Forrige søndag, 14. april 2024, var vi invitert til middag på Grue gård i Hurdal, med torsk og bondepiker. Torsken var perfekt trukket, og det var nypoteter fra Israel, hvilket satte en ekstra spiss på middagen. Jeg hadde håpet gamlefar hadde skrevet ned svarene på alle påskenøttene, men det hadde han ikke, men vi kom inn på en del under middagen, hvor jeg bare setter inn et par åpne linjer der det er hull, som jeg fyller inn seinere.
I tidsrommet 1957-1962 var familien Holmstad vekke fra Grythengen, hvor de holdt til på Akershus, først to år som forpaktere på Lauti på Kløfta, deretter tre år på Viken i Hurdal. Far sa det hadde vært en tre-fire leieboere her i denne perioden, men dette var unge folk, som kun bodde her i kortere perioder.
En vinter hadde foreldrene til en kamerat av far fra Kløfta leid seg inn på Kronborgsætra gjestgiveri på ferie, hvor han og far og to til ble med, men de kjørte egen bil, hvor de sov i det østre soverommet i 2. etasje i Grythengen. Her husket far det hadde vært forferdelig kaldt om nettene. Om dagen var de på Kronborgsætra. De kjørte en liten bil, far sa navnet på denne, har glemt det, så legger inn ei ekstra linje.
Bilen var en blå Lloyd 600: Lloyd 600 - Wikipedia
En annen gang, dette også mens de var på Kløfta, hadde de vært på Toten for å se om Grythengen. Da oppdaget de at Statnett dreiv og satte opp høgspentlinje over Stysjin, Stuejordet og oppover langsetter dalsida, så dette var massive inngrep i fedrealteret vårt, allikevel hadde de ikke informert Bjarne Holmstad om dette.
Far husket de syntes det var dårlig gjort at de ikke var informert på forhånd, men de ba ikke om unskyldning, de sa bare at bestefar Bjarne fikk søke om erstatning. Far sa bestefar fikk noen hundrelapper i erstatning, uten at han husket akkurat beløpet.
Før dette hadde det kun gått en enkel lavspent langsetter gamlevegen.
 |
| Jon Helmer Holmstad sammen med sin søster Nora Brit fra før de flyttet til Lauti på Kløfta. Bildet er tatt like ovenfor høgspenten over dalen i Stysjin, som kom seinere, så her var riktig fin bjørkeskog. Synes jeg ser ei steinrøys fra festsletta øverst i Stysjin her også, hvor vi skulle holdt det store Grytheng-spelet i slutten av juni, med store flokker av Wisconsinites, som tilskuere. Får spørre far ved anledning om han husker flere røyser omkring festsletta vår, i tillegg til den vi finner ovenfor motkulen ved dalen? Nei, det var ikke flere steinrøyser omkring festsletta, bare den man finner i nord-vestre hjørne av Holmstadjordet, ved der far tok ut grustak. Denne steinrøysa tok han også mye stein fra, særlig da han bygde garasjeon. Over motkulen i Valbydalen var det godt med matjord, som han fikk Lars Smedshammer senior til å skrape av, denne benyttet han på plenen. Husker også at far la bobla si i bunnen av garasjen, før han fylte stein over den, tror det var ei grå boble? Oppdatering! Det var tre steinrøyser ovenfor festsletta, i tillegg til Lille-Stuejordet, som jeg ikke har hørt om før. Far husket dette i dag i det flotte vårværet ved Høvern-fløyta, se utfyllende opplysninger nedenfor! |
Familien Holmstad kom tilbake hit i 1963, hvor de hadde med ei hurdalsrose fra Viken, som de plantet i sørveggen ved siden av stuevinduet.
De bodde her i Grythengen til siste halvdel av 1966, hvor Kari og Helmer flyttet inn hit som nygifte, hvor da Nelly og Bjarne flyttet ned i Kloppen. Kari hadde som krav at Helmer reiv låven, da hun syntes denne var så gammel og skakk, hvilket far gjorde i 1966. Dette har han angret seg mye for i ettertid, sa han.
Helmer hadde spurt Bjarne om han fikk kjøpe Grythengen, men dette fikk han ikke, i tilfelle noen andre av barna hans ville ha tomter. Så da fikk far ei tomt istedenfor, på festsletta øverst i Stysjin, hvor det seinere ble flere tomter, hvor da alle våre velduftende grythengretter, som skulle steget opp lik røkelse til himmelens engler, etter hvert ble byttet ut med eiendomsretter.
Derfor flytter vi nå til Frankrike, da uten grythengretter, vil vi ikke leve i Norge, fordi vi har ingen identitet, vi har blitt identitetsløse.
Helmer bygde sin subeksurbane Toten-bunker i tidsrommet 1968-1971, reisverket var fra 2"x8" plank fra kjørbrua, som han kløyv i to i Kloppen. Jeg var med, hvor far sa jeg satt hele dagen og slo spiker i en firkant-kubbe, denne sa han var tettpakket av spiker jeg hadde slått ned, hvor han angret på at han ikke hadde tatt vare på denne for ettertiden.
I denne perioden kom også hans søster Gunhild hit med Gunn-Eva og Lisbeth, da mannen hennes fra Kløfta døde. De flyttet inn i 2. etasje i Grythengen. Jeg husker ikke hvorfor han døde eller hva han het, og heller ikke akkurat årstall de kom hit, så legger inn ei ekstra linje for dette.
 |
| Gunn-Eva foran stabburet i Grythengen, som fremdeles ser ut til å være okergult. Legg merke til den store steinen til høyre for stabburet, hvor Bjarne Holmstad ble sittende fast med sin Massey Ferguson. Denne historien kan dere lese mer om her: PermaLiv.MyPortfolio.com: Minner fra Bjarne Helmersen Holmstad og hans røde Massey Ferguson Jeg vil tro onkel Helmer ble en slags reserve-pappa for Gunn-Eva og Lisbeth, etter at deres far fra Kløfta døde, og de flyttet inn i 2. etasje på Grythengen. På samme vis som onkel Bjarne ble en reserve-pappa for Gunnar Opsahl, etter at hans far døde. Da hører jeg at onkel Helmer ikke bare ble en reserve-pappa for jenta i bildet, etter at hun mistet sin far, men at han ble hennes rednings-klippe i livet! Helmer nevnte at han var forlover i bryllupet til Einar og Gunhild, slik at dette kan ha medvirket til at han tok seg ekstra av barna deres, da de ble farløse. Foto: Helmer Holmstad |
Mannen til Gunhild fra Kløfta het Einar Johansen, han døde i etterkant av en hjerteoperasjon.
Da Kari og Helmer flyttet inn i det nybygde huset sitt i 1972, flyttet Kolbjørn og Karine Holmstad inn hit i våningshuset. Far husket ikke om Gunhild med sine barn fortsatte å bo i 2. etasje, men han trodde dette. Kolbjørn var da bror av Bjarne Holmstad og Karine var søster av Anders Holmstad fra Holmstad, som far dreiv Stange søndagsskole sammen med.
Far sa at Kolbjørn og Karine bodde her helt til jeg var 10-12 år gammel, så dette var veldig rart, da jeg ikke husker spesifikt at de bodde her, selv om jeg var såpass gammel. Jeg husker Kolbjørn, men jeg husker ikke at han bodde her, og Karine husker jeg ikke i det hele tatt!
Far fortalte at en gang hadde han på fjordingen Sonja, Johs på Pontus og Kolbjørn på araberhoppa Bernina, som de hadde i forpleining fra Årnes, ridd etter dalen og opp vannverksvegen, hvor de fortsatte langsetter Holmstadjordet. Bernina var dårlig i terrenget, da hun var vokst opp på voll på flate Årnes, slik at hun falt med Kolbjørn øverst i Holmstadjordet, men det gikk bra.
 |
| Araberhoppa Bernina med folungen Dancer, født i hagen på Bjørkely, beitende bak uthuset der. Det var da denne hesten som falt med Kolbjørn på ridetur øverst i Holmstadjordet. |
Kolbjørn også hadde spurt bestefar Bjarne om han fikk kjøpe Grythengen, men dette fikk heller ikke han, igjen med begrunnelse at kanskje ville flere av barna hans ha tomter, selv om dette var etter at Johs hadde bygd.
Da Karine døde flyttet Kolbjørn inn hos sin datter Aslaug Langseth på Raufoss, han fikk et rom der, slik at han slapp å bo alene.
Far fortalte at mens Kolbjørn bodde på Raufoss, syklet han mye på sine gamle dager, han kom rett som det var på sykkelen både til Kloppen og hit til Grythengen.
En gang Kolbjørn var ute på spasertur, hadde hovedpulsåra i magen hans sprukket. Doktoren fortalte at han måtte ha dødd momentant, slik at han hadde ikke lidd noe vondt, så dette var godt å få vite.
Far nevnte at han syntes Kolbjørn var den hyggeligste av onklene sine.
Kolbjørn fortalte far at han hadde dreiet rivepinner i verkstedet etter herr Fossemøllens mølle, hvor Johan Grythengen startet Solhaug trevare. Dette var mens Kolbjørn var helt ung, før mølla til herr Fossemøllen ble flyttet ned til Skreia stasjon i 1917, som næringsklynge for Johan, Even Helmer og M.J. Dahl, med hhv. snekkerverksted, landhandleri og trykkeri.
 |
| 100 år med pietisme, eller velferdspietisme, som gikk forut for velferdsstaten, ble avsluttet på glimrende vis i Grythengen, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen. Denne avsluttet den vestlige sivilisasjon, hvor vi etter snart 100 år med velferdsstat, har gått til grunne som sivilisasjon. Hva jeg ikke har tenkt på før, er at jammen ble Grythengen med på Jesus-vekkelsen på 1970-tallet også, hvor telthuset ved Verkstedvollen huset møteteltet for Sveastranda bibelcamping. Dette var dog et overfladisk pop-fenomen fra Amerika, som ikke på noe vis kan sammenlignes med den rotnorske pietismen, som fostret verdenshistoriens fremske kulturelle blomstring. Men så varte den da bare også et tiår. Det absolutte høydepunktet fra denne epoken, var Bob Dylans album "Slow Train Coming". Men Fellesmusikken fra Sveastranda var heller ikke å forakte, sammen med mange kule Jesus-artister fra Jesus-vekkelsen. Bestill fadografiet her. |
Telthuset ble bygget av Johan Brennsæter og Johannes Holmstad i 1965, på den gamle grunnmuren til herr Fossemøllens mølle. Far sa det vokste store trær inne i grunnmuren allerede i hans barndom, samt at det ikke var antydning til hverken brannstein eller at mølla var falt ned av seg selv, slik at han var helt sikker på at denne måtte ha blitt flyttet ned til Skreia stasjon, hvor vi da hadde å gjøre med et laftebygg.
Bygget huset Fellesmisjonens møtetelt for bibelcamping på Sveastranda, slik at Grythengen på et vis ble en del av Jesus-vekkelsen på 1970-tallet også, sammen med personligheter som Bob Dylan og Larry Norman. Jeg husker det var mange kule artister på Sveastranda på 1970-tallet, som en del av Jesus-vekkelsen, selv om nok ingen av dem slo Bob Dylan!
Forresten, tro om Johan Brennsæter kunne være sønn av Leif Brennsæter, han som husket Even Helmer som en slik glad og lystig fyr fra tømmerkjøring på Totenåsen i sin ungdom? Får legge inn ei ekstra linje for dette.
Det viser seg at Leif Brennsæter var bror av Johan Brennsæter!
 |
| Fjordingen Sonja i sprangridning på Stuejordet i Grythengen, med Jon Helmer Holmstad som rytter. Husker at jeg, far og bestefar Bjarne hentet henne i Gausdal i selvsnekret hestehenger av kryssfiner. Hun var god i terrenget, men nervøs og skvetten av seg. "Sådde havre den 7/5 1980 på Stuejordet. (Dette var en ny opplysning, at bestefar Bjarne Holmstad kalte jordet ved våningshuset for Stuejordet. Kan det være at dette er et navn som henger igjen fra før Herman Evensen Fossemøllen bygde nytt våningshus her i 1903, hvor det tidligere sto ei husmannsstue, og man derfor kalte dette jordet for Stuejordet, eller Stuggujordet, som det blir på totning.)" Gamle bilder, eller noe vi husker, fra Øverskreien. | Etter at jeg fant ut at såmaskina til oldefar var laget på Løiten og Aadals Brug, ble jeg mye mer glad i den, slik at jeg spylte den rein og satte ... | Facebook Som vi ser ble det sådd i Stuejordet allerede den 7. mai i 1980, men tror bildet kan være fra slutten av 1970-tallet, skal spørre far ved anledning. Far husket ikke når dette bildet ble tatt, så vi får da anta at det var mot slutten av 1970-tallet. |
Jon Helmer, som vi ser i fotografiet ovenfor, flyttet inn i huset sitt på Bjørkely, som vi ser i bakgrunnen, i 1972. Jeg husker onkel bygde øverst i Stuejordet, men når stod det ferdig her? Tror dette var omkring 1975, men får spørre.
Videre, hvor bodde onkel til han bygde i Stuejordet? Var dette i Hurdal? Var det i så fall kun Jon Helmer som jobbet sammen med Bjarne Holmstad i Kloppen, i tidsrommet 1966 - 1975? Jobbet både far og onkel i Kloppen fra 1963-1966, hvor onkel da flyttet til Hurdal og far til Grythengen? Her må jeg legge inn ei ekstra linje, til jeg får klarhet i disse spørsmålene!
Det viser seg at både far og onkel ble tilbake i Hurdal, hvor de bodde i 2. etasje på Betesda bedehus, da Bjarne med familie flyttet tilbake i Grythengen i 1963. Gunhild ble tilbake på Kløfta, hvor hun hadde fått jobb som telegraf. Så det var bare Nora Brit, som da ble med tilbake til Grythengen.
Far var først med Thor Tømta og bygget Strømmen barneskole, en rød mursteinsbygning på østre side av vegen før man kommer til Verket fra Toten.
Deretter fikk far jobb som stillasbygger i Oslo, hvor han bodde i ei Moelven-brakke sammen med to brakke-kamerater på Vålerenga. Onkel bygde da et enkelt, lite hus i Hurdal.
Far begynte i Kloppen da han kom tilbake til Grythengen som nygift med Kari i 1966-67. Onkel begynte i Kloppen omkring 1970, han bodde da i ei leilighet i meninghets-senteret ved Hoff kirke. Onkel begynte å bygge i Stuejordet med det samme far var ferdig med å bygge i 1972.
Opplysninger fra 1. pinsedag ved Høvern-fløyta
Dessverre ser jeg at denne posten også blir altfor hulter til bulter, slik at det må lages en versjon to, før den kan publiseres for allmenheten.
I dag, søndag 1. pinsedag 2024, traff vi gamlefar ved Høvern-fløyta, det er hugget der, slik at den trolske stemningen er borte, men det er det snart alle steder nå. Trampe er fremdeles borte på tredje døgnet, ikke et spor og ikke et hårstrå etter ham, han er som sunket i jorden. Vi spiste vafler mens jentene badet og koste seg i to omganger, selv om det vel neppe var mer enn ti grader i vannet.
Den store nyheten under kaffen, var at jeg fikk vite at Stuejordet i Grythengen dekket hele det sør-østre hjørnet av hagen på Bjørkely, det gikk inn en egen avstikker av jordet her, omtrent bort til der huset begynner, opp fra der hegge-hekken stod!
I tillegg fikk jeg orden på de steinrøysene som var øverst i Stysjin. Det viser seg at hele det området der hegge-hekken stod var ei stor steinrøys, hvor far tok mye av denne røysa, da han bygde. Denne lå da langsetter Stuejordet før nyvegen kom.
Fra der denne røysa sluttet, omtrent der huset i Bjørkely begynner, var det da jorde innover mot dalen, man kan kalle dette for Lille-Stuejordet.
Videre var det faktisk ei steinrøys til mellom festsletta i Stysjin og den steinrøysa vi finner ovenfor motkulen, da sør-vest for festsletta. I denne steinrøysa hadde de laget til en slags stein-sofa som barn.
Det var da tre steinrøyser øverst i Stysjin!
Jeg husket også på å spørre om hvem som gravde ut Valbydalen hoppbakke, og dette var da Lars Smedshammer senior, samme person som laget til dammen nedenfor demningen, badedam for hans barn da de bodde på Solhaug, samt som skrapet av matjorda på motkulen til Valbydalen for bruk på plenen i Bjørkely.
Smedshammer brukte bulldoser, og hvordan han klarte å kjøre ned unnarennet i Valbydalen med denne, dette kunne hverken jeg eller far begripe?
Valbydalen hoppbakke ved Olterudelva ble bygget omkring 1968 etter initiativ av Harald Faraasengen og Henry Stangstuen. Offisiell bakkerekord skal være ca 29,5 meter, satt av Roger Ruud. Skal ha vært hoppet over 30 meter under trening. Bakken hadde to avsatser.
I grustaket under høgspenten ovenfor Valbydalen bygde Jon Helmer Holmstad seinere en flott hoppbakke for oss barna, med unnarenn ned grustaket. Denne hoppbakken ble svært populær, og konkurrerte vel egentlig ut Valbydalen hoppbakke for oss yngre barna. Selv husker jeg at jeg mistet all interesse for Valbydalen, etter at Helmerbakken ble satt opp!
Jeg er sikker på at vi har et fotografi av Helmerbakken hoppbakke i et eller annet album, skal be Helmer leite etter dette, så legger jeg det inn nedenfor:-)
Ps! Det har nå kommet fram at det skal finnes en bunke med brev og dokumenter fra herregården Grythe, hvor man har bevart både brev fra Even Halvorsen Grythe og krigsinnkalling fra danskekongen tilbake på 1700-tallet!
Allikevel, den store oppdagelsen i dag var at vi hadde både Stuejordet og Lille-stuejordet! Helt merkelig at man fremdeles kan grave fram slik viktig historie på det sjuende året etter grende-vandringen i 2017, samt forunderlig at gamlefar ikke har fortalt meg om dette jordet før!
En ting til, da de bodde ved Viken i Hurdal begynte far aller først å arbeide ved Nerengen Trevare ved Ruud, denne var det også en Tømta som dreiv, men husker ikke fornavnet i farten?
Det fulle navnet til Jon Helmer Holmstads første arbeidsgiver ved Nerengen Trevare i Hurdal, var Vilhelm Tømta. Her fikk han 5 kr. per time. Jeg husker far fortalte at en pose hvetepuff kostet 25 øre ved landhandleriet til Harald Holmstad, hvilket vil si 20 poser hvetepuff for 5 kr.
Jeg kjøpte en pose hvetepuff på Kiwi i dag, for å sjekke lønna til far omgjort til dagens pengeverdi, denne kostet 26,90 kr. 20 poser hvetepuff X 26,90 kr. = 538 kr. Dette vil si at far tjente 538 kr. per time i dagens pengeverdi, ved Nerengen Trevare, så dette vil jeg si var en god begynnerlønn for en ufaglært arbeider. Selv husker jeg at jeg fikk 12 kr. per time, da jeg begynte på Holmstad Trevare i 1980.
Ah, glemte nesten, bobla som ligger under steinene i garasjen på Bjørkely hadde smal bakrute, ikke delt bakrute, og var derfor av nest eldste modell. Den var grå, så der husket jeg rett.
Mer kommer ved anledning!
