Saturday, March 23, 2024

Fadografiet III

Østlandets store vinter-maler, Jacob Gløersen, ville nok nikket anerkjennende over PermaLivs innsats denne vinteren! Gløersen glødet for det østnorske landskap og den østnorske kulturen, han så det som sin oppgave å gi oss en identitet, han var en nasjonsbygger.

Gløersen lyktes med sitt oppdrag, mens vi mislyktes med å ivareta vår arv, ikke minst her i Grythengen, hvor nyromantikken, pietismen og bureisningstida, smeltet sammen på forunderlig vis.

På Gløersens tid hadde vi intern mening, vi var del av noe større, som nå er borte. I dag har vi kun ekstern mening, som hver og en må skape for seg selv. For min del valgte jeg fotografiet.

Men aller helst skulle jeg lagt kameraet på hylla, for å fordype meg i intern mening, her i Grythengen.

Fotografiet er tatt i Lysgård her etter Kronborgsætergrenda, en plass jeg ikke vet noe som helst om, annet enn at rødhette-huset der er bygget av gjenbruksmaterialer fra Oksbakken.

Jeg visste ikke stort mer om Grythengen heller, da vi kom tilbake hit i 2018. Heldigvis er dette i ferd med å endre seg!

Uansett, jeg må si disse flotte granene etter Rødningsbybekken, som er sognebekken mellom Hoff og Balke, gjør seg langt flottere enn vindturbiner over Mjøslandet.

Trist å måtte ta farvel, til fordel for det franske Toten. Allikevel godt å se at Frankrike er inne på rett spor, mens vi har sporet av fra det sporet Gløersen vandret på.

Øyvind Holmstad - Home IV (myportfolio.com)

Bestill fadografiet her.

Frankrike stanser all vindkraft!

"Full stopp av vindkraft-galskapen i Frankrike.

Årsaker til kansellering: Manglende folkehelse og miljøvurdering, noe som er brudd på loven.

Den Franske Regjeringen tar nå historisk grep. Denne beslutningen har ikke bare invirkning på pågående prosjekter men også fremtiden til eksisterende vindindustri.

Vi vet at vindkraft til havs og på land ikke har noe fornybart, og grønt ved seg. Det er ren svindel fra myndighetenes side, påtrykk fra noen få mennesker i EU / Brussel.

I Tyskland går det årlige Co2 utslippet oppover, selv om mer og mer kraftkrevende industri flytter til lavkostland. Grunnen er at de har stengt ned sine atomkraftverk, og trenger dermed mer kullkraftverk som også må være i drift den lille tiden vindturbinene, og solcellepanelene produserer strøm." - Vilhelm Sunnanå


"Dette var fantastisk!!!!! Vi tar avskjed med Norge denne sommeren, og tar en STOR frankrike-tur i 2025. Deretter tar vi flyttelasset i 2026, hvis det ikke er full stans i vindkrafts-galskapen i Norge også innen den tid. Eldstejenta kom forrige dagen igjen hjem med full score på gloseprøva i fransk, som vanlig, og vi priser oss nå alle lykkelige for at hun ikke fikk plass på tysk. Vi har sett oss ut området Alpes Mancelles, som er del av et landskapsvernsområde på størrelse med Østre Toten, hvor kulturlandskapet har store likheter med hva vi finner på Toten. Så jeg tar med min a7III dit, og fortsetter med fotograferingern i det franske Toten. Ordføreren på Østre Toten ønsker jo også vindkraft, så vi kan ikke leve med dette her, og krever full stopp i løpet av 2025, ellers er løpet kjørt for oss. Da mister Toten sin fremste kulturlandskaps-fotograf!" - PermaLiv

PermaLiv må si seg dypt imponert over Frankrike for tiden, hvor de både vender tilbake til den klassiske arkitekturen og forkaster vindkrafts-galskapen. Dessverre kan vi ikke gi Norge mer tid enn ut 2025, før vi forlater det gamle Toten, til fordel for det franske Toten, sammen med min a7III.

Skulle gjerne fortsatt å vandre i fotsporene til Østlandets store vintermaler, Jacob Gløersen, men da vi ikke blir forstått, får vi fortsette med å vandre i fotsporene til de franske impresjonistene istedenfor. Og dem er det mange av!

***

"Takk for den fenomenale innsatsen på den gale sida av Mjøsa! Ønsker god påske med dette bildet fra sist onsdag, tatt etter Rødningsbybekken i Lysgård i Øverskreien, som er sognebekken mellom Balke og Hoff, Totens to middelalderkirker. Vi sokner så vidt til Hoff. I bakgrunnen skimtes Stange-landet. Måtte disse flotte granene i forgrunnen få dominere Mjøslandet i fred! Vi reiser til Livoll leirsted på Gålå i påsken, bygget opp av 24 Moelven-brakker de fikk gratis etter Vinstra-utbyggingen. Var de gitt av vindkrafts-mafiaen, ville vi aldri dratt på påskeferie dit! God påske!" - PermaLiv

Så litt påskelektyre, som går påskekrimmen en høy gang, og kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på noen og enhver:


Dessverre fikk jeg ingen fransk landsbyfølelse i Lund i Kolbu heller, men i det minste er ikke stedet ødelagt av modernismens klamme hånd, slik at det finnes potensial for urban utvikling her.

For Skreia finnes kun en mulighet nå, rive alt og bygge opp igjen etter modell av Le Plessis-Robinson.

Uansett kan ikke våre forfedres herlige urbane landsby ved Kværnumsstrykene eksistere uten Fossemøllen I og Fossemøllen II hånd i hånd, da denne kjærlighetshistorien, anført av Even og Marthe, med herr Fossemøllen, født i Fossemøllen I i 1838, som bindeleddet mellom Fossemøllen I og Fossemøllen II, blir for sterk!

Det samme gjelder USA, da USA ikke kan eksistere uten den biokulturelle koblingen mellom Fossemøllen II og Stoughton, Wisconsin, intakt!

Samt at heller ikke den vestlige sivilisasjon kan eksistere uten Fossemøllen II som et levende elvebruk ved stenelven Grýta, da vår sivilisasjon både nådde sin fullbyrdelse og sitt endelikt her.

At folk ikke forstår dette, skyldes kun at de ikke er like dyktige til å se komposisjoner i historiens vev, som PermaLiv er til å se komposisjoner i landskapets vev.

Øyvind Holmstad - Home IV (myportfolio.com)

Betill fadografiet her.


Takk fordi du minnet meg på denne videoen, jeg så den for et år siden, men glemte den. I mellomtiden har vi vært i Lisboa og Amsterdam, hvor jeg forelsket meg i van Gogh og de franske impresjonistene. Sist høst var det ikke plass til eldstejenta på tysk, slik at hun ble overført til fransk, et språk hun allerede elsker. I går igjen kom hun hjem med full score på fransk gloseprøve, som vanlig. Da det kom forslag om fire vindkraftverk på nyåret 2024 i vårt område, tenkte jeg at nok fikk være nok, og begynte å se meg om etter et sted å emigrere til i Frankrike.


Hittil har jeg Alpes Mancelles på førstevalg, del av et stort landskapsvernområde omtrent på størrelse med Østre Toten, da kulturlandskapet her ser ut til å ligne på det på Toten, og jeg allerede har døpt området til det franske Toten. Som andrevalg er regionen Gordone, som skal være svært naturskjønt med mange vidunderlige landsbyer, men nå tror jeg at vi sjekker ut Le Plessis-Robinson også.

På Toten blir det jo stadig verre, i Skreia bygger de et belte med grusomme, modernistiske eneboliger over det gamle Fossenfeltet nå, hvor det tidligere var et behagelig belte av skog sett nede fra Skreia sentrum. De eldste, vakre villaene nederst mot hovedvegen, ser man jo ikke nede fra sentrum, hvor disse modernistiske eneboligene, bilsentrert uten gateliv omkring seg, er nesten like angstskapende, som hva et vindkraftverk ville vært etter Skreiafjella. På Kapp vet vi jo hvordan det går i Smørvika nå, eller Costa del Smørvika. Besøkte Lund i Kolbu denne uka, men fikk ingen landsbyfølelse der heller, slik jeg hadde håpet. Allikevel er det håp for Lund, da de hittil har gått fri fra modernismens klamme hånd.

Men nå tar jeg avskjed med Norge denne sommeren, så blir det stor Frankrike-tur neste sommer, hvor jeg håper vi kan ta spranget og begynne på nytt som franskmenn i 2026. Blir det vedtatt vindkraft her innen den tid, blir i alle fall valget meget enkelt!


Se eksemplet fra Tampere, Finland, ved 34 minutter, hvor lite som skal til for å bygge klassisk kontra modernistisk. Allikevel, kun med minimal innsats, foretrekker 95,5% av de spurte bygget med klassiske overtoner. Så det er ikke mye som skal til for å skape litt trivsel, det er kun viljen det står på :-)


Måtte ta med denne geniale kommentaren av Saher Sourouri, om hva norske arkitekter mener med en "landsby". Så ikke mye håp for Norge, får man si!

Vegene i Kolbu er meget fotogene, men vanskelig å fotografere med telelinse, så tar meg gjerne en rusletur til her med min Tamron 28-75 mm😍

Vil med det samme oppfordre Vegvesenet til å la disse nydelige, rustikke vegene i fred, til glede for kunsten😊

Bestill fadografiet her.

Nå gir jeg meg ende over, nå redigerer jeg noen fotografier fra gårsdagens Kolbu-vandring, så tar jeg meg en kaffekopp, og så er de inne! Hittil har Adobe tatt inn 27 flunkende nye Kolbu-fotografier, men det kommer fler, samt at det ble nok noen denne morgenen også, her fra grenda. Syntes lyset var så fint etter skolelevering, at jeg tenkte jeg måtte ta meg en liten tur for skams skyld, men gadd ikke dra helt ned i bygda, så tok bare en svipptur til Kronborgsætra. Trodde ikke det var mulig, men jammen tror jeg at jeg fant noen nye motiv her i grenda denne morgenen også.

Det er som sagt underlig å vandre omkring på Toten, som Mjøslandets vinterfadograf, lik en invertert Jacob Gløersen, Østlandets store vintermaler, som tvert imot ble invitert. Det er stor forskjell på å være invertert og det å bli invitert inn i de mange bondestuer, slik Gløersen ble!

De franske bøndene derimot ser ikke ut til å ha hatt like stor forståelse til impresjonismen, som de norske bøndene til naturalismen og nyromantikken. Vi ser i videoen lenger ned her, at da Claude Monet skulle male høystakker, hvilket han elsket, da var bøndene raskt ute og demonterte høystakken, selv om høyet ikke var tørt!

De moderne traktoreggene, de tror jeg ikke Monet ville hatt særlig sansen for, da disse ikke er noe videre impresjonistiske.

Men nå kollapser Oslofjorden dere:


James Kalb skriver i sitt siste, absolutt brilliante essay, som jeg anbefaler alle å studere nærmere under påsken:

"What to do? Someone said it’s easier to turn an aquarium into a stew of boiled fish and seaweed—to kill a living way of life—than the reverse. Progressives are terrified by the idea someone might try to “turn back the clock” through force. And that would indeed be futile."


Så slik er det vel med Oslofjorden også, den er å ligne med et akvarium, som vi mennesker nå har kokt i filler, hvor vi sitter igjen med en stuing av kokt fisk, tang og tare.

Slik er det også med Grythengen, kværnenga til herr Fossemøllen og pietistenga til oldefar hadde den aller rikeste og mest verdifulle kulturen i hele Mjøslandet, nå kokt i filler!

Vi står nå overfor en total kulturøkologisk katastrofe, hvor både natur- og kulturgrunnlaget forvitrer. Menneskene har sporet helt av, og er egentlig ikke til å leve sammen med lenger, jeg vet jo dette, da vi både deltar på påskeleir på Livoll og er med i Motvind Innlandet, slik at vi vet hva normale og oppegående mennesker er. Men dem er det ikke mange igjen av, det kan jeg love!


Personlig har jeg kommet til at vi kan bli tilbake i Norge, som Norges fremste kulturlandskaps-fotograf, hvis det garanteres at det blir helt slutt med all vindkraft i Innlandet og rundt Totenåsen, inklusive hele Hurdal, for all framtid. Samt at vi får leve en plass hvor det garanteres at vi får leve i full harmoni med fotografiet resten av livet, samtidig som jentene kan trives og klare seg selv der, selv uten bil!

Dette er minimumskrav! Klarer ikke samfunnet å innfri disse kravene, da forsvinner Totens fremste fadograf til det franske Toten så raskt råd er!

Nb! Eldstejenta kom nettopp hjem med full score på fransk gloseprøve! Selv har jeg fotografiet som medium, og dette er et universelt språk, så vi skal nok klare overgangen til fransk kultur bra🙋

Da ble det tomt i feeden hos Adobe, med dette bildet av pipa på Hunton, tatt sist søndag morgen, med min gode, gamle Tamron 28-75 mm, som jeg startet med for min a7III.

Men vi fyller på igjen med nye fotografier fra Lund og Kolbu om Humla sag!

Bestill fadografiet her.

Da var det tomt i feeden min hos Adobe, det har det ikke vært siden vi dro på Europa-turen vår i fjor sommer. Men dette blir nok ikke lenge, da jeg tok en rusletur om Lund og Humla sag i Kolbu i dag. Været var ganske grått, men jeg konsentrerte meg om å fotografere detaljer, og da kan det være en fordel at kontrastene ikke er for sterke. Men det ble nok noen landskap også, og mot slutten av turen var det ganske mørke skyer, som muligens kan gjøre seg for svart&kvitt - fotografi.

Lund var ikke helt som jeg husket, selv om dette nok fremdeles er det stedet på Toten med størst urbant potensial, vil jeg tro at stedet allikevel ligger langt tilbake for de franske landsbyene. Så da har vi rett og slett intet sted i Vestoppland, med skikkelig urban kultur!

På turen reflekterte jeg over at dette flotte landskapet ikke lenger har noen mening, hvor jeg kom til at det eneste stedet i Norge hvor det er tilbake mening, er Livoll leirsted på Gålå.

Om det finnes tilbake mening i det franske Toten, med Alpes Mancelles, gjenstår å se? Her på Toten finnes kun ekstern mening, gjennom fotografiet, da all intern mening er tapt. Så det blir litt stusselig i lengden å kun vandre omkring som en invertert Jacob Gløersen, sammen med min a7III😶

Skulle ikke det franske Toten svare til forventningene, har jeg funnet at Dordogne har et svært vakkert landskap, hvor det nok kan la seg gjøre å trekke seg tilbake med fotografiet. Hvor nå Rick Steves er ute med en ny video om det eldgamle Frankrike, hvor han faktisk begynner med Dordogne, så denne skal bli spennende å se. Uansett, vi krysser fingrene for det franske Toten og Alpes Mancelles!


Denne satser jeg på å se etter kulturskolen i kveld.

Takket være at kona ikke har førerkort, ligger det nå 30 nye fotografier og venter på godkjennelse i feeden til Adobe, da jeg har vært i altfor dårlig form i helga, til at jeg hadde kommet meg ut på åstur. De som passerer nåløyet, blir å finne i følgende album:

Øyvind Holmstad - Home IV (myportfolio.com)

Dette fotografiet av Fostadvollkampen ble også tatt nede fra bussholdeplassen på Bilitt, for et par uker siden.

Men du verden hvor flott Fostadvollkampen med stenelven Grýta lå i kveldslyset denne søndags aftenen. Så det at denne elva har tapt denne eldgamle kværnenga si, dette er ikke til å leve med, da økosorgen blir altfor tung å bære.

Bestill fadografiet her.


Denne videoen så jeg rett før jeg skulle hente kona på Bilitt, og det var godt, fordi da jeg skuet opp mot kulturelva mi, stenelven Grýta, i nysnø og kveldslys, ble det helt klart for meg at å leve med tapet av denne elva med kværnenga si, det er ikke mulig, da økosorgen blir for stor!

I videoen ble jeg introdusert for Dordogne, en region noe sør for Paris, som skal være svært naturskjønn. Landskapet ligner ikke på Toten, slik som i Alpes Mancelles, men skulle ikke "det franske Toten" svare til forventningene, er jeg helt sikker på at vi kan finne oss en landsby her.

Så da må vi nok utforske Dordogne neste sommer også.

For meg er uansett det viktigste at vi finner en plass som har et landskap, hvor det er mulig å tilbringe resten av livet med langsomt Fujifilm medium fotografi, samtidig som man ikke forgår av økosorg.


Jeg bare elsker Waldemar, denne videoen så jeg for et par år siden, men hadde glemt alt. Er nå ferdig med Georges Seurat, en råkul impresjonist, som døde altfor ung, og skal til med Vincent van Gogh.

Dessverre må vi nok ta farvel med Østlandets store vintermaler, Jacob Gløersen, som er PermaLivs ideal, og hengi oss til de franske impresjonistene.

Uansett ble det noen vintermotiv denne helga også, takket være kona, da jeg var i altfor dårlig form til å ta en foto-vandring. Men kona må jo kjøres, og jeg synes jeg må ha med kameraet, og passerer man et godt motiv, da må man jo stanse bilen.

På fredag var det kun ett fotografi i feeden min hos Adobe igjen, men nå søndag kveld, ligger det 30 nye fotografier og venter.

Ellers leste jeg en artikkel om Joan of Arc denne morgenen:


Deretter søkte jeg på henne og Rouen, hvor jeg fant et tøft opplegg om denne tøffe jenta, slik at dit må jeg jo ta med jentene mine sommeren 2025😊



En svært god video om suburbia! Og det er jo akkurat dette Øverskreien har blitt, dere skulle sett oppsamlingen av biler som venter på ungene utenfor Stange skole dere, akkurat slik som i videoen her!

Så det skal bli godt å komme vekk fra dette sølet her, for å leve i ekte fransk landsbykultur, resten av livet.

Allikevel, den rokokko, nyromantiske seinpietismen, som vi fant her i Øverskreien, denne tok innersvingen selv på det ypperste av fransk kultur!

Så det er klart det, at når man har tapt verdenshistoriens flotteste kultur, sammen med verdens flotteste kulturlandskap, da er det ikke noe rart at hjertet brister av økosorg😭

"From 1871-1914 we found the best culture that ever was here I live, not just for Norway, but for the whole Universe! And here we found the poorest of people, with the greatest culture, in fact they both finished and ended Western civilization. There was nothing like this, and it will never be again!" - PermaLiv


Jeg bare spyr jeg, her har Hamas begått historiens verste femicide, så skal de belønnes med en egen stat liksom, som naturligvis kun er ment som en platform for å utslette Israel fra kartet. På samme vis som med lille Grythengen😬

""We are in a difficult situation," Pascal admitted, "but in the end, there is no power like the power of necessity, and we have nowhere to go. We are approaching Purim in a situation where there are truly people who want to destroy, kill, and annihilate all Jews like Hitler and evil Haman did. In every generation, they stand against us to annihilate us. But we will stay here and remain strong."


Eneste forskjellen er at vi ikke gidder å bli tilbake blant Hamas-bygdedyrene i Øverskreien, hvor vi heller tar turen til det franske Toten, så får heller totningene utslette hverandre, mens vi fordyper oss i franks kultur og landskap.

Nå som Totens gamle horisonter trues både i øst og i vest, har det blitt viktig for meg å forevige disse horisontene på kamerasensoren, hvor jeg tirsdag 12. mars 2024 både fikk foreviget soloppgangens horisont fra Panengen, samt solnedgangens horisont sett fra Tjuvåskampen.

Bildet viser oppstigningen til Tjuvåskampen, hvor det var aldeles nydelig å gå i trugeløypa denne dagen.

Det var forresten langt hyggeligere den gang man sang "De kommer fra vest og øst..." på bedehuset, hvor man ikke hadde tanker om at dette kunne være 252 meter høge blinkende, snurrende og støyende vindturbiner, på toppen av åsene våre😕

Bestill fadografiet her.

"Nei. Folk må skjønne alvoret. En eneste politiker. Mediene viser ingen interesse, universitetene viser ingen interesse, politikerne og embetsverket viser ingen interesse. Norges Vassdrag og Energidirektorat (NVE) var invitert, kom ikke de heller.

Samtidig var det kraftkonferanser og «kraftløft» i Elverum og Gjøvik, for å nevne to steder. Der var de hele gjengen, ingen motstemmer, og alt lagt til grunn at gjelder om å bygge mest mulig forbruk og mest mulig vindkraft raskest mulig.

Om ikke folk nå skjønner alvoret, må de som skjønner være med og vekke dem som ennå ikke har fått det med seg." - Eivind Salen

Den likegyldigheten som preger 99,99 prosent av befolkningen, er ufattelig. Det er som om folk flest mener at mjøslandskapet er en personlig interesse. Det samme gjelder Grythengen, jeg har avdekket uendelig med historie og titalls av brutte biokulturelle koblinger, allikevel er det ingen som bryr seg, selv om de har sine røtter her.

Var folk friske, ville vi selvsagt hatt klart stor jubileumsbok, filmer og utstillinger, til jubileumsåret 2025. Men de har syknet hen, og det samme gjelder jo da universitetene, politikerne og embetsverket, som skulle hjulpet til med å ivareta historien vår, samt kartlagt konsekvensene av alle de biokulturelle koblinger, som her er brutt.

Men nå begynner det å gå mot slutten med å ta ned historien vår, er vel først og fremst bolken 1962-2018 som står tilbake, så får prøve å ta dette med far like over påske. Deretter er det å få organisert alt. Samt at det er igjen masse fotografier, som bør avfotograferes.

Allikevel, det er noe demonisk, det som foregår, man kjenner det virkelig på seg. Øverskreien har blitt en fullkommen dystopi, jeg kan ikke forstå annet enn at vi har å gjøre med en eller annen form for satanisk realitet, i alle fall er all sjel og ånd borte herfra.

Men vi får fortsette å ta ned historien og å fotografere landskapet, ta en avskjedstur for Norge til sommeren, og feire 150-års jubileet for kværnenga vår, med en stor Frankrike-tur, så får vi se hva vi havner ned på i 2026?

Har en følelse av at det er meningen at vi skal ta med historien vår til Alpes Mancelles. Fordi der har de jo satt i stand igjen den gamle mølla ved Sarthe-elven, slik vi skulle gjort det med mølla til herr Fossemøllen ved stenelven Grýta.

Personlig er jeg usikker på om jeg overhodet makter å leve i Mjøslandet, uten mølla til Herman i full drift, og Grythengen som et levende historiemaleri ved kulturelva si? For meg er det helt ufattelig at folk ikke fatter hvilke kulturhistoriske verdier, som her har gått tapt!

Uansett, å besøke den gamle mølla ved Sarthe-elven, dette blir topp prioritet for meg under Frankrike-turen, denne står høyere på prioriteringslista enn både Notre Dame og Mount St. Michael!


Man blir meget deprimert over tilstanden både i vårt fedrealter og i vårt fedreland, hvor det ser ut til at det går den vegen høna sparker, hvor denne høna da nok helst og tro har sparket oss til Alpes Mancelles, så får vi tro det ikke er like mange covert-høner der som her?

Det kunne naturligvis vært fristende å trøste seg med ei flaske fransk årgangsvin, men vi har boikottet Vinmonopolet, fordi de har boikottet Israel, dessuten drikker vi kun Grýta-øl i Grythengen, brygget på bygg fra Holmstadjordet og kildevann fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua.

Så da er alternativet å muntre seg opp med de franske impresjonistene, hvor jeg her har kommet 35 min. inn i en flott dokumentar om Auguste Renoir.

Hittil har jeg fått med meg at det er en nær forbindelse mellom rokokkoen og impresjonismen, så dette var morsomt å få vite, for en rokokko, nyromantisk seinpietist!

***

Nei, se her:


Dette tenker de å ødelegge etter Halden-kanalen i Aremark!


Så opplegget står fast, innen 2026 skal det være satt en stopper for galskapen, ellers er det over og ut😡


Likegyldigheten til vårt fedrealter og vårt fedreland har tatt helt overhånd, hvor det er klart at de fleste fossemøllinger og de aller fleste av våre landsmenn, best kan karakteriseres som "patetiske simulasjoner av the Matrix".

Så det beste er vel å feire 150-års jubileet for kværnenga vår med en stor Frankrike-tur, for deretter å ta med kulturen vår til Alpes Mancelles. Kanskje kan vi der leve blant kulturmennesker, og ikke kun patetiske simulasjoner😊

James Kalb beskriver i en kommentar i dag, alle disse patetiske simulasjonene på følgende glimrende vis:

"Thanks for the list of possibilities! Current discussion is incredibly impoverished. Between sentimentalism, American and liberal individualism, dreams of a perfectly rational global technocracy, and the genuine difficulty of the issues and today of political discussion generally, people want to pretend they don’t exist except maybe as historical residues that need to be eradicated."

Thoughts on culture, nationality, and other fraught topics – Catholic World Report

Så slik er det faktisk, alle disse menneskene later som om de ikke eksisterer, annet enn som historiske rester, som må utslettes!

Fotografiet er fra 25. april 2023, hvor det kom en meter snø, hvor bilen ble stående på Stabburstunet i tre dager med sommerdekk. Så i år utsetter jeg dekkskiftet til 1. mai!

I Frankrike derimot, der blir det hverken snø eller bil, kun tog og vin😄

Så kan alle disse patetiske simulasjonene bli tilbake her og nyte propellene til the Matrix over våre nye horisonter😁

NEI til vindturbiner i Søndre Land/Vestre Toten/Gran | Jeg husker vi i sin tid abonnerte på et blad som het Ny Horisont, om dette bladet finnes enda, vet jeg ikke | Facebook

Bestill fadografiet her.

"Er redd de møtte en gjeng som er langt mer positive til svineriet deres i går, enn de gjorde sist de var her.

Hvis vi skal holde oss til fakta som de sier, så er jo det at dette de holder på med er ren vandalisme og enorme naturødeleggelser.

Er vel ingen overdrivelse å si at det vil gi redusert livskvalitet til mennesker som bor i nærheten av disse turbinene heller, særlig de som er glad i naturen.

Som det foreligger nå så kan det virke som det er planer for vindturbiner over absolutt hele landet, så det er ingen tvil om at det vi har igjen av natur skal få kjørt seg i tiden som kommer.

Det skremmer meg virkelig at vi ikke har politikere som setter en stopper for denne galskapen tvert." - Lars Ninive


"Godt skrevet:-) Dette skremmer vettet av meg også, hvor jeg ikke har tenkt å leve med denne kontinuerlige angsten. Selv har jeg satt en dead-line til 2025, er det ikke satt en stopper for denne galskapen innen denne tid, er det over og ut for meg." - PermaLiv

"Det er desverre slik at mange er så likegyldige til ødeleggelsene dette medfører, at det knapt er til å tro. . . «Helt ok for meg, om det betyr at jeg får billig strøm», tenker mange 😳

Er ikke rart denne vindkraftmafiaen øyner muligheten for å bli søkkrike, når dette er innstillingen til folk." - Lars Ninive

"Dessverre er de fleste som lever i dag kun patetiske simulasjoner av the Matrix, ingen tvil om det. Vi tar en avskjedstur om Valdresflya, Jotunheimsvegen og Sognefjorden denne sommeren, med bilen full av klistremerker for Nei til vindkraft. 2025 blir stor Frankrike-tur, og er det ikke satt en stopper for galskapen til 2026, forsvinner vi. Er vindkraft der også, men langtfra så ille som i Tyskland, og å sitte her for å beskue at fedrelandet skamferes, har jeg ingen interesse av." - PermaLiv


"Knallbra! Som jeg har sagt mange ganger, jeg setter en tidsfrist til ut 2025, er det ikke satt en stopper for denne galskapen innen den tid, er det over og ut for oss. Naturen er vårt største fortrinn, denne skamferingen av fedrelandet akter jeg ikke å beskue." - PermaLiv

Denne tørrgrana hadde jeg tenkt å spare til neste vinter, men plutselig lå den i bakken, og det merkelig nok akkurat i den retningen jeg hadde tenkt å felle den😮

Far sa jeg måtte fyre opp kvisten, så da gjør jeg det, med det resultat at det kravler masse små edderkopper rundt omkring på kammerset, som kona farer rundt og støvsuger.

Men det et mye energi i kvisten, samt at det blir mye aske.

Bestill fadografiet her.

Det er tid for en liten oppsummering, selv om den må bli kortfattet, før jeg stikker og bestiller EU-kontroll. Tenkte jeg skulle prøve dem nede i Kolbu i år. Uansett greit å ta en kontroll før sommerens store biltur til Sognefjorden.

Kona farer rundt og støvsuger edderkopper, da vi fikk masse edderkopper her, etter at jeg begynte å fyre med kvisten fra grana i bildet ovenfor, som gikk over ende nylig nede i Stysjin. Egentlig hadde jeg tenkt å ta denne grana til neste vinter, men plutselig lå den i bakken, og det i akkurat den retningen jeg hadde tenkt å felle den. Det var far som foreslo at jeg burde fyre med kvisten, da denne er det mye energi i, sa han. Og det har han rett i, men det blir utrolig mye aske av kvisten også, samt da masse edderkopper.

Edderkoppene er små, og har nok trivdes godt i denne gamle grana, hvor det da plutselig ble sommer for dem her i kammerset i Grythengen. Så har vi veggedyr, er de nok ferdige nå! Uansett er det nok så kaldt i gulv og vegger her, at jeg tror ikke veggedyr har særlig mulighet til å formere seg. Og ikke edderkoppene heller, da de havner i støvsugeren.

Denne morgenen, onsdag 13. mars 2024, fikk jeg den geniale ideen å erstatte hytta vår på Oksbakken med hønsehuset til gamlefar, dette blir ei fin og lita, nøktern hytte. Har tenkt på å flytte hytta mi i Stysjin dit, men dette blir for omfattende, så denne får fungere som lager. Hønsehuset til gamlefar blir det imidlertid overkommelig å flytte👌

Så når vi får revet hytta på Oksbakken, hvis da ikke varabrannsjefen kan ta den med i en brannøvelse, da inviterer vi gamlefar hit på hønsefrikasse, som takk for hønsehuset, før det får nytt liv som hytte på Oksbakken!

Det er nå klart at hele familien blir med på avskjedstur til Norge og Sognefjorden til sommeren, med omtur om Valdresflya og Jotunheimsvegen. Men jeg kan aldri tenke meg at jeg rekker å fotografere ned Sognefjorden på en 2-3 uker, slik at jeg har kommet til at jeg vil spørre vår slekt på Kvåle om det kan være mulig å bo en tid i Sogndal, til vi får fotografert ned Sognefjorden skikkelig?

Går dette stenger jeg ned Grythengen og tar med familien dit en periode, hønene får vi sette bort og Trampe tar vi med oss. Lurte med meg et gammelt brev fra søstrene til bestemor sist vi var i Hurdal og vasket, som jeg fant i skatthollet. Bestemor var den yngste av 12 søstre fra gården Kvåle i Sogndal, og den eneste av søstrene som ble gift, så de syntes det var gjevt med bestemor. Kanskje kan dette brevet virke som en døråpner til slekta i Sogndal?

Etter at vi kommer tilbake fra Sognefjorden, har jeg kommet til at jeg vil prøve å få tatt et par uker i Folldal også, slik at jeg også kan få fotografert ned Rondane og Dovrefjell denne sommeren. Dette blir da uten kona, da hun må jobbe, men satser på at hun kan få sove hos venner.


Videre kom jeg over et svært interessant stykke om Håjen bru i dag, som jeg har en del fotografier av, som jeg vil anbefale å studere:


Vil også anbefale å studere en god artikkel om den kraftkrisen vi befinner oss i, og som er kunstig skapt:



Fikk sett ferdig denne fine dokumentaren om Camille Pissarro denne morgenen, som kanskje kan kalles for impresjonismens far, hvor han malte scener fra franskt urbant og ruralt liv.

Urban og rural kultur har vi ikke tilbake på Toten, så det skal bli spennende å se om de har dette i Frankrike, til neste år?

Skal også bli spennende å se hvordan det går med vindkraften her, da både Totens østlige og vestlige horisonter nå trues. Blir det satt en endelig stopper for denne galskapen innen 2026, kan det nok hende vi blir, hvis ikke ser jeg ingen annen mulighet enn en reetablering i det franske Toten.


Et herlig skue mot Totenåsen Skyline vindturbinfritt!

Men nå bærer det til Sognefjorden, hvor det ser ut til at vi må gjøre en liten svipptur til Astruptunet også, før dette ødelegges av modernistene😡

Arkitekturopprøret Norge | blir spennande å sjå kor stedstilpassa det nye huset blir........ | Facebook

Så vi lever i en ytterst tragisk tid, hvor vindkraftshunerne ødelegger vår natur, og modernistene vår arkitektur😓

Så snart har vi ingen ...tur, hverken til urban eller rural kultur, tilbake!

Foto: Helge Bakken

8. mars var 3-års jubileet for Motvind Innlandet, stiftet i 2021. Hvordan jeg kom med her, husker jeg ikke, men de ønsket å ha med en representant fra Oppland også, hvor jeg på daværende tidspunkt var den eneste de visste om her, da de andre var hedmarkinger.


Men nå regner jeg med de har mange kandidater fra gamle Oppland, etter hva som har skjedd på nyåret 2024, slik at jeg kan fortsette å fotografere ned våre landskap, før vindkrafts-vandalene tar dem.

Selv har jeg mine røtter på Toten, i Hurdal og i Sogndal. Mjøslandskapet og landskapet rundt Totenåsen har jeg vært ganske flink til å forevige, siden jeg kjøpte en a7III i 50-års gave til meg selv i 2018, og ble bitt av foto-basillen.

Men Sognefjorden, derfra har jeg intet, så denne sommeren vil jeg prioritere å fotografere ned Sognefjorden, med en tur om Jotunheimen, da jeg tror man fremdeles kan gjøre denne reisen vindturbinfritt.

Blir det vindkraft i Oppland eller på Hedemarken, har jeg sett meg ut et landskapevernsområde i Frankrike, omtrent på størrelse med Østre Toten, hvor kulturlandskapet faktisk ligner svært på hva vi har her. Derfor har jeg allerede døpt dette området til "det franske Toten", slik at jeg tar med min a7III dit, og fortsetter der, hvis vindkrafts-vandalene får herje fritt med våre kjære, norske landskap.

Eller kanskje skal vi heller si vindkrafts-hunerne, fordi det var jo hunerne, som presset alle disse germanske stammene ut på sine folkevandringer.

Hvor jeg frykter at vi nå lider samme skjebne.

Foto: Helge Bakken, med utsyn mot "Totenåsen Skyline", hvor det skulle ha stått en tanngard med 70 vindturbiner og glist utover Mjøslandet, mente vindkrafts-hunerne!

Følg min fotografiske reise til Sognefjorden og Frankrike her:



Snart blir det minareter på Bøverbru kirke, takket være den politisk korrekte rødvinen fra Vinmonopolet, som du nyter denne lørdagskvelden.

Allikevel er tross alt minareter på Bøverbru kirke å foretrekke, framfor vindturbiner på Lauvhøgda, hvis man må velge mellom to onder.

For å få en ide om hatet bygdedyrene i Øverskreien har til Grythengen og kværnfolket her, bare gang opp hatet Hamas har til Israel med 10, så har dere en pekepinn.

Så det skal bli godt å komme vekk fra dette her og til Alpes Mancelles. Vi forteller bare franskmennene at vi kommer fordi vi forguder grønnpaletten til Paul Cézanne, og ønsker å fordype oss i de franske grønnyansene med langsomt Fujifilm medium fotografi, så tenker jeg vi blir tatt godt imot.

Bestill fadografiet her.


Kos dere med den politisk korrekte rødvinen fra Vinmonopolet denne lørdagskvelden, sammen med Støre&Co, så lenge det varer, fordi etter jødene er du neste mål. Da blir det minareter på Bøverbru kirke!

Og ikke bare det, det blir også slutt på lyden av kirkeklokkene, som de irske munkene Columbanus og Gallus tok med til oss fra Irland. God jul!

Og snart blir det vel politisk korrekte vindturbiner på Lauvhøgda også, tenker jeg. Så velkommen til vår nye, politisk korrekte verden! Sannelig godt vi fikk tatt knekken på de rokokko, nyromantiske seinpietistene i Øverskreien, så trangsynte og intolerante som de var:-/

Fotografi fra Smørvika på Kapp mot Hedemarken sist tirsdag, 5. mars 2021. Rart å tenke på at det kun er snaut to måneder siden vi fikk dette massive angrepet av fem vindkraftverk mot Oppland og Hedemarken.

Hedemarken, som består av de fire kommunene på østsida av Mjøsa, ser jeg som en så integrert del av Mjøslandet, at jeg som Mjøslandets tårefotograf, ikke kan akseptere vindkraftverk her.

De får fin utsikt fra det nye blokkmekkaet sitt i Smørvika, det får man si. Men dette kommer på bekostning av en full utradering av Kapps identitet. Kan aldri tenke meg at franskmennene kan være like tankeløse og ubevisste, innenfor Alpes Mancelles, eller det franske Toten, som totningene på Toten.

Så vi, som bevisste totninger med integritet, hører nok mer hjemme i det franske Toten, da på Toten har man begått kulturøkologisk selvmord.

Bestill fadografiet av isfiskere i Smørvika her

"Selv har jeg tatt et klart standpunkt. Blir det vindkraft i Hedemarken eller Oppland, tar jeg med familien til Alpes Mancelles, hvor vi aldri setter vår fot i Norge igjen. Russland ville nok vært å foretrekke, da der har de kun 13 vindkraftverk, hvor de fleste av disse er nokså små. Dette blir utrolig få vindturbiner per kvadratkilometer fordelt på Russlands areal. Men nå har eldstejenta blitt så begeistret for fransk, og jeg elsker de franske impresjonistene, så da får vi glede oss over at Frankrike tross alt er bedre enn Tyskland i dette spørsmålet. Regner med at franskmennene er kloke nok til ikke å ødelegge dette landskapsvernsområdet med vindkraft, det skal være omtrent på størrelse med Østre Toten. Fotograferer ned Jotunheimen og Sognefjorden denne sommeren, med tanke på vår gallerikafe i en liten landsby innenfor Alpes Mancelles." - PermaLiv

Øyvind Holmstad (myportfolio.com)¨

Legger også ved en lenke til et maleri av den franske impresjonisten Paul Cézanne:


Er det noen som ikke får frysninger på ryggen, av denne grønnpaletten? Vil bli merkelig å bosette seg i et land, som har fostret så mange genier. Man blir nokså ydmyk. Universets største kunstner i tid og rom, Vincent van Gogh, fant jo også sitt uttrykk i Frankrike.

Nå har Adobe blitt helt sprøe, dette bildet redigerte jeg i går kveld, så er det inne i kveld.

Fotografiet er fra 2019, fra Kolbu, da tenkte jeg det ble et dårlig motiv, men nå, fem år seinere, syntes jeg det var riktig så bra, og det syntes Adobe også. Vi fikk også inn en svart-kvitt versjon.

Men det er svært sørgelig å vandre omkring her i Mjøslandet som en invertert Jacob Gløersen, det må jeg si!

"Jacob Gløersen var en norsk maler. Han malte sine solide, nøkterne naturalistiske bilder med intimt kjennskap til det særegne ved østnorsk natur og folkeliv." - SNL

Og nå er alt av østnorsk natur og folkeliv borte!

Skal bli spennende å se om de har tilbake fransk natur og folkeliv?

Har de det, og Alpes Mancelles ikke er omringet av vindkraftverk, da får vi bare gjøre franskmenn av oss, er ikke annen råd.

Det er allikevel en liten mulighet for at vi blir tilbake her, hvis all ny satsing på vindkraft i Innlandet stanses, samt at vi finner et sted hvor vi får leve helt i fred med surrogatkulturen vår, hvilket er fadografiet.

Egentlig er jeg klar for Fujifilm medium format:

Photographers: Are You Ready for Medium Format? (thephoblographer.com)

Så får vi se om dette blir på Toten eller i Alpes Mancelles?

Hvilket vil si om det blir Jacob Gløersen, eller Paul Cézanne, som blir vårt store forbilde?

Kanskje slipper man å leve som en invertert Paul Cézanne, i det franske Toten?

Bestill fadografiet her.


En problemstilling som blir stadig mer aktuell, da stadig flere blir narsopater, slik at om noen år blir jeg nok helt alene i Mjøslandet som fadograf, da man ikke kan bli fadograf uten ektefølt empati for mjøslandskapet.

En ting er i alle fall sikkert, folka som arbeider for vindkrafts-mafiaen og roter rundt i åsene på Vestre Toten nå, de er narsopater alle sammen!

I Russland så jeg at de kun har 13 vindkraftverk, hvor de fleste av disse er nokså små, og kun produserer strøm til lokalt bruk. Og Russland er jo nokså stort, slik at det blir langt mellom vindturbinene der.

Skal visst være nokså enkelt å få russisk statsborgerskap, hvis man er overbevisende om at man har blitt lei av Vesten, og elsker Russlands tradisjonelle verdier.

Så kanskje hadde vi valgt Russland, hvis storesøster ikke hadde fått fransk, og jeg ikke hadde blitt så forelsket i de franske impresjonistene, under fjorårets tur?

Nå er jeg imponert over Adobe, dette bildet tok jeg tirsdag aften, hvor det allerede er inne, torsdag aften samme uke! Det siste året har godkjennings-prosessen ligget på opp mot åtte uker, så dette var morsomt. Ligger kun tre fotografier tilbake i feeden nå, så tror jammen Adobe har tenkt å tømme den til helga😊

Ellers er det jo veldig rart da, at statssekretæren ønsker å jage Mjøslandets fremste kulturlandskapsfotograf til det franske Toten i Alpes Mancelles, for å erstatte ham med en skog av vindturbiner.

Er det ikke bedre å heller la Innlandets blå dronning prydes av mektige hengebjørker ved sine bredder, enn av polerte vindturbiner?

Kjøkkenet her i våningshuset er forresten laget av flammebjørk fra Ringsaker, som ligger diffust i bakgrunnen. Det er først når bjørka får en knudrete bark, slik som her, at man får skikkelig flammebjørk.

Men kjøkkenet vårt får vi nok ikke med til Frankrike, da enklere med dette fotografiet av ei flammende hangebjørk ved Mjøsas bredder, som om noen år da vel blir å finne ved vårt kafegalleri, i Alpes Mancelles😉

Bestill fadografiet her.

Statssekretæren oppfordrer selskapene til å overflømme kommunene med nye søknader for vind- og solkraft nå, hvilket de allerede er godt i gang med, så vi må nok forvente mange nye prosjekter her i distriktet, i tiden som kommer. Sitat: "Blant annet er det nå flere planer for vindkraft i Innlandet, som settes i sammenheng med våpenindustrien på Raufoss." Les:


På forsida av OA i dag ser jeg at det blir nitrist blokkmekka på Huntonstranda allikevel, istedenfor park, så da går både skogsbadet Hovdetoppen og mjøsparken på Huntonstranda. Fordi hvem orker vel å vandre blant disse sammenstuede corbu-park-tårna de ønsker å bygge der? Så slik gikk det med toppenes og tårnarkitekturens by ved Mjøsa.

I tillegg hørte jeg på radioen i dag at Vinmonopolet skal boikotte israelske viner, så da boikotter vi Vinmonopolet, slik at da må vi til Frankrike for å kunne nyte en god rødvin.


Uansett, i Norge drikker vi kun Grýta-øl, brygget på bygg fra Holmstadjordet og kildevann fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua i Grythengen.

Men hva skal vi vel med Grýta-øl uten det store, årlige Grytheng-spelet på festsletta øverst i Stysjin? Da får vi det jo ikke noe morsomt allikevel! Så situasjonen i Norge blir bare tristere og tristere for hver dag som går.

Så det er mye å filosofere over for tiden, men dette får jeg da heller ikke gjort, da filosofistien mellom kjørbrua og filosofibjørka til oldefar ved stenelven Grýta, også er borte. Kun den lille skåvegen ned dalsida er tilbake, men dette er på intet vis nok for en filosof.

Kun fadografiet står tilbake, men om dette er kultur eller kultursurrogat, det aner jeg da virkelig ikke? Kanskje er det kultursurrogat i Norge, fordi vi ikke har tilbake noen kultur, mens i Alpes Mancelles, hvor jeg vil tro man fremdeles har et kulturlandskap fylt opp av ekte fransk kultur, blir da fadografiet også ekte kultur😌

Blir trist å ta avskjed med Norge, gjennom å fotografere ned Jotunheimen og Sognefjorden, denne sommeren. Men jeg har blitt overbevist om at jeg må ha med en solid dose høykvalitets fotografier fra aksen Mjøsa-Jotunheimen-Sognefjorden, til vårt nye kafegalleri i Alpes Mancelles.

Storesøster stortrives med fransk, og under frokosten i dag utbrøt også lillesøster at hun vil lære seg fransk, selv om hun satser på en karriere i NASA. Dette, fordi som hun sa, fransk er mye kulere enn tysk.

Personlig tror jeg det blir vindkraft på Lauvhøgda eller Stange, så da blir vel statssekretæren glad. Og kanskje blir de glade i Frankrike også? Fordi vi kommer jo for å dyrke fransk kultur og landskap, i motsetning til de fleste innvandrerne dit. Vi skulle selvsagt aller helst ha dyrket norsk kultur og landskap, men hvordan gjør man det, som en invertert Jacob Gløersen? Nei, det beste nå er nok å fordype seg i grønnpaletten til Paul Cézanne💚

Isfisker på Mjøsa ved Panengen.

Er dette fotografiet kultur, eller er det et substitutt for bortfallet av en levende kultur, i likhet med dataspill?

Bestill fadografiet her.


I går kveld leste jeg følgende artikkel, av Michael De Sapio:

The Pursuit of Culture and the Meaning of Life ~ The Imaginative Conservative

I dag tidlig, mens jeg redigerte noen fotografier fra en liten vandring etter Mjøsa i går aften, mens jentene øvde piano, lyttet jeg til videoen ovenfor, om hvorfor Amerika ble så dumt. Det er klart det at grunnen til at Norge har blitt et slikt dumt og tåpelig land, skyldes at vi har tilpasset oss den amerikanske kulturen, hvis man kan kalle en slik ukultur for kultur, hvor vi nå har forbigått amerikanerne i dumhet.

Gjett om det var trafikk i Stangekrysset i dag etter skolelevering, man skulle trodd det var Sinsenkrysset, eneste som manglet var rundkjøringa, men den kommer nok. Snart er Toten like dumt som Bærum, med kun rundkjøringer, blokkmekka og villahelvetet overalt. Med unntak av lille Lund i Kolbu, finnes det ikke tilbake noen urban kultur på Toten, og på Gjøvik er det enda verre.

Man kunne fortsatt og fortsatt om hvor dumt samfunnet har blitt, og selv om folkemøtet mot vindkraft på Raufoss sist torsdag ble en stor suksess, er det ingen av vindkrafts-motstanderne som ser at vi trenger et alternativ. Alt de snakker om er thorium-kjernekraft, utbedring av eksisterende vasskraft, samt å kutte utenlandskablene. Men dette hjelper ingenting, eneste løsning er å produsere holdbart, hvilket kun er mulig innenfor en demokratisk økonomi. Hvordan vi kan implementere en demokratisk økonomi, har PermaLiv og Bongard liggende klart, allikevel fikk ikke mitt innlegg om LØSNINGEN et eneste likes, ei heller en eneste kommentar, på sida mot vindkraftverk på Eina:


Så selv der er de for dumme til å forstå hvordan vi kan redde oss fra oss selv!

Michael De Sapio diskuterer i sin artikkel om man kan leve i et kulturløst samfunn, ved å konstruere sin egen kulturboble. Selv synes jeg en slik tankegang er skummel, da den minner meg om den liberale orden med den likefordelte friheten, hvor vi kun har preferanser og intet fellesskap.

Man kan kanskje si at PermaLiv, som Mjøslandets fremste landskapsfotograf, har skapt seg sin egen kulturelle boble gjennom fadografiet. Men har jeg det? Er ikke fadografiet kun et surrogat til en tapt kultur, i likhet med dataspill?

“- Mennesker er omtrent som kaninene i Australia – en fremmed art som har invadert hele jorden og nå er i ferd med å overutnytte naturgrunnlaget vårt. Hver og en av oss handler som om vi levde i Øst-Afrika for 200.000 år siden. Følelsene våre, kjøpetrangen, er drepende for jorden, sier Terje Bongard.”

Men det er jo ikke kun naturgrunnlaget vi har overutnyttet, vi har også overutnyttet kulturgrunnlaget, da her i Grythengen er alle forbindelser mellom natur og kultur, eller såkalt biokultur, brutt. Derfor er det ikke mulig å praktisere noen form for kultur her, og da ser jeg ikke hvordan man skal kunne leve som kulturmenneske, selv om man er aldri så flink til å konstruere sin egen, kulturelle boble.

Aksen Mjøsa-Jotunheimen-Sognefjorden er det aller mest spektakulære kulturhistoriske landskapsområdet i hele verden, allikevel har vi nordmenn nå blitt så dumme, at vi er i ferd med å ødelegge disse landskapene helt og fullt. Selv har jeg mine røtter i hver ende av denne aksen, i Sognefjorden ved gården Kvåle, og ved Mjøsa i gården Grythengen.

Grythengen er det aller viktigste kulturhistoriske stedet i Mjøsregionen, fordi den vestlige sivilisasjon både fant sin fullbyrdelse og brant ut her, dette er kjernen for kulturelva vår Grýta, hvor denne plassen forbinder Tjuvåsen, Totenåsens mytologiske kjerne, med bygda, samt at dette er USAs hjørnestein.

Det nevnes ikke i videoen, men den viktigste grunnen til at USA kollapser, er faktisk at Grythengen har smuldret opp. Dessverre har folk på begge sider av Atlanteren nå blitt så dumme, at ingen lenger makter å forstå dette!

Totenåsen og Mjøsregionen har jeg vært flink til å dokumentere, selv om det fortsatt finnes en del hull. Men fra Jotunheimen og Sognefjorden har jeg ingen fotografier, slik at jeg ut året må konsentrere meg fullt ut, om å nedfotografere disse områdene. Målet er 1000+ høykvalitets fotografier!

Dette er helt essensielt, da dette er en viktig del av vår avskjed med Norge, samt at jeg trenger disse landskapene i min portefølje for vårt nye kafegalleri i Alpes Mancelles, eller det franske Toten, som jeg har valgt å kalle disse områdene.

I 2025 er det 150-års jubileum for kværnenga vår, konfirmasjon, samt vår store Frankrike-tur. Deretter bærer det til det franske Toten, hvis Alpes Mancelles svarer til forventningene? Kanskje kan vi der forene fadografiet med en levende kultur, som vi kan bli en del av?

I verste fall er det ikke annen råd enn å leve med fotografiet som substitutt for ekte mening og en levende kultur, i aksen Mjøsa-Jotunheimen-Sognefjorden. Men kommer det vindkraft her, da er det Frankrike uansett, selv om det skulle vise seg at situasjonen i Frankrike også har blitt så ille, at man der også kun kan overleve med fotografiet som et substitutt for levende kultur!

Dette våningshuset etter Bøverbru-runden er bygget i akkurat samme type planketømmer, som våningshuset her i Grythengen.

Vi vil nå oppfordre alle til å ta en ekstra titt i gamle kister og skatoll, for å finne et bilde av våningshuset i Grythengen, slik det var da det stod flunkende nytt.

Håpet er at vi da finner samme type herlige dragehoder på takmønene, som det vi finner her😍

Bestill fadografiet her.

"Reaksjonen er nære, fordi vi har ære, vi reaksjonære!" - PermaLiv

"Det har aldri eksistert mer frigjorte mennesker, fra Statan og Standssamfunnet, Satans to armer, enn de rokokko, nyromantiske seinpietistene her i Øverskreien, på tampen av den tredje av 1800-tallets pietistiske bølger! Den nyromantiske sveitserdragestilen, som dominerte da, er høydepunktet i norsk villa-arkitektur. Våningshuset her i Grythengen ble bygget i denne stilen, med planketømmer, og vi feirer 150-års jubileum for vår tid i denne eldgamle kværnenga vår i 2025. Dessverre finnes ikke noe fotografi av våningshuset her i sin storhetstid, men jeg kom over et tilsvarende våningshus under en skitur på Toten-bygdene for et par uker siden, hvor jeg håper vi en dag finner et fotografi av våningshuset til herr Fossemøllen, med tilsvarende herlige dragehoder på takmønene😘Selv regner jeg meg som en rokokko, nyromantisk seinpietist i kropp og sjel, og kommer aldri hverken til å akseptere eller å underkaste meg dere modernisters nihilistiske selvhat. Dessverre kan jeg kun eksistere som en invertert Jacob Gløersen, innenfor dette mega-helvetet dere har laget til for oss her i landet, en forvrengt perversjon av den rokokko, nyromantiske seinpietismen, under vårt lands storhetstid. Derfor er det meget mulig jeg tar med meg jentene og min a7III, hvor vi forsvinner til det franske Toten i Alpes Mancelles!" - PermaLiv

Dette var da PermaLivs tilsvar til den intolerante og trangsynte modernisten Stian Schjelderup!

Fyren holder på, PermaLiv la inn nok et tilsvar, men nå får det holde, da vi må få litt orden i arkivene, skal vi få plass til 1000+ høykvalitets fotografier fra Jotunheimen og Sognefjorden til sommeren!

"Ja, dere er absolutt narsissister, fordi dere elsker å plage folk, da modernismen er den herskende klassens arkitektur. Og ja, jeg vet inderlig vel at dere hipstere elsker å samles på nye kule Rausteinshytta, etter å ha rast gjennom Torsæterkampen naturreservat i kondomskifartsfantomdressene deres, i skitrasemotorvegene deres, for å riste på hodet over alle trangsynte, reaksjonære, kristne kvite menn. Om du velger å kalle Even Helmer, Johan Albert, Klaus Listuen og M.J. Dahl for reaksjonære, ja gjør gjerne det, hvis du ønsker å spytte på mine forfedre. Selv er jeg stolt av dem, og ser dem og deres kultur langt overlegent både meg selv og vår tid. Arkitekter elsker selvsagt gamle og vakre hus, de bor jo på Frogner alle sammen, mens vi, folket, må lide i de nitriste kassene deres! Og at dette svineriet dere lager til liksom skal være miljøvennlig, er bare tull, fordi nå må vi jo ta fly til utlandet, for å få urbant påfyll. Før kunne vi bare ta en tur til Gjøvik, byen var jo så vakker, at når man ser gamle bilder fra det tapte Gjøvik, skulle man jo tro man befant seg i Transylvania. Og takk fordi dere har forhindret jentene mine gleden i å gå til gode, gamle Rausteinshytta, for å nyte kakao og hjemmelaget skolebolle, slik jeg fikk i min oppvekst. Ikke bare nekter dere oss urbane gleder, dere har også fratatt våre barn friluftslivets gleder!" - PermaLiv

Bestill fadografiet her.


"I saw this exhibition last summer. I hope to move to Alpes Mancelles in 2026. I do photography. Look forward to visit the Musée d’Orsay next year." - PermaLiv

Heldigvis fikk jeg med meg Van Gogh in Auvers-sur-Oise - The Final Months sist år i Amsterdam, det var bare så vidt jeg la merke til den da jeg skulle gå igjen, da utstillingen var i en egen avdeling. Takk og pris var det igjen en billett til neste dag, da ellers ville jeg gått glipp av turens absolutte høydepunkt. Jentene sendte jeg på byvandring mens jeg fordypte meg i van Goghs siste måneder i Auvers-sur-Oise. I ettertid har de klaget over at vi ikke besøkte Zaanse Schans istedenfor, og det var selvsagt trist vi ikke fikk se de vakre vindmøllene der, men van Gogh var å foretrekke. Egentlig skulle vi ligget i Zaandam, men så ringte Agoda på bussen mellom Lisboa og Lagos og kansellerte hostell-rommet vårt, da de hevdet at myndighetene skulle ha det. I ettertid viste det seg at dette var løgn, hvor vi måtte bestille et dobbelt så dyrt rom, men heldigvis var dette like ved van Gogh - museet, ellers hadde jeg nok ikke rukket Van Gogh in Auvers-sur-Oise - The Final Months. Uansett kommer vi aldri til å bestille en tur gjennom Agoda igjen!

Videre har jeg bestemt meg for at inntil vi får slått røtter i Alpes Mancelles, blir det kun reiser i Frankrike og i mine områder i Norge. Til sommeren MÅ jeg prioritere Sognefjorden og Jotunheimen, hvor jeg MÅ ha med minst 1000 høykvalitets fotografier herfra, til vårt kafegalleri Det franske Toten i Alpes Mancelles.

Å produsere 1000+ høykvalitets fotografier fra Sognefjorden og Jotunheimen blir naturligvis en overmenneskelig oppgave, allikevel satser jeg på å komme i mål med dette i løpet av sommeren, selv om jeg da plasserer lista umenneskelig høyt.

I tillegg har jeg fremdeles ufattelige mengder historie som må tas ned, analyseres og organiseres, før vi reiser.

Ellers kommer jeg ikke til å donere til Wikimedia Foundation i år:


Det er meget trist å se at Wikipedia har falt så lavt! Mine fotografier er jo benyttet til hundrevis, hvis ikke tusenvis, av Wikipedia-artikler.

Da begynner fotografiene fra min tur til Myrsjøen å komme inn, en fortsettelse av turen til Gåsloa, som vi ser lenger ned her. Som dere husker måtte jeg avbryte denne turen grunnet neglespretten på fingre og tær. Under fortsettelsen på Myrsjøen var det imidlertid en god temperatur på en tre til fire kuldegrater, slik at jeg kunne nyte to kaffepauser med peanøttkubbe.

I Frankrike vil de sikkert synes dette er eksotiske saker, slik at jeg fortsetter med å fylle opp porteføljen, slik at jeg har mye å ta av til vårt nye kafegalleri, i en liten, dønn sjarmerende, fransk landsby.

Håper jeg også kan gjøre et bra hopp i porteføljen under sommerens avskjedstur til vårt fedreland, med Jotunheimen og Sognefjorden, hvor bestemor kom fra, i hovedfokus.

Bestill fadografiet her.

"Vi har E6 og jernbane langs strandlinja i flere hundre meters bredde. Nå raseres Tangenhalvøya av jernbane. Vi har Mjøsli hyttefelt som spiser seg oppover lia og er planlagt helt inn til og forbi Lysjøen. Eidsvoll kommune har heldigvis sagt nei på de arealer som ligger på Eidsvoll. Granrudfeltet er planlagt helt over til Spitalssjøen. Det blir ikke igjen noe natur til slutt." - Sigbjorn Stensrud

"Jeg så nettopp bilder fra skjæringene gjennom Tangenhalvøya, helt forferdelig! Selv har jeg sett meg ut et landskapsvernsområde i Frankrike omtrent på størrelse med Østre Toten, hvis det kommer mer vindkraft i Oppland eller rundt Mjøsa. Men nå begynner jeg å få lyst til å flytte uansett, da det jo ikke kun er naturen som raseres i vanvittig fart her i landet, men byene og bygdebyene også. På Kapp på Toten, som var ei perle, bygger de masse nitriste funkisblokker nå, bare som et eksempel. Ja, de har vindkraft i Frankrike også, men de satser også på atomkraft, i motsetning til Tyskland. Dessuten tror jeg franskmennene har større respekt for landskapsarven sin, enn nordmenn, så kom gjerne med:

"Classified as a Natura 2000 site, the Alpes Mancelles offer a typical landscapes reminiscent of the mountains. Located in the Parc Naturel Régional Normandie Maine, the Alpes Mancelles are the perfect blend of rest and adventure, discovering Espaces Naturels Sensibles or escapading on the banks of the river Sarthe."

"Over 500,000 acres of interconnected parkland with old growth woods, scenic views & hiking trails."

A desire for nature | Alpes Mancelles Tourist Office (tourisme-alpesmancelles.com)" - PermaLiv

I kveld (29/2-24) er det folkemøte mot vindkraft på Raufoss, hvor jeg har fått i oppdrag å sitte i salgsboden for Motvind Innlandet, så vi går spennende tider i møte.

Det skal også bli spennende å komme til Frankrike til neste år, da jeg har blitt helt forelsket i Vincent van Gogh og de franske impresjonistene, etter fjorårets ferie. I år var vi bedt med på en utenlandstur, men etter store kval har jeg kommet til at vi må ta farvel med de norske fjell og Sognefjorden denne sommeren, slik at vi kan stå klare til å satse 110 prosent på Frankrike fra 2025 og utover.

Jeg har også kommet til at jeg satser på en helt ny YouTube - kanal fra 2025 og utover, hvor vi dokumenterer våre nye liv som franskmenn. Denne blir på engelsk, hvor jeg overlater denne kanalen helt og fullt til jentene, inklusive inntektene.

Slik jeg har forstått det må man ha minst 10.000 "subscribers" før man kan begynne å generere inntekter fra reklame, men dette tenker jeg jentene fikser raskt, da vi har et godt konsept. Lillesøster er helt rå i engelsk, jeg tror hun er best av oss alle nå, hvor hun snakker et flytende amerikansk engelsk. Dette har hun lært helt av seg selv gjennom dataspill, så man kan si hva man vil om dataspill, men uansett er en sideeffekt av dataspill det at lillesøster har lært seg flytende amerikansk, jeg tror hun behersker engelsk like godt som norsk.

Så vi lever i en pussig verden, hvor barna som vokser opp i utkanten av Toten i 2024, itte talar et ord totning, men amerikansk engelsk, det behersker de til fingerspissene!

Jeg tipper den franske impresjonisten Paul Cézanne ville falt i staver over alle grønnyansene i Holotjernet ved Bøverbru på Toten!

Selv er jeg også svært glad i grønnyanser, selv om jeg vel egentlig hadde tenkt å fordype meg i blånyansene i den norske vinteren, som en invertert Jacob Gløersen, en av våre fremste, nyromantiske vintermalere.

Men grønt og blått er analoge farger, samt at jeg selv har irrgrønne øyne, omtrent som Holotjernet.

Jeg har syklet til Holotjernet to ganger etter at vi kom tilbake hit til Grythengen i 2018, men begge gangene har jeg hatt sykkelbukse, og derfor unnlatt å ta en dukkert.

Så dette må jeg få gjort noe med sommeren 2024, hvor jeg tar en dukkert i iskalde, dype og irrgrønne Holotjernet, som en symbolsk handling for at jeg følger i grønnyansene til Paul Cézanne.

Grønnfargen er et resultat av alle mineralene i grunnen, muligens hovedsakelig kalkmineraler, da Holo kalk ligger like ved.

De herlige grønnyansene i fotografiet kommer av at bildet er tatt med filmsimuleringen Velvia, i mitt lille Fujifilm X-T200.

Min plan er da å tilbringe resten av livet med langsomt Fujifilm medium - fotografi innenfor Alpes Mancelles, hvor vi omfavner Paul Cezanne sin grønnpalett, mens jentene selger vårt langsomme fotografi i kafegalleriet Det franske Toten på fransk, i en sjarmerende, liten fransk landsby.

Bestill fadografiet her.

Ellers har det blitt masse blånyanser denne vinteren, som det skal bli herlig å ta med seg til Frankrike, disse kan nytes i følgende album:

Øyvind Holmstad - Home IV (myportfolio.com)

Som dere ser forsøker jeg enten å forsterke det blå i et monokromt uttrykk, eller å fremheve det blå med det komplementære i det oransje, hvis disse er til stede.

Ps! Skal se om jeg også rekker å ta med meg noen flere grønnyanser fra Holotjernet til Frankrike. Men det går unna nå, så får se hva jeg får til😊

"Det var godt sagt! Dette er dessverre helt ekstremt på Toten. Men lille Lund i Ytter-Kolbu, der har de fått det til. Skal du til Toten, besøk Lund i Kolbu, Steinberg friluftsmuseum, sykle gamle Skreiabanen mellom Skreia og Holotjernet på Bøverbru, med en dukkert i iskalde, irrgrønne Holotjernet, vandre pilegrimsleds-avstikkeren mellom de to middelalderkirkene Hoff og Balke, samt besøk Hervenknappen på Totenåsen, et av de utsiktspunktene hvor man kan se mest av Norge. Men skynd deg, fordi nå er det foreslått hele fem vindkraftverk omkring her, på nyåret 2024!" - PermaLiv

Faktisk har jeg gjort alt som her er beskrevet, med unntak av en iskald dukkert i Holotjernet, samt et besøk på Lund i Ytter-Kolbu. Men på tross av en kort og hektisk norsk sommer, må det vel gå an å få til begge deler sommeren 2024. Hvor vi først tar en iskald dukkert i Holotjernet, før vi tar en kaffe ved Lund konditori.

Men nå har jeg bestemt meg, jeg MÅ ta avskjed med Norge sommeren 2024, slik at vi kan satse for fullt på Frankrike fra sommeren 2025. Så for meg blir det Valdresflya, Jotunheimvegen og Sognefjorden til sommeren, med fire nasjonale turistveger, fem stavkirker (eller var det sju?), samt minst ett norsk klyngetun!

Jentene har jeg ikke kontroll på, men håper de i det minste får sett Sognefjorden, før vi slår oss ned i det franske Toten.

Etter 2025 og 150-års jubileet for kværnenga vår, har vi jo heller ikke noe mer her å gjøre. Selv kan jeg heller ikke forstå at Toten, Mjøslandet og Norge kan fortsette å eksistere, uten kværnenga til herr Fossemøllen og pietistenga til Even Helmer, som et levende elvebruk ved Stenelven Grýta.

Den nye brua inn til gamle Mustad fabrikker, nå en næringspark for hipsterne, allikevel det eneste stedet tilbake i Gjøvik, som det er verdt å besøke.

Vestoppland vil jeg si at har blitt aldeles dønn motbydelig, men det er mulig vi kan finne en perfekt blanding av urbane og rurale kvaliteter, i Alpes Mancelles?

Uansett får vi nå først feire 150-års jubileet for kværnenga vår, samt se hva det blir til av alle vindkraftverkene, som er foreslått omkring her nå på nyåret 2024.

Hvis disse pankes i bakken, er det mulig vi kan finne et sted, hvor vi helt og fullt kan vie oss til tårefotografiet?

Allikevel ville det vært hyggelig hvis vi kunne forene fotografiet med levende urbane og rurale kvaliteter, i Alpes Mancelles.

Bestill fadografiet her.


"Ser det er mye stygt som har kommet opp i Tordenskjolds gate, siden vi ble jaget fra Gjøvik i 2018. Har uansett ikke lyst til å vende tilbake. Men har heller ikke lyst til å bo her, da alle biokulturelle koblinger er brutt, slik at det har blitt umulig å levendegjøre vår landskaps- og kulturarv. Videre lager de til en sinnsvak infrastruktur for alle disse malplasserte villaene dumpet vilkårlig ned i kulturlandskapet her nå, hvor alt graves i filler. Ville vært mye bedre hvis disse menneskene kunne leve i levende urbane omgivelser, så kunne de heller komme hit på besøk, for å oppleve levende rural kulturarv. Men dette forstår ikke folk her, hvor de gjør alt de kan for å jage oss vekk herfra, selv om det i dag kun er vi som hører til her." - PermaLiv

"Vi orker hverken å bo i byen i Gjøvik lenger, eller på bygda i Øverskreien, da i Gjøvik er ikke tilbake noen urbane kvaliteter, mens her er ikke tilbake noen rurale kvaliteter. Hva vi ønsker er å bo i en middelaldersk markedsby med moderne teknologi!" - PermaLiv


Det er merkelig hvor destruktive liv moderne mennesker ønsker å leve, hvor de blir aldeles besatt, hvis noen forsøker å skape litt eventyr. Som vi, lille m og Silje, i lommetunet vårt og i Nordbyen i Gjøvik. Stakkars lille m, hun fikk kun seks år med eventyr, så snipp, snapp, snute, så var eventyret ute, i 2018. Takket være hennes mors beste venninne!

Her er sæterhuset nest lengst til høyre i bildelenken nedenfor fra Anfinnsætra, hvor det ryker mest av pipa. Ellers er flere av bygningene fra 1920-tallet nå borte, samt at mye har grodd igjen.

Bestill fadografiet her.

Her er et 100 år gammelt fotografi av Anfinnsætra på Totenåsen:


Nei, dette er hverken Oksbakken, Langsætra eller Hersjøsætra, men Anfinnsætra, det så jeg da med en gang!

Dessverre står det ingen ting om Anfinnsætra på nettet, og jeg vet heller ingenting om denne sætra, så dette er litt rart.

Uansett red jeg og far opp her da vi var på Totenåsturen vår med hestene Bellman og Sonja, hvor vi kom ned ved Garsjøen og overnattet ved sørenden av Hersjøen, og red videre derfra over til Starrtjernsætra og Herva. Jeg var da i tenårene. Far knipset og knipset, men da vi kom hjem, var det ikke film i kameraet.

Men nå har nok gamlefar gjort sin siste tur, da han ligger med brukket hofte, utslett og liggesår, så dette høres ikke bra ut!

Jeg har prøvd å få ut av ham så mye historie og så mange minner, som jeg har klart, etter at vi ble jaget tilbake hit til Grythengen av en harpy i 2018. I år feirer vi 150-års jubileet til Even Helmer, og til neste år 150-års jubileet for denne eldgamle kværnenga vår.

Dessverre ser det fremdeles ut for at alle etterkommerne av Herman og Mina kun har ett mål for øye, og dette er at historien om vårt fedrealter og våre forfedre, skal forsvinne for godt ned i det Orwellske Minnehullet, sammen med undertegnede!

Men på tross av all motstand får vi fortsette å gjøre det beste vi kan, for at så ikke skjer!

Samt at vi får tro gamlefar får oppleve 150-års jubileet til Grythengen, sammen med meg og jentene, hvor han forhåpentligvis fremdeles kan ha noen minner på lur, langt bak i hukommelsen.

Etter 2025 har vi selvsagt ikke noe mer her å gjøre, så da kan gamlefar gjerne ta turen til det Hinsidige, mens vi tar turen til Alpes Mancelles.

PermaLiv blir mer og mer fascinert over Paul Cezanne sine grønnfarger, hvor det i dag, søndag morgen 25. februar 2024, slo oss at Cezannes grønnfarger minner oss om Fujifilms Velvia filmsimulasjon.

Derfor er det nok store sjanser for at vi velger å etablere oss med langsomt Fujifilm mellomformats-fotografi, når vi endelig får etablert oss godt innenfor det franske Toten, med et kafe-galleri med samme navn. Dette var også et begrep jeg kom opp med denne søndags formiddagen, samt å kalle vårt kafe-galleri for Det franske Toten på fransk.

Min plan er da å tilbringe resten av livet med langsomt Fujifilm medium - fotografi innenfor Alpes Mancelles, hvor vi omfavner Paul Cezanne sin grønnpalett, mens jentene selger vårt langsomme fotografi i kafegalleriet Det franske Toten på fransk, i en sjarmerende, liten fransk landsby.

Fotografiet ovenfor er tatt med filmsimuleringen Velvia i vårt lille Fujifilm X-T200, etter pilegrimsleds-avstikkeren mellom Hoff kirke og Balke kirke, Totens to middelalderkirker. Det er skutt rett i kameraet i jpeg uten etterbehandling.

Tilsvarende grønnfarger får jeg ikke til med min a7III, hverken rett i kameraet i jpeg, eller i post.

Bestill fadografiet her.


"My favourite artist! Seconded only by Van Gogh! His still life's are my inspiration for when i started painting as a kid. i used to go to this art school and tried to copy his style back then. i still love looking at his works from time to time and so, am very happy that this docu exists." - nefwaenre

Jeg må si meg stadig mer enig med kommentaren ovenfor, ingen slår selvsagt van Gogh, men finnes det en nr. 2 etter van Gogh, kan dette absolutt være Paul Cezanne!

Selv blir jeg mer og mer grepet av Paul Cezanne sine grønnfarger, hvor, hva som slo meg i dag (25/2-24), er at disse ligger nokså nært Fujifilms filmsimulasjon Velvia!

Vi skaffet oss jo en Fujifilm X-T200 for noen år siden, for å utforske noen av disse filmsimulasjonene, for å ha et lite reservekamera, samt for å lære oss Fujifilm, med tanke på muligheten for Fujifilm mellomformat en gang i fremtiden.

Og nå, som vi satser på å emigrere til Alpes Mancelles, vil jo dette være mer aktuelt enn noensinne, nettopp for å omfavne Cezannes grønnpalett i Frankrike.

Videre gikk det i dag opp for meg at Alpes Mancelles er det franske Toten!!!!!

Slik at da kan vi jo fortsette å leve som totninger i Frankrike, da det å leve som totninger på Toten, har blitt umulig😍

Det er jo underlig dette, at det har blitt en umulighet å leve som totning på Toten, hvor man, for å kunne bevare sin totenske identitet, må emigrere til det franske Toten. Men folk her har jo blitt forrykt, jeg ser jo det, her finnes absolutt null forståelse for vårt landskap, vår lokalhistorie, kirkehistorie og utvandrerhistorie.

PermaLiv vil faktisk uttrykke det så sterkt, at her i Grythengen, her besitter vi en intellektuell kraft, som overgår den intellektuelle kraft til hele den norske stat og det samlede norske bispekollegium!

Og dette forteller mer om den norske stat og det norske bispekollegium, enn det gjør om oss her i Grythengen. I Frankrike vil vi nok befinne oss mer blant likesinnede.

Men det blir ikke noe Fujifilm mellomformat før vi har etablert oss vel og godt innenfor det franske Toten, hvor jentene har etablert seg med kafe og salg av PermaLivs fotografier, i en sjarmerende, liten landsby. Kanskje kan vi kalle kafe-galleriet vårt for Det franske Toten på fransk? Storesøster får stå for oversettelsen😉

Det blir nok ikke like enkelt å være vinterfotograf i Alpes Mancelles, som på Toten, men ellers tror jeg våre landskap skal ligne nokså mye på hverandre.

Dette bildet tok jeg forrige uke etter vegen mellom Krabyskogen og Bilitt, tror den heter Taraldrudvegen, jeg kjører ofte kona her, da bussen går fra Bilitt.

Men bi litt, det er det visst ikke mange som ser verdien av lenger her i landet, snakker om å kjøre Norge rett i fjellveggen i ekspressfart på første klasse!

Uansett, jeg er i full emigrasjonsmodus jeg nå. Er glad jeg kjøpte Sigmas nye 50 mm prime istedenfor truger, da truger ville jeg nok ikke fått mye bruk for i Alpes Mancelles. Sigmas 50 mm vil nok derimot være like god å ha der som her😌

Ah, bildet er tatt med Sigmas 50 mm. Måtte vasse litt i snøen utover jordet, slik er det når man har en prime og må zoome med føttene😄

Bestill fadografiet her.

Arleta Berta, det var impresjonist-dama si det💕💞💘 Nå elsker jo PermaLiv de franske impresjonistene, men selv om denne dama er engelsk og lever i beste velgående, elsker jeg henne også.


Selv regner jeg meg allikevel først og fremst som nyromantiker, i Jacob Gløersens ånd, hvilket vil si å se det sublime i det enkle. Gløersen regnet seg også som vintermaler, det var om vintrene han trivdes best. Men selv om nyromantikerne ikke hadde like bred penselsføring som impresjonistene, hadde de samme oppfatning om at man skal male utendørs, som en del av elementene. Dette var nok ikke like enkelt i Norge som i Frankrike, men Gløersen gjorde sitt beste, selv om han nok måtte innrømme at han noen ganger ble så kald på fingrene, at han tok med staffeliet innendørs.

Dessverre ser jeg meg selv som en invertert Jacob Gløersen, hvor han ønsket å skape en norsk identitet, mens jeg ser det som min oppgave å fotografere de siste rester av vår identitet, før de forsvinner for godt, og før vi forsvinner til Frankrike.


Tenk det, nå sitter det hundre personer i Italia og designer en fabrikk på Vestlandet for ammoniakk til erstatning for olje på skip, som vil benytte like mye strøm som alle husstander i Oslo. Og dette er kun den første av mange!

Hvordan det er i Øverskreien og Grythengen har jeg redegjort for mange ganger, vil bare slå fast at her er hverken rokokko, nyromantisk eller seinpietistisk lenger, hverken landskap, teknologi eller mennesker.

Så absolutt, å skaffe seg en Arleta Berta for å ha hengende på veggen, som en motgift til alt dette her, det er å anbefale!

Forresten enda en grunn til å flytte til Frankrike:


"«Alle» vil bo i Paris sentrum. Men alle kan ikke bo der. Hva skal man gjøre?

Man kan ikke kopiere byen opp, men man kan utvide de nye bydelene på samme måte som byens gamle kjerne. Og det er akkurat det man har begynt å gjøre mange steder. Bildet er ett eksempel på nettopp det.

«Alle» vil bo i Oslo sentrum. Men alle kan ikke bo der. Hva gjør man?

Man gjør ingenting. Man lar de gamle, attraktive bydelene bli et overklassefenomen. Mens med «boligmangel» som unnskyldning bygger man for de med vanlige lommebøker de nye bydelene: kjapt, stygt, dårlig og med så lite offentlig investering som mulig.

Den langsiktige skjebnen til de nye bydelene i Oslo: ukjent." - Saher Sourouri

Så det er jo ikke bare det at vi i Norge ødelegger naturen vår, vi ødelegger byene våre også!

Et fotografi jeg ikke trodde skulle komme med, men det gjorde det:-) Fotografert fra Panengen mot Stange, hvor det vel snart kommer ei rad med 252 meter høye vindturbiner på åsene.

Bestill fadografiet her.


Dette var en fantastisk video!

Det er underlig i dag å tenke på at vi her i Øverskreien feiret pietismens seier over staten og standssamfunnet, Satans to armer, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen. Hvor haugianerne gjennom store forsakelser kjempet fram forsamlingsfrihet, bevegelsesfrihet og ytringsfrihet.

Mens nå sitter alle i hver sine stuer og hverken forsamles, beveger seg eller ytrer seg, dopet ned av hedonistisk komfort og underholdning.

Så hva var da poenget med våre forfedres forsakelser og kamp?

Har det noensinne eksistert mer anti-hedonistiske mennesker, enn de norske pietistene? De eneste jeg kan tenke meg, som kommer opp mot de norske pietister, må være de irske munkene i tidlig middelalder, med Columbanus og Gallus i front!

Så falt alt sammen, alt som våre forfedre kjempet fram!

Begrepet oligarkisk kollektivisme var knallbra! Men la oss gjøre det helt klart, PermaLiv er ingen tilhengere av demokratisk sosialisme, hva vi står for, er demokratisk velferdspietisme.

Det demokratiske fundamentet for den demokratiske velferdspietismen, er demokratimodellen til PermaLivs gode venn, humanøkolog Terje Bongard. Denne modellen tar innersvingen både på staten og standssamfunnet.

I tillegg er vi klare på at vi har den norske pietismen som ideal, som den ultimate motgift mot hedonismen.

Tenk at vi kunne innført en demokratisk velferdspietisme allerede i 2018, ved at forskningsprosjektet MEDOSS fikk forskningsmidler i 2014!

Så dette var ti år rett i dass, hvor nå alt går i dass, og vi stikker til Frankrike.

Djevelen går fortsatt løs, da Djevelens to armer, staten og standssamfunnet, må bindes bak Djevelens rygg, for at tusenårsriket skal bryte fram over jorden.

Tro om vi noen gang kan feire den demokratiske velferdspietismen versjon 2.0 her i Grythengen?

"Hadde jeg vinger så ville jeg fly, langt her i fra, her i fra...", husker jeg at vi sang på Stange søndagsskole. Men de store gutta, som trommer sammen for vindkrafts-mafiaen nå, har nok neppe gått på søndagsskole.

Sangen fortsatte med noe om at man skulle fly til Himmerik eller noe slikt, men man får prøve å komme seg vekk fra dete helvetet her, og så nært himmelrik som mulig, på jorden.

Pussig å tenke på i dag at man var aldri så nær himmelrik på jord, som i Grythengen, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien, som avsluttet vår vestlige sivilisasjon.

Fotografiet er fra Fredevika ved Gjøvik.

Bestill fadografiet her.

"Skal se, men skal vel mye til. Uansett blir det kun som observatør. Vi fortsetter med emigrasjonsplanene, eldstejenta er knall i fransk, og vi har funnet et landskapsvernsområde omtrent på størrelse med Østre Toten. Får jeg mulighet, blir det med Motvind genser og masse Motvind pins, som en stille protest." - PermaLiv


Ja, ja, nå trommer de sammen, alle de store gutta, LO, NHO, Raufoss-industrien, vindkrafts-selskapene, etc. Tror jeg satser på å stille med Motvinds-genseren min. Men man kan ikke leve med dette, det MÅ settes en full stopper for ALL vindkraft i Innlandet snarest!

Blir mye styr framover, mye historie å ta ned, mye som må vekk, som hytta. Kan jo ikke ha denne ranglehytta stående etter å ha emigrert til Frankrike, da hytte-skatten skal opp. Hadde jeg hatt god pust ville det bare vært og slått den ned med slegga, men blir for mye støv, så får høre med varabrannsjefen om de kan benytte den i øvelse?

Tenkte å ta et storslagent farvel med Oppland og Sognefjorden i sommer, men så ble vi invitert med på en utenlandstur, så da får vi gjøre det beste ut av dette. Skal nok allikevel få til en liten tur i år, og kanskje en liten tur til til neste år, så da blir det vel bra til slutt.

Naturen er jo alt vi har tilbake i Norge, da vi har tapt kulturen vår. Men natur og kultur er jo en enhet, som ikke kan skilles, da ekte kultur er biokultur, hvor man da her i Grythengen har revet fra hverandre alle biokulturelle koblinger.

Uansett veldig trist å se at Norge bare raser sammen!

"Så smart, og som gruppa sier, er all historie i Gjøvik tapt. Nå kommer det masse vindturbiner i naturen her også, så vi regner med vi tar en liten emigrasjon snart. Vi bor forresten i Øverskreien, men det er bare tapt historie her også. Man blir rett og slett deprimert over all denne tapte historien. I Portugal tar de det ut med fado-musikken, men her har vi jo ikke det engang." - PermaLiv


Tidligere i vinter stoppet jeg ved Laupen og gikk ned til Gåsloa, hvor planen var å fortsette videre til Myrsjøen. Men så var det så kaldt, at jeg måtte rett og slett nøye meg med Gåsloa, da jeg begynte å få neglespretten både på fingre og tær.

I går, 20. februar 2024, gikk jeg resten av turen over isen på Myrsjøen, så får vi se om det kan bli noen skikkelige vinterbilder derfra etter hvert også?

Da jeg tok bildet ovenfor, hadde det ikke blitt lansert et eneste nytt vindkraftprosjekt i Innlandet, hvor vi nå har fått seks stykker i fanget.

Det var allikevel svært pussig at jeg over isen på Myrsjøen begynte å gruble over hvor mye jeg kan få for kajakken min, så kommer vindkraftsprosjektet for padleeldoraoet Fjorda dagen etterpå.

Bestill fadografiet her.

Da har vi fått servert fem vindkraftprosjekter i Oppland og ett i Hedemarken hittil i 2024, og vi har enda ikke rundet februar. Denne gang på Skjukuåsen i Gran ved padleeldoraoet Fjorda. Det rare er at i går, da jeg gikk skitur ved Myrsjøen på Totenåsen, gikk jeg og tenkte på hvor mye jeg kan få for kajakken min. Dette da jeg har bestemt meg for at faller Oppland til vindkraften, da emigrerer vi til Alpes Mancelles i Frankrike. Så lanserer de dette prosjektet i Opplands fremste padleeldorado dagen etterpå!


Dessverre har jeg ikke fått padlet Fjorda. Får se om jeg rekker det i sommer, men stort sett er det ikke mye man rekker i løpet av en kort, norsk sommer. Uansett venter jeg med å selge kajakken, til det første fundamentet til Opplands første vindkraftverks-turbin støypes!

Kanskje kan kajakken min få fortsette å oppleve et vindturbinfritt Oppland, og gjerne et vindturbinfritt Hedemarken også? Så vi får stå på!

Det er pussig å tenke på at Grythengen er universets viktigste sted, samtidig som det har blitt verre enn i Helvetet her, på samme vis som Norge har blitt verre enn et diktatur.

Heldigvis bor vi ikke i Bærekraftsdalen, det skulle selvsagt vært morsomt og engasjerende der også, men det er det ikke lenger, i tillegg til at det heller ikke er stort å fotografere der.

Takk og lov er det et uendelig motivtilfang på Toten, dette er nok et av verdens mest fotogene steder, som her i Svartdalstjerna naturreservat. Men i dag gikk jeg meg en ny runde nede i bygda, som jeg fant på skisporet.no, og det var like mye å fotografere der.

Egentlig skulle vi bodd i ny leilighet på Lena nå, men så hadde de vært så lure å plassere en induksjonstopp bak hodeputa mi, så da ble ikke det noe av. Da ville ikke storesøster fått fransk, hvor vi nå stikker til Frankrike, hvis ikke man snarest får stanset alle vindkraftverk for all framtid i Innlandet.

Nytter jo ikke å satse på noe her nå, vi ser jo hvordan myndighetene og vindkrafts-mafiaen holder på i Finnmark, og de driter jo akkurat like mye i oss, som i dem.

Så får vi se, kanskje er det nesten like fotogent i Alpes Mancelles, som på Toten, hvor vi i tillegg kan bli del av engasjerende omgivelser, kultur og mennesker?

Bestill fadografiet her.

"As much as we might like it otherwise, boredom is an inevitable element of modern life. One might even argue that some boredom is healthy. When the external world fails to engage our attention, we can turn inward and focus on inner, mental landscapes. Boredom, it has sometimes been argued, leads us toward creativity as we use our native wit and intelligence to hack dull environments. But streetscapes and buildings that ignore our need for sensory variety cut against the grain of ancient evolutionary impulses for novelty and will likely not lead to comfort, happiness or optimal functionality for future human populations." - Colin Ellard

Why boring streets make pedestrians stressed and unhappy | Aeon Essays

Ah, dette gjør visst kjedelige enger og grender også, og da alle biokulturelle koblinger her er brutt, er det ingenting å få gjort med dette.

"When the external world fails to engage our attention, we can turn inward and focus on inner, mental landscapes."

Ja, hva annet kan man gjøre, da bare det å se ut gjennom vinduet, gjør meg både deprimert og motløs. Var på en skitur i dag, da jeg oppdaget så mange nye skiløyper etter at jeg fant skisporet.no, men du verden hvor deprimerende det var å komme tilbake til Øverskreien og Grythengen. Så godt jeg ikke bor i Hurdal, for faktisk har det blitt like ille i Bærekraftsdalen, som i Øverskreien nå, bare med den forskjellen at i Hurdal er det nesten ingenting å fotografere. Ble nok flere titalls fotografier, som blir anerkjent av Adobe, kun fra den lille runden jeg gikk i dag.

Men det er ikke så mye å få gjort med dette, det er jo ikke bare Grythengen som har gått med, ja faktisk har både Skreia, Mjøslandet, USA og den vestlige sivilisasjon, gått med i dragsuget av Grythengen, ned i undergangen.

Og nå faller Oppland, når de klarte å rive jugend-villaen på Solbakken i Lena, hvor komponist Leif Solberg vokste opp, da klarer de å få satt opp et vindkraftverk på Lauvåsen også. Så snart er hele Oppland pepret med vindturbiner, slik som Finnmark, hvor myndighetene nærmest tvinger gjennom 19 vindkraftverk nå!

"NVE har brukt rampestreker og satt frem en frist på 90 dager for å sende inn melding om eventuelle nye vindkraftanlegg og torpederer dermed Plan og bygningsloven som pålegger kommunestyrene å utarbeide en planstrategi senest ett år ett konstituering.
 
"Dette råkjøret spenner bein under de nye kommunestyrenes lovpålagte arbeid med utvikling av planstrategi for å vurdere kommunens utfordringer og planbehov i valgperioden.
 
Innen 22. april må altså kommunene ta stilling til de 19 vindkraftanleggene som er foreslått i fylket.
Ja, du hørte helt riktig.

I Europas «siste villmark» er det foreslått full rulle der ingen har sett de helhetlige konsekvensene over nedbyggingen av sårbar arktisk natur, dyreliv, artsmangfold og ikke minst hvordan en slik utbygging vil påvirke ferskvannskildene." - Þekkja

Motvind Innlandet | Skremmende lesning 😥 | Facebook

Så Norge, dette er verre enn et diktatur, det nå!

Turer til Tjuvåskampen blir topp prioritet utover, for å kunne nyte gamle Oppland og utsynet vestover vindturbin-fritt👌 Tenk at det nå har blitt lansert hele fem nye vindkraftverk i Oppland og Mjøsregionen på nyåret 2024, hvor vi enda ikke har rundet februar😡

Takk og lov har jeg funnet Alpes Mancelles i Frankrike, som har et landskap som ligner veldig på Toten. Trolig blir jeg der resten av livet, for å fotografere og å nyte fransk kultur, muligens med enkelte utflukter til Pyreneene, Paris og kystene.

"19 vindkraftverk! Ja, da vet vi hva vi har i vente i Oppland. Det er bare å bytte ut retningspilene på kartet på Tjuvåskampen fra å peke mot fjelltoppene, til å peke mot vindkraftverkene." - PermaLiv

Motvind Innlandet | Skremmende lesning 😥 | Facebook

Bestill fadografiet fra Tjuvåskampen her.

Da, kjære vindkrafts-motstandere, ligger det an til tre vindkraftverk i vest sett fra Tjuvåskampen, samt ett i nord ved Vågå, i dag et helt herlig vindturbinfritt skue. Samt at fra Hervenknappen, som er et av de punktene hvor man ser mest av Norge, risikerer vi å få 252 meter høye vindturbin-tårn på Stangeåsene rett over Mjøsa, som da vil komme på omtrent samme høyde som Hervenknappen selv. Noen vil kanskje hevde at man ser ikke vindturbinene i Vågå fra Hervenknappen og Tjuvåsen, men på klare høstdager ser vi Raskiftet vindkraftverk i Trysil her fra Øverskreien. Føler veldig sterkt for å gjøre meg noen nye turer på Tjuvåsen utover nå, sist jeg var oppe på Tjuvåskampen gikk jeg i trugeløypa fra Oksbakken med bare sko, skal sjekke om dette går i vinterferien. Da satser jeg på å ta med hele familien opp på Tjuvåskampen, for å nyte Lauvåsen, Gjerdvikskampen og åsene mellom Eina og Trevatna, vindturbinfrie!

Motvind Innlandet | Da, kjære vindkrafts-motstandere, ligger det an til tre vindkraftverk i vest sett fra Tjuvåskampen, samt ett i nord ved Vågå, i dag et helt herlig... | Facebook

Fant det, søk på Gjervika på Norgeskart, så ligger Gjerdvikskampen like bakenfor. Dette ligger også på åsene mellom Einafjorden og Randsfjorden, hvor det vil ødelegge utsikta fra Tjuvåskampen. Så det drar seg til nå, fem nye vindkraftverk på nyåret, hvor et eneste ett av dem er nok til at vi reiser fra landet. Derfor må det settes en full stopper for galskapen!

NEI til vindturbiner i Søndre Land/Vestre Toten/Gran | Det smitter! Nå står Gjerdvikskampen for tur… Grunneiere har fått tilbud i postkassa | Facebook

Jammen drar det seg til, og tenk på den enorme innsatsen PermaLiv har gjort i kampen mot vindkrafts-mafiaen forut for dette, hvor vi bl.a. var med på å starte Motvind Innlandet i 2021. Dette samtidig som vi har lidd ufattelig av lysforurensning og støy, brann i mørkevern og bygging av nytt mørkevern, samt nedplanting av våre forfedres elskede jord, akkompagnert av øverskreiingenes hån, hat og likegyldighet!

Så jeg vet sannelig ikke hvem som er verst, øverskreiingene eller vindkraftsmafiaen?

Men det finnes også hyggelige mennesker på Toten, hvor vi ble invitert med på utenlandsferie av de som har vært aller hyggeligst mot hos her, så dette kunne vi jo ikke si nei til. Derfor må jeg dessverre si nei til påskeferie på Livoll i år også, da dette også har blitt dyrt, samtidig som gamlefar sitter med brukket hofte og derfor ikke kan stelle kaninen og hønene, mens vi er borte.

Det spørs vel om det blir flere turer for oss til Livoll, da fra neste år (2025), hvor vi samtidig feirer 150-års jubileet for enga vår, må jeg samtidig intensifere arbeidet for at vi skal kunne slå oss til i Alpes Mancelles.

Etter 150-års jubileet vårt, finnes det jo ingen som helst grunn lenger til å fortsette å leve her i Grythengen, da det ikke er noe som helst tilbake her å leve i, for eller med.

Allikevel satser jeg på å få til en Sognefjords-tur i sommer, som en del av vårt farvel til Norge!

Hjulnavet av ei såmaskin i Lysgård. Var det hjulmaker Klaus Listuen, som satte sammen dette hjulet i sin tid?

Bestill fadografiet her.

Det er snart ikke tilbake annen historie enn tapt historie. Vi ble fordrevet fra Gjøvik i 2018, men nå har jeg ikke noen lyst til å vende tilbake. Her har jeg blitt drivende å fotografere, samt å dokumentere store mengder tapt historie, som det ikke ser ut til å være mulig å levendegjøre igjen. Det meste jeg kan håpe på, er å forhindre denne tapte historien fra å forsvinne ned i det Orwellske Minnehullet for godt. Har sett meg ut et område i Frankrike, som ser ut til å ligne en del på Toten, samt at det også er omtrent på størrelse med Østre Toten. Muligens kan man der bli en del av en levende historie? 

"Classified as a Natura 2000 site, the Alpes Mancelles offer a typical landscapes reminiscent of the mountains. Located in the Parc Naturel Régional Normandie Maine, the Alpes Mancelles are the perfect blend of rest and adventure, discovering Espaces Naturels Sensibles or escapading on the banks of the river Sarthe."

"Over 500,000 acres of interconnected parkland with old growth woods, scenic views & hiking trails."


Kirka vår, innviet 1. nov. 1882.
En langkirke med 500 sitteplasser.
Jeg vil alltid huske kirka hvor jeg er døpt og konfirmert, som en vakker kirke, med et flott utemiljø.
Nå gjør dessverre våre politikere alt de kan for å ødelegge helheten rundt kirka.
Tidligere var det restriksjoner for byggehøyde i nærheten av kirka, nå er det satt opp to høyblokker som ødelegger utsikten fra kirkebakken, den er totalt ødelagt, nå ser man bare rett inn i høyblokkene.
Nå vil dere tillate å sette opp en stor bygning på sørsiden av Kirkegata, og samtidig rive et gammelt verneverdig bymiljø.
Kjære politikere, nå er det snart ikke mer å rasere i Gjøvik, dere har jo også tillatt flere høyhus langs jernbanen, som jo stenger mot Mjøsa.
Hvordan er dette mulig? Dere har jo hele tiden snakket om å åpne byen mot Mjøsa, men gjør det stikk motsatte.
Vi kan jo takke tidligere politikere for at jernbanen ble lagt som et skille mellom byen og Mjøsa, og for en veg som har rasert store deler av vårt strandområde.
Lærer dere aldri? - Dag Kløvstad


Det er noe helt galt med folk i Mjøsregionen, de klarer ikke å ta vare på noenting. De klarte jo ikke å ta vare på oss i kvasilommetunet vårt heller, hvor de, istedenfor at vi skulle blomstre i en lommekrok, mente at vi skulle råtne vekk i et lommehull. Hva tenker lille m om dette i dag, hun som mistet storesøstra si og alt som betydde noe for henne, takket være sin mors beste venninne?

Men det er ikke noe likere her, ufattelige ødeleggelser, kun tapt historie, som man konstant frykter at skal forsvinne ned i det Orwellske Minnehullet for alltid. Og å levendegjøre denne tapte historien igjen, dette går jo ikke, da Grythengen har blitt til Grythølet. Hvor de engang så rokokko, nyromantiske seinpietistene i Øverskreien, har blitt forvandlet til en form for bygdedyr, som ser ut til å være en slags bastard, bestående av de verste egenskapene fra Hamas og Isis.

Så det er klart, man blir jo både deprimert og fortvilet av dette her. Hvor vi nå også trues av en mengde vindkraftverk, hvor de 252 meter høye turbintårnene stående på toppen av Stangeåsene, vil ruve nesten like høyt i terrenget, som Hervenknappen.

Det er mulig man innenfor denne enorme franske landskapsparken Parc Naturel Régional Normandie Maine, fremdeles har levende kulturarv i et levende kulturlandskap? Dessuten ser landskapet der ut til å ligne svært på Toten. Man ser også ut til å ha flere landsbyer innenfor dette landskapsvernsområdet, bl.a. Fresnay-sur-Sarthe, som ble rangert som den nest vakreste franske landsbyen i 2021.


Det verste er jo at Skreia har en enda flottere beliggenhet, enn Fresnay-sur-Sarthe, men våre forfedres herlige urbane landsby ved Kværnumsstrykene, har naturligvis mjøsbarbarene klart å forvandle til en dritkjedelig, meningsløs billørje av en exurb.


Det er som jeg har sagt det mange ganger, Skreia må rives ned til grunnen og bygges opp på nytt. Når kong Charles har klart det, hvorfor skulle ikke vi klare det? Deretter må alle i Øverskreien flyttes hit ned, slik at vi kan få være i fred her, med en levende kulturarv!

Så hvorfor bli her? Ja, jeg har fotografiet, men hvorfor ikke heller flytte til et område hvor man har et like vakkert landskap som på Toten, men hvor man også har levende urban kultur, levende rural kultur, levende kulturarv, hyggelige mennesker og vakre landsbyer!

Snøen kommer og går, men mest kommer. Her en siste lille rest av snø på stabburet, under siste mildværsperiode.

I dag kjøpte jeg femte kanne superdyr felleskjøpsbensin til snøfreseren til gamlefar, til 159 kr. per stk.

Dette vil si at jeg nå har betalt mer bare i bensin, enn hva jeg betalte snørydderen for sist vinters snørydding.

Uansett, snøfreseren til gamlefar er like god som en traktor, den spruter snøen over mørkevernet og nesten nedpå vegen. Bare synd den er så fin på hva den skal ha i seg. Tenker vinen i Alpes Mancelles er langt rimeligere.

Men vi kommer tilbake, når vi igjen kan drikke Grýta-øl brygget på bygg fra Holmstadjordet og kildevann fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua i Grythengen.

I mellomtiden holder vi oss til franske viner.

Bestill fadografiet her.

"Classified as a Natura 2000 site, the Alpes Mancelles offer a typical landscapes reminiscent of the mountains. Located in the Parc Naturel Régional Normandie Maine, the Alpes Mancelles are the perfect blend of rest and adventure, discovering Espaces Naturels Sensibles or escapading on the banks of the river Sarthe."

"Over 500,000 acres of interconnected parkland with old growth woods, scenic views & hiking trails."

A desire for nature | Alpes Mancelles Tourist Office (tourisme-alpesmancelles.com)

Her var det ja, jeg visste jeg hadde sett det, Alpes Mancelles er en del av landskapsvernsområdet Parc Naturel Régional Normandie Maine, på vel 500.000 mål. Dette tror jeg skulle være omtrent på størrelse med Østre Toten kommune.

Så jeg tror vi bare finner oss en plass her, da dette ser ut til å være den delen av Frankrike, som minner mest om Toten. Og jeg trives jo fryktelig godt med å fotografere på Toten, men dette er da også det eneste jeg trives med her. Kan jeg trives like godt med å fotografere i Alpes Mancelles som på Toten, samtidig som vi får et liv utover fotografiet, med landsbyer, kultur og hyggelige mennesker, tror jeg dette vil være verdt det.

Vindturbinene som RASA tenker å sette på toppen av Stangeåsene, vil være 252 meter høye. Toppen av disse plassert på en åsrygg, vil da være på høyde med Hervenknappen, på 784 meter. Tenk det, å sitte på Hervenknappen og glane rett inn i disse surrende megapropellene rett over Mjøsa!

Men som vi leser i følgende artikkel, planlegges det mange vindkraftverk over Innlandet nå:


Disse psykopatene tenker å psyke oss ut, de vet vi vindkraftsmotstandere slites ned over tid, mens de bare koser seg på første klasse.

Så dette gidder jeg ikke være med på. Skal vi bli på Toten, MÅ det settes en full stopp for vindkraft i Innlandet for alltid, samtidig som kommunen får lage til et hyggelig sted for oss, fullt på høyde med de flotteste, franske landsbyene. Intet mindre!

Hvis ikke, tar Mjøslandets fremste landskapsfotograf med seg sin a7III til Alpes Mancelles, og blir der!

Jentene kommer til å klare seg kjempebra. Lillesøster behersker allerede engelsk meget godt, og fransken vil nok gli inn minst like raskt. Storesøster vant quisen i fransk denne uka. Hun har vikar fremdeles, men jeg misforstod litt, hun også kan visst fransk, om enn ikke like godt som hovedlæreren😌

Vi kommer til å savne det duvende landskapet på Toten, her sett fra blå benk i Majerskogen, men dette er dessverre et landskap som har gått tapt til mjøsbarbarene, og som nå ser ut til å bli erobret av vindkrafts-mafiaen.

Skal bli spennende å se hvordan vi blir mottatt i Frankrike? Kanskje vil de se det slik at det er Karl den store som vender hjem? Vi har jo uansett slektstavla i orden, takket være slektsforsker Herman Nettum.

Bestill fadografiet her.


Rick Steves er en favoritt, men enda har jeg ikke sett noen av reise-dokumentarene hans fra Frankrike, hvor det da nå var en fryd å nyte denne episoden fra Normandie.

En plass til har blitt lagt til reiseruta vår, Honfleur ved enden av Seinen. At det var her impresjonismen ble født, ante jeg da virkelig ikke, slik at jeg må prøve å få til noen impresjonistiske fotografier, fra denne byen.

I tillegg til å være fødested for impresjonismen, er Honfleur fødebyen til den store komponisten Erik Satie, som jeg ikke har hørt om før. Så det flotte museet for Erik Satie, skal vi definitivt besøke, hvor vi får tro dette kan inspirere jentene i piano-spillet.

På toppen av det hele unnslapp Honfleur bombene under krigen.

Den oppdaterte reiseruta vår blir da som følger:

Paris-Alpes Mancelles (med mølla)-Honfleur-Mont Saint Michel-Tourtour i Provence-Moustiers Sainte Marie i UNESCO Géoparc de Haute Provence.

Interessante refleksjoner fra Jerusalem Post i dag:


Jeg må si vi føler det på akkurat samme vis her i Grythengen og Øverskreien, som Stewart Weiss på rundreise i et stadig dummere USA. Det virker nesten som om han føler at amerikanerne har blitt så dumme, at det ikke lenger er til å holde ut.

"I have periodically stopped to engage these mindless protesters, and it would almost be amusing if it wasn’t so pathetic. It’s an unending exposition of ignorance, one long series of “Jay-Walks” that comedian Jay Leno made famous when he interviewed clueless people at random. One of my favorites was when he asked a high school student in what country the Panama Canal was located. The kid had no idea at all but suggested it was named after a man called Panama."

Vi har jo heller ingen kontakt med øverskreiingene, hvor jeg i løpet av våre seks år her, har hatt to samtaler, altså en samtale hvert tredje år. Dette var to gode samtaler, men da selvsagt unntaket, som bekrefter regelen.

Allikevel har vi i løpet av våre seks år her, klart å ta ned vår historie her, for de siste 1500 år. Hvor vi har konkludert med at den vestlige sivilisasjon nådde høyden og tok slutt med den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien, med Nils Lindstad som den vestlige sivilisasjons fremste representant, og Grythengen som det viktigste stedet i universet.

Men folk her forstår ingenting, så det beste er nok å ta med så mye av vår arv som vi makter, til Frankrike. Så får vi heller komme tilbake, hvis mjøsbarbarene en gang i framtida skulle bli lei av å være barbarer, med et ønske om å vende tilbake til sine røtter.

2024 blir et nervepirrende år, hvor vi ligger i full krig for norsk natur og landskap, mot vindkrafts-mafiaen.

For vår del har vi påbegynt flytteprosessen til Frankrike, i tilfelle nederlag. Så er spørsmålet om det er mulig å reversere denne prosessen, nå som snøballen har begynt å rulle? Vi har allerede lært oss flere franske gloser, blitt forelsket i de franske impresjonistene, samt i de franske landsbyene og landskapene.

Jeg meldte at fransklæreren til storesøster er tilbake, dette er dessverre feil, de sier bare at hun snart er tilbake, men snart har blitt lenge nå. Så fremdeles sitter storesøster med en vikar, som ikke kan fransk. Dette er uholdbart, skolen må umiddelbart skaffe en vikar, som behersker det franske språk!

Fotografiet er fra 3. Svartdalstjern i Svartdalstjerna naturreservat på Totenåsen. Jeg hadde tenkt å gå hele Svartdalen, men kom meg dessverre ikke lenger enn hit, da jeg ble sittende altfor lenge med kaffekoppen ved Fiskelausen, som dere ser bilde fra nedenfor, det med bambusstavene til bestefar.

Men dagene blir stadig lengre, så kanskje melder det seg en ny mulighet i vinterferien?

Bestill fadografiet her.

"En herlig seier i Engerdal! Flott at denne kampen medførte en ny leder i Johnny Snerten, da John Fiskvik nok har nok å holde på med i Motvind Norge. Selv gjør jeg så godt jeg kan, men er altfor distrahert til å kunne påta meg lederverv. Dessuten sitter jeg fast her som sjåfør og fyrbøter, uten meg til stede kommer jentene seg ingen steder, samt at de ville fryse ihjel. For 2024 gjelder det å berge Oppland, Mjøslandskapet og Toten-landskapet. Vindkraftverket i Vågå vil ødelegge hele Opplands karakter, begge vindkraftverkene som er foreslått på Vestre Toten, vil ødelegge karakteren til hele Toten-landskapet, Lauvhøgda har en utrolig beroligende effekt for solnedgangene i vest sett her fra Østre Toten, samt at ei rekke av turbiner over Stange-åsene vil ødelegge mjøslandskapet på sitt vakreste totalt! Bare et eneste av disse fire vindkraftverkene vi har fått panket i hodet på begynnelsen av 2024, gjør det uholdbart for meg å fortsette som landskapsfotograf i Mjøsregionen og i Oppland. Håper virkelig vi mot slutten av året ser alle disse fire prosjektene lagt i grus, samt at vi må få satt en stopper for hele galskapen. Å leve med denne trusselen om å hele tiden risikere å få et vindkraftverk slått i hodet, er så nedbrytende på livskvalitet og psykisk helse i seg selv, at det er ikke til å leve med på sikt. Vi må få trygghet om at naturen og landskapene våre et trygge for framtida!" - PermaLiv


Gangsyn og forståelse har man manglet her i denne eldgamle kværnenga vår også, hvor denne forferdelige etterkrigsgenerasjonen, som var like mange og som har spredd seg like formålsløst utover kulturlandskapet på Toten, som villkaninene i Australia, nå har tatt knekken på hele kultur- og landskapsarven vår.

“- Mennesker er omtrent som kaninene i Australia – en fremmed art som har invadert hele jorden og nå er i ferd med å overutnytte naturgrunnlaget vårt. Hver og en av oss handler som om vi levde i Øst-Afrika for 200.000 år siden. Følelsene våre, kjøpetrangen, er drepende for jorden, sier Terje Bongard.”


Men nå må festen ta slutt, fordi dette er en fest som har gått over alle støvleskaft!


"Det kommer for meg at det er seint på jorda. At dette navnløse livet som jeg står her og kjenner som en lykke i meg, er dømt til undergang. Jeg ber mine sanser våke, leve og oppleve mens det ennå finnes urørt natur, levende stillhet. For i fremtiden vil teknikken og mekaniseringen skru sin jernjomfru sammen og kvele mennesket langsomt."
- Hans Børli


Neimen, ser man det, her dukket det opp enda en fransk landsby, som også ser ut til å kunne være et godt tilfluktssted, for vindkrafts-flyktninger fra Toten. Dette er Moustiers Sainte Marie, som ligger innenfor UNESCO Géoparc de Haute Provence. I en UNESCO geo-park, kan jeg aldri tenke meg at det er tillat med vindturbiner. Så ser jeg da heller ingen turbiner i videoen💘

Så da er turen vår utvidet nok et hakk:

Paris-Alpes Mancelles (med mølla)-Mont Saint Michel-Tourtour i Provence-Moustiers Sainte Marie i UNESCO Géoparc de Haute Provence.


Ah, den beste om Paris hittil!

Tror vi følger opplegget til disse folka her, før vi tar turen videre til Alpes Mancelles (med mølla), Mont Saint Michel, Tourtour i Provence og Moustiers Sainte Marie i UNESCO Géoparc de Haute Provence.

Dette blir bra!

Pengene renner ut, i dag ble det 950 kr. for ny nærlyspære, samt 950 kr. for tannregulering, som forrige måned og neste måned.

Håndtakene på stavene mine røyk under Oppegardssæterrunden, så jeg tok dem med ned på Toresen sport på Lena for å få ordnet dem, men da jeg kom hjem fant jeg disse stavene etter bestefar. Og de er jo bare så fotogene da, og passer nesten akkurat, litt korte, men dette oppveies langt av fotogeniteten deres.

Vurderte å kansellere reparasjonen, men så tenkte jeg at de hadde vel allerede bestilt håndtak etc., og ville ikke lage krøll for dem, ikke minst fordi jeg vet at de som arbeider på Toresen sport er ihuga vindkrafts-motstandere. Hadde det vært på XXL ville jeg selvsagt ikke brydd meg og hentet stavene, men nå får jeg ha aluminiumsstavene i reserve, og bambusstavene til bestefar med meg på tur.

Gjett om jeg kommer til å savne skiturer på åsen med kameraet og bambusstavene til bestefar, hvis vi havner i Tourtour i Provence!

Men det blir jeg nok alene om, jentene kommer kun til å minnes den norske vinteren, som et fjernt mareritt.

Fotografiet er tatt ved Fiskelausen, jeg hadde med kaffe, sjokolade og appelsin, og koste meg så voldsomt, at jeg nesten ikke kom meg videre. Det var mens jeg satt med kaffekoppen, at det gikk opp for meg hvor fotogene bambusstavene til bestefar er, så disse kommer nok til å få en rolle i mangt et åsfoto framover.

Fram til vi havner i Tourtour i Provence.

Bestill fadografiet her.


Neimen, dette var jo bare helt dån da💓 Har sett noen videoer fra landsbyer ute ved den franske rivieraen nå, men der virker det altfor jet-set, man får liksom en stinkende rik luxus-følelse uansett. Mens her i Tourtour litt lenger inne i landet, men fremdele i Provence, synes hele denne følelsen å ha forsvunnet. Det er liksom bare Frankrike, slik det er i drømmene.

Så jeg tror jammen vi må en svingtur nedenom Tourtour i Provence også jeg, for jeg ble jo helt forelsket ved første blikk. Vi får bare tro vindturbinene ikke surrer og snurrer på åsene bakenfor?

Så da er turen vår utvidet, den blir nå som følger:

Paris-Alpes Mancelles (med mølla)-Mont Saint Michel-Tourtour i Provence.

Humanøkolog Terje Bongard drar heller på korøvelse, enn å bli med i nettmøte med Zephyr, om vindkraftverket på Eina.

Selv blir jeg med, straks vi kommer hjem fra kulturskolen.

Oppland må holdes vindkraftverks-fritt for enhver pris, ellers stikker PermaLiv, Mjøslandets fremste landskapsfotograf!

Vindkraften er en kreft som sprer seg over hele Europa. For tiden ser jeg det som beste alternativ å finne en landsby i et stort landskapsverns-område i Frankrike, så får man bare bli der og fotografere resten av livet.

Fotografiet viser soloppgangen over Torsæterskaret.

Bestill fadografiet her.

"Nei, Øyvind, det har 0 hensikt. Det er bare en eneste mulig løsning, og det er å produsere holdbart, noe som er umulig under kapitalisme. Det er ikke noe vits i å snakke om dette i et slikt møte. Jeg drar på korøvelsen min i stedet. Har begynt på en roman, så får vi se om det kan åpne muligheter. Du skal få utkast til kommentar. Innen året er omme..." - Humanøkolog Terje Bongard, NINA

"Fantastisk! Selv har jeg 1000 fotobøker i hodet, men får aldri satt meg ned for å ta skrittet med å sette sammen ei eneste fotobok. Finner jeg tid og roen, blir det heller bare til at jeg tar en tur ut og fotograferer videre. Men de blir da liggende hos Adobe, har 5200 fotografier der nå, som alle kan benytte seg av. Selv får jeg bare smuler, mens Adobe går med 10-15 mrd. USD i overskudd hvert år. Vet ikke hvor vi skal gjøre av oss, hvis Oppland ryker? Eldstejenta fikk fransk i valgfag, og stortrives med dette, fikk beste karakter til jul. Men ser de har vindkraft i Frankrike også. Har funnet noen svære landskapsverns-områder i Frankrike, mulig disse spares for vindkraft? Kanskje finner vi oss en landsby i et stort landskapsverns-område i Frankrike, så bare blir jeg der og fotograferer resten av livet?" - Fadograf Øyvind Holmstad, Grythengen


Jeg ser i alle fall ingen vindturbiner i denne videoen, og den er kun ti dager gammel, så det lover godt. Tror jeg leste et sted at Alpes Mancelles er regulert som et slags landskapsverns-område, slik at det er mulig dette området er sikret mot vindturbiner?


Alpes Mancelles ligger midt mellom Paris og Mont Saint Michel, som er topp prioritet for kona, så turen vår til Frankrike blir trolig Paris-Alpes Mancelles-Mont Saint Michel.

Men dette blir ikke i år, må ta en tur til Sognefjorden og Jotunheimen, før alt ødelegges av vindkrafts-industrien. Dessuten er det sikkert greit for storesøster å få et år til med fransk først. 2024 begynte dessverre dårlig, da fransklæreren var sykmeldt, hvor de av alle ting satte inn en vikar som ikke kunne fransk! Men nå skal hun være tilbake.

Kommer vi oss førstes nedover, kan det jo hende vi finner oss en landsby i Alpes Mancelles, slik at vi blir der uansett.

Ah, se på den mølla ved 4 min.💖 Denne har de nå satt i stand igjen, etter at den siste mølleren gav seg i 1930.

Så vi kommer tilbake, når dere får satt i stand igjen mølla til herr Fossemøllen, her ved stenelven Grýta, i denne eldgamle kværnenga vår. Sammen med alt annet, selvsagt, samt at vi får leve helt i fred her med kulturelva vår!

Tror jeg kunne trives godt i Alpes Mancelles for resten av livet, sammen med min a7III😘

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...