Saturday, May 11, 2024

Fadografiet IV

Det er forsmedelig at man skal måtte leve nesten hele sitt liv, før man forstår hvor man er, og hvor man kommer fra. Denne flotte åsranda i vest gikk det 55 år før jeg forstod at ikke er Lauvåsen, men Glåmåsen, hvor jernbanen sørover fra Eina følger kanten av Glåmåsen.

På togturen forstod jeg også at våningshuset til herr Fossemøllen er/var en nærmest tro kopi av bestyrerboligen ved Lunner stasjon, så tippoldefar og Even Helmer har nok vært skikkelige togentusiaster! Selv har jeg også fra tid til annen hatt merkelige drømmer om at jeg har kjørt tog opp til Kronborgsætra, hvor disse drømmene nå blir litt mer forståelige.

Videre ble sveitserstilen utviklet i Paris, hvilket betyr at Grythengen er en sentral del av Paris og den franske kulturen😌

Hittil har man operert med to versjoner av det sublime, den utviklet av Edmund Burke, samt den seinere versjonen av det sublime, ved Immanuel Kant.

Personlig mener jeg at vi fant en tredje versjon av det sublime i nyromantikken, hvor da denne versjonen særlig fant sitt uttrykk i den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien. Denne formen av det sublime har hovedfokus på å se storheten i det enkle i naturen, men også det å leve et enkelt liv, samtidig som man lever et livsbejagende liv, hvilket var essensen i seinpietismen.

Ellers feirer vi 200-års jubileum for Hans Nielsen Hauges bortgang i år, samme år som vi feirer 150-års fødselsdagen for Even Helmer. Hvor førstnevnte påbegynte vår pietistiske epoke, eller velferdspietismen, hvor sistnevnte avsluttet den.

Hauge har fått en egen musikal i anledning jubileet, ser jeg, det burde den rokokko, nyromantiske seinpietisten og jernbaneentusiasten Even Helmer fått også, men dessverre ser det ut til at herr Fossemøllens barn heller foretrekker at vår historie forsvinner ned i det Orwellske Minnehullet:

200 år - Hans Nielsen Hauge Senteret (hnhsenteret.no)

Hvor de nok blir svært glade for at vi forsvinner til Frankrike, slik at de ikke lenger vil bli minnet om vår historie og vårt landskap, hvor vindkrafts-mafiaen fyller tomrommet!

Even Helmer må ha kost seg skikkelig nede på Skreia stasjon, i den lille dagligvaren eller kiosken sin, i næringsklynga han, Johan Albert og M.J. Dahl etablerte i det gamle møllebygget til herr Fossemøllen, som de flyttet dit ned.

Hittil har jeg tenkt at dette var for å få et større marked, men nå tror jeg hovedårsaken var at Even Helmer, som togentusiast på sin hals, ønsket å være nærmere togene og livet på stasjonsområdet.

Selv er jeg også togentusiast, så morsomt å vite at jeg og oldefar her også hadde en felles interesse, i tillegg til filosofien.

Dessverre kan jeg ikke lenger filosofere her i Grythengen, da filosofistien mellom kjørbrua og filosofibjørka til Even Helmer ved stenelven Grýta, er borte😭

Men i Frankrike, der kan man visst reise hvor man vil med tog, samt at jeg tenker det blir fint å filosofere ved den gamle mølla etter Sarthe-elven😍

Bestill fadografiet her.

"Faktisk har jeg hele mitt liv vært så dum at jeg har trodd denne fine åsranda i vest er Lauvåsen, det var ikke før forrige fredag, da jeg kom over Koreavegen mot Eina stasjon, at jeg innså at dette er selveste Glåmåsen! Lauvåsen ser jeg at ligger lenger nord. Ser nå også på Norgeskart at Glåmåsen følger jernbanesporet sørover fra Eina. Tenk at noen kan tenke seg å maltraktere hele denne horisonten og behagelige åsranda i vest med solnedgangen, hvor man med dette vil ødelegge hele kulturlandskapet på Østre og Vestre Toten, samt opplevelsen av å gå til Tjuvåskampen, for å nyte utsikta vestover. Men nå risikerer vi da altså akkurat den samme galskapen østover, over Stange-åsene, som vil ødelegge akkurat like mye for Toten og Totenåsen mot soloppgangen. Morsomt å få vite at jeg stod nedenunder Hågårkampen og fotograferte mot Tjuvåskampen i fjor høst. Gjør mitt beste for å fotografere ned landskapet vårt nå, samt å ta ned historien vår. Her er enormt mye historie, f.eks. oppdaget jeg på togturen hjem fra Oslo sist helg, at våningshuset her er bygget etter samme lest som bestyrerboligen på Lunner stasjon. Lærte videre på seminaret at sveitserstilen ikke er fra sveits, men at sveitserstilen ble utviklet av franske arkitekt-filosofer, med utgangspunkt i teoriene til den engelske filosofen Edmund Burke om det sublime. Så de første sveitserhusene så dagens lys i Paris på begynnelsen av 1800-tallet, hvor da denne nyromantiske sveitser-jernbanestilen tippoldefar bygget i, markerer avslutningen av denne epoken, hvor Grythengen plutselig ble en del av Paris! Så da blir det litt enklere å flykte fra galskapen til det franske Toten, som jeg har valgt å kalle landskapsvernsområdene etter de øvre deler av Sarthe-elven, hvor vi tenker å slå oss til i 2026, hvis ikke vindkrafts-mafiaen er nedkjempet innen den tid. Dette er det området i Frankrike hvor jeg tror kulturlandskapet ligner mest på det vi finner på Toten, slik at jeg kan fortsette fotograferingen der." - PermaLiv


"Så vi går heller ned med fransk vin, kultur og landskap, enn å leve i et ødelagt norsk vinterlandskap, med blinkende, snurrende og durende vindturbiner på hver en liten åstopp!" - PermaLiv

Ingen elsker det norske vinterlandskapet mer enn PermaLiv, mens nordmenn flest ser ut til å ha mistet respekten for vintermørkets sublime mystikk, hvor vi på toppen av det hele nå ser ut til å få et "lite" vindkraftverk på hver en åstopp.

I tillegg har nordmenn blitt like iskalde, som en andreklasses sibirsk vinter!

Allikevel er det pussig å tenke på at hadde vi fått leve i fred her i denne eldgamle kværnenga vår med kulturarven vår, da ville Norge blitt verdens fremste kulturnasjon på null komma niks!

Norge ville faktisk gått forbi Frankrike som kulturnasjon, hvis vi fikk være i fred her ved kulturelva Grýta, som kulturbærere og historiemalere.

Istedenfor gjør mjøsbarbarene sitt ytterste for å jage oss til Frankrike, hvor vi vil komme inn som en frisk mistralvind fra nord, hvor vi vil virvle opp hele den franske kulturen, i en voldsom kulturkollisjon🎉

mistral – Store norske leksikon (snl.no)

"Here all urbanism is gone thanks to developers and modernism. No nature left, no culture left, no urbanism left. Better to go down with French wine, landscapes and culture!" - PermaLiv

Fotografiet er tatt fra Gardlausstua i Kolbu, sett nord-vest-over.

Bestill fadografiet her.


"I know all this, but if I shall have winter, it has to be Norwegian winter! Too Russian language is too difficult. Bedbugs is a huge problem in Norway as well, only in good, old, cold houses, they don't thrive. Here are plans for more than 120 new wind power plants just since New Year, while France stopped all new wind power. So the Norwegian landscapes are soon all gone, replaced with dystopian industrial landscapes. Dirt is healthy, in Norway most kids develop allergy because of too little dirt. The only nice people here are Syrian refugees, other refugees and Norwegians are not nice. I can live well on French wine, culture and landscapes. The financial system will collapse worldwide anyway. In addition France is returning to traditional building, and they restored Notre Dame with its original church spire. Here all urbanism is gone thanks to developers and modernism. No nature left, no culture left, no urbanism left. Better to go down with French wine, landscapes and culture!" - PermaLiv

Vi skulle svært gjerne emigrert til Russland, hvor man i hele det russiske riket, snart har færre vindturbiner enn på Toten!


Men skal vi ha vinter, da skal det være norsk vinter! Ingenting slår god, gammel, gløerskensk norsk vinter, med rimfrost fra Mjøsa og Randsfjorden, så vi emigrerer ikke til Russland, for å oppleve andreklasses, russisk vinter!

Videre har vi allerede begynt å lære fransk, hvor russisk blir en altfor stor utfordring for oss.

Så vi går heller ned med fransk vin, kultur og landskap, enn å leve i et ødelagt norsk vinterlandskap, med blinkende, snurrende og durende vindturbiner på hver en liten åstopp!

Her vi bor nå er hele kulturarven vår utradert, ei eldgammel kværneng ved den villeste elva ned fra de mest sagnomsuste områdene av Totenåsen. Så på et vis holder jeg kunstig liv i meg selv med å fotografere, som en erstatning for alt som er tapt. Vi har nå sett oss ut et landskapsvernsområde etter de nordre delene av Sarthe-elven i Frankrike, på størrelse med Østre Toten, med flere gamle landsbyer og et kulturlandskap som ser ut til å ligne hva vi har på Toten. Tar ferien etter Sognefjorden i sommer, eldstejenta skal ha 100 år gammel sognebunad fra gården Kvåle i konfirmasjon neste år, så vil hun skal få se sine røtter og landskapet der. Etter konfirmasjonen til neste år tar vi turen til Frankrike, så får vi se når vi kommer hjem, om vi velger å flytte nedover?

"Takk! Ja, det har klikket fullstendig for Norge. Jeg begriper ikke hva som har skjedd." - Tove Rasmussen

Fotografiet er fra stenelven Grýta like ovenfor tidligere Valbydalen hoppbakke etter Grythengen.

Bestill fadografiet her.

"Takk! Ja, det har klikket fullstendig for Norge. Jeg begriper ikke hva som har skjedd.

Jeg er fra Rogaland. For noen år siden kom det bøker om «Vakre landskap i Rogaland». Landet var tilsluttet «Europeisk landskapskonvensjon». Min største bekymring var granplanting! Gran finnes ikke naturlig i Rogaland og framsto som dystre fremmedelementer i landskapet og fortrengte løvtrær, furu, gamle eiker - og lynghei. Man må langt bort fra kysten og inn i fjordene for å finne intakte landskap nå. Alt av ytre områder er preget av vindindustri, dag og natt. Garborgs rike og himilrand, Steinkjerringa, nasjonal turistvei, Hertervigs landskaper og hverdags- og helgeturer - overalt er estetikk og sjelefred herpet. Men fortsatt markedsføres landet med vakre fjorder og fjell, ingenting ødelagt er synlig i landets nyttårstaler. På skjermsparere for PC-er og TV får vi vakre landskap, intakt natur og harmoniske, eldre bygg.

For å redde oss fra oss selv skal vi ofre natur og landskap og vår egen sjelefred? Det er schizofrent." - Tove Rasmussen

https://www.facebook.com/groups/373651598344047/posts/375746788134528/?comment_id=376125861429954

"Takk for fin kommentar! Vi var på Jæren og hjemmet til Garborg i 2004, kan ikke huske at jeg så en eneste vindturbin. Dessverre var dette før jeg begynte å fotografere i 2018, hvor jeg kjøpte en a7III i 50-års gave til meg selv. Den beste bursdagsgaven jeg har fått! Personlig klarer jeg ikke å fotografere all naturødeleggelsen, dette er hvorfor jeg benytter min 100-400 mm telelinse mer og mer, slik at jeg kan fange fragmenter i ødelagte landskap. Men å tenke på at man skal bli møtt av vindindustri når man tar av ved Ringebu og kjører den nasjonale turistvegen over Venabygdsfjellet, eller tar av ved Otta for å kjøre den nasjonale turistvegen over Jotunheimen, hvor man der også blir møtt av vindindustri over Sognefjorden ved Høyanger, dette klarer jeg ikke! Samme med aksen Mjøsa-Sognefjorden. Til Gjøvik orker vi ikke tilbake, etter at de snauhogde byfjellet Hovdetoppen for entreprenørene, samt at Folkestiene i Øverbymarka er snauhogd, med svære furulunder og gammel naturskog. Her vi bor nå er hele kulturarven vår utradert, ei eldgammel kværneng ved den villeste elva ned fra de mest sagnomsuste områdene av Totenåsen. Så på et vis holder jeg kunstig liv i meg selv med å fotografere, som en erstatning for alt som er tapt. Vi har nå sett oss ut et landskapsvernsområde etter de nordre delene av Sarthe-elven i Frankrike, på størrelse med Østre Toten, med flere gamle landsbyer og et kulturlandskap som ser ut til å ligne hva vi har på Toten. Tar ferien etter Sognefjorden i sommer, eldstejenta skal ha 100 år gammel sognebunad fra gården Kvåle i konfirmasjon neste år, så vil hun skal få se sine røtter og landskapet der. Etter konfirmasjonen til neste år tar vi turen til Frankrike, så får vi se når vi kommer hjem, om vi velger å flytte nedover? Konfirmanten har forresten fransk i valgfag og har full score i alle prøver, og forteller hun synes det er synd de ikke har fransk to dager i uka. Så overgangen ville neppe kjennes uoverkommelig for henne, og minsta forteller at hun også skal lære fransk. Uansett, blir trist å reise fra verdens mest fotogene land, men tror den rike franske kulturen kan oppveie for hva vi taper." - PermaLiv

"Det føles som jeg befinner meg i en sær drømmeverden, finner ikke fornuft i mye av det som skjer...
Trodde (i min blåøyde naivitet!) at vi som mennesker hadde en hvis beskyttelse mot denne (og andre...) typer overgrep...
Og trodde faktisk at andre arters levesteder også ble beskyttet..." - Heidi Furuseth Løvhaug


Litt tall om galskapen:


Det viser seg at sveitserstilen ikke har noe som helst med Sveits å gjøre i det hele tatt, men at dette var en stil som ble utviklet av franske arkitekt-filosofer på begynnelsen av 1800-tallet, med utgangspunkt i den engelske filosofen Edmund Burke sine tanker om det sublime.

De første sveitserhusene ble bygget i Paris, men spredte seg raskt utover verden, hvor man i Normandie fikk Neo-Normandie, og i Norge den berømte dragestilen.

På veg hjem fra BUA-konferansen la jeg merke til bestyrer-boligen til Lunner stasjon, som jeg syntes var bemerkelsesverdig lik de få detalj-fotografiene jeg har sett av våningshuset i Grythengen.

Våningshuset her ble bygget i 1903, året etter at Skreiabanen ble åpnet. Så kan det være at herr Fossemøllen med sin Mina, Even Helmer med Othilie, samt Johan Grythengen m.fl., har tatt toget fra Skreia stasjon til Lunner stasjon på Fellesmisjons-stevne i 1902, hvor herr Fossemøllen har forelsket seg hodestups i bestyrerboligen på Lunner stasjon?

Kanskje har han, sammen med Even Helmer, Johan og M.J. Dahl, ruslet bort dit under stevnet, og fått med seg tegningene av bestyrerboligen hjem?

Dette bygget hadde ikke dragehoder, hvor vi i så fall kanskje kan kalle dette for nyromantisk sveitser-jernbanestil?

Oppfordrer ALLE til å leite videre etter et fotografi som viser våningshuset i Grythengen i sin helhet slik det var da det var nytt!!!!!

Ville vært skikkelig morsomt hvis vi fikk påvist at våningshuset her er bygget etter modell av bestyrerboligen ved Lunner stasjon på Hadeland, til 150-års jubileet vårt i 2025👍

Bestill fadografiet fra Skreiabanen mot Kolbu stasjon her.


"I was to the «Beauty & Ugliness in Architecture 2024» in Oslo this weekend, so nice weather on Saturday! 75.000 people run the Holmenkollen Maraton that day. I stayed inside the most of the day, but in the evening I made some street photography at Grünerløkka. Grünerløkka was to be demolished during the 60'ies, but after huge protests it was saved, and is now the most popular and photogenic part of Oslo. The new parts at Bjørvika though are horrible!

Look forward to see all the beauty of Paris next year! At the conference I learned that the "Swiss Style" started in Paris in the early 18'th hundreds, where this style later came to Norway and developed into the famous Norwegian Dragon Style! Emperor Wilhelm II loved the Dragon Style and built two palaces in this style, one in Germany and one in today's Kaliningrad.

In Normandie the "Swiss Style" developed into Neo-Normandie, I'll look for these buildings in Rouen, as I saw some very nice pictures of Neo-Normandie houses in a book at the conference.

Could you please make an episode of the origins of the Swiss Style in Paris, which spread to the whole of Europe, and developed into the famous Norwegian Dragon Style? Please visit the most important Swiss Style - houses from the origins of this style in Paris! I LOVE the Dragon Style, and want to learn as much I can about its origins in Paris before we go there next year😊" - PermaLiv

"Men hva i all verden er dette? Har de tenkt å sette vindturbiner over Storsølnkletten? Skal vi få vindturbiner både i sør over Engerfjellet, i vest over Glåmåsen, i øst over Stange-åsene og i nord over Storsølnkletten?" - PermaLiv

Heldigvis rakk vi å ta et fotografi av Storsølnkletten også, i likhet med Glåmåsen og Stange-åsene, før de teppebombes av vindturbiner, og vi stikker til Frankrike!

Vi reiste ned igjen fra påskeleir på Gålå så tidlig vi kunne, nettopp for å kjøre over Venabygdsfjellet, hvor jeg stoppet og tok noen fotografier da Storsølnkletten åpenbarte seg, før vi snudde og kjørte hjem til Øverskreien.

Storsølnkletten, sammen med Muen, er meget karakteristiske fjell sett her fra Kronborgsætra i Øverskreien, hvor det var morsomt å ta dem nærmere i øyensyn, samt å få vite hva de heter.

Bestill fadografiet her.

Da har jeg vært på BUA-konferanse i Oslo, så nå er tanken så full av arkitekturelt påfyll, at hodet renner over. Konferansen hadde et høyt akademisk preg, hvor jeg kun kom over en ekte arkitekturopprører til fra grasrota, og han kom helt fra New Jersey i USA.


På veg til Eina stasjon over Koreavegen oppdaget jeg at profilen vi nyter fra Østre Toten, særlig når man kjører over Tømmerholshøgda, ikke er Lauvåsen, men selveste Glåmåsen, hvor alle disse vindturbinene skal stå. Dette er en svært behagelig profil mot solnedgangen i vest, hvor jeg neste gang jeg kjører over Tømmerholshøgda, skal legge merke til om man her også ser mot Stange-åsene i øst, hvor vi også risikerer å få ei tilsvarende rekke av vindturbiner.

Jeg hadde nye klistremerker mot vindkraft på bilen, hvor jeg fant en parkeringsplass hvor disse ble mest mulig synlige på stasjonen. Innover la jeg merke til Hågår stasjon, som jeg leste hadde fått midler til restaurering. Ned mot Jaren tror jeg at jeg fikk øye på den toppen over Randsfjorden, hvor det også er foreslått et lite vindkraftverk, av type Lauvhøgda. Men med 256 meter høye monstermaster, hjelper det jo ikke hvor små vindkraftverkene er!

Til BUA-konferansen var alle de store entreprenørene invitert, men ikke en eneste møtte opp. Så de har vel omtrent det samme forholdet til våre urbane landskap, som vindkraftsbransjen har til våre naturlandskap, hvor all menneske- og naturkapital skal omdannes til finanskapital.

Det var mye om biofilia på konferansen, hvor man nå både med hjernescanning og øye-tracking kan kartlegge hvordan menneskesinnet reagerer på inhumane strukturer. Om man har gjort tilsvarende forskning på hvordan menneskesinnet reagerer på vindkraftverk, vet jeg ikke, men det er klart at dette vil medføre voldsomt av angst og stress for vår biofile natur.

Før jeg tok toget tilbake til Eina stakk jeg innom en fotobutikk, hvor jeg fikk prøve Sigmas nye 70-200 mm. Denne ble jeg dønn forelsket i med det samme! Tilfeldigvis var det representanter fra Sigma der, som jeg fikk en hyggelig samtale med. Muligens sender jeg dem noen bilder og spør om de kunne tenke meg som Sigma-ambassadør, hvor jeg da får en saftig rabatt på denne nye drømmelinsa deres. Det er lov å drømme.

Men kommer det en eneste ny vindturbin herover, da tar jeg med meg kameraet til Frankrike, og tar aldri et eneste fotografi til i Norge.

Ikke lang tid før jeg reiste innover, fant jeg at det er foreslått et voldsomt vindkraftverk ala Glåmåsen over Sognefjorden ved Høyanger, hvor, når jeg kommer hjem, det første jeg blir møtt med er nye planer for vindkraft i Nord-Østerdalen!

På veg hjem fra påskeleir på Gålå i år, tok vi turen over Venabygdsfjellet, hvor jeg på andre sida straks kjente igjen profilen til Storsølnkletten i Alvdal, som vi ser fra Kronborgsætra her i Øverskreien. Jeg kjente også igjen profilen til fjelltoppen Muen, den er svært karakteristisk, men jeg har aldri tatt meg bryet med å finne ut av hvilke fjelltopper dette var. Så morsomt å da dra kjensel på dem.

Men hva i all verden er dette? Har de tenkt å sette vindturbiner over Storsølnkletten? Skal vi få vindturbiner både i sør over Engerfjellet, i vest over Glåmåsen, i øst over Stange-åsene og i nord over Storsølnkletten?

Har det klikket for Norge?

Jeg tenkte egentlig å gå i 1-mai toget på Raufoss mot vindkraft, men så fikk jeg det for meg at dette toget ble sikkert dominert av palestina-aktivistene, hvis egentlige mål selvsagt er utslettelsen av staten Israel og utryddelsen av det jødiske folk.

Derfor gikk vi heller en tur etter Skreia-banen, fra Kraby stasjon til Lena, hvor vi fikk softis med det samme, istedenfor å stå to timer i is-tog foran Bilitt-kiosken.

Kraby stasjon var forresten åpen, slik at vi tok oss en titt innenfor, hvor jeg fortalte jentene at bestefaren deres tok toget herfra, for å besøke onkel Kolbjørn på Bøverbru.

Videre er Skreiabanen avstengt for avdankede og feite teknokrater og byråkrater med langt skjegg og skinnjakker på tur med sine motorsykler rundt Mjøsa, hvor de liksom innbiller seg at de er noen tøffe opprørere som har befridd oss fra velferdspietismen med velferdsstaten sin😡

Så det var herlig å få litt avstand til disse folka og bråket og ståket deres😛

Fotografiet er fra Skreiabanen gjennom Vestbygda, hvor jeg ruslet en tur sammen med min a7III mens jeg ventet på at bilen skulle bli ferdig på EU-kontroll og service, hvilket ble like dyrt som en ny a7IV, så nå får jeg heller vente på a7V.

Men det hadde jeg da tenkt allikevel😄

Bestill fadografiet her.


En god video som forklarer at enten tror man at palestinerne er undertrykt, eller at de ønsker en utslettelse av Israel og jødene. PermaLiv holder en knapp på det siste.

Derfor deltok vi ikke på 1. mai - toget på Raufoss i år, i 2024, fordi vi tenkte at toget ble dominert av palestina-aktivistene, men heldigvis var det vindkrafts-motstanderne som ledet an😍

Det var omkring 200 personer som marsjerte mot vindkraft på Raufoss 1. mai, hvilket var omtrent det samme antall mennesker, som vi observerte i is-kø foran Bilitt-kiosken i samme tidsrom.

Så dette er altså den jevne nordmann anno 2024, for dem betyr det da altså mer å få en stor topp med is på Bilitt-kiosken i nuet, enn om de får en topp full av vindturbiner på Glåmhaugen til 1000-års jubileet for kristningen av Norge i 2030!

Kona skulle ta bussen til Haugtun, mens jeg og småjentene bestemte oss for at vi gadd ikke å stå to timer i is-kø på Bilitt-kiosken, så vi kjørte til Kraby stasjon og gikk derfra til Lena sentrum, hvor vi kom først i køa og fikk softis med det samme.

I tillegg var det godt å komme litt lenger unna bråket fra hovedvegen, som var full av ståket til alle disse motorsyklistene, som kjørte Mjøsa rundt i finværet.

Dette er jo avdankede kontorrotter og byråkrater hele gjengen, med en overvekt av feite 50-åringer, som liksom finner fram sykkelen sin når sola titter fram, hvor de innbiller seg at de er tøffe opprørere en stakket stund, før de kler seg i grått igjen i tjeneste for velferdsstaten😫

Dette etter at de har knust velferdspietismen, som gikk forut for velferdsstaten deres, hvor de forkynner at pietistene var noen intolerante og livsfiendtelige stakkarer, som de liksom har befridd oss fra, med sine meritokratiske meritter.

Faktum er at de er helvetokrater, som har laget til et dønn helvete av landet vårt, med velferdsstaten sin.

Hvor de norske pietistene, som disse avdankede, feite teknokratene med langt skjegg og skinnjakker på sine Harley Davidssoner har utryddet, var 10.000 ganger tøffere enn dem alle sammen tilsammen!

Så det er godt vi har Skreiabanen, slik at man kan få litt avstand til disse folka her, og rusle litt i fred, sammen med sin a7III😂

Dessverre blir turene i kul-tur-landskapet på Toten stadig mindre kule turer, og jeg vet sannelig ikke hvem som er verst, bygge-mafiaen eller vindkrafts-mafiaen?

Tenk å gå tur til vindkraftverket på Lauvhøgda, for så å komme hjem til disse nitriste profitt-kassene!

Eller å gå Totenåsstien, hvor turen på tvers av åsen vår avsluttet med ei rekke propeller på åsene bak Olsbyvarden!

Aller tristest er det allikevel at man ikke kan gå den mega-kule kul-tur-turen Dahlsleden rundt Totenåsen, med stopp i den super-duper-kule kul-tur-enga Grythengen, for å nyte Toner på Stabburstunet med ferske vafler og nyrørt jordbærrøre fra jordbæråkeren til bestemor, til tonene fra husorglet til Nils Lindstad i Husmannstroens katedral!!!!!

Kun hjernehalvdøde halvmennesker klarer å leve med og uten alt dette her!

Så dette går ikke, vi klarer ikke å leve så ukule liv i et ukult kul-tur-landskap, sammen med hjernehalvdøde halvmennesker. Har man bare en eneste bitte liten kobling tilbake mellom hjernehalvdelene, klarer man ikke dette.

Så vi må nok til verdens fremste kul-tur-nasjon, Frankrike, vi, ellers risikerer vi å bli hjernehalvdøde halvmennesker vi også. Hittil har tårefotografiet reddet meg, men tenk om jeg skulle bli fargeblind da😨

Fotografiet er fra forrige søndags kule tur i kul-tur-landskapet ved Steffensrudtjernet. Vi tenkte å gå rundt tjernet, men det var litt mye snø på nordsida, så vi nøt hjemmebakte muffins og en kaffekopp ved den andre enden, og gikk samme veg tilbake.

Motivet er typisk naturalistisk og nyromantisk, helt i Jacob Gløersens ånd, den norskeste norske av de nyromantiske naturalistene innenfor Lysaker-kretsen.

Tenk at Norge har falt så dypt, at Mjøslandets fremste kul-tur-landskaps-fotograf, fylt av en nyromantisk ånd, boende i den viktigste kul-tur-enga i universet, MÅ ta med seg jentene sine for å flykte til Frankrike, for ikke å gå til grunne😢

Så situasjonen er alvorlig, meget alvorlig!

The bigotry of Modernism - The Architectural Uprising

Bestill fadografiet her.

"Dette her, sammen med vindkraftverket på Eina, må da være endelig bevis på at vi lever i en kollapset sivilisasjon. Bare å foreslå noe slikt, er bevis godt nok for meg. Så selv om vi lever i verdens mest fotogene land, er det nok for meg. Kultur betyr at man skal ha en kul tur, men dette blir mer og mer umulig. Så for meg og jentene blir det nok heller kule turer i det franske kul-tur-landskapet!" - PermaLiv


"Vedlagt er et fotografi fra Oppegardssætra med Olsbyvarden tatt nå i vinter, like før alle disse vindkraftverkene her omkring ble åpenbart. Totenåsstien fra Lygna kommer ned her til Evjua strandcamping.

Tenk å få ei rekke med vindturbiner som bakteppe for Olsbyvarden og avslutning for Totenåsstien!

Men håper jeg har forstått rett, og at det nye styret vil vise samme jordnærhet og klokskap, som de andre almenningene i Innlandet:-)" - PermaLiv


"For hva er vel vitsen med å leve i Norge, hvis man ikke kan nyte ferske vafler med nyrørt jordbærrøre fra jordbæråkeren til bestemor, under Toner på Stabburstunet, til lyden av husorglet til Nils Lindstad i Husmannstroens katedral? Kan man ikke dette, da blir jo livet som nordmann verdiløst, innholdsløst og gledesløst! Mye bedre da å bli franskmenn, for å nyte franske vafler og pannekaker på Seinen under Notre Dame, Europas katedral!

Så nordmenn er gale, de har jo rett og slett utradert hele poenget med å leve i landet vårt, ved å utradere kulturarven vår. Hvor da den kulturarven vi finner her i Grythengen, ikke står noe tilbake for den vi finner i Paris, og hvor Husmannstroens katedral ikke står noe tilbake for Europas katedral, hvis man er i stand til å se det store i det små." - PermaLiv

Å se det store i det små, det var Alf Prøysen god til. Dessverre går også arven etter Alf Prøysen med i dragsuget etter denne eldgamle kværnenga vår, hvor all historie er samlet som i et brennpunkt, og hvor vi forsvinner til Frankrike.

Den siste jordbæra er borte fra jordbæråkeren til bestemor, husorglet til Nils Lindstad er nedpakket i ei mørk kasse på kaldtlageret til Mjøsmuseet på Øverby, og Husmannstroens katedral står på en hælvgon snei!!!!!

Bestill fadografiet her.


"This is amazing! We plan to move to France in 2026, to the top of Montmartre or the upper parts of the Sarthe River, and my girls will then become Norwegian, Filipino and French! We're so happy for Notre Dame, and will for sure visit this boat to eat Crêpes & Waffles next year. French has become the favorite subject for my oldest girl at school, and last week she told she was so sad they don't learn French two days a week." - PermaLiv

Theo spiser her pannekaker i en restaurant-båt ved Notre Dame, hvor dette fikk meg til å tenke på at slik skulle det jo vært her også, hvor man fikk servert ferske vafler med nyrørt jordbærrøre under Toner på Stabburstunet til lyden av husorglet til Nils Lindstad i Husmannstroens katedral!

Notre Dame er Europas katedral i Europas hovedstad i landet som fostret Europas far, Karl den store. Selv er jeg en av svært få totninger med ei slektstavle direkte tilbake til Karl den store, dette er nokså sjeldent i Norge, men mer vanlig på kontinentet, da det er mer adelsslekt der. Adelen var nøye med å holde rede på slektstreet sitt, for å vise at man var av nobel herkomst. Heldigvis klarte Herman Nettum å koble oss opp mot ei engelsk adelsslekt med slektstre tilbake til Karl den store, dette kan nok være nyttig som franskmenn.

Jenta som er med Theo i denne episoden, er libanesisk, engelsk og fransk, mens jentene mine da blir norske, filippinske og franske, hvilket også er en fin blanding.

For hva er vel vitsen med å leve i Norge, hvis man ikke kan nyte ferske vafler med nyrørt jordbærrøre fra jordbæråkeren til bestemor, under Toner på Stabburstunet, til lyden av husorglet til Nils Lindstad i Husmannstroens katedral? Kan man ikke dette, da blir jo livet som nordmann verdiløst, innholdsløst og gledesløst! Mye bedre da å bli franskmenn, for å nyte franske vafler og pannekaker på Seinen under Notre Dame, Europas katedral!

Så nordmenn er gale, de har jo rett og slett utradert hele poenget med å leve i landet vårt, ved å utradere kulturarven vår. Hvor da den kulturarven vi finner her i Grythengen, ikke står noe tilbake for den vi finner i Paris, og hvor Husmannstroens katedral ikke står noe tilbake for Europas katedral, hvis man er i stand til å se det store i det små.

Tredje Svartdalstjern på Totenåsen.

Bestill fadografiet her.


Den spanske fotografen Aows lever godt med fotografiet som ekstern mening, hvor han har japansk blekkmaleri, som fremste inspirasjonskilde.

PermaLiv overlever også kun på ekstern mening, fadografiet, da all intern mening her i kværnenga til herr Fossemøllen og pietistenga til Even Helmer, er maltraktert, utradert og invadert.

Vi lar oss først og fremst inspirere av nyromantikken, utledet av naturalismen, med Lysaker-kretsen og ikke minst Østlandets store vintermaler, Jacob Gløersen, i front.

Personlig ser jeg meg selv som en invertert versjon av Jacob Gløersen, hvor jeg fotograferer de siste fragmenter av nyromantikernes drømmer og visjoner, for vårt fedreland.

Hvor på toppen av det hele, landet vårt nå knuses under vindkrafts-industrien!

"For meg MÅ aksen Mjøsa-Sognefjorden være vindturbinfri! Nå har de ironisk nok et vindkraftverk ved atkomsten til Mjøsa over Engerfjellet, samt et vindkraftverk på ei øy ved innkjørselen fra havet til Sognefjorden. Husker ikke hva øya heter i farten, men dette var en tidlig etablering, slik at turbinene ikke var like høye som i dag. Men store vindturbiner på fjelltoppene over Sognefjorden ved Høyanger, dette vil ødelegge hele Sognefjorden! Og hele Totenåsen blir ubrukelig, selv Svartdalstjerna nede i Svartdalen, får man vindturbiner i sør, øst og vest. Dessverre sitter vi fast her vi bor nå, et av de viktigste kulturhistoriske stedene på Toten, men ingen bryr seg over at kulturarven vår er ødelagt. Derfor holder jeg meg kun inne, og går turer med kameraet på åsen eller nede i bygda. Fram til Zephyr kom har jeg tenkt at jeg kan leve kun med ekstern mening, dvs. fotografiet, som er den eneste kunstformen jeg behersker, takket være at vi lever i teknologiens tidsalder. Men som samtidig paradoksalt nok har fratatt oss intern mening, her i denne eldgamle kværnenga vår. Så fram til all vindkraft er stanset, har jeg ikke annet valg enn å fokusere på en reetablering i Frankrike, da fortrinnsvis etter de øvre deler av Sarthe-elven, hvor man finner lignende natur- og kulturlandskaps-kvaliteter, som på Toten. I tillegg til at man har urbane kvaliteter, med noen av Frankrikes best bevarte landsbyer. Men kommer til å savne vinteren, da jeg har Østlandets store vintermaler, Jacob Gløersen, som fremste kunstneriske forbilde." - PermaLiv

https://www.facebook.com/groups/1721073365047465/posts/1779951999159601/?comment_id=1780236105797857&reply_comment_id=1780339905787477

Jeg fotograferer så mye for tiden, at det nesten går litt i surr for meg, men tror dette er mitt siste fotografi fra Mjøsa, sett fra Balkeåsen i april.

Det begynner å bli mange fotografier fra Mjøsa, så får jeg tro vi kan få til like mange fra Sognefjorden, før Zephyr og Fred Olsen gjør sitt.

Det var veldig synd vi ikke fikk arbeide i fred her i Grythengen, hvor jeg måtte ta avskjed med styret i Motvind Innlandet, som jeg var med på å stifte i 2021. Dette for å bygge mørkevern!

Hadde jeg sluppet dette, og PermaLiv hadde fått arbeidsro, tror jeg ALDRI Zephyr hadde turt å komme til Vestoppland😡

Så vil jeg spørre alle dere som lo da jeg bygde mørkevernet mitt, hvordan bygger man et mørkevern som dekker for vindkraftverket over åsene mellom Einafjorden og Trevatna, sett fra Tjuvåskampen?

MDG mener vindturbin i vindpark gir negative konsekvenser på naturen på grunn av lysforurensning – NRK Nordland

Så tenk på dette dere, når dere sitter oppe på Tjuvåskampen i framtida, med kaffen i vrangstrupen og tårer i øynene!

(1) NEI til vindturbiner i Søndre Land/Vestre Toten/Gran | Hvor godt synes lyset på turbinene | Facebook

Bestill fadografiet her.


Nei, er det mulig! Forrige helg var vi og hentet den omkring hundre år gamle sognebunaden vår, fra gården Kvåle i Sogndal, hvor bestemor kom fra. Dette da det er konfirmasjon til neste år. Vi avlyste utenlandsturen i år, for at familien skulle bli kjent med Sogn før konfirmasjonen, samt at jeg ikke har noen fotografier derfra til porteføljen min. Så oppdager jeg plutselig at Fred Olsen, som de akkurat fikk jaget fra Vågå, nå driver på midt i Sognefjorden i Høyanger! På toppen av det hele virker det som om Arbeiderpartiet der er positivt innstilt:-/

Når jeg ser Sognefjorden, kjenner jeg meg akkurat like mye hjemme, som når jeg ser Mjøsa, så dette ligger nok i genene. Fram til Zephyr kom har jeg tenkt at så lenge jeg kan kjøre aksen Mjøsa-Sognefjorden uten å se vindturbiner, kan vi bli i Norge, men etter at de kom på nyåret, har vi mentalt begynt å omstille oss for en emigrasjon til Frankrike.

Og nå kommer kanskje dette her midt etter Sognefjorden, det kan ikke bli verre!

Så det ser jammen ut til at sommeren blir en avskjedstur til Norge, med bilen full av klistremerker for Nei til vindkraft. Og jeg føler det nesten som om jeg fotograferer for livet, for kommer noe av dette her, da setter jeg aldri mer min fot i Norge!

Så da gjelder det å ha samlet så mange gode motiver man klarer, fra Mjøsa og Sognefjorden, som vi kan ha på veggen i kafe-galleriet vårt i Frankrike.

Dette er absolutt forferdelig! Null privatgradienter, ingen verandaer ut mot tunfellesskapet, stygge, store, eksponerende og angstskapende vindusflater, null personlighet. Hvordan er det mulig? Hvilken tapt mulighet!

"Som lyssky og agorafob får jeg fullstendig fnatt av disse store vindusflatene, i tillegg til den voldsomme lysforurensningen disse medfører i omgivelsene, ikke minst grunnet hjemmekinoer, som nå gjerne dekker hele veggen. 2x4 meter hjemmekinoer har blitt vanlig. En tunløsning ville vært fint, men da må man følge de chapinske designnøklene, med store og vel gjennomtenkte verandaer ut mot tunet, en mengde privatgradienter, jeg tror man i et chapinsk lommetun kan ha opp mot 20 privatgradienter, hvis ikke flere, samt ikke minst sammenflettede hus, hvor man har annethvert hus med åpen og lukket side. Ut mot tunet vender kjøkkenet, mens oppholdsrom som stue, er bakerst. Da slipper man også lysforurensning fra hjemmekinoer, disse har blitt et stort problem i kulturlandskapet, særlig med disse glassboksene, som popper opp overalt på Toten nå. Jeg er selv en god venn av Ross Chapin, da han tilhører det alexandrinske fellesskapet, som jeg er del av. En video om de chapinske lommetunene, som har fått superstatus i USA!" - PermaLiv



Ikke det at jeg gidder å bo nede ved Festiviteten for å skue opp mot kulturelva vår, som er stein død i et avsvidd kulturlandskap, men at det er mulig å lage til slikt inhumant makkverk, ikke minst når man sammenligner med hva man får til i USA!


"We hope to move to France in 2026, as Norway is rapidly becoming an utterly dystopia. My oldest daughter has French at school, and she loves this language so much! We hope to settle in the upper parts of the Sarthe River, or on the top of Montmartre." - PermaLiv

I dag bygges det kun hjernehalvdødt makkverk for halvmennesker på Toten, samtidig som man har moro av å svi av all ekte kulturarv, da ikke minst her i denne eldgamle kværnenga vår.

Da herlig å komme over denne vidunderlige videoen med disse fantastiske, unge franskmennene, dette er kulturmennesker det, man virkelig kjenner på seg at her fyller den høyre hjernehalvdelen nærmest hele hodet!

Så er dette standarden for franskmennene, da skal det bli morsomt å flytte til Frankrike da, fordi da blir jo det å leve der, som å være på påskeleir på Livoll hele året😂

Vi kommer nok til å ta en tur opp på Montmartre, før vi tar elvecruiset etter Sarthe-elven i 2025, så får vi se hvor jentene helst vil bo? Eller hvor det er enklest å finne noe? Men dukker det opp et herlig, lite sted for oss på toppen av Montmartre, sier vi selvsagt ikke nei takk til dette😍

Dette motivet, fra kulturlandskapet nedenfor Skreia, er jeg som fotograf i stand til å tolke, med min høyt utviklede høyre hjernehalvdel.

En skogstur tilbake til 1850-tallet på Steinberg - Totens Blad

Skogen og kulturlandskapet i Grythengen er av langt større kulturhistorisk betydning enn på amtmannsgården Stenberg, som er totalfredet, og det skulle kværnenga vår vært også, men har nå endt opp som et suburbant ødeland, en modernistisk slum og ei søppelfylling for den amerikanske drømmen, hvor vi er omgitt av hjernehalvdøde halvmennesker på alle kanter, som ikke er i stand til å se eller forstå en eneste kulturhistorisk sammenheng i noe som helst her, da hjernekoblingene mellom hjernehalvdelene er revet fra hverandre, på samme vis som de biokulturelle koblingene mellom natur og kultur er revet fra hverandre her i historiemaleriet vårt.

Nå har jeg snart tatt ned hele historien her, samt kartlagt kulturhistorien til hver eneste kvadratmeter her i enga og grenda, men absolutt ingen lar seg begeistre, ingen i Øverskreien, ingen i kommunen, ingen av herr Fossemøllens 3-400 etterkommere på Toten.

Så det er klart, hva vi har med å gjøre er hjernehalvdøde halvmennesker alt sammen!

Dette er naturligvis ufattelig frustrerende og demotiverende, samtidig som det hele er ekstremt merkelig, da vi her fant den siste store sosiale mellommenneskelige oppblomstringen i Norge, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien.

Begreper som ingen lenger er i stand til å fortolke, fordi de ikke lenger har kontakt med sin høyre hjernehalvdel!

Bestill fadografiet her.

"Dette blir nok det siste foredraget jeg blir med på, før vi reiser til Frankrike. Så en video i går, som fikk alt til å falle på plass. Hittil har jeg tenkt at mennesker er hjernedøde, men faktum er at de er hjernehalvdøde, hvilket vil si at de er halvmennesker, eller hjernehalvdøde halvmennesker, da forbindelsene mellom hjernehalvdelene er borte eller sterkt redusert, hvor da den venstre hjernehalvdelen etter hvert tar over. Særlig gjelder da dette hos politikere og byråkrater, da en utkobling av den høyre hjernehalvdelen er innebygd i systemene deres, derfor er de ute av stand til å forstå sammenhenger og skjønnhet. Selv har jeg en høyt utviklet høyre hjernehalvdel, jeg ser store sammenhenger og skjønnhet alle steder, på samme vis som jeg ser brutte forbindelser, kaos og styggedom. Dette har mye å gjøre med fotograferingen, hvor jeg hele tiden bevisst og ubevisst skanner omgivelsene for komposisjoner, slik at jeg trener den høyre hjernehalvdelen hver dag. I Frankrike, som en voldsom kulturnasjon, vil jeg tro den høyre hjernehalvdelen får langt mer næring enn i Norge, slik at menneskene ikke i samme grad har degradert til hjernehalvdøde halvmennesker, slik som her." - PermaLiv



Denne videoen fikk meg til å forstå alt, hvor vi som kulturbærere av Grythengen ikke lenger er omgitt av kulturmennesker, hvor den høyre hjernehalvdelen dominerer, slik som under den rokokko, nyromantiske seinpietismen, men halvmennesker, hvor forbindelsene mellom hjernehalvdelene er brutt, slik at man kun fungerer som hjernehalvdøde, med kun den venstre hjernehalvdelen intakt.

Det er klart det at under slike forhold er det umulig å skape sosial oppblomstring, samt at ingen av disse menneskene hører til her, samt langt mindre all denne gjennomstrømsteknologien, som holder kunstig liv i dem. Det er kun kværnfolket i herr Fossemøllens øyensten og pietistenga til Even Helmer, som hører til i og omkring Grythengen!

Men dette er alle disse halvmenneskene ute av stand til å fatte og forstå!

Derfor må vi som hører til her, vi som er kulturmennesker, vi som er hele, med velutviklede høyre hjernehalvdeler og solide forbindelser mellom hjernehalvdelene, emigrere til kulturlandet Frankrike og det franske Toten!

Men nå skal det bli herlig å treffe kulturmennesker med høyt utviklede høyre hjernehalvdeler, eller såkalte helmennesker, som er som hel ved, igjen, på BUA-konferansen:


Dette blir som på påskeleir på Livoll😍

Eller som da Even Helmer, Johan Grythengen og Klaus Sundby, holdt til her✋

Som fotograf benytter jeg nok høyre hjernehalvdel svært mye, da jeg hele tiden scanner landskapet omkring meg. Som her, hvor jeg i kaoset i dette hogstfeltet på Balkeåsen, så at jeg kunne lage en spennende komposisjon ved å benytte snøen i stien som ledelinje ned mot Mjøsa, med de to små bjørkene som innramming, hvor jeg kuttet Mjøsa helt i overkant for å skape dramatikk, samtidig som man har gode komplementære og analoge farger i balanse.

Fotografiet ble tatt da jeg kjørte til overnatting på Balkeåsen for friluftslivsgruppa i valgfag på Skreia ungdomsskole, hvor jeg tenkte at når jeg allikevel var her, fikk jeg ta meg en spasertur i det fine vårværet.

Bestill fadografiet her.


Vi har nok kommet til slutten av Norge nå, bare ta en titt på hvordan det er på åsranda over Odalen:


Og dette mener de vi skal ha på åsranda over Einafjorden, disse venstredominerte kapitalistene, politikerne og byråkratene!

Men det er så mye som er ødelagt nå, bare tenk på Hamas-dama i D, hvordan hun ødela lommetunet vårt, lommekroken vår, lille m, som mistet storesøstra si og alt som betydde noe her i livet, takket være bestevenninna til mora si, korpset som kollapset med dirigenten, skolevennene som ble revet fra hverandre, kværnenga til herr Fossemøllen, revet fra hverandre, hvor alt bare er brutte biokulturelle koblinger og eiendomsretter, slik at ikke en eneste bitteliten grythengrett kan stige lik røkelse opp til himmelens engler, ikke rart at himlens englekor har sluttet å synge, og hvordan kan vi da synge glade jul?

Så slik kan man fortsette og fortsette, de venstredominerte har ødelagt hele samfunnet!

Kun på Livoll er det moro og samhold på påskeleir, et bitte lite univers utenfor tid og rom, som kan sprekke når som helst.

Men vi får krysse fingrene for Frankrike, tross alt har de jo en voldsom kultur, hvor det ikke skal forundre meg om den franske kultur overgår resten av verdens samlede kultur.

Og dette skulle jo borge godt for oss høyredominerte!

Kanskje blir vi like stolte over og glade i det franske Toten, som Giovanni Rucellai (1403-1481) var i Firenze:


Så det er alltid et valg, hvor vårt valg er å bryte opp fra det gamle Toten, til fordel for det franske Toten, hvor vi skal være ledere for en ny idé, lommedemokratiet til PermaLivs gode venn, humanøkolog Terje Bongard fra NINA:


"Og her ser vi grunnen til at jeg gav opp fuglefotografi som tenåring, men heldigvis lot meg friste av en a7III til å begynne på'n igjen med enkelt landskapsfotografi som 50-åring. Uansett, en ting er sikkert, får vi en eneste en av alle disse vindturbinene som er foreslått omkring her nå, da tar jeg ikke et eneste fotografi til i Norge. Og nå har vi, takket være Zephyr, kommet så langt i forberedelsene for en emigrasjon, at det ser ut til at vi kommer til å emigrere uansett. Har sett meg ut et landskapsvernsområde i Frankrike på størrelse med Toten, hvor man finner akkurat den type kulturlandskap som jeg bare ELSKER på Toten, samtidig som man har gamle, sjarmerende landsbyer. Det store savnet blir nok vinteren, selv om den nok til tider kan bli litt vel lang da, må innrøme det. Sier nå opp Riks-TV og erstatter med kun fransk TV for språkopplæring. Fortsetter å fordype meg i franske landskapsmalere, men fortsetter naturligvis også med mitt enkle landskapsfotografi i hverdagen, så lenge vi er her😌" - PermaLiv

NEI til vindturbiner i Søndre Land/Vestre Toten/Gran | Den stille våren | Facebook

Dette var interessant dere:

Language Learning with Netflix, TV Shows, Movies and Music (lingopie.com)

Vi har Riks-TV, men kun fire måneder per år. Men etter ferien kutter jeg ut Riks-TV, hvor vi kun har franske TV-kanaler, slik at vi virkelig kan begynne å lære fransk!

Selv ser jeg aldri på TV, jeg holder meg til min 13" Dell laptop, men det viktigste er at jentene lærer seg fransk, da jeg har fotografiet som medium, hvilket er et internasjonalt språk.

Fotografiet er fra forrige søndags søndagstur, nå skal vi til Sillungen for å gå søndagstur, da vi tenkte å høre på Toten hotell om muligheten for å leie et bord til konfirmasjonen til neste år.

Som dere vet er vi i Grythengen samfunnsforlatte, men et lite bord må vi vel klare å fylle. Uansett kan det være det samme, fordi et samfunn uten kværnenga Grythengen som et levende elvebruk ved stenelven Grýta, er ikke engang verdt papiret det er skrevet på!

God søndagstur!

Bestill fadografiet her.

På trappa i Grythengen, satt opp av gamlefar i en fei, men den holder seg flott.

Det har blitt lest mange tusen bøker her i enga, siden vi kom hit i 2018. Jenta i bildet lå godt over 100 bøker foran nestemann på lista i klasseles forrige skoleår.

Bestill fadografiet her.

"En ting til, vi skal sørge for å få oversatt bøkene dine til fransk, både den du arbeider med nå, samt Det biologiske mennesket. Som sagt har eldstejenta alltid full score i fransk, samt alltid høy score i alle evalueringer i norsk og samfunnsfag. Minstejenta har lært seg et flytende amerikansk engelsk ved å spille dataspill, Mindcraft tror jeg det heter, hun spiller med vennene sine, og har langt bedre engelskforståelse enn meg. Men hun er ikke like pliktoppfyllende som eldstejenta, mer som Pippi Langstrømpe, men alt glir lett inn, så hun kommer til å lære seg flytende fransk i løpet av noen måneder. Håper uansett dere kommer nedover til boklanseringene, selv om dere må kjøre bil:-)" - PermaLiv

Nå blir det full satsning på Frankrike, da Norge går ikke lenger, vi har blitt utsatt for altfor mye vondt, samt at hele vår landskaps- og kulturarv er tapt, slik at vi har ingen identitet her lenger.

Men vi kjører på for full rulle for å få innført lommedemokratiet i Frankrike, vi tar til med det samme vi setter vår fot der, så får lommedemokratiet bli vår gave til franskmennene, sammen med fadografiet.



"You might heard about Thomas Hylland Eriksen and his work on bioculture? Here every connection between nature and culture is broken, and I've no idea how to restore it. So there's no way I can live a meaningful life. And it's here I've all my history, I belong to this landscape, but I cannot be a part of it anymore, as the connections between nature and culture are broken, and cannot be restored. So it's absurd." - PermaLiv

Veggen til vogn-garasjen ved Skreia stasjon, den kalles visst vognremisse. Vi skulle gjerne tatt toget til Frankrike fra Skreia stasjon, men Skreia gikk fra å være en livlig stasjonsby, til å bli ei livløs billørje.

Maltrakteringen av Skreia, som er nesten like ille som maltrakteringen av vårt fedrealter, er selvsagt også en grunn til at vi forlater gamlelandet, da vi verdsetter urbane kvaliteter like høyt som de rurale.

Så da får det bli subaru'n, da den nå er god som ny👍

Bestill fadografiet av den rustikke veggen til vognremissen ved Skreia stasjon her.

"Gudd løkk med det, Øyvind... du får ha en fin tur uansett, da!" - Humanøkolog Terje Bongard, NINA

"Takk! Dessverre er jeg nok i ferd med å gi opp Norge, og jeg er for gammel til å bli god i fransk, så nå må det bli opp til eldstejenta mi å innføre lommedemokratiet i Frankrike. Hun er dyktig og pliktoppfyllende, slik at jeg satser på å få henne til topps i systemet, slik at hun kan få innflytelse for demokratimodellen vår. Kanskje kan hun også komme seg inn i en innflytelsesrik fransk familie? Lover å henge opp RID-modellen i kafe-galleriet vårt, slik at dette kan føre til samtaler om modellen." - PermaLiv

Nordmenn må ha blitt verdens skrekkeligste folk, i verdens vakreste og mest fotogene land. Tidligere var folk og landskap ett, mens nå er folk det motsatte av landskapet, og derfor ødelegger de landskapene og kulturarven vår, slik at landskapet kan speile deres egen heslighet.

Det er også slik at jeg klarer ikke å leve i Norge uten denne eldgamle kværnenga vår som et levende elvebruk ved stenelven Grýta, da vi har all vår identitet og alle våre røtter her. Jeg ser det videre slik at uten Grythengen som et intakt historiemaleri, med alle biokulturelle koblinger sammensveiset, er Toten og Mjøslandet verdiløst.

Men nå får det bli opp til eldstejenta å frelse verden med utgangspunkt i Frankrike, kafe-galleriet vårt får bli vår base, hvor RID-modellen til PermaLivs gode venn i hele sin levetid, skal få en sentral plass.

Synd at ikke Bongard kunne bli med forresten, da vi har kjent hverandre i 14 år nå, men aldri truffet hverandre.


Denne poppet opp, så da får jeg ta den med. Skal uansett bli deilig å komme til ekte fransk landsby-urbanisme, og vekk fra dette her. Der er det nok flust av tredjeplasser, som er de beste plassene, hvor da kafe-galleriet vårt skal inta førsteplassen av tredjeplassene😍

Tviler på at de har blåveis i Frankrike, men håper franskmennene har vett nok til å glede seg over slike vårens undere, fanget på kamera-sensoren, i motsetning til totningene.

Disse blåveisene vil jeg tro fremdeles pryder bakken i Balkeåsen denne våren 2024, så får jeg tro en eller annen franskmann kommer vandrende forbi, slik at de kan få den oppmerksomheten de fortjener.

Hvis ikke får franskmennene muligheten i kafegalleriet vårt i Alpes Mancelles, til sang og piano fra jentene, og kakene til kona.

Bestill fadografiet her.

"Oi, det var leit! Har det skjedd nylig? Jeg tenker å slå meg til etter de øvre deler av Sarthe-elven, hvor det skal finnes et landskapsvernsområde omtrent på størrelse med Østre Toten, hvor landskapet ligner på Totens kulturlandskap. Merker at jeg begynner å miste entusiasmen for det gamle Toten, fordi menneskene er så dystopiske her, ingenting kan få dem til å glede seg over sitt landskap og kulturarven lenger. Så fotograferer egentlig mer og mer for franskmennene, da jeg håper de vil glede seg over landskapet vårt? Eldstejenta får bare full score på alle gloseprøver i fransk, og høy score på alle evalueringer i samfunnsfag og norsk. Men hun kjenner seg nok nært knyttet til enkelte venninner her, mens minsta bare er halleluja for Frankrike. Vi tar en tur til Sognefjorden i sommer, synes jeg må ha med litt fra norske fjorder og fjell i kafegalleriet vårt. Aner ikke hvordan det er i Frankrike, men er lei av nordmenn nå, og går vi til grunne, tror jeg man går til grunne på første klasse i Frankrike, mens her blir det bare bittert og kaldt." - PermaLiv


Personlig blir det stadig klarere for meg at jeg orker ikke å gå til grunne sammen med alle disse dystopiske og bitre nordmennene i dette iskalde landet vårt, mye bedre å gå ned på første klasse sammen med dannede og kulturbevisste franskmenn.

Den manglende kjærligheten til og entusiasmen for kulturlandskapet og kulturarven vår, begynner også å tære på entusiasmen. Fotograferer nå egentlig mer og mer for franskmennene, for å vise dem hvor vi kommer fra, og håper man vil sette større pris på kulturlandskapet på Toten i det franske Toten, enn i det gamle Toten.

Trist Terje Bongard ikke kunne bli med oss, men det ser ut til at den lille resten av hyggelige nordmenn, som tross alt finnes, tro det eller ei, utsettes for ulykker og skader. Så dette er vel da også en av forbannelsene til Norge, er man et hyggelig menneske, da rammes man av en eller annen ulykke.

"Ps! Lover å forsøke å innføre lommedemokratiet i Frankrike, tar med boka di, og skal lære opp dattera mi i modellen din. Uansett snart siste sjanse til å dra, da Vaknin ser ut til å mene at vi i framtida blir sittende fast i en slags neo-føydalisme, og da vil jeg heller sitte fast der enn her. Men kanskje vil de lytte til meg i Frankrike, da ingen blir profet i eget hjemland?" - PermaLiv

Syntes jeg måtte sende Bongard en liten oppmuntring, slik at han ikke tror jeg bare flytter og glemmer modellen hans. Lærer da opp eldstedattera i lommedemokratiet, så håper jeg franskmennene vil lytte til oss, slik at vi kan frelse verden fra denne grusomme neo-føydalismen, som Sam Vaknin introduserer oss for her:


Jammen godt vi har bestemt oss for å flytte til Frankrike nå, fordi i framtida blir vi bare sittende fast i et neo-føydalt samfunn, og jeg vil mye heller sitte fast i et slikt samfunn i Frankrike, enn her. Blir gjerne sittende fast i Alpes Mancelles, selv som lutfattig i ei jordhytte ved Sarthe-elven, bare jeg får beholde kajakken😌

Skulle jo egentlig snart trukket meg tilbake i ei jordhytte i Grytheng-hågån uansett, ved potetåkeren til Per Post ved Olterudelva.

Forresten super-interessant at ekte kapitalisme hadde vi kun for 400 år siden, fram til framveksten av statsmakten med eneveldet. Ifht. dette stemmer ikke Tollef Hovigs teorier om kapitalismens fire aldre, og Vaknin ser heller ikke ut til å tro at vi har nådd kapitalismens alderdom, men at vi er tilbake til en form for før-kapitalistisk tid med neo-føydalisme. Men mulig disse to teoriene faller sammen, uten at jeg forstår det?

Men tror det Vaknin mente er at alt til slutt vil eies av en håndfull individer, hvor staten kun blir et mellomledd mellom oss og dem, hvor vi blir deres slaver, mot trygghet og brød.

Vaknin forklarer også godt velferdsstaten, hvor vi blir hjelpeløse mottakere, mot den pietistiske kapitalismen vi hadde forut for velferdsstaten i Norge, hvor kapitalisme og pietisme utfylte hverandre på en svært god måte,

Uansett trist at ikke folk valgte lommedemokratiet til Bongard, hvor de heller vil leve med nitrist neo-føydalisme, uten noe de skulle ha sagt.

Vi kunne fått det kjempemorsomt!

Men da dere ikke ville det slik, forlater vi dere, og har det så morsomt vi kan i Frankrike.

Kanskje vil de lytte til meg der? Fordi fikk vi innført lommedemokratiet i Frankrike, da ville det raskt spre seg til hele verden. Vi får satse på det, da ingen blir profet i eget hjemland✌

Dette bildet ble tatt under EU-kontroll på Lena forrige mandag, hvor jeg var på veg til menighetskontoret for å forhøre meg om vi kunne konfirmere oss i Hoff kirke, men så kom jeg ikke lenger enn til denne bekken, fordi da fikk jeg en SMS om at bilen var klar for henting.

Vi besøkte gamlefar i helga, hvor han anbefalte oss å ta en service også, før sogneturen. Så jeg spurte i går morges om de kunne ta med dette, hvilket de kunne.

Mens jeg ventet i gikk jeg først en tur til gamle Kolbu stasjon etter tidligere Skreiabanen, hvor jeg tok en kaffe med napoleonskake i gamle Kjelstad bakeri etterpå, husker ikke hva denne kafeen heter nå?

12:15 gikk jeg til autosenteret og spurte om de var ferdige, da minsta skulle hentes 12:45 på Stange skole. Men de manglet noen bremsedeler, som de måtte få fra Gjøvik. Så da gikk jeg til bussholdeplassen, men selvsagt gikk det ingen buss til Øverskreien, så da var det bare å løpe hjem igjen om Overnengen, slik at jeg kunne låse opp for jentene. Minsta gikk heldigvis hjem selv, og hun måtte vente litt, men det var fint vær, hvor hun lekte med Trampe imens.

15:30 ringte jeg og spurte om bilen kunne hentes, og det kunne den, så da var det bare å kaste seg på sykkelen, da de stengte kl. 16:00.

Regninga ble like dystopisk som i Grythengen, men nå orker jeg ikke mer, bestemte meg i dag, onsdag 17. april 2024, at vi drar til det franske Toten så raskt vi klarer etter konfirmasjonen i 2025.

Og nå har jeg i alle fall bra bil, så da kan vi like godt ta bilen nedover, når huset er solgt. Men jeg beholder den til vi finner noe eget, så leier jeg meg bare en stor henger, og henter tingene våre da.

Bestill fadografiet her.

""Gjøvik og omegns identitet, kulturhistorie og skjønnhet går rett i dass." Ja, her i denne eldgamle kværnenga vår har all identitet, kulturhistorie og skjønnhet virkelig gått rett i dass, og dette er ganske så alvorlig, men ingen ser ut til å være i stand til å ta det på alvor. Jeg tror simpelthen at den russisk-ortodokse kirke har rett når de hevder at vesten har blitt satanisk, hvor Gud gjør menneskene gale, før han utsletter dem. Om dette også gjelder Frankrike, vet jeg ikke, men nå har de bygget opp igjen Notre Dame med tradisjonelt spir, slik at jeg satser på at de blir spart. Her er i alle fall alt og alle dystopiske, så jeg klarer ikke dette her lenger, og bestemte meg i dag endelig for at vi forsvinner til Frankrike så raskt som mulig etter konfirmasjonen i 2025. Konfirmanten skal ha gammel sognebunad, så vi tar en tur til Sognefjorden i sommer, slik at jentene kan få se norske fjorder og fjell, samt hvor slekta vår i Sogndal er fra. Er sjeleglad for at vi droppet utenlandstur i år, da EU-kontroll med service i går kom på 25.000 kr. Men nå har vi i alle fall trygg bil. Så jeg bestemte meg for at vi bare river den gamle hytta vår nå, slik at vi slipper hytteskatt, gidder ikke komme til Norge igjen, lar bare tomta ligge der, i tilfelle jentene vil ha den engang i framtida. Så bare selger vi huset, pakker ned alle tingene våre og har det i et gammelt uthus jeg har stående for seg selv, hvor vi bare setter oss i bilen og reiser til det franske Toten, hvor vi leier oss et lite krypinn, så henter jeg tingene våre seinere engang, når vi har fått oss noe eget. Har invitert med Tina Knutzen, men bli gjerne med du også, hvis du går lei. Frankrike har forresten avsluttet all videre satsning på vindkraft, grunnet landskapsforringelsene!" - PermaLiv

(1) Arkitekturopprøret Gjøvik og Toten | GOBB (Gjøvik og omegn boligbyggelag) vil rive bygningene på småbruket på Holmbo, om ikke politikerne sier nei | Facebook

Da er det bestemt, onsdag 17. april 2024, da dette blir for dystopisk, her er alt sant, godt og skjønt borte, slik at vi reiser til det franske Toten med Sarthe-elven så raskt vi klarer det etter konfirmasjonen i 2025. Det ble stor verkstedregning i går, 25.000 kr., men dette sparer vi inn igjen ved å kjøre selv nedover, istedenfor fly. Dessuten, når jeg har så bra bil, tar jeg flyttelasset selv også, når vi finner noe eget.

I mellomtiden bare leier vi noe enkelt, så stapper jeg jentene inn på nærmeste franske skole, så tar vi det derfra.

Det er svært beklagelig, men vi orker ikke mer av denne dystopien, nok er nok.

Bestill fadografiet her.

Her var det en god samling fotografier fra det Ville Vesten:


Allikevel, samme hvor ville alle disse menneskene var, har det aldri vært et villere menneske i det villeste ville vesten, enn Ovren Mikkelson!

Ovren Mikkelson reiste til Cambridge, Wisconsin, sammen med sine barn fredag den 26. mai 1871, med dampbåten Hero, 73 år gammel. Kun hans eldste sønn sammen med Marthe Tandberg fra Bilitt, Herman Evensen Fossemøllen, ble tilbake for å bygge Fossemøllen II, samt å være bindeleddet mellom USA og gamlelandet.

Ideen om Fossemøllen II ble utklekt på festsletta øverst i Stysjin ei lys sommernatt i 1866, hvor da Ovren Mikkelson, Halvor Grythe, Auline Grythe, Marthe Overnengen (Tandberg), Marie Andersdatter Holmstad (Mina) og Herman Evensen Fossemøllen var samlet.

Fossemøllen II ble uttenkt og designet av Ovren Mikkelson, på grunnlag av sin erfaring som driver av Fossemøllen I  ved Kværnumsstrykene, i perioden 1838-1844.


Vår Herman Evensen Fossemøllen ble oppkalt etter Marthes første mann, Herman Evensen Fossemøllen, da begges fedre het Even, og som døde av den kinesiske kolera 29. desember 1836. Han ble smittet av denne sykdommen enten i Balke kirke eller i festlighetene etterpå i Fossemøllen, under julefeiringen. Kolera-epidemiene herjet landet på denne tiden.

Fossemøllen II var for å gjøre godt igjen den uretten som ble Even og Marthe til del i Fossemøllen I, hvor de ble fordrevet herfra i 1844, på tross av sjarmoffensiven med å oppkalle herr Fossemøllen etter herr Fossemøllen, hvor de vandret omkring på Toten-bygdene i tre år, som lutfattige omstreifere, før de omsider fikk husrom i Overnengen i 1847, hvor Even tok til som smed. Både Herman og Augustinus ble her opplært i smedyrket av sin far.

Augustinus Overnengen bygde selveste norskebyen i USA, Stoughton i Wisconsin, som en av byens fremste entreprenører, samt at han satt i formannskapet i mange år. Alle fra Overnengen ble nidkjære metodister i USA, selv villmannen Ovren Mikkelson.

Selv har jeg tenkt på å reise til Wisconsin, for å vandre i fotsporene til Ovren Mikkelson, samt å dokumentere den arkitektoniske arven etter August Ovren, som Augustinus kalte seg der.

Men hva er vitsen, da USA ikke lenger eksisterer, da USAs hjørnestein, Grythengen, har forvitret? Den biokulturelle koblingen mellom Grythengen og Wisconsin, var den aller viktigste biokulturelle koblingen over Atlanterhavet, nå brutt!

Hvorfor skal man besøke et land som IKKE eksisterer? Fordi uten levende røtter, kan ingen eksistere, da er man levende død, uttørket, lik ei tørrfuru ved Myrsjøen!

USA råtner nå på rot og faller fra hverandre, dette er noe alle kan se. Heller ikke Trump kan gjøre USA stort igjen. Nei, USA kan kun bli stort igjen med Grythengen ved sin side, som et levende elvebruk ved stenelven Grýta.

Hvor vi arrangerer det store Grytheng-spelet hver sommer, på festsletta øverst i Stysjin, hvor vi levendegjør hvordan Fossemøllen II ble til, ei varm sommernatt i 1866. Hvor gjestene, en stor flokk Wisconsinites, får servert iskaldt Grýta-øl, brygget på bygg fra Holmstadjordet og kildevann fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua.

Til slutt vil vi minnes den gråspraglete høna vår, som la et par-tre små vaktelegg i løpet av sine to år i Grythengen. Denne fant lillesøster i det flotte hønsehuset til gamlefar under grana i det sør-østre hjørnet i hagen vår, den lå stein død i flisa, uten tegn på ytre skader. Dette var lørdag morgen 13. april 2024.

Nå hviler hun sammen med de belgiske kjempekanine Fredrik og Petter ved nedkanten av låvegrava, like ved der hønsegarden var, hvor bestemor Nelly hadde omkring 100 høner.

Hadde vi fått leve i fred her med kulturarven vår, da ville hun nok fremdeles vært i live i den gamle hønsegarden, sammen med en stor og livskraftig flokk høner, og en hane.

Men la oss heller i denne sorgens stund glede oss over Even Michelsen Karsrud alas Ovren Mikkelson, sønn av smeden på Karsrud ved Raufoss, som fikk 16 gode år i det engang så forjettede land, sammen med en stadig voksende flokk barnebarn.


2024 begynte med at jeg tenkte jeg bare skulle tilbringe resten av livet på Toten, for å fange enkle naturalistiske motiver med min a7III, men så kom Zephyr, hvor de snudde om på alt, hvor det nå tre måneder etterpå har blitt til at jeg istedenfor vil avslutte livet i det franske Toten, eller Alpes Mancelles, hvor elven Sarthe vil ta plassen til Lenaelva.

Men også der blir det nok til at jeg vil vandre omkring, samt padle etter elven Sarthe, for å fange enkle, naturalistiske motiver med kameralinsa.

2024 vil bli et avskjedsår for Norge, hvor vi først og fremst vil ta avskjed med Sognefjorden og de norske fjell.

Fotografiet, et enkelt, naturalistisk utsnitt, er fra ei løe etter Møllerhagen-runden i Kolbu.

Bestill fadografiet her.


En fin liten reise på tvers av Israel, hvor vi blir forklart opphavet til slagordet "From the River to the Sea".

Om jeg var ved denne vadeplassen i Jordanelven, hvor Josva krysset inn til det lovede land, og hvor Johannes døperen døpte, husker jeg ikke? Dette var som 19-åring, hvor jeg kun har svake minner fra turen. Men husker vi var i Jeriko, og Josva var vel der også.

Tel Aviv har en sørgelig modernistisk utforming, men er bygget på et tradisjonelt gatenettverk, i likhet med Tokyo.

Zionism is Judaism: The way to end antisemitism - The Jerusalem Post (jpost.com)

"Once there is a global recognition that Judaism has transformed and Zionism is now its anchor (Judaism 3.0), that false facade gets shattered. A recognition that we are in Judaism 3.0 would turn the Israel-basher into a Jew-basher, and thus he would be deterred." - Gol Kalev

Pål Steigan har lansert Kommunisme 2.0, men Sionisme 3.0 ser det ikke ut til at han har noen forståelse for, og det var derfor jeg forlot prosjektet hans, da dette gikk til grunne i antisemittisk søl. Allikevel var ikke tiden hos Steigan helt bortkastet, grunnet Tollef Hovig, som har verdens desidert beste samfunnsøkonomiske analyser. Men selv om fyren er mega-smart, er han allikevel så merkelig dum, at han ikke poster analysene sine på sin egen blogg lenger, så da får jo vi som ikke leser Steigan, fulgt Hovig heller.

PermaLiv har da lansert Velferdspietisme 2.0, hvor vi med denne kunne fått det like morsomt sammen som på påskeleir på Livoll, hele året, men ikke uten Grythengen!

Det er dessverre slik at Grythengen er Norges hjerte og kjerne, hvor all historie kommer sammen her, som i et brennpunkt, sammen med alt landskap. Så uten kværnenga til herr Fossemøllen som et levende elvebruk ved stenelven Grýta, er Norge en fortapt sak.

Men dette er det nok også høyere makter som har innsett, så langt jeg kan forstå, ellers tror jeg ikke det ikke ville blitt plass til storesøster på tysk, slik at hun måtte overføres til fransk.

Ei heller tror jeg Notre Dame ville brent, for så å gjenoppbygges, for å gjenåpnes til 150-års jubileet for kværnenga vår, samme år som vi har blitt satt til å gjennomføre Frankrike-turneen vår i 2025. Så det er nok ikke vi som har bestemt at 150-års jubileet vårt skal feires i Frankrike, sammen med Europas katedral, da dette må bety at vår oppgave er å overføre vår kultur til den franske kulturen, da Norge og det norske folk ikke kun er bortkomne, men har gått fortapt.

Det ser tom. ut til at Google har innsett dette, da i går spratt det opp ei kjempeannonse på skjermen min for Lonely Planet's Best Of France med 10% rabatt, så da bestilte jeg denne boka med det samme.

Dessuten tror jeg Zephyr ble sendt hit til Vestoppland på nyåret 2024, for å få PermaLiv til å innse dette. Ja, det var jo selvsagt Djevelen som sendte Zephyr hit, ingen tvil om det, men en konsekvens av denne djevelskapen, er da at vi tar med vår kultur til Frankrike, på samme vis som de irske munkene Columbanus og Gallus tok med sin kultur til Frankrike på begynnelsen av middelalderen, hvor de fornyet den europeiske kulturen. Fordi det er klart det at uten Columbanus og Gallus ville vi ikke fått Karl den store!

"We move to France, it’s easier than moving to Russia, and either we’ll have Norwegian winter or no winter. But Norway is nothing but a cultural void now, except for 3 days on Easter holiday camping each year, so we cannot survive on the beauty of nature alone. But we destroy nature too now, with wind turbine farms, and our villages and towns are rapidly being destroyed by modernist architecture. So it’s time to leave." - PermaLiv

Ingenting slår Norge i skjønnhet, men så er det heller ingenting som slår det norske folk i skrekkelighet. Alt dette her, det kveles nå av teknikkens og mekaniseringens jernjomfru, slik Børli så godt uttrykker det.

Personlig er jeg overbevist om at det norske folk nå har endt opp som den fullkomne forvrengning av pietistene og nyromantikerne, som bygde slik et godt fundament for landet vårt.

Allerede ser jeg på nordmenn som mentale kannibaler, hvor jeg er helt sikker på om at om noen år er nordmenn fysiske kannibaler også, hvor folk rett og slett koker og spiser hverandre i jerngryter, i et utgruppe-samfunn hvor alle inngruppe-lojaliteter, har gått til grunne.

I Frankrike derimot, er jeg trygg på at franskmennene kommer til å fortsette å komme til kafe-galleriet vårt, for å spise kake, samt å lytte til god sang og musikk, og historiene om Even og Marthe, herr Fossemøllen, M.J. Dahl, de norske nyromantikerne og de rokokko, nyromantiske seinpietistene i Øverskreien.

Samt å ta til seg kunsten til en av Frankrikes fremste kulturlandskaps-fotografer!

Fotografiet er tatt nordover fra Gålå under påskeleir på Livoll 2024.

Bestill fadografiet her.

Ah, et godt innlegg, av Ole Møystad, som kom inn på NewsFeeden min i dag:

Hjernen og omverden – ett økosystem (gemini.no)

Så slik er Grythengen, lik en fjøskrakk, der alle tre beina er saget vekk!

Men slik er da også Norge 😕😖😟

Det franske Toten venter 😂💖💑

"Det kommer for meg at det er seint på jorda. At dette navnløse livet som jeg står her og kjenner som en lykke i meg, er dømt til undergang. Jeg ber mine sanser våke, leve og oppleve mens det ennå finnes urørt natur, levende stillhet. For i fremtiden vil teknikken og mekaniseringen skru sin jernjomfru sammen og kvele mennesket langsomt."

Hans Børli

Dette er så sant, så sant, hvor det nå er altfor seint for Norge. Hvordan det kunne gå slik, med det fantastiske grunnlaget pietistene, sammen med nyromantikerne, anført av personligheter som Jacob Gløersen og M.J. Dahl, la for oss, er nokså ufattelig. Men slik er det nå, vi hadde verdens flotteste land, men endte opp som verdens skrekkeligste folk.

På Gjøvik er det skrekkelig, var der igjen i går, og det å besøke byen, blir bare skrekkeligere og skrekkeligere for hver gang. Kjenner ingen der lenger, de eneste skapningene man gjenkjenner, er skrekk-zombier fra fortiden.

Grythengen er totalt skviset for all livssaft og livskraft av teknikkens og mekaniseringens jernjomfru, hvor vår store, blå frue, Mjøsa, døde sammen med Grythengen, sammen med Totenåsen, Skreia, USA og den vestlige sivilisasjon.

Heldigvis kom Zephyr på nyåret 2024, det var de som fikk pushet meg mot en emigrasjon til Frankrike. Det var selvsagt en voldsom prosess å plutselig måtte sette seg inn i det franske landskapet, hvor PermaLiv nå tre måneder etter Zephyrs komme til Vestoppland, mentalt allerede har erstattet det gamle Toten med det franske Toten, og Lenaelva, som langsomt slynger seg gjennom Totens gamle kulturlandskap, med elven Sarthe, som på samme vis bukter seg gjennom det franske kulturlandskap.

Så da Norge helt klart er en fortapt sak, får vi bare forsøke å komme oss vekk fra verdens mest fotogene land, så raskt vi kan 😭

Men tipper det er litt å fotografere i Frankrike også😗

Selv kunne jeg gjerne betalt 7,6 millioner for å bo i bryggerhuset til Kapp Melkefabrikk, var det ikke for alle de avskyelige luksusbåtene i båthavna i forgrunnen. Så tar heller med meg kajakken til Sarthe-elven og finner meg et krypinn i en gammel landsby i det franske Toten, sikkert til en brøkdel av prisen.

Fotografiet av bryggerhuset tok jeg forrige tirsdag, under pianoundervisningen. Pianolæreren er utdannet fra universistetet i Sofia i Bulgaria, og den første tiden syntes jentene han var veldig skummel, de mente han lignet på en mafia-boss. Men nå liker de ham svært godt!

Foreløpig leier vi et enkelt el-piano av kulturskolen, og nå venter vi med å investere i skikkelig piano, til vi får slått oss til med et skikkelig kafe-galleri i en landsby i Alpes Mancelles. Da blir det piano for alle penga, slik at jentene kan spille og synge for gjestene, mens kona baker og jeg fotograferer.

Det begynner å bli mange fotografier av de gamle lokalene til melkefabrikken, hvor jeg tenker franskmennene vil sette stor pris på disse.

Profittkassene i Smørvika derimot, de blir aldri å se i Frankrike!

Bestill fadografiet her.

"Er dette i Smørvika? 7,6 millioner for gipskasse! Har de tom. privatisert strandsona for disse kassene? Totens Blad har vel, i likhet med OA, prostituert seg for eiendomsbransjen. Det var vel de som med store, feite overskrigter meldte om at nå bygges det i indrefileten på Kapp, som om Smørvika var et kjøttstykke på Kiwi. Ulf Andenæs henviser til dette oppslaget i foredraget sitt. Men at noen gidder å betale så sykt mye for å leve i meningsløse kasser som parasitter i Smørvika, dette er hinsides min fatteevne. Kommer nok langt med dette i en sjarmerende, fransk landsby i Alpes Mancelles etter Sarthe-elven, hvor vi tenker å slå oss til. Anbefaler foredraget til Andenæs, et av de beste!" - PermaLiv

Arkitekturopprøret Gjøvik og Toten | Helt sinnsykt at slikt bygges langs flotte Mjøs-strender. | Facebook

Astrofotografi rekker jeg nok ikke å fordype meg i før vi kommer til Frankrike, men kanskje er Alpes Mancelles såpass langt unna Paris, at jeg kan gå videre med dette der?

Men noen måne-fotografier har det blitt, da mest tilfeldig, som dette etter Langmyrvegen ned mot Nygardsætra, hvor månen lå sa fantastisk mellom skogen på hver side av vegen.

Jeg hadde kun med min Sigma 50 mm, svingte bilen inn til sida og hoppet ut i veggrøfta.

Synes resultatet ble bra jeg, selv om månen bare ble en liten prikk👏

Bestill fadografiet her.



Det var trist, den berømte astrofotografen Alyn Wallace pådro seg en infeksjon i Tyrkia, og døde kun 34 år gammel!

Astrofotografi skulle jeg gjerne drevet med, men det er for mye lysforurensning her i Øverskreien og på Stabburstunet, slik at jeg ikke orker å være ute når det er mørkt. Så dette er jo svært trist, da det å stå på Stabburstunet, eller på kjørbrua for å la seg fylle av det sublime under stjernehimmelen, er essensielt innenfor nyromantikken.

Selv mener jeg at nyromantikken gir oss det sublimes tredje stadium, vi har jo da det første stadium av begrepets grunnlegger, Edmund Burke, som mente vi fant det sublime i naturens mystikk, gjerne den litt skremmende delen av denne.

Immanuel Kant utviklet begrepet videre, hvor han mente vi fant det sublime i naturens storhet. Det var vel denne tolkningen, som fikk størst gjennomslagskraft, hvor hele 80 prosent av passasjergrunnlaget for den trans-amerikanske jernbanen bestod av østkystfolk, som skulle til Rocky Mountains for å la seg fylle av det sublime, i Kants ånd.

Hvor jeg da skulle stått under stjernehimmelen på Stabburstunet for å la meg fylles at det sublime i nyromantikkens og Jacob Gløersens ånd. Hvor man da gripes av det sublime i naturens enkelhet!

Derfor passer nyromantikken og seinpietismen sammen som hånd i hanske, fordi det var det å leve enkelt, som var pietismens essens. På samme vis som med nyromantikken, hvor det var det enkle i naturen, som skulle fylle en med ærefrykt og undring.

Ellers ser jeg at Jacob Gløersen likte seg svært godt i Bjoneroa på vestsida av Randsfjorden, da særlig på forvinteren, hvor skodda fra Randsfjorden dekket trærne med rimfrost og gav et slik mystisk lys.

Får se om jeg rekker en tur til Bjoneroa også, i vår avskjedsturne for Norge, i respekt for Gløersen? Fordi som dere vet, Norge er nok en fortapt sak, selv om jeg vel er den eneste som forstår dette, da jeg er Norges siste rokokko, nyromantiske seinpietist. Hvilket vil si at jeg er den siste, ekte nordmann.

Hvor da selvsagt Grythengen var, og skulle ha vært, essensen av Norge!

Men, men, nå har jeg nå invitert med Tina Knutzen på elvecruise etter Sarthe-elven jeg da, i 2025, dama fortjener det! Samt at det ville vært hyggelig å ha med noen med så god smak og et slikt glødende engasjement, som henne😊

Så får vi tro alle sure minner om gamle gubber på Gjøvik, forsvinner som dugg for den franske solen, etter Sarthe-elvens mangslungne kulturlandskap👍

River Sarthe | Detailed Navigation Guide and Maps | French Waterways (french-waterways.com)

Gamla stan, man blir salig av å vandre i slike gater, dette er bedre enn gater av gull, og enda bedre blir det hvis man har følge av herlige arkitekturopprørerdamer, med hjerter av gull, som Brett Cooper fra Nashville og Tina Knutzen fra Gjøvik😊

Bestill fadografiet her.


Nok en arkitekturopprører-jypling, med et stort engasjement for sine omgivelser, som herr Kløvstad, som vi fikk hilse på lenger ned her, nok gjerne skulle slukket det engasjerte lyset i øynene på.

Dama minner meg svært om vår lokale arkitekturopprører Tina Knutzen, de samme proporsjonene, det samme mørke håret og glødende, varme øynene, og jeg tror Tina så akkurat slik ut, da hun var på hennes alder.

Godt vi fremdeles har slike damer blant oss, så deprimerende som verden har blitt💞💓💖

Heia Tina🙏

Et vakkert låvespir ved Lund i Kolbu, men dette er ikke nok til å gi oss nasjonal identitet, dette er det kun Grythengen som kan, hvor her da alle biokulturelle koblinger er frarevet, eller skal vi si frarøvet?

Så da Notre Dame fikk beholde sitt historiske spir, da slutter vi oss til franskmennene og lar denne perlen midt i Europas hovedstad, få danne grunnlaget for vår nye identitet som franskmenn.

Jeg kommer nok ikke til å ta med min 100-400 mm GM på turen til Frankrike i 2025, for å ta nærbilder av Notre Dames historiske spir, slik som her i Lund, da jeg først og fremst ønsker å fordype meg i den franske kulturen.

Derfor blir det kun min lille Sigma 50 mm f2, som blir med oss til Frankrike.

Pussig at det ble til at 150-års jubileet for kværnenga vår skal feires i Frankrike, samme år som Notre Dame, Europas katedral i Europas hovedstad, står flunkende nyrestaurert etter brannen, med sine historiske spir intakt!

Det skal ha gått med over tusen førsteklasses franske eiketrær til gjenoppbyggingen av spiret, men disse skal nå være så godt brannimpregnerte, at det skal være umulig for flammer å ta tak i dem igjen.

Så da blir det Europas katedral, og ikke Husmannstroens katedral, som vil danne rammen om våre nye liv.

Hvilket vil si at det aldri vil bli Toner på Stabburstunet akkompagnert til tonene av husorglet til Nils Lindstad i Husmannstroens katedral, med ferske vafler og nyrørt jordbærrøre fra jordbæråkeren til bestemor.

Heller ikke vil det bli servert Grytheng-graut kværnet i mølla til herr Fossemøllen ved stenelven Grýta, for sultne pilegrimsvandrere etter Dahlsleden rundt Totenåsen.

Ei heller vil det bli å nyte Grýta-øl under det store, årlige Grytheng-spelet ved festsletta øverst i Stysjin, brygget på bygg fra Holmstadjordet og kildevann fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua.

Det vil aldri bli solgt bugnende grønnsaker fra Stabbursjordet, vannet fra ila øverst i jordet, slik bestefar gjorde, på torget i Skreia.

Samt at det aldri igjen vil bli tenkt store, filosofiske tanker på filosofistien mellom kjørbrua og filosofibjørka til Even Helmer, ved stenelven Grýta.

Disse tankene vil bli tenkt ved Sarthe-elven i det franske Toten!

Bestill fadografiet her.

"Forstår godt at bestemor og bestefar la bryllupsreisen til Gjøvik på 1930-tallet, med bestefars Harley Davidsson, fin by og fin sykkel. Men på tide å innse at Norge er en tapt sak. Vi hadde verdens flotteste land, men forskuslet vår fedrearv, og det står ingen kjærlig far og venter på oss med åpne armer, lik for den bortkomne sønn. Og nå klarte jo da faktisk franskmennene å gjenoppbygge Notre Dame uten nytt, modernistisk spir! Tenk å ha en slik diamant i sentrum av Europas hovedstad! Så dette ble utslagsgivende for meg, franskmennene valgte å være tro mot sine historiske røtter i en avgjørende sak for Frankrikes framtid, hvor dette monumentet vil samle franskmennene i nasjonal stolthet og historisk identitet. Når da eldstejenta i tillegg ble plassert i fransk på fremmedspråk, og allerede har blitt frankofil, da er det jo bare å forsvinne. Har sett meg ut et landskapsvernsområde omtrent på størrelse med Østre Toten, hvor kulturlandskapet ser ut til å ligne på det på Toten, hvor man har ei flott elv som renner gjennom dette landskapet, på lik linje med Lenaelva, så da satser jeg på å finne en landsby der, så fortsetter jeg med å fotografere det franske Toten." - PermaLiv


Det er stor forskjell på det å være bortkommen og det å være fortapt, hvor, hvis man er fortapt, da står det ingen kjærlig far hjemme og venter på en med åpne armer. Og det er der Norge er nå, Norge er en tapt sak, eller rettere sagt en fortapt sak! Noen ser ut til å tro at det fremdeles kan finnes et slags håp for vårt fedreland, men dette gjør det ikke lenger, ikke uten Grythengen!

Ja, vi har påskeleir på Livoll, men dette er alt vi har tilbake i vårt land, hvor Livoll kun er ei lita boble av lykke i et fortapt land, hvor denne bobla kan sprekke når som helst. Dessuten snakker vi kun om tre dager i året, mellom skjærtorsdag og 1. påskedag, man kan ikke bygge hele sin eksistens kun på dette!

Det blir trist å forlate verdens vakreste land, men vi har blitt verdens styggeste folk, og fortjener ikke lenger landet vårt.

Så Norge, det er en tapt sak, eller da rettere sagt, en fortapt sak!

Kløvstad går her i full klinsj med lekmannsbevegelsens kjerneverdier, som slo ut i full blomst med de rokokko, nyromantiske seinpietistene i Øverskreien. Ser ut til at han ønsker seg tilbake til det lutherske standssamfunnet, men ribbet for Gud og tradisjoner, og da selvsagt ikke minst skjønnhet, i dette dødsriket og helvetets forgård, som Norge endte opp som!

Takk til Tina, som tappert står opp mot Djevelen og hans mørkemenn💖👏🙋🙏

Arkitekturopprøret Norge | Dette er et av Gjøviks nyeste bokompleks | Facebook

PermaLiv synes vi må støtte vår fabelaktige medarkitekturopprører Tina Knutzen fra Gjøvik, som i likhet med undertegnede og andre ekte urbanister ser det ut til, er fordrevet fra byen Gjøvik. Med Gjøvik går det stadig nedover, men det gjør det også med Toten, og da ikke minst Grythengen. Det store problemet er at hele den vestlige sivilisasjon, sammen med USA, går ned sammen med Grythengen.

PermaLivs foreløpige støtteerklæringer til Tina Knutzen:

"Det har du rett i, skjønnhet er en evig verdi og ikke egentlig knyttet til tidsepoker. Du får oversende "Beautymeteret" til professor Bin Jiang til denne herr Kløvstad, som jo er en stødig støttespiller til Arkitekturopprøret, så kan han jo sende en epost til Jiang, for å fortelle ham at han ikke har peiling på hva han driver med, jeg har eposten hans. For tiden arbeider Jiang med et EU-prosjekt for utvikling at generative koder til bruk i byutvikling:


"Victoriatiden? Nei, må nok lenger fram, til den greina av modernismen, den organiske modernismen, som var et opprør mot maskin-samfunnet, med Gaudi, jugend og art deco. Art deco var et siste friskt pust av organisk arkitektur, så var det dødt!"

Ja, så var det dødt, med unntak av påskeleir på Livoll. I Grythengne er det helt dødt, og hva annet kan det være, da alle biokulturelle koblinger er revet fra hverandre. Allikevel kjenner vi på å ta et skikkelig farvel med Norge, i respekt for Jacob Gløersen og de andre nyromantikerne innenfor Lysaker-kretsen. De hadde jo store forhåpninger til landet vårt, og vi skal absolutt ikke gi dem skylden for at det gikk som det gikk. Dette ansvaret får Bjørn V. Kløvstad og hans kumpaner ta på sine skuldre!



Det er rart å tenke på at for ei uke sida, sist lørdag under påskeleir på Livoll 2024, da gikk jeg og storesøster på ski opp bakkene bakenfor sætra i bakgrunnen. På toppen var det et kryss, hvor vi spurte noen om vegen til Gålå, hvor de selvsagt pekte mot den lengste vegen. Hadde jeg ikke spurt dem, ville jeg tatt rett rute og korteste veg tilbake til Gålå, men nå fikk vi ei rute på 25 km.

Men storesøster klaget ingenting og syntes det var helt greit å gå 25 km på ski, det var nok nesten verre for meg.

Skiskoene mine er fulle av sprekker og var gjennomvåte da vi kom tilbake, de står fremdeles på kammersgulvet og tørker, men nå gidder jeg ikke å kjøpe nye, da vi flytter til Frankrike i 2026.

Pussig nok var det kona som ble utropt til "Årets sliter" med premie og applaus, selv om hun gikk den aller korteste løypa, sammen med de minste barna.

Bestill fadografiet her.

Selv om vi er i fjellheimen og vår kjære Jacob Gløersen nok ville satt pris på disse blåtonene, må jeg bare dele noen grønntoner av Paul Cézanne nok en gang:

Paul Cézanne | *L'Allée au Jas de Bouffan - 1890* | Facebook

Jeg får frysninger på ryggen jeg, av slikt noe, og vet sannelig ikke hvem jeg verdsetter høyest lenger, av Cézanne og van Gogh?

Kanskje blir det å leve i Frankrike, som å være på påskeleir på Livoll hele året? Vi får se? I Norge er det i alle fall kun Livoll som er tilbake, resten har blitt meningsløst.


Å jøje meg, tenkte jeg skulle lære litt om samfunnsstrukturene for "middelalderens" Japan, og dette får bli litt, da dette var kompliserte greier. Så det er rart at folk klarer å ta til seg dette her, mens noe så enkelt som det representative InnGruppe-Demokratiet (IGD) til PermaLivs gode venn, humanøkolog Terje Bongard fra NINA, dette er det visst ingen som klarer å ta til seg!

Men det er mulig japaneserne synes den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien, er like kompliserte greier, som de føydale strukturene i middelalderens Japan, så da stiller vi likt😉 Så da får de konsentrere seg om sitt, og vi om vårt.

Uansett, da jeg søkte opp på Edo-perioden, hvor jeg lærte at Edo er det gamle navnet på Tokyo, kom det opp to nettsteder utenom Wikipedia, som jeg faktisk ikke kan huske å ha vært borti. Disse synes å kunne være svært gode supplement til Wikipedia, så jeg deler dem her:



Balke middelalderkirke fotografert med min nye 50 mm, som du kan lese mer om her:

Sigma 50mm F2 DG DN | C review | Digital Camera World

Bestill fadografiet her.

Tenk at det er mulig å lire av seg slike kunnskapsløse, ureflekterte og nedlatende kommentarer!

"Stakkars barn. Så de skal holdes for seg selv og ikke få ta del i samfunnet og kulturen. En kultur vil alltid utvikle seg, og det er nettopp det som gjør at de fleste av oss er veldig opptatt av kultur." - Henning Johansson

Her følger PermaLivs tilsvar:

"Her er kulturgrunnlaget borte, ved at alle biokulturelle bindinger er brutt. Som den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, filosofistien til oldefar ned til filosofibjørka hans ved stenelven Grýta, festsletta øverst i Stysjin, Grytheng-hågån, hvor dølagampen Rauen beitet, og hvor det var ei tidstypisk jordhytte i sin tid, hvor husmannsfolket opparbeidet hva som seinere ble potetåkeren til Per Post, pedell ved Skreiens bedehus, jordbæråkeren er borte, hvordan kan vi da arrangere Toner på Stabburstunet for pilegrimsvandrere etter Dahlsleden rundt Totenåsen, til tonene fra husorglet til Nils Lindstad, nå nedpakket i kaldtlageret til Mjøsmuseet på Øverby? Stysjinbekken, hvor barna til Nils og Eli Grythestuen lekte som barn på 1700-tallet, er tørrlagt. Hvordan skal vi kunne lage Grýta-øl, brygget på bygg fra Holmstadjordet og kildevann fra den magiske brønnen, når den magiske brønnen går i plastrør sammen med overflatevannet? Så det mest tradisjonsrike ølet i Mjøslandet, med røtter tilbake til folkevandringstiden, er ikke mer. Hvordan skal vi kunne holde det store, årlige Grytheng-spelet, uten festsletta øverst i Stysjiin, om hvordan Fossemøllen II ble til? Er ikke dette den viktigste biokulturelle koblingen mellom Toten og Stoughton? Alle barna til Ovren Mikkelson ble jo med ham til Stoughton fredag 26. mai 1871, med unntak av herr Fossemøllen, for å bygge opp Fossemøllen II i denne eldgamle kværnenga vår. Hva er vel Fossemøllen I ved Kværnumsstrykene uten Fossemøllen II? Er ikke denne kjærlighetshistorien altfor sterk, til at vi, Øverskreien og Skreia, kan leve videre, uten Fossemøllen I og Fossemøllen II hånd i hånd? Har du studert kjærlighetshistorien mellom Even og Marthe, Marthe som gikk fra å være oppvokst på storgarden Tandberg på Bilitt, godt gift med møllermesteren i Fossemøllen, for så å ende opp som husmannskone i Overnengen? Hvordan kan vi holde søndagsskole, uten å ta med barna til den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, for å fortelle dem at slik som denne brønnen, slik er Jesus, en kilde med livets vann, som aldri går tørr, ikke engang under tørrsommeren i 1947! Her som søndagsskolen stod så sterkt. Hva er vel Olterudelva, den villeste elva ned fra mystiske Tjuvåsen på Totenåsen, uten kværnenga si? Hva er vel Mjøslandet uten kulturelva vår, denne som binder sammen Totenåsen med bygda? Er ikke da arven etter Alf Prøysen død? Er vi noe uten at det bugner av grønnsaker nedover Stabbursjordet, vannet av ila øverst i jordet, slik bestefar gjorde? Har kulturen utviklet seg? Nei, den bare forfaller, fordi den vestlige sivilisasjon nådde sin topp, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien. Derfor tar vi nå farvel med Norge, hvor vi tar med våre barn til det franske Toten og Alpes Mancelles, for å berge så mye av vår kultur, som vi klarer, der. Følg vårt avskjed med Norge, samt våre nye liv som franskmenn, her: https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind" - PermaLiv

Våre barn er nå fanget i et subeksurbant ødeland designet av Le Corbusier, General Motors og etterkrigsgenerasjonen, hvor alle biokulturelle koblinger er brutt, eller koblinger mellom natur og kultur, slik at det finnes ikke lenger noe kulturgrunnlag, på samme vis som vi har overutnyttet naturgrunnlaget. Den vestlige sivilisasjon nådde høyden med den rokokko, nyromantiske seinpietismen, hvor vår kultur og sivilisasjon ikke kun har stagnert, men er borte. Kun i fadografiet, som er ekstern mening, og derfor et kultursubsittutt for kultur med intern mening, er tilbake.

Vi har jo egentlig gravlagt kulturarven vår under låvegrava allerede, så nå er det bare igjen å ta et ordentlig farvel med Norge, før vi starter våre nye liv som franskmenn, i det franske Toten.

Men vi kommer tilbake, når dere får satt kulturarven vår skikkelig i stand igjen, samt får satt oss opp på UNESCO's verdensarvsliste, sammen med dalen og elva vår, på likefot med Loire-dalen i Frankrike.

Ikke verst grønnfarger her, men får streve etter grønnpaletten til Paul Cézanne, med langsomt Fujifilm Medium Photography, i Alpes Mancelles.

(1) Paul Cézanne | “Undergrowth” 1885 | Facebook

Bestill fadografiet her.


Her var det en fin liten video om Honfleur, hvor det viser seg at det var Eugène Boudin, som var herfra, som startet impresjonismen her, sammen med Claude Monet.

Derfor var det jo ekstra hyggelig da, at denne lille, impresjonistiske perlen av en by, ble spart for bombene under 2. verdenskrig.

Havna minner meg om Nyhavn i København, bare at sommerkveldene nok er litt varmere her, og vinen litt billigere og bedre.

Alpes Mancelles, eller det franske Toten, hvor vi tenker å slå oss til, blir liggende midt mellom Honfleur, impresjonismens fødeby, og Paris, Europas hovedstad, så det er ingen dårlig lokasjon, dette!

Ellers leste jeg litt om Loire-dalen på påskeleir på Livoll:


"On 2 December 2000, UNESCO added the central part of the river valley, between Chalonnes-Sur-Loire and Sully-sur-Loire, to its list of World Heritage Sites. In choosing this area that includes the French départements of Loiret, Loir-et-Cher, Indre-et-Loire, and Maine-et-Loire, the committee said that the Loire Valley is: "an exceptional cultural landscape, of great beauty, comprised of historic cities and villages, great architectural monuments - the châteaux - and lands that have been cultivated and shaped by centuries of interaction between local populations and their physical environment, in particular the Loire itself.""

Du verden hvor det sank i hjertet på meg, da vi kom hjem fra påskeferien over Kapphøgda, og jeg fikk se Olterudelva kaste seg ned fra Totenåsen.

Der og da bestemte jeg meg for at vi vender ikke tilbake fra det franske Toten, for å gjenoppta vår gjerning som historiemalere og kulturbærere av Grythengen, før elva og dalen vår oppnår samme samme status som Loire-dalen, hvor kværnenga vår tildeles samme ære, som de vakreste slottene etter Loire-elva!

Dette vil si at stenelven Grýta med Grythengen settes på UNESCO's verdensarvsliste, hvor vi tildeles samme betydning for verdens kulturarv, som Loire-dalen i Frankrike!

Nå kommer vel ikke akkurat jentene til å gråte over at vi må gå i eksil i Frankrike, til totningene får samlet seg og satt i stand igjen kulturarven vår, samt får satt elva og enga vår på UNESCO's verdensarvsliste, da jeg overhørte eldstejenta fortelle noen på Livoll at hun skulle lære seg så mye fransk på skolen, at hun kan leve i Frankrike i framtida. Allikevel er det jo litt trist at hun ikke skal få leve her, for å videreføre en levende kulturarv, da ingen kan gjøre dette bedre enn henne!

Vi hadde det fint på Livoll, og kommer det ikke vindkraft her, kan det godt hende vi tar oss en og annen påskeleir på Gålå som franskmenn også, da det både var tyskere og svensker på årets leir.

Uansett, nå venter Frankrike, så koser vi oss der, fram til totningene kaller på oss, for å være kulturbærere av verdensarven vår!

God påske fra Hoff kirkegård!

Vi tar farvel med Gålå og Livoll i påsken, videre tar vi farvel med Norge til sommeren, før vi omfavner Frankrike i 2025.

Møtet mellom den franske kulturen og den rokokko, nyromantiske seinpietismen fra Øverskreien, blir nok en voldsom kulturkollisjon, så får vi se hvordan franskmennene takler dette, og hva som kan komme ut av denne kulturkollisjonen?

Kanskje vil dette bli kulturens "Big Bang", hvor det i kjølvannet av denne kollisjonen, oppstår en rekke nye, kulturelle univers?

Bestill fadografiet her.


Det skal bli spennende hvordan vi vil bli mottatt i Frankrike, da vi nok vil være de første rokokko, nyroamntiske seinpietister fra Øverskreien, som emigrerer dit. At vi er rokokko, dette var det Waldemar Januszczak, som fikk meg til å forstå, i hans briljante serie om rokokkoen. Fordi rokokkoens kjerne, dette er jo søken etter lykken, og det var dette som særpreget seinpietistene, i motsetning til de alvorstunge, barokke haugianerne. Men så var det da også de som brøytet vegen ut av det lutherske standssamfunnet, hvor vi bare skummet fløten, med full forsamlingsfrihet, bevegelsesfrihet og ytringsfrihet.

Mens haugianerne først og fremst søkte frihet, søkte vi, som nyromantikere, identitet, da vi benyttet naturalismen for en fornyet nasjonalromantikk, hvor man dyrket storheten i det enkle. Slik vi ser dette så godt uttrykt i Jacob Gløersens malerier.

Egentlig skulle vi jo dyrket vår kultur her i kværnenga vår da, men dette går ikke lenger, slik at da er det vår plikt, som rokokkoistiske, å søke lykken der den er å finne. Dette blir stadig færre steder i vår herjede og nedslitte verden, men kanskje er lykken fremdeles å finne i det franske Toten?

As Paul Joseph Watson said, "All cultures are not the same. Some cultures are better than others." - opinion8ed

Hvor vår kultur var den beste i hele universet. Og derfor var også kværnenga til herr Fossemøllen og pietistenga til oldefar, det viktigste historiemaleriet i hele universet.

Så får vi se om vi blir franske, eller om franskmennene skulle la seg inspirere, hvor de blir rokokko, nyromantiske seinpietister?

Eller kanskje vil denne kulturkollisjonen føde en helt ny kultur, som overgår både den franske kultur, og den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien?

Så både vi og franskmennene går spennende tider i møte!

Théodore Rousseau elsket de franske skogene, mens PermaLiv elsker skogene på Totenåsen over alt på jord💘

Vi skuer her mot Tjuvåskampen, hvorfra man vel snart vil skue mot et eller annet vindkraftverk i horisonten mot vest, hittil i år har det kommet forslag om tre stykker.

Uansett, selv om det gikk med over tusen førsteklasses eiketrær til det nye taket i Notre Dame, tror jeg det fremdeles er mye å glede seg over i de franske skogene.

Videre ser det ut til at de har fantastiske skoger i Pirin-fjellene i Bulgaria også, som vi sikkert kan kombinere med et mineral-spa, så dette blir nok bra😌

Dessuten tar vi jo med oss minnene om Tjuvåsen, hvor stenelven Grýta har sine kilder, til vårt kafe-galleri i det franske Toten, ved elven Sarthe😂

Bestill fadografiet her.

Flere fotografier fra det gamle Toten her:

Øyvind Holmstad - Home IV (myportfolio.com)


Théodore Rousseau har jeg hørt om, men trodde han var en amerikaner, og ante ikke at han var kanskje den fremste av de naturalistiske franske malerne. Naturalismen var vel en respons på romantikken, med sine dramatiske og storslagne landskap, hvor da naturalistene gikk motsatt veg, hvor de vektla det enkle, udramatiske og nøytrale i naturen.

Naturalismen utviklet seg til nyromantikken i Norge, gjennom Lysaker-kretsen, hvor da PermaLiv har den naturalistiske nyromantikeren Jacob Gløersen til forbilde. Gløersen var Østlandets store vintermaler, hvor han vektla enkle rurale scener fra landsbygda og bondekulturen.

Nyromantikken hadde sin storhetstid opp mot og omkring frigjøringen av Norge i 1905, hvor man da søkte å styrke vår nasjonale identitet gjennom nøkterne motiver av den norske landsbygda og vår naturarv.

Disse momentene trengte ikke Théodore Rousseau å tenke på, da Frankrike allerede hadde en sterk identitet, som et fritt land.

Men nå er da altså PermaLiv en invertert Jacob Gløersen, hvor vi fotograferer fragmentene av et tapt nasjonsprosjekt.

Hele vår identitet som nasjon fant sitt brennpunkt her i Grythengen, gjennom at nyromantikken, bureisningstida og pietismen smeltet sammen her.

I tillegg binder kværnenga vår Totenåsen sammen med bygda, og Norge sammen med USA, på helt unikt vis.

Eller rettere sagt skulle gjort dette, da alle biokulturelle koblinger her er brutt.

Så Norge er "dønn done", dette blir stadig klarere for meg, hvor da Jacob Gløersen og de andre nyromantikerne mislyktes på lang sikt, selv om de gav oss gode minner over det tapte Norge.


Dordogne er den regionen i Frankrike vi har som andre-valg, hvis Alpes Mancelles med Sarthe-elven ikke skulle innfri forventningene.

Men se på dette her da, se hvordan landsbyene, kulturlandskapet og naturlandskapet smelter sammen til en helhet i et stort og intakt historiemaleri, og dette for en region på størrelse med Israel.

Mens her i Norge, her har vi ikke klart å ta vare på bitte lille Grythengen engang, selv om dette var det viktigste historiemaleriet i hele universet!

Så dette forteller alt, om hvor dypt Norge har falt!


Egentlig skulle vi vært med på tur til Bulgaria til sommeren, men så måtte jeg bare melde pass, både fordi jeg ikke ville klare å forberede meg skikkelig til turen, fordi vi må ta farvel med Norge denne sommeren, slik at vi står klare til å omfavne Frankrike fra 2025, dessuten ser jeg det som meningsløst å benytte så store ressurser på å bare skumme over et slikt landskap og en slik kultur, på bare litt over en uke.

Så for Bulgaria trenger jeg som et absolutt minimum tolv uker, men helst et halvår, hvor jeg først og fremst vil konsentrere meg om aksen Melnik - Belogradchick. Bare for Iskar-kløften nord for Sofia må vi sette av minst to uker, for å fotografere Iskar-elven i dette fenomenale landskapet, med "long exposure photography".

Dessuten vil jeg ta med et kuropphold ved et bulgarsk mineral-spa, i håp om at dette kan kurere faryngitten.

Kanskje i 2027?


I Norge trenger vi så absolutt en ny kultur, men det er ingen her som forstår hverken kulturlandskapet eller kulturarven vår, de er helt blåst alle sammen, både embetsverket, politikerklassen og folk flest, så det er ikke mye håp.

Så det er faktisk sant, her i Grythengen har vi en intellektuell kraft, som overgår hele den norske stat og det samlede norske bispekollegium.

Skal bli herlig å komme blant likesinnede i Frankrike!


Fytterakkern hvor jeg hater Gjøvik, i tillegg til at de har utradert alle naturkvaliteter og urbane kvaliteter, er det bare harpy-covert-høner der borte nå.

Men her var det ei herlig dame, som jeg gjerne kunne tenkt meg til nabo, i en sjarmerende, fransk landsby.

Husk at med lommedemokratiet til PermaLivs gode venn, humanøkolog Terje Bongard fra NINA, kunne vi bygget herlige urbane omgivelser til ALLE, like vidunderlig herlige og sjarmerende, som de franske landsbyene.

Noe jeg har lagt merke til i videoene fra Frankrike, er at det ikke står biler alle steder i gatene i landsbyene deres, slik vi finner det i Italia, Spania og Portugal. Så franskmennene ser ut til å være noe mer sofistikerte, enn sine naboer.

God påske til alle PermaLivs følgere😎

Vi gikk søndagsturen i går i kulturlandskapet ved Balke, hvor jeg aldri kan tenke meg at det franske Toten kan danke ut dette her. Men nå er vi da i ferd med å danke ut oss selv, slik arkitekturopprører Ulf Andenæs viser oss så sørgelig godt, i videoen nedenfor. Den beste presentasjonen jeg har sett hittil, om raseringen av den norske landskapsarven. Norge må ha blitt en sinnsvak nasjon!

Heldigvis lot ikke sanglerkene seg affisere av disse dystre utsiktene, hvor de jublet høyt i sky alle steder omkring oss:-) Og dette tenker de vel å fortsette med, fram til fuglekvernene Statkraft ønsker å sette opp på andre sida av Mjøsa, tar dem.

Så når det skjer, da får vel vi trekke sørover vi også, men vi kommer ikke tilbake til våren!

***

Nei, har dere sett, jammen har de en råtøff arkitekturopprører på den andre sida også😀😀😂

Arkitekturopprøret Norge | Arkitekturopprøret Hedmarken har fått stor oppslag i lokalavisa i dag | Facebook

Nå har PermaLiv det fryktelig travelt med å ta ned historien vår, landskapet vårt, å ta farvel med Norge, samt en reetablering i det franske Toten, men kunne vært like fryktelig morsomt å treffe Fred Cato Johansen, en skikkelig arkitekturopprører fra den andre sida, så får se hva vi får til?

Har jo også lyst til å fotografere ned mer av landskapet på Hedemarken, før Statkraft kommer, ikke minst kulturlandskapet omkring Stange kirke.

Prestekallet i Stange skal ha vært av de feiteste i Norge, hvor det gikk rykter om at presten der hadde ei tønne med sølvmynter i kjelleren.

***

Ser at New Zealand sine markedsbyer har oppdatert forsida si, med en vidunderlig, punktvis oppsummering av hva markedsbyer er:

Home | MarketTowns NZ

Tenk det, dette kunne vi gjort utav Skreia! Men istedenfor har Totens fantasiløse, kunnskapsløse, visjonsløse og ureflekterte politiske og administrative eliter, valgt å lage til verdenshistoriens mest nitriste exurb, av våre forfedres herlige urbane landsby ved Kværnumsstrykene😦😧😨

Bestill fadografiet her.

Dette var en aldeles fenomenal presentasjon av tilstanden til kongeriket Norge, av arkitekturopprører Ulf Andenæs! Hvor lenge han har vært arkitekturopprører vet jeg ikke, men det er nok lenger enn undertegnede, som ble både arkitekturopprører og alexandriner, etter å ha lest "A Pattern Language" i februar 2010.

Men tilstanden er jo nå aldeles forferdelig, det er som å leve i en skrekkfilm, ikke kun her i Grythengen, men samme hvor man vender seg. All stedsidentitet viskes bare ut overalt, hvor nå også turistforeningen, som tidligere var nøye med å stedstilpasse turisthyttene sine, bare gir bånn gass for den internasjonale modernismen i den norske fjellheimen.

I går gikk vi en rundtur fra REMA-kassa på Skreia om Balke kirke, hvor sanglerkene jublet høyt i sky alle steder omkring oss, det er jo bare så flott da, utenom REMA-kassa da selvsagt, samt alle kassene som spretter opp øverst i Fossenfeltet nå.

Men tenk det, nå ønsker Statkraft å sette ei lang rekke med 252 meter høye vindturbiner på Stange-åsene, på andre sida av Mjøsa for dette vidunderlige kulturlandskapet. Hvordan er det mulig!

Heldigvis nevner Ulf Andenæs at ute i Europa har man områder av særlig naturskjønnhet, hvor det er svært nøye hva man har lov til å bygge, hvor Alpes Mancelles, som har et kulturlandskap som ligner forbløffende på hva vi har på Toten, selvsagt er et slikt område. Når man da samtidig har vedtatt å kutte ut all videre satsing på vindkraft i Frankrike, da har man jo ikke særlig annet valg enn å satse på en reetablering der. Fordi det som skjer med det norske landskapet nå, det er helt vanvittig!

Nå liker jeg absolutt ikke alt som skjer i Frankrike, og da særlig ikke sabelraslingen overfor Russland, hvor de skal ruste opp voldsomt. Mye av dette skal visst skyldes at Macron føler seg personlig fornærmet av Putin. Men i det minste skal de bygge alt selv, alle nye krigsskip, jagerfly, tanks etc., så det står det respekt av. Eneste problemet er at Kina nekter å selge dem vitale råvarer til våpenindustrien, og disse skal det være nesten umulig å få tak i fra andre land.

Personlig tror jeg at vi kan klare oss bra med en reetablering med kafe-galleri i en liten landsby i Alpes Mancelles. Eldstejenta har alltid full score på gloseprøvene i fransk, samt at under forrige foreldresamtale ble det nevnt at hun hadde svært god fransk uttale. Dessuten elsker jentene å lage mat, samt at de begynner å bli dyktige på piano, slik at vi kan også holde oss med musikk selv. Videre har jo PermaLiv blitt Totens fremste kulturlandskaps-fotograf, hvor vi nok vil bli en av de fremste i det franske Toten også, slik at jeg tror det blir mye enklere å selge bilder der enn her, både fra det gamle Toten og det franske Toten.

Mesteren formante oss at vi kan ikke leve kun av brød alene, men totningene ser ut til å ha vendt det døve øret til disse formaningene, hvor de vel tenker at de klarer seg godt kun på poteter.

PermaLiv mener at dette blir en blodfattig tilværelse, hvor vi derfor tar med oss vår kulturarv til Alpes Mancelles og Fossemøllen III, ved elven Sarthe.

Bestill fadografiet her.


En god gjennomgang av hvordan Frankrike har mistet grepet om Afrika de siste årene, til fordel for Russland. Uansett tøft av franskmennene å stoppe all vindkraft, samtidig som urantilførselen fra Niger trues. Dette står det respekt av!


"Inequality. Injustice. Corruption. Endless stupid wars. Thank God we're past all that. Things would get really bad, otherwise." - peterweicker77

Det merkelige er at folk vil ha det slik, de ønsker ulikhet, urettferdighet, korrupsjon og endeløse idiotiske kriger, hvis ikke ville de selvsagt støttet kaptein Bongard med MEDOSS i 2014, med en slutt på alt dette i 2018.

2018 var også året vi ble jaget tilbake hit av universets ondeste harpy-covert-høne fra harpy-covert-hønenes by ved Mjøsa, ja, og så viser det seg naturligvis at de har vennene sine her, hvor disse dominerer hele Øverskreien, og da ikke minst kværnenga til herr Fossemøllen og pietistenga til oldefar, slik at det har blitt slått en kile mellom lille m og store T til evig tid.

Hvor meningen der var at vi skulle råtne vekk i et lommehull, mens meningen her er at vi skal råtne vekk i et grythøl.

Så det er klart det at dette er del av en satanisk realitet.

Så slik er realitetene, hvor vi får realitetsorientere oss, og bare innse at Øverskreien er en like stor rural tragedie, som Houston er en urban tragedie.

Forskjellen er bare den at mens Houston ikke hadde særlig å miste, har vi her mistet universets fremste sivilisasjon, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien.

Vi får nå bare tro at Macron ikke gjentar alle feilgrepene til Louis den 16'de, selv om han kan virke troende til dette. Hvor de den gang møtte veggen mot det britiske imperiet, og denne gangen det russiske, slik som Napoleon.

Personlig mener jeg at Frankrike har en så rik kulturarv, at de burde konsentrere seg om å bygge videre på denne.

Hvor vi nå tar med oss vår kulturarv til det franske Toten.

Da kom jeg over nok en impresjonist, Alfred Sisley, som faktisk var britisk, men flyttet til Frankrike og tilbrakte resten av livet der. Så da han klarte det, bør vel PermaLiv kunne klare det også. I tillegg vil jeg tro franskmennene har et mer positivt syn på nordmenn enn briter, i alle fall i Normandie. Så nå som det blir slutt på vindkraften der nede, kanskje bør vi bare slå oss til i Honfleur, hvor mange mener at impresjonismen startet, grunnet det gunstige klimaet for faryngitten min?

Men jeg må si at Alpes Mancelles med sitt totenske landskap frister, selv om det ikke er lange turen til det franske Toten fra Honfleur. Kanskje kan mølla ved elven Sarthe bli Fossemøllen III? Vi får se!

"Det blåser mye i Norge, og vi har fantastiske vindressurser både på land og til havs. Vindkraft på land er teknologien som raskest og billigst kan gi oss ny kraft. Vi bør derfor utvikle de beste vindprosjektene slik at vi kan bidra til både industriutvikling og utslippskutt i Norge." - Statkraft


Lover ikke godt for Stange-åsene etter Mjøsa dette, hvor Statkraft er engasjert. Nå er vel ikke Stange-åsene særlig høyere enn åsene i Alpes Mancelles, men med 252 meter høye vindturbiner på toppen, vil disse bli på høyde med Hervenknappen.

Uansett tror jeg aldri franskmennene ville vært gale nok til å sette vindturbiner etter åsene i Alpes Mancelles!

at
Labels:

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Subscribe to: Post Comments (Atom)

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...