene, og ble etter hvert kjent med Marie Andersdatter Holmstad (1843-1911) fra storgården ovenfor Grythe. Marie takket ja til hans hånd, men da hun fikk så lite i medgift, ville hun ha med slektsnavnet fra den største gården i grenda, hvilket herr Fossemøllen syntes var greit, slik at han kunne distansere seg litt fra sine halvsøsken nede på Fossemøllen ved Kværnumsstrykene etter Lenaelva.
Even Michelsen Fossemøllen utvandret til Amerika 73 år gammel, trolig sammen med sin kone, men han reiste neppe som en fattig man. Hva som kan ha skjedd er at han fikk inn et saftig bud på mølla og Fossemøllen bruk, hvilket han slo til på, hvoretter bruket endret navn til Kværnum bruk. Deretter fordelte han arven, hvor hans sønn Herman Evensen Fossemøllen her i enga også fikk en pen sum, som han benyttet til å frikjøpe husmannsenga si fra Halvor Grythe, som trolig var hans onkel.
Her i enga levde da min tippoldefar lykkelig sammen med sin utkårede, hvor de fikk to sønner og fem døtre, og i tillegg adopterte to farløse barn. Hans far og stemor reiste på første klasse til Amerika med overskuddet av salget fra Fossemøllen bruk, hvor de levde staselig på Manhattan resten av sine dager, hvor de foretrakk å promenere på Broadway.
Deretter kom Totenåsens apostel vandrende over åsen fra Østlandets perle, under hvem denne grenda nådde sitt La Belle Époque (fransk, «den skjønne tiden»), hvoretter husmanns-engene etter den hellige elva ble til himmelengene.
Snipp snapp snute, så var eventyret ute!
Tekst kommer til. I mellomtiden kan fotografiene lastes ned i full oppløsning
her.
Merk at man kan starte en manuell lysbildevisning ved å klikke i et bilde. Fotografiene ligger i kronologisk rekkefølge.