Saturday, September 26, 2020

Fotomenter

Dette var ikke bra! Det at rådslagnings-furua til Klaus, Even Helmer og Johan Albert ble tatt med det samme, gjør det klart at her har det vært et team som har snakket sammen på forhånd, dette var planlagt, uten at noen brøy seg en døyt om hvordan fjerningen av den siste resten av gardskoronaen til himmelenga vår, ville influere på skammingen i engen og jentene hans.

Selv om det har falt mange langt alvorlige dråper i husmannsenga vår før, var dette dråpen som fikk det hele til å flyte over. Vi fossemøllinger kan ikke lenger finne oss i nedverdigelsen av vårt fedrealter, ei heller de som respekterer husmannstroen og våre forfedre som vandret her.

Nå skal jeg bare lese ferdig Fellesmisjons-boka, det vil nok ta litt tid, så får man prøve å kalle sammen og spore opp så mange fossemøllinger og husmannstroende som mulig, for forenet kamp. Alle gamle strider må vi la ligge, da dette ikke kun en kamp for vårt fedrealter, men også for vårt landskap, vår tro og vår historie.

Og husk, vegen er målet, vegen er alltid målet, som vår store elvefilosof Sigmund Kvaløy Sætreng så flott formulerte det.

-Wikimedia.

Stabbursjubileet 2020 endte opp i den fullendte tragedie og dystopi, både for vårt fedrealter og vårt fedreland.

-Wikimedia.

- Stabbursjubileet 2020 – et sørgejubileum

Stabbursjubileet 2020, 100-års jubileet for husmannstroens katedral, skulle vært et jubelår, men endte opp som et sørgeår. Som jeg har skrevet mange ganger, en gård er som ei celle, hvor tunet er cellekjernen og gardskoronaen er cellemembranen. Stabburstunet er ikke lenger fullendt, med tapet av låven, hvor nå også siste rest av gardskoronaen forsvant i går.

Dette er meningsløst, omkring hele denne lille enga vår skulle vært en solid, livgivende gardskorona, rammen om historiemaleriet, et ikonmaleri i kulturlandskapet, til ære for husmannstroen. Den gamle fossemøllingen på Granavollen hadde begynt å dyrke ikonmaleriet igjen, for som han sa, det blir for tørt med Ordet alene. Vi må søke tilbake til moderkirken, kunne han fortelle. Og nettopp dette var det jeg ønsket her i himmelenga vår, å gjøre Grythengen til et levende ikonmaleri i kulturlandskapet, i hva som var bedehusgrenda på Toten, hvor Totenåsens apostel holdt til, hvor de fem store vandret.

Er det virkelig ingen tilbake som kjenner på en sorg over at Herman Evensen Fossemøllen (1839-1919) og Marie Andersdatter Holmstad (1843-1911) sine drømmer for dette stedet har falt i knas? At plassen deres skulle ende i tragedie og bli utslettet fra historien og landskapet? Ingen av Holmstadslekta, ingen av Solhaugslekta, ingen av Nettumsslekta, som alle har herr Fossemøllen som sin stamfar og Grythengen som sitt fedrealter?

Likegyldigheten er skremmende, hvor jeg, som Skyggevokteren av vårt fedrealter, har måttet oppleve det samme som Hans Anton Grønskag på Frøya og Hans Petter Thue på Haramsøya. 2020, jubileumsåret for stabburet til oldefar, endte opp lik et sort hull, ikke bare for lille Frøya, vårt fedrealter og Husmannstroens katedral, men for hele Norge.

"Alexander insists that we need to find something akin to a new faith for our time, perhaps a “new form of God” for some of us, and a new certainty that justifies the transcendent connection of the self to the universe. A starting point for such faith might be to admit that we know only a tiny fraction of what exists, leading to an appreciation of the awesome and hidden potential of the universe. A lukewarm imitation of appearances or faith is not enough to achieve this necessary state of connectedness. And our new awareness and sensitivity have to be rooted in truths consistent with the 21st Century, and consistent with biology and physics.

For some individuals who are already religious, then they can take a shortcut to creating living structure. This does not apply to all persons. Empirical humanists who value life are also in a good position to seek and achieve the same connective qualities. It is unrealistic for us to expect to recapture the conditions for creating living structure as practiced by older religious societies, because we have changed too much. There’s no going back in time. We can learn useful points to help in the creative process, but the way forward is not by trying to copy something we hardly understand. 

This vision of a living world should parallel, but not imitate, traditional forms of mysticism. The feeling and depth of understanding has to be comparable to the spiritual devotion and love of humanity that people experienced in past centuries. We must reach the same degree of emotional depth. Meaning coming from life then assumes priority in our personal worldview. Such “meaning” is the opposite from the term as used in contemporary architectural discourse, where it denotes the imitation of images that support some intolerant design ideology. That represents a self-referential cycle, which never attaches to life and the nature of the universe. Those images draw our attention away to some abstract mental space where we are no longer grounded in reality." - Nikos Aron Salingaros


Himmelen over himmelenga mi, men nå har himmelen falt ned.

-Wikimedia.

- Tapet av gardskoronaen

Det er visst ingen ende på hvor langt nedi søla himmelenga mi skal tråkkes, jeg trodde det ikke var mulig å ødelegge mer, men så tar de jammen siste rest av gardskoronaen min mens vi er ute og går en liten tur. Dette selv om jeg har skrevet dikt om, artikler om og fotografert det lille som var igjen av gardskoronaen vår siden vi kom hit i 2018.

Jeg kaller dette en vanhelligelse, og gir blaffen i om Luther uttalte at den hellige grav i Jerusalem ikke er det spor mer hellig enn kyrne i Sveits. Både den gamle fossemøllingen på Granavollen og Karsten Isachsen har tatt sterkt til motmæle mot Luthers syn, hvor sistnevnte er klar på at vi trenger hellige steder, personer, enger og grender, og er det et sted som kvalifiserer til å hellig-kåres, er det Grythengen!

Men nå har man altså tatt siste rest av gardskoronaen til himmelenga vår, historiemaleriets ramme, helt ufattelig og totalt forståelig.

I høstferien tror jeg jammen at jeg tar en tur opp til gamle Jan for å diskutere dette her, de kjenner historien til grenda vår og mine forfedre, for man kan da ikke bare drive på og ødelegge denne stakkars, lille husmannsenga vår i det uendelige. Og tross alt var denne her før alt og alle andre her i grenda, med unntak av Grythe.

Slik jeg ser det får bøndene her i grenda nå få tak i en haug med 2-sort halmballer uten krympeplast, så får man bygge opp en halmvoll på de mest eksponerte stedene, som en midlertidig løsning mens man arbeider videre på å øke forståelsen for landskapets historiske betydning, hvor Grythengen er kjernen i vårt gamle troslandskap.

For når sant skal sies nådde høybedehuslandet høyden her i høyden oppunder Totenåsen, et høydepunkt i den kristne kirkes 2000-årige historie. Dette bør man ha både en viss respekt og ærefrykt for, slik man skal ha det for hva som er hellig.

-Wikimedia.

I dag gikk deler av det bitte lille som er igjen av gardskoronaen rundt enga mi, en viktig liten del som gav god skjerming, i den øvre delen av Østvollen😱 Det må ha skjedd mens vi var på tur, typisk, pumpehuset ble også plassert høyt og skakt mens vi var på tur😵 Så denne eldgamle husmannsenga vår må virkelig være forbannet😭

Dette var i tillegg en mislykket tur, bildet ovenfor er fra turen, fra dalsida ned mot elva nedenfor Olterudbrua, hvor jeg hadde kommet til å slå av stabiliseringen. Dette bildet er derfor en anelse bevegelsesuskarpt, men lar det passere, da fargene er så flotte. Dessuten burde det vært en minst like kraftig gardskorona rundt hele enga vår, historiemaleriets ramme.

Corbu-furua oppe på Golanhøydene, hva som før var Saligprisningsberget, gikk også i dag (25. sep. 2020), ei eldgammel furu. Jeg er sikker om at dette var rådslagningsfurua til Klaus, Even Helmer og Johan Albert, og at de satt under denne og diskuterte framtida til den lille, kommunitaristiske grendeklynga de hadde etablert her på kanten av Grythe-platået.

I dag kan vi slå fast at dette var en tabbe. Grythengen burde ha fått ligge helt i fred her på kanten av Grythe-platået, som Grythes eneste naturlige satellitt, slik enga vår gjorde det i flere hundre år fram til bureisningstida.

-Wikimedia.

I dag skar alt seg, jeg og kona skulle gå en tur, men først da vi var nesten tilbake oppdaget jeg at stabiliseringen på linsa var avslått, og er ikke denne på er også IBIS i kameraet avslått, slik at man ikke får noen stabilisering overhodet. Fikk et skarpt bilde av kvitkinngåsa på veg sørover, men det var stort sett alt.

Ellers har jeg kommet til at jeg beholder min GM 100-400 mm inntil vi finner oss et sted å trekke oss tilbake med tårefotografiet, da det er viktig å ha mest mulig fotografiske muligheter den tiden vi er her, da tårefotografiet er den siste mening og gjerning.

-Wikimedia.

Dette fotografiet ble tatt håndholdt fra bilen i dag tidlig på 400 mm, noe man ikke vil kunne gjøre med Tamron 70-300 mm, da denne mangler optisk stabilisering. Så kommer definitivt ikke til å forhaste meg med å selge denne linsa, vil ikke bestille Tamron før vi skal på utenlands-reise igjen, men ser at min GM 100-400 mm er for stor og tung til å kunne benyttes på mitt lette reisestativ.

-Wikimedia.

Ja, denne må det bli😁


Men ikke før vi skal på tur igjen. Min GM 100-400 mm er fin, men den er håpløs å benytte med mitt Manfrotto reisestativ, da den blir altfor tung, må benytte Bøverbru-stativet mitt. Ser også at den har fått ny solblender, da den på min Tamron 28-75 mm er slaskete.

Dette er ikke ei linse for håndholdt landskapsfoto, men for mitt lille stativ vil den være en drøm. Så dropper nå alle planer om en 24-105 mm. Neste investering vil trolig bli en Samyang 75 mm for portrett- og gatefoto. Det kan sågar hende at jeg selger min Sigma Art 14-24 mm og erstatter den med en 16 mm når dette kommer, da jeg synes den gir for mye kromatiske aberrasjoner på arkitektur, dessuten liker jeg å kunne benytte filtre, og mitt Nisi filter-system ble bra med ny adapter-ring, da det rett og slett måtte være noe feil med den jeg fikk.

Så sannsynligvis kommer jeg med tiden til å selge både min GM 100-400 mm og min SigamArt 14-24 mm, og erstatte dem med en Tamron 70-300 mm og en 16 mm prime. Dette fordi Tamron vil være så grei å benytte på et lett reisestativ, og fordi en 16 mm kan ta standard filtersystem. To linser jeg kjøpte i korona-panikk, ikke det at jeg angrer meg, men ser at det nok ville vært lurt og ventet.

Gardskoronaen mot Østvollen.

-Wikimedia.


Blits-fotografering har jeg enda ikke fått grepet på, men egentlig er det jo bare å se videoene til Mike Smith om emnet, til det hele før eller seinere festner seg i hjernebarken. Her er litt av en annen dyktig fotograf, om lysfall.

Som sivilisasjon balanserer vi nå på en knivsegg, eller i det minste på påler.

-Wikimedia.

"Jepp, men hadde vi fått på plass InnGruppe-Demokratiet ville vi stemt inn de beste fra inngruppa, hvilket vil si at egoistene, narsissistene og psykopatene eller de med for stor andel av noen eller flere av disse trekkene, ikke ville hatt kjangs. Dessuten ville de stått til ansvar for egen inngruppe, som kan stille mistillitsforslag til sin representant. Men dette er beskrevet i sommerens utspill av Terje Bongard, som var en skikkelig sommer-forfriskning" - PermaLiv

Heavy storm on the Eastern Meadows of Grythengen farm, making waves in the grass.

-Wikimedia.

En betimelig artikkel av Sigmund Hågvar:


Landskapet er det viktigste vi har, og det var landskapet som formet oss som nasjon. Uten det norske landskapet er vi ingenting som folk!

Men tilbake til hvorfor jeg tok bildet ovenfor, det var for å ha et illustrasjonsbilde til noen tanker om Canons nye 100-500 mm, for jeg har nå studert anmeldelsene, og dette er fantastiske greier.


Den har samme nærgrense som min GM, samt 100 mm ekstra, pluss at den ikke viser tegn til linsekryping. Skal levere inn linsa mi seinere i år og håper de da kan stramme strammeringen. Merker jeg skyter mye med 400 mm, og å ha 100 mm ekstra må være nokså deilig.

Har vært imponert over de nye linsene til Nikon i det seinere, men jammen er dette en skikkelig lekkerbisken fra Canon. Men om jeg skal bytte merke er noe jeg får vurdere når jeg blir profesjonell, og det tar tid å bygge seg opp.

Fordelen med E-fatningen er at den nå har så utrolig mange tredjeparts valg, slik at man kan slippe rimelig unna med det, i alle fall hvis man holder seg sånn noenlunde i normalområdet, selv om Sigma nå også har kommet med en meget bra 100-400 mm for E-fatning, som også har en meget rimelig pris.

Selv er jeg alene om å studere bedehuslandets ontologi, annet enn som en forløper til moderniteten. Til og med vår tids viktigste tenker, James Kalb, ser bedehuslandet og husmannstroen som et springbrett til liberalismen. Det samme med dagens kristne, som har adoptert en modernistisk ontologi.

I likhet med treet i bildet står PermaLiv alene i sin tro på at bedehuslandet og husmannstroen ikke beredet grunnen for det moderne samfunn, men var fullendelsen av det tradisjonelle samfunn og allmenningene, ja at vi nettopp så høybedehuslandet her i grenda, en sivilisasjons-topp, i likhet med høymiddelalderen, før vi styrtet ned i modernitetens mørke avgrunn.

PermaLivs oppgave er derfor å forstå og dokumentere hva som var, hvorfor det gikk galt, samt hvordan det kunne ha blitt.

-Wikimedia.

Bedehuslandets ontologi, ja dette er nettopp hva PermaLiv studerer og fotograferer, hvor høybedehuslandet nådde en høyde her i høyden, her i enga og grenda. En misforstått tid, i likhet med høymiddelalderen.


Ontologi var for meg et nytt begrep, men det er jo hyggelig å kunne sette et ord på hva man fotograferer og studerer, da minnet om bedehuslandet snart er borte. Leser nå Fellesmisjons-boka, det går smått, men regner med det vil gå raskere når mørketiden er her og barfrost-perioden er forbi. Når denne er lest blir første oppgave å fotografere interiøret til Rustad bedehus, det eldste bedehuset i Hurdal.

Høybedehuslandet toppet seg med en vanvittig bygging av bedehus, på samme vis som man i høymiddelalderen bygget en mengde Le Scuole i Venezia, hvilket i bunn og grunn var en forløper til bedehuset.

"The logic of the commons is so different from liberal democracy and market capitalism that it is necessary to rethink the ontological premises informing it. Elinor Ostrom’s institutional analysis and development framework, for example, is the dominant approach to understanding the commons, yet it takes for granted many of the same foundational assumptions of standard political and economic thought [e.g., a focus on the individual as the primary agent; “nature” as separate from humanity; life as relational, not transactional, etc.]. Shifting the paradigm within which we understand governance offers immense transformative potential."

Innenfor bedehuslandet var ikke individet, men vennefellesskapet, en utvidet storfamilie i storfamiliens glanstid, den primære agenten.

Bedehuslandet ble født i industrialismens barndom som en del av opplysningstiden, men ble avsluttet i kjølvannet av romantikken som en del av bureisningstida, hvor idealet var levende småbrukerfellesskap og grender med særegne lokale kulturer og tradisjoner, i pakt med naturen og historien. Den lille grendeklynga til Klaus, Even Helmer og Johan Albert her på kanten av Grythe-platået, opererte innenfor denne ontologiske forståelsen.

Livet innenfor bedehuslandet var relasjonelt, ikke transaksjonelt, ja i aller høyeste grad. Liberalismen er kun transaksjonell, så hvordan noen kan hevde at bedehuslandet var et ufullendt barn av moderniteten er nokså uforståelig, på samme vis som misjonsvitenskapen misforstår vennesamfunnet som tidlig kosmopolittisme, og ikke en utvidelse av storfamilien.

"A few nuggets of wisdom harvested from the deep dive:
  • Ontological concepts are really supra-verbal.
  • Very little is possible when people become reactive due to misalignments of core beliefs and epistemologies.
  • Political thought still views agents as rational subjects and interprets relations primarily in terms of cause and effect."
Å ja, husmannstroen var i sannhet supra-verbal, på samme vis som "korsets dårskap".

Klaus, Even Helmer og Johan Albert delte kjernetro og hadde felles epistemologi, ikke så nå lenger, derfor ble Grythe-platået og bedehus-slekta på Toten reaktivt, ja det finnes rett og slett intet grunnlag for sameksistens lenger, annet enn under prinsippet for lik frihet og den sosiale kontrakt, som ble skapt for å kunne tilegne seg de amerikanske urinnvånernes land. Dette er ikke noe godt grunnlag for sameksistens, slik PermaLiv ser det.

James Kalb er meget klar på at hvis man ikke deler kjernetro, epistemologi, tradisjoner, minner og historie, da hverken kan eller skal man leve sammen, da dette kun vil føre til havarerte liv og lokalsamfunn.

Vår apostel så ikke på hverdagsmennesket som rasjonelle subjekter, men som fortapte får, og vennesamfunnet baserte seg ikke på årsak og effekt, men på troen.

"A shift in ontological perspective, or OntoShift as we call it, helps us see human beings as deeply relational creatures who, in turn require different types of political and economic institutions than than one we have now. In markets, the central relationships are transient cash transactions among isolated individuals pursuing their “rational self-interest.” With state power, we are treated as individual citizens whose chief duties are to pay taxes, vote, and be acquiescent. There are very few institutions or legal regimes that affirmatively support the trust-building, sense of shared purpose, and creative innovation that commoning entails." - David Bollier

"There are very few institutions or legal regimes that affirmatively support the trust-building, sense of shared purpose, and creative innovation that commoning entails."

Ah, det var akkurat dette apostelen i Holmstadengen dreiv med, tillits-bygging, en følelse av delt hensikt, samt kreativ nyskapning innenfor allmenningene. Takk skal du ha, Bollier, dette var bra saker!

Last ned hele rapporten:


-Wikimedia.

"Alle ville høre Terje Bongard, han kunne holdt foredrag hver dag i store sammenkomster, i radio og TV, hvilket han dreiv på med lenge, inntil han fant ut at folk bare hørte på ham, men ingen gadd å lytte. Uansett, selv lytter jeg kun til Terje og samme hvor mange som vil dyrke et vekst-tre som vokser inn i himmelen, tror jeg kun på RID-modellen. Stoknes gav jeg opp å lytte til for flere år sida, da hans budskap er på kollisjonskurs med budskapet til Bongard." - PermaLiv

Legg merke til de tre kråkene som sitter i bjørka i forgrunnen.

-Wikimedia.

"Ja, de dreper både dyrelivet, naturen og landskapet, rett og slett hele skaperverket, slik at vi ikke lenger har noe å leve for." - PermaLiv


-Wikimedia.

"Apropos tapte rettssaker og saksomkostninger i møte med forvaltningen. Hvis lovforslaget som er beskrevet i artikkelen går gjennom i Stortinget vil en måtte betale saksomkostninger selv om en vinner saken.Da er det håpløst økonomisk for enkeltindivider og organisasjoner som Motvind å ta kampen mot forvaltningen. Et nytt skritt på vei til et totalitært samfunn. Det bør nevnes at advokatforeningen i høring har gått kraftig imot dette lovforslaget." - Atle Hagli


Skrustikka strammes stadig til og Frank Zappa fikk rett, vi kommer ikke til å like hva som kommer etter kristendommen.

-Wikimedia.


Her kan man se at Canons ekvivalent av min GM 100-400 mm har motsatt problem av min linse, som har linsekryping selv når strammeringen er som strammest, se fra 10 min. Tenker å levere den inn etter at barfrostperioden er over, for å se om de kan foreta en oppstramming?

Ikke helt teknisk vellykket, men tar det med allikevel.

-Wikimedia.

"Vi er mange som er opprørte og har vært det lenge. Men tausheten er rungende i landet vårt. Situasjonen er uvirkelig, tragisk og skremmende." - Ragnhild Hansen

Hansen sier det så godt, tausheten over vindkraftverks-infernoet er rungende, dette er uvirkelig, tragisk og skremmende, og minner ikke så reint lite om situasjonen under modernitetens forrige ultimate katastrofe, Holocaust. Nå er det Helicaust, kanskje et resultat av Luthers hellighat, på samme vis som med hans jødehat?

Mye av årsaken ligger også i at vi har adoptert et fullkomment mekanisk verdensbilde.

"Part of the blame goes to the mechanistic model used in science to derive useful results, but which has now taken over and supplanted reality. The complexity of existence and life is thereby reduced." - Nikos A. Salingaros


Ps! Ikke gi penger til TV-aksjonen i år, selv om saken er bra, støtter mottaker WWF vindkraft. Det er Norges natur det handler om nå, gi heller din støtte til Motvind.

-Wikimedia.

“There’s something animating this whole thing, and soul came before matter. Consciousness is not an emergent phenomenon of complicated matter; matter can get complex enough that it can tap into consciousness. There was consciousness before.” — Douglas Rushkoff in conversation with Russell Brand, The Tribe VS The Algorithm, March 2019, 58:30.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

"I 1842 ble konventikelplakaten opphevet. Lekfolket fikk dermed rett til selv å forkynne Guds ord, uten oppsyn av en kirkelig embetsmann. "Husmannsånden" som hadde rådet måtte slippe taket. Respekten for embedsveldet avtar. Dette gir seg mange positive utslag." - Fellesmisjonen 100 år

Tina Bru vil ikke møte Motvind, alt hun forteller dem er at de/vi må lære å oppføre seg/oss. For meg er det helt klart at Tina Bru har akkurat det samme synet på oss motvindere, som geistligheta og storbøndene etter Balke-høgda hadde på våre husmanns- og leilendings-forfedre her i steinrøysa i Øverskreien, hvor de ble ansett på linje med kveg eller lavere.

Ordet var i geistlighetas hender, men etter 1842, etter en lang kamp, var nå Ordet i hverdagsmenneskets hender, i husmannssønnen M.J. Dahls hender. Det lutherske standssamfunnet var omsider forbi, hvor vårt land nådde høyden under høybedehuslandet, ikke minst her i høyden i Øverskreien, hvor vi så ned mot Balkehøgda med stolthet, med Ordet i egne hender, med egen sangbok og åskultur.

Den beinharde hedningen Frank Zappa skal ha uttalt at uansett hva som kommer etter kristendommen, kommer vi ikke til å like det. Vi er der nå, og hva vi ser er at det lutherske standssamfunnet er tilbake, men denne gangen ribbet for Gud og tradisjonene, hvor kun menneskets vilje råder. Hvor Ordet igjen er i geistlighetas hender, hvor de banker vindkraftverkene ned over hodene på oss, og nåde oss hvis vi våger å ta til motmæle mot øvrigheta, for da sender de hele arsenalet av stats- og regjeringsadvokater mot oss, samt alle landets politistyrker, som værsågod har å slippe alt hva de måtte ha i hendene for å gi disse skammingene en lærepengene, som tror at Ordet er i deres hender.

For meg er det svært underlig å leve her i denne eldgamle husmannsenga, hvor mine forfedre vant slik en voldsom seier over øvrigheta, med Ordet trygt plassert i egne hender. To menn her fra enga var med da Fellesmisjonen ble grunnlagt i 1899, Johan Grythengen og Even Helmer Holmstad, samt deres apostel i naboenga, husmannssønnen og skomakeren M.J. Dahl.

Nå lever jeg her som en skamming, Ordet er meg fratatt, her hvor mine forfedre levde i stolthet, med sin egen, særegne, lokale kultur, hvilket er den kristne kirkes høyeste ideal, ifølge James Kalb.

Dette ble meningsløst dere, ja noe så vanvittig meningsløst, helt på høyde med Irvine, California, verdens mest bilbaserte by. Våre forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene, stasjonsbyen, som endte sine dager lik ei utflytende billørje på McDonald's.

Her kunne vi fått en herlig lommelandsby, det ville vært morsomt det!

"Verdens første lommelandsby på Skreias tak?"

Nå er stedet så kjørt at det er kun en ting å gjøre, rive hele sulamitten og begynne på nytt, med den aller vidunderligste, deiligste, mest meningsfulle form for urbanisme som noensinne har eksistert, den middelalderske kjøpstaden!

"Village Towns"

-Wikimedia.

I videoen lenger ned beskriver Sam Vaknin begrepet angst, som på tysk betyr så mye mer enn på engelsk, som stress og frykt. Og ja, det er angst man kjenner på, for alt faller fra hverandre nå. Bildet er fra Tjuvåsen, og selv føler jeg en sterk tilknytning mellom Tjuvåsen, kulturelva vår, husmannstroen og himmelengene. Men enga mi er også bare angst, det nytter ikke å gå ut og dyrke jorda her lenger, på samme vis som det har blitt meningsløst å arbeide for fedrelandet, for alt vi driver med er å konsumere og ødelegge.

-Wikimedia.

"Takk! Er rammet vi også, selv om det er 10 år sida vi jaget Havgul fra Toten. Men når jeg ser over mot Hedmark får jeg en klump i halsen, Finnskogen og Hans Børlis rike er tapt, orker ikke inn i Hedmark igjen. Ja, orker rett og slett ikke ta med familien på turer omkring i fedrelandet lenger, vi holder oss på Toten og i Oppland, og håper vi går fri. Og gleder meg over Tjuvåskampen, selv om den ikke er mye ifht. Sjonfjellet, men plutselig går vel Tina Bru søndagstur over der, og da finner hun vel ut at stedet er ypperlig for et vindkraftverk." - PermaLiv

Kom på at jeg burde ha fotografert hele Tjuvåskampen i høstfarger nede fra Lensbygda, men nå skal det bare regne og blåse, så innen det blir godvær igjen er vel alle høstfargene blåst vekk.

-Wikimedia.


Enormt optisk utvalg for E-fatningen nå, det skal Sony ha, og her kommer enda en makro. Men er så mange dyktige makro-fotografer, så har nok ikke så mye å bidra med der, og ser derfor ikke dette som en forsvarlig investering.


Burde kanskje gått for denne istedenfor min GM 100-400 mm, men den ligger godt nederst i den nye foto-sekken min, samt har visse makro-egenskaper også, igrunnen nok for meg.

-Wikimedia.

"Regjeringa må gå av. Det er kriminelt at de lar landet bli revet i stykker. Å kalle motstanden for føleri er en fornærmelse!!" - Eva Storaune

Storaune har rett, å kalle motstanden for føleri er selvsagt en fornærmelse, men, som Sam Vaknin slår fast, de er ROBOPHATER, og robophater har ingen følelser, for dem er følelser irrasjonelt og noe de ikke vet hva er. Nå er vårt fedreland revet i stykker, samt vårt fedrealter, eller våre fedrealtre. Hele landet er kjørt i senk, det norske folk er oppløst, sammen med sine slekter.

Tilbrakte en del tid på Midtre Tjuvåstjern i går, men det var da jeg ankom Vestre Tjuvåstjern at lyset slo til, men da hadde jeg altfor dårlig tid, slik at det bare ble litt maskingevær-fotografering før jeg måtte løpe ned igjen, men det passer jo forsåvidt bra, da det ikke mangler mye på at jeg har en AG3 med min A73.

Men tenk det, Tjuvåskampen er ingenting mot de naturhelligdommene våre styresmakter nå ofrer på vindkraftindustriens "grønne" alter, sprengningen av Buddha-statuer i Afganistan er ingenting mot de overgrep som begås i Norge under avansert liberalisme, som er fullt på høyde med radikal islam i sin fanatisme.

De som går på disse naturherlighetene, som Trønderenergi og Stangeland maskin, må være psykopater, som Sam Vaknin sier det, for dem er det en morsom spøk å skjære ørene av folk eller å lure pengene fra dem. På samme vis som det er en morsom spøk å sprenge Kjølberget, Frøya og Haramsøya.

Norge har blitt et et avansert liberalt, dypt psykopatisk og narsissistisk land nå, ingen som helst tvil om dette lenger. Derfor trenger vi ikke bare litt, men masse Motvind!

"Motvind styrker laget"

-Wikimedia.




Fant ikke videoen jeg søkte, så får ta et alternativ av Sam Vaknin. Uansett, poenget er at avansert liberalisme er som et veksthus for narsissisme og psykopati (narsopati), hvor Norge nå forgår i denne dødelige miksen. Bedehuslandet, som vi avviklet, var anti-liberalt og ingen forløper til avansert liberalisme, slik mange hevder, hvor narsopati ble holdt i sjakk av troen, vennesamfunnet og tradisjonene. Nå har vi åpnet portene på fullt gap for menneskets aller mest destruktive egenskaper, hvor vi allerede som land og samfunn forgår på alle skalaer.

Lommedemokratiet til Terje Bongard kan reversere denne trenden, samt at Motvind må vokse seg mye sterkere for å kunne slå tilbake mot den umiddelbare galskapen som har oppstått, i kjølvannet av at avansert liberalisme har nedkjempet alle tradisjonelle tradisjoner og autoriteter.

Kom til å lytte til denne videoen av Vaknin også, og fra 20 min. diskuterer han et nyttig begrep, ROBOPHATS, som er folk som underkaster seg samfunnet uten motforestillinger, og det er vel denne typen mennesker vår administrative og politiske elite nå består av, på alle nivåer, fra kommunalt nivå til minister-nivå. Tina Bru er utvilsomt en robopath, som må bekjempes!

Satt og leste i Fellesmisjons-boka da jeg så det var fint lys oppe i Skreiberga ovenfor Totenvika skole, men innen jeg fikk opp stativet var lyset borte. Tok allikevel et par bilder.

-Wikimedia.

Fikk lest litt videre i Fellesmisjons-boka under korpsøvelse i dag, og her er mye artig, som at en Johan Grythengen var en av fem fra Toten som var med og stiftet Fellesmisjonen i 1899. Har ikke visst at noen het Grythengen før, var det de som var husmenn her før min tippoldefar overtok denne enga? Uansett, da Fellesmisjonen ble stiftet var det med en som het Grythengen, og en som bodde på Grythengen, Even Helmer Holmstad, sammen med M.J. Dahl, Klaus Listuen (var dette Klaus Sundby, og at han byttet navn til Sundby da han giftet seg med dattera (eller var det søstra?) til August, og da fikk delt fra Sundby?), samt August Holmstad.

Pussig dette at en slik historisk plass som Grythengen bare blir borte, borte som fedrealter, som elvebruk, som historiemaleri, som ikonmaleri, som himmeleng, som husmannseng, ja bare slutter å eksistere uten at noen bryr seg, hvor all historie er glemt, et sted hvor ingen samles og ingen savner, i likhet med vårt fedreland, som også bare forsvant, sammen med sine borgere, som endte opp lik en flokk barn fostret av ulver, slik James Kalb kaller dem, uten tro, uten tradisjoner, uten historie, uten landskap, uten identitet.


Det viser seg også at "Pris Herren" var noe langt mer enn bare ei sangbok, men full av sanger som Dahl har samlet, og som ikke finnes andre steder, Dahl samlet rett og slett disse sangene før de forsvant, lik Asbjørnsen&Moe for eventyrene. En Sørumshagen på Hadeland skal ha forsøkt å sette noter til en del av disse sangene, før tonene ble borte, vet ikke hvor godt han lyktes?

Kanskje kan jentene mine en dag dra igang igjen noen av disse gamle traverne? De liker jo så godt å spille, og nå vil eldstejenta til med piano over jul sier hun, når hun får lært fløyta litt bedre.

Dahlsleden er virkelig en god idé, det blomstret virkelig i fotsporene til Dahl, leser at han frelste alle i Skrukkelia også da han gikk gjennom der, de fikk aldri bygd noe bedehus, men kjørte på med husmøter, sang og musikk.

Tenk at Rustad bedehus også var under Fellesmisjonen, og er det eldste bedehuset i Hurdal. Da er det ikke noe rart det er hyggelig der inne, når jeg får lest denne boka må jeg dit for å fotografere interiøret, for selv om Solhøy bedehus er vakrere og ligger spektakulært til, slår Rustad Solhøy ned i støvlene når det kommer til interiør. Så Hurdal har to unike bedehus, et med et unikt interiør og et annet med en vidunderlig beliggenhet og enkel skjønnhet.

Men nå er bedehuslandet borte, og når det ble borte, da forsvant landet vårt. Vi gikk til angrep på og maltrakterte landet vårt til 100-års jubileet for Husmannstroens katedral og i FNs år for restaurering av villmark. I dette året gikk vi berserk, vi sprenger i filler våre naturhelligdommer med samme iver som Taliban. Men så er det heller ingen forskjell på radikal islam og avansert liberalisme, konkluderer Kalb, vår tids viktigste tenker.

-Wikimedia.

A7IV ser ut til å komme om et års tid, men stemmer ryktene blir ikke dette på noe vis et revolusjonerende kamera, slik som min a7III. Litt større grep, kanskje en fordel, men har enda ikke mistet kameraet mitt eller opplevd såre knoker. 30 MP sensor, ikke noe poeng, 24 MP er en "sweet spot", vil bare ta opp ekstra lagringsplass. Nytt menysystem er ingen fordel når man har vent seg til det gamle, kun for nye i systemet. Heller ikke vil kameraet ha forbedret IBIS, trolig grunnet den lille fatningen. Høyere oppløsning på EVF kan være en fordel for jpeg, men ser ingen fordel for RAW, vil kun forkorte batterilevetiden. Bedre tracking, godt for fuglefotografer, men dette er ikke en prioritet for meg.

Konklusjonen er derfor at ryker min a7III, da blir det ny a7III, trolig vil jeg fortsette med a7III fram til jeg blir profesjonell, da blir det overgang til Nikon med deres Z-fatning og trioen 14-24 mm f2.8, 50 mm f1.2 og 70-200 mm f2.8.

Heldigvis fortsetter Sony å lage de gamle kameraene i lang, lang tid, så legenden a7III vil nok være med oss langt inn i framtida.

Vidunderlig fri horisont, ingen selvfølge i våre dager😊

Takk og lov, ingen vindturbiner å se i jordene i Vestby øverst i Øverskreien enda, selv om det blåser godt der oppe. Kanskje har vindkraftsmafiaen allerede vært på døra til gamle Jan og forsøkt å friste ham med noen titalls millioner, mot noen titalls vindturbiner og total taushet i 70 år, men dette er en jordnær fyr som ikke lar seg vippe av pinnen, heldigvis!

Dag Máhtenjárga har skrevet salmen nedenfor, selv om jeg tror han er sjaman. Men som Kalb uttrykker det, nå må alle tradisjonalister på tvers av alle trosretninger og kulturelle skillelinjer stå sammen, for å bekjempe moderniteten og liberalismen, symbolisert ved vindkraftverks-helvetet.

-Wikimedia.

Salme ved trommereisens slutt

Når dagen kommer og timen er inne
når fri horisont, er mitt siste minne
skrider jeg frem, kledd i bombevest
reiser jeg hjem, pyntet til fest

Der, ved foten av turbinens mast
står jeg oppreist, bundet fast
stemmen intonerer, min siste sang
trommen detonerer, tordenens klang

Løfter meg selv og elektromagneten 
fra den lille, virkeligheten 
- til den store, evigheten

- Dag Máhtenjárga

Da ble det et fotografi til fra Midtre Tjuvåstjern, sett fra sør mot nord. Lyset var blodfattig, men fulgte samme oppskrifta som sist, Capture One + MT07 + SP02 så til Nik Collection med Tonal Contrast Fine + White Neutralizer + Darken/Lighten Center, så tilbake til C1 med litt oppskarping og et dryss Tabular Grain til slutt. Dette bildet var ikke undereksponert, så hadde nok litt mer informasjon å hente fre råfila, men mulig oppskrifta gjengitt her kan funke i blodfattig lys? Verdt å utforske videre.

Bildet er tatt på 18 mm med min Sigma zoom, denne funker bra for landskpsfotografi, men for arkitektur har den lett for å etterlate ekle, gulgrønne kromatiske aberrasjoner rundt lyse bygningsdetaljer. Samyang har en rimelig 18 mm som skal være sterk på dette, ei spennende linse som jeg egentlig vurderte først.

"Explore Your City: Samyang 18mm F2.8 Lens Review"

Ellers, tenk det at Tina Bru med NVE ikke tar fem øre for å fylle igjen dette vakre tjernet, for å gjøre det til en oppstillingsplass for gravemaskiner, og å plassere en tanngard med vindturbiner etter Tjuvåskampen med masse hinderlys på, som synes helt til Jotunheimen og blinker 60 ganger i minuttet.

 Så lenge fordelene utveier ulempene, slik de ser det i sin lille verden, er alt greit. Så her gjelder det bare å stå på å fotografere før Tina Bru skulle finne på å gå tur over Tjuvåskampen, for da vil hun tenke at dette ville vært et flott sted for et nytt vindkraftverk. Og hvis noen skulle treffe på henne, vet dere hva dere har å gjøre!

-Wikimedia.

"Vi kan ikke gi opp. Vi kan samle oss i Oslo og i alle større byer. Stå på stand. Få med mange organisasjoner. Vi kan ikke bare la dette skje. Vi nekter å la dette skje. Vi vil si opp ACER, EØS. Ett folkeopprør er på gang. Tiden er inne til å reise seg mot maktarrogansen." - Berit Røsvik

"Ja, det ville langt vært å foretrekke (å bo i huler). Industrialismen har gått for langt, samfunnet har blitt ekstremt dehumanisert. Godt vi hadde litt to i oss på Toten og fikk jaget Havgul fra Totenåsen for 10 år sida. Litt om industrialiseringens paradokser: https://www.catholicworldreport.com/2020/09/14/facing-industrial-strength-problems-in-an-industrial-driven-society/" - PermaLiv


Nyttig kunnskap hvis vi skulle havne opp som huleboere igjen, etter forsøket med den industrielle sivilisasjon, som kan vise seg å være kortvarig moro.

Her ble det et bilde til av Tjuvåskampen som speiler seg i Midtre Tjuvåstjern. Dette ble på høyden med det forrige komposisjonsmessig, men fikk bedre farger, bl.a. ble ikke det grønne så gusjegrønt. Lot det overskrive den forrige fila hos Wikimedia, men lar den stå her, for ikke å glemme motivet.

Det var pussig at denne fila ble bedre, da jeg undereksponerte med hele 2,3 steg, nokså vanvittig. Kan ikke benytte filtre på min Sigma Art 14-24 mm, så skulle hatt sola inn fra venstre, slik at man slapp å undereksponere slik, så burde nok da ha vært her før 12:00.

Jeg benytter ikke Photoshop, dette programmet er for omfattende og jeg har blitt for gammel til å lære det nå, så holder meg hovedsaklig til Capture One for landskapsfoto, i tillegg til 2017-versjonen av Nik Collections. Her redigerte jeg først i C1, hvor jeg la på MT7 og SP02, før jeg åpnet fila i Nik Collection, hvor jeg la på Tonal Contrast Fine, White Neutralizer og Darken/Lighten Center.

Tror denne fila nå nærmer seg utskriftskvalitet. Skal jeg redigere den for utskrift til vinteren, hvis jeg får meg printer, vil jeg i tillegg legge på litt struktur i rasrøysa, samt forsøke å nøytralisere det grønne ytterligere.

-Wikimedia.

"Når Energimyndighetene med NVE og OED kan dele ut konsesjoner som de later som de kan nå, så er ingen flekk i landet beskyttet, for det er bare for energimyndigheten å si fordelene med et vindkraftverk er større enn ulempene der. Sånn røk Stadtlandet, folkens, sånn tar vår tid og vår tids regjering knekken på den tradisjonelle sørsamiske reindrifta. Sånn ryker alt." - Eivind Salen


Ja, kjære følgere av PermaLiv, det er korrekt som Eivind Salen skriver, alt ryker nå, vi er inne i modernitetens tredje ultimate katastrofe etter Gulag og Holocaust, dette er Helicaust, hvor intet lenger er hellig, heller ikke Tjuvåskampen. Plutselig kan Tina Bru med NVE bestemme seg for å sette ei rekke med vindturbiner på Tjuvåskampen, alt er mulig under den modernistiske liberalismen, er noe progressivt, da teller ingen andre hensyn.

Alle må ta innover seg dette nå, vi er i krig, ikke bare mot våre myndigheter og våre papp-politikere, eller B-rolle skuespillere, som Pål Steigan kaller dem, men vi er i krig mot avansert liberalisme, hva James Kalb kaller en uendelig intolerant religion.

"Avansert liberalisme ser seg sjølv som tolerant, men denne toleransen er intolerant om lag på same vis som Taliban er intolerant. Som framtredande talsmenn definerer omstenda, kan det tykkjast som om vi er midt i ei verdsstrid mellom to kvasitotalitære religiøse rørsler: radikal islam og avansert liberalisme. Kvar Taliban ser seg sjølve kalla til å gjera slutt på alle sosiale autoritetar anna enn koranen og sharia, ser dei liberale av i dag seg kalla til å eliminere alle autoritetar med unnatak av ekspertise, rasjonelt byråkrati og marknaden." – James Kalb

Rundturen om Tjuvåsen ble avsluttet på Tjuvåskampen med utsyn vestover, hvor man så langt jeg vet ikke kan se et eneste hinderlys eller en eneste vindturbin enda, og måtte det forbli slik til evig tid!

Det ble et magert fotografisk utbytte, men så var da også lyset magert. Men jeg fant et herlig motiv, nesten spektakulært, av Tjuvåskampen som speiler seg i Midtre Tjuvåstjern, med rasrøysa midt i og omkranset av gule høsttrær i kontrast til den mørke, ville granskogen. Bedre kan det ikke bli. Nå gjelder det bare å fange dette motivet mesterlig mens man fremdeles vandrer omkring på jorden, og man må nok minst ha en 14 mm for å yte dette motivet full rettferdighet.

Tenkte også mye på Nikon og deres nyvinninger under turen, og det ser faktisk ut til at jeg har blitt Nikon-frelst. Men jeg har da min GM 24 mm, og den er fantastisk den også. Får ta den med neste tur på Tjuvåsen.

-Wikimedia.

Facebook har blitt diktatorisk nå, selv holder jeg meg med fb fram til de utestenger Motvind, når de gjør dette sletter jeg dem.


"Det er så man bare gradvis kan ta det inn over seg. De ødelegger landet vårt. Og de fortsetter å gjøre det, også etter at alle bløffer og løgner er avslørt. Virkeligheten er her." - Eivind Salen


Jepp, virkeligheten er her, Kalb hadde rett, alle avarter av moderniteten vil alltid ende opp i den ultimate katastrofe, hvor den progressive liberalisme våre myndigheter representerer, er søsken av fascismen og kommunismen.


Denne boka skumleste jeg i 2011, så på et vis var jeg forberedt på hva som nå skjer, hvor vår liberale statsmakt har gått til full krig mot de norske landskap og det norske folk, eller hva som er igjen av oss. Dessverre klarer jeg ikke å finne igjen boka, ønsker å sitere fra den her på denne bloggen, men får leite til over nyttår. Dukker den ikke opp igjen før våren, må jeg nok skaffe meg et nytt eksemplar.

"Kalb is so underrated! If you are want to understand modern political life in America and the West and comprehend the patterns of political and social thought, goals, definitions, and organizational structures that constitute the established order, there is no better analysis than Kalb's. Beyond the distinctions between our political parties, Kalb exposes the macro-assumptions that guide them both and have moved us inexorably away from the basic assumptions that guided the West for nearly 2,000 years." - Nathan Briscoe

Ah, så herlig at det ikke står noen master eller turbiner eller noe oppe på Tjuvåskampen👍 På Østhøgda har vi jo dette kommunikasjonstårnet, samt nye, konseptuelle Rausteinshytta ved Rausteinstjernet, så der ble det bare trist, nesten som på Hedmark. Fikk øye på de nye hinderlysene de har satt på Nordhue-senderen da jeg kjørte ned igjen, stoppet bilen og ble bare sittende å måpe. Det er som om de har plassert en supernova som går inn i sin siste fase før den imploderer, midt i Hedmarks dype skoger😭

-Wikimedia.


Nå er jeg helt lamslått over hvor sterkt Nikon kommer, her er deres nye 50 mm f1.2. Hvilken herlig trio deres nye linser ville vært, helt spektakulært, deres 14-24 mm f2.8 med flatt frontelement, deres 70-200 mm f2.8, den beste som er laget, samt nå også 50 mm f1.2. Med dette her knuser Nikon alle på optikk, og vi ser her styrken i deres nye Z-fatning sammen med at de lager glasset sitt selv, komme til syne.

Min a7III er fremdeles bedre enn Nikons kameraer, men i dag ville jeg allikevel gått for Nikon grunnet deres optiske kvaliteter. Kanskje foretar jeg et systemskifte hvis jeg en dag klarer å slå gjennom som profesjonell fotograf? Da ville jeg skaffet meg trioen nevnt ovenfor, og slått meg til ro med dette.

Har ikke annet valg enn å anbefale Nikon og deres Z-fatning for alle PermaLivs følgere nå. Tenk det, at lille Nikon plutselig ble konge.

Bekken inn til Østre Tjuvåstjern.

-Wikimedia.

Måtte bare på en åstur i går, det var dårlig lys men herlige høstfarger. Motivet nedenfor fra Midtre Tjuvåstjern var nesten spektakulært, men lyset var altfor dårlig, er allikevel glad jeg fant dette motivet, et motiv jeg vil forsøke å komme tilbake til i de følgende år, så får man tro alt klaffer før eller seinere.

Midtre Tjuvåstjern.

-Wikimedia.

Osper ved Olterudelva.

-Wikimedia.

***

Now how 
do you think I will react 
to our Governments socalled facts 
do you expect me to conform 
start wearing the green uniform
am I unabled to think and feel
blinded while our Authorities steal
in silence, accept nature's destruction
in awe of technical constructions 
applauded by finance and politics 
myself, imprisoned as a heretic
Hell no
I will deny, defy and disobey
in writing crucify, critisize and humilify 
I will disrespect and neglect
openly demonstrate and protest 
I will break the law
become an outlaw
want be taylored and shy 
I'll fight back
till the day - I die

- Dag Máhtenjárga

***

"Ah, så fint! Tar det til meg:-) Motvind, ei sammensatt gruppe, alt fra sjamaner til gamle haugianere, men vi står sammen for vårt fedreland!

Forresten, elsker Kalbs nyeste essay, hvor han tom. beskriver skomakeren i Holmstadengen, mitt ideal." - PermaLiv

"But they eliminate the human element. Workers lose individuality, choice, and craftsmanship. And what is produced loses the human touch. If someone is making shoes he’s no longer making the best shoe he can for a particular customer he knows personally, using his skill to fit the customer’s taste, pocketbook, and foot. Instead, he’s tending a machine that repeatedly performs one part of the process of producing a shoe. And the shoe won’t be for anyone in particular. Instead, it’ll be designed for the average foot, and made no better than needed for maximum profit." - James Kalb


Selvsagt, da skomakeren her i grenda laget skoene til alle de tolv barna eller hvor mange det var på åsbruket Oksbakken, som gikk over tunet hans annenhver dag til Stange skole, hadde han hver enkelt av dem i tankene, og vrei seg i smerte bare ved tanken på at noen av dem kunne få gnagsår etter denne lange skolevegen, hvis han gjorde en liten feil, og ikke sitt ytterste for at hver en av dem skulle få en så god sko som mulig.

"Vil legge til at Kalb er tradisjonalistisk katolikk, tror han ble tradisjonalist før han ble katolikk, en reaksjon på den avskyen han, som advokat, utviklet for New Yorks liberale elite. Men han står fast på at alle tradisjonalister og antimodernister over hele verden, uansett tro, må gå sammen for å bekjempe liberalismen og moderniteten. Dette er vår felles fiende!" - PermaLiv

Toppen av Stysjin.

-Wikimedia.


Den bitte lille gardskoronaen i enga mi, den gir ikke mye ly.

-Wikimedia.

"Norge, Tysklands "grønne" batteri og energikoloni, og nå også Europas giftdeponi!" - PermaLiv


Bjørkene etter gamlevegen.

-Wikimedia.


Nikon har kommet med to helt enormt bra linser nå, og var det i dag ville jeg virkelig gått for Nikon, det ser ut til at deres Z-fatning gir uante muligheter.


-Wikimedia.

I dag ble det bare tid til en 15 minutters foto-tur nedenfor Skreia, men det ble tre fine honky-tonk bilder med Tammy'n allikevel. Tårefotografiet går sin gang, selv om vårt land synger på sin svanesang. Men alle trodde på dette, de trodde på Le Corbusiers og General Motors visjoner om suburbia og evig "happy motoring", bare at nå skulle denne drømmen bli grønn:


Tenk om vi heller hadde holdt fast på drømmen om bedehuslandet, med masse små gårdsbruk og bilfrie landsbyer med levende gater, med intakte fedrealtre, lokal teknologi og tro og tradisjoner som knyttet oss sammen. Da ville vi sluppet dette her. At bedehuslandet var en forløper til kjøpesenterlandet og moderniteten er bare tull, vennesamfunnet var ikke ekvivalenten av kosmopolitten, men av den utvidede storfamilien, som nådde et høydepunkt under bedehuslandet. Under kjøpesenterlandet ble derimot først storfamilien oppløst i kjernefamilien, og nå til slutt fellesskapet oppløst i individet. 

Ingen dårlig slenger av Tammy'n dette her.

-Wikimedia.

Fikk til å fotografere ganske bra med blitz i kveld, og forstår nok det meste av knappene på den enkle blitzen min, så det var morsomt. Må få lest bruksanvisninga og sett opp igjen videoene av Mike Smith om emnet, så tror jeg dette kan gå bra i jula.

Skulle nesten trodd det var et oliventre på Betlehems-markene dette her, men det er det ikke, det er bare en enkel vier nedenfor Skreia.

-Wikimedia.

På et vis er alle progressive, alle som drømte om suburbia i en eller annen form, skyldige i at Norge sluttet å eksistere, og at vi ikke lenger er et folk. Vi ble overgitt så mye, men forskuslet alt. Vi var bedehuslandet, men ville heller være kjøpesenterlandet, og gikk derfor til grunne som vindkraftverkslandet.

-Wikimedia.


En dypt engasjert Marc Silber vi møter her. Han oppfordrer oss til å gå ut hver dag og fange bilder av livet, men det kan man jo ikke lenger, da Norge er et døende land. Vi har tapt alle våre landskap, våre urbane og rurale landskap, og nå taper vi våre naturlandskap. Kulturlandskapet er vel egentlig alt dette, miksen av de rurale, urbane og naturlige landskap, som bør forme et større hele, slik det gjorde det før moderniteten. Himmelenga mi var en viktig del av dette kulturlandskapet, som har gått tapt, jeg kjenner på den samme sorgen over tapet av mitt fedrealter som mitt fedreland. Da det ble klart at vi ikke lenger hadde noe fedrealter, forsvant slekta mi, den simpelthen gikk i oppløsning, ja alle fossemøllingsættene gikk i oppløsning, hvor ingen av dem sørger over tapet av sitt fedrealter og sitt troslandskap. Akkurat det samme skjer nå med vårt fedreland, det norske folk har gått i full oppløsning, vi har forsvunnet som folk, men ingen sørger, vi kun ødelegger og konsumerer.

Motvind er vårt siste håp, akkurat som denne siste høst-prestekragen ved Lenaelva.

Har du meldt deg inn i Motvind? Hvis ikke, meld deg inn her.

Har du byttet strømleverandør? Hvis ikke, bytt til Yetz her.

Har du kjøpt julegaver? Hvis ikke, kjøp dem her.

-Wikimedia.

Det er på tide å bestille Sivilisasjonen, da vårt land har blitt komplett avsivilisert, håper å få gjort dette til uka, sammen med å bestille t-skjorter hos Motvind. Kalb har rett, uten en felles forståelse av det Sanne, det Gode og det Skjønne, er det kun den sterkestes vilje som råder, og da er man over i barbariet. Så det er ikke kun mjøsbarbarene som rår, men hele vårt land har blitt barbarisk, alle våre politikere, næringslivet og statsforvaltningen. Alt sammen det reineste barbari, basert på den sterkestes vilje.

Den sterkestes vilje råder i dagens Norge, hvilket vil si viljen til de falske alfa-narsissistene.

Ja, kjære PermaLivs følgere, Erlend Leirdal sier det så godt i teksten nedenfor, akkurat hva jeg føler selv, han legger ord på mine tanker. Hva som skjer med Norge nå er noe av det aller frykteligste som har skjedd i verdenshistorien, og i alle fall i norgeshistorien. Vi har å gjøre med en total ødeleggelse av fedrelandet. Selv har jeg sørget mye over ødeleggelsen av mitt fedrealter, men at de nå også går på og maltrakterer hele vårt fedreland, slik at vi har ingenting tilbake, dette er ufattelig.

Jeg kaller det hele for Helicaust, og jeg tenker det var akkurat slik jødene følte det da de ble ført inn i dusjene og trodde de skulle få en etterlengtet dusj, og så er det Zyklon B som kommer ut av kranene. Vi dør jo. Vi dør som folk. Ingen kan takle dette her og fortsette å leve som normalt menneske.

Tenk det, at vi ønsket denne ondskapen velkommen og bare stod og klappet, mens vi lo av disse skammingene som prøvde å forsvare landet vårt. Jeg var en av dem, ikke av mobben, men av skammingene. Men denne skammen bærer jeg med ære!

Heldigvis var jeg igang med tårefotografiet allerede før Darth Vader kom med "the dark side of the force", men at det skulle bli en slik voldsom smerte. Himmelenga mi, bedehuslandet mitt, mine forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene, og nå altså hele fedrelandet, tapt, tapt, tapt.

Jeg vil stå ved mine venner i Motvind, men ellers trekker jeg meg vekk. Får kjøre jentene rundt omkring, slik at de kan lære seg å spille flest mulig instrumenter, for at de kan ha musikken å trøste seg med når det går opp for dem at vi har ødelagt alt for dem, hele landet deres, hele deres framtid. Utover dette blir det kun tårefotografiet.

-Wikimedia.

"Engasjementet mot vindindustrien går i faser merker jeg.

Det er som å lære seg å leve med kroppen sin, man tar ulike onder forskjellig, over tid. 

Det at det frie stolte vakre landet vårt skulle ødelegges så gjennomført, som i et rabiat bombeangret, så fort, hadde ingen forestilt seg.

Vi må bare se sannheten i øynene; landet vårt blir ødelagt nå. 

De mest verneverdige og ikoniske landskapene vi er satt til å forvalte for verden for framtiden, for de kommende slektene ødelgger vi!

Evigheten i Finnskogen, Stadlkandets fantastiske formasjon, Sørøya, Jærheiene, kysten, sørsamenes livsgrunnlag. Finnmarksvidda. Sognefjorden.Fosenhalvøya. Helgelandskysten.

Vi har ikke sett begynnelsen engang. Darth Vader er sluppet inn i rommet av idiotiske og naive politikere. Pengekreftene får simpelthen ta Norges Natur og livskvaliteten din og min gratis, fordi politikerne er noen feige idioter som tror på dette forbannede svineriet.

Ingen har da gitt dem lov til å ta fra oss naturen, selve fedrelandet vårt?

Jeg er i en ny fase nå jeg, og jeg vet ikke hvor den ender. Slik vi har slåss hittil, har det hjulpet? Men for all del, gi oss tålmod og utholdenhet!

God helg kjære vindkraftmotstandere." - Erlend Leirdal

Forunderlig er det å stå ved den gamle mølla i Kværnum og tenke på hvor vakker begynnelsen av den industrielle sivilisasjon var, og hvilken bleik dystopi vi har havnet i nå. Men dette er et herlig sted, og det skal bli enda bedre når de får satt skikkelig istand igjen dette som kulturmølle. Er de greie kanskje får jeg også et lite gallerihjørne?

-Wikimedia.

Det kan være litt vanskelig å ta innover seg, men Norge gikk faktisk i dørken i 2020, landet vårt ble rett og slett overtatt av og kjørt i senk av en flokk demokratiske terrorister, som fikk tilgang til alle de demokratiske prosesser de kunne ønske seg. Selv kommer jeg ikke til å reise ut av Oppland igjen, unntatt kanskje hvis jeg må ta en operasjon eller noe som ikke går her, men ellers blir det bare "Skitt i Norge, leve Toten!" For tross alt skal totningene ha det at de jaget vindkrafts-mafiaen herfra. Så da får det ikke hjelpe om de har ødelagt himmelenga mi og Skreia. Man får bare gjemme seg bort som best man kan, så får man ta utflukter med kameraet til de siste stedene som har igjen litt sjel i seg. Som i Fossemøllen ved Kværnumsstrykene.

-Flickr.

"Ja, dette vindterrorhelvetet kommer vi selvsagt alle til å elske som et vidunderlig vakkert nostalgisk kulturlandskap om 100 år, slik den nye sjefredaktøren i Vårt Land så vakkert uttrykker det. Men hans land er definitivt ikke mitt land. Fikk forresten foreldrene mine til å avbestille Vårt Land etter ca 50 års abonnement, så kan de tegne nytt når de finner ny sjefredaktør og kommer med en beklagelse. Men du kan jo begynne å abonnere på Ditt Land du! Uansett, her på Toten blir det vardetenning 8. oktober, for å feire at vi fordrev vindkraftmafiaen fra Totenåsen Skyline for 10 år sida. Skitt i Norge, leve Toten!!!" - PermaLiv

Personlig liker jeg bjørka aller best i overgangen sommer/høst, hvor man har sjatteringer av gult og grønt, men denne perioden varte bare noen få dager i år, hvor jeg kun rakk å ta et par bilder.

Disse bjørkene er de nord i Stysjin mot høgspentgata og skjermingshaugen. Pussig å tenke på, hadde jeg hogget ned denne skogen slik at alle fuglene her ikke lenger fikk noe sted å bo, ville alt vært greit, men for den lille skjermingshaugen min skulle jeg dras ned i søla og ydmykes med et papir- og byråkrati-helvete uten sidestykke.

Denne haugen var visst et enormt visuelt landskapsinngrep, samtidig som de samme byråkratene skriver ut konsesjoner på løpende bånd for å sprenge toppen av Kjølberget i Finnskogen, for å sette 200 meter høye vindturbiner på dem, som synes over hele Hedmark og halve Oppland. Men dette skal være progressivt og del av vårt nye kulturlandskap, som vi visstnok kommer til å elske med nostalgi om 100 år.

-Wikimedia.


Etter at barfrost-perioden er over er planen å trappe ned på fotograferingen, hvor jeg etter skolelevering går en liten trimtur etter Olterudelva, hvoretter jeg setter meg ned med kaffekoppen mens jeg fotograferer litt småfugl utenfor kjøkkenvinduet. Resten av dagen vil jeg benytte til å forsøke å få til noen prints og kanskje fotobøker av denne enorme porteføljen jeg har bygd opp de siste to årene.

Bilstyret har jeg kommet til at jeg overlater til kona, hun får finne en ny bil til oss, så betaler vi halvparten hver. Orker simpelthen ikke tenke mer på disse bilene, Saab'en var jo helt perfekt, men så ble den plutselig ødelagt i en rekke småulykker. Nokså ubegripelig. Selv har jeg mer enn nok med å finne printer, printer-papir, fargekalibrering etc., å tenke på dette bilstyret samtidig blir altfor mye.

Uansett, Duade Paton har noen meget gode ideer i videoen sin om hvordan å bygge opp gode foto-setup utenfor kjøkkenvinduet her i engen til vinteren.

Disse tre bjørkene står etter gamlevegen over Grythengen til minne om Klaus, Even Helmer og Johan Albert, hvem nok ville blitt meget forferdet var de kommet tilbake hit i dag. For hele vår fedrearv har vi forskuslet, folk har blitt en mobb, og som Hans Petter Thue så treffende forteller det, våre demokratiske prosesser er kun egnet for demokratiske terrorister, som kaster enkeltindividet og naturen nedi pissrenna. Nei, Kalb har nok rett, det er kun troen og tradisjonene som duger. De demokratiske prosessene passer best i pissrenna, sammen med de demokratiske terroristene som benytter seg av dem, og da først og fremst vindkraftsterroristene!

-Wikimedia.

"I opted for the Benidict option 28 years ago when I moved our family from L.A. County to a small city of 150,000 with a Catholic population of 70%. My friends and relatives thought I was crazy, But because this small city is so isolated and insular from the big urban centers my kids grew up proud to be Catholics and felt fully a part of their local community and of the world in general. Today the same friends and relatives who criticized me in the 1990’s in hindsight see my wisdom and are stunned about how faithful my young adult children to Catholicism while their kids dabble in anarchy, LGBTQ, addiction to alcohol, pot and video games and an overall feeling of malaise and hopelessness; a life of low skill work, fast food, video games and social networking. No time or talk of love, family, community, civility and least of all God for this generation. But my kids are becoming adults and they are moving into the land of Mob mentality and we pray all the time that their Faith continues to resonate in their lives, (In the name of the Holy Spirit)." - gka

Forunderlig at vi klarte å gjøre ende på Norge på ett år, i året 2020. De siste ti årene har jeg arbeidet dag og natt for å forsøke å berge fedrelandet vårt, men så er det brått slutt. Så vi har tapt alt nå, min slekt har tapt sitt fedrealter, slik at vi ikke lenger er en slekt, og mitt folk har tapt sitt fedreland, slik at vi ikke lenger er et folk. Vi har tapt vår identitet, blitt identitetsløse, og er man identitetsløs, da eksisterer man ikke lenger.

-Wikimedia.

"DET STÅR OM STADLANDET, FOLK!!
Borgundvågen nett no. Bileta taler for seg sjølv!! Det er vondt å sjå. Vondt å vere der. Og allereie umogleg å «setje attende - slik som det var», etter sprenging og graving! Kvar er media? Kvar er lokale og sentrale styresmakter? Korleis kan arbeidet få lov til å skride fram? Folk har markert sin motstand mot arbeidsstart kvar dag i over 2 veker no! Vi ser gjerne fleire av dykk i Borgundvågen, folk! Hjelp oss!!" - Wenche Hovlid Sortvik

Steingarden øst i Grythengen, som markerer grensa mot Grythe.

-Wikimedia.

"Hver dag må folk finne seg i å bli jaga fra sine naturområder, etter ordre fra kraftutbyggere og politi. Hver dag blir gamle og unge, trauste slitere i samfunnet bøtelagt for å stå opp for naturen. Naturvernere har blitt statsmaktas verste fiende. Hvordan kan dere leve med det?" - Hans Anton Grønskag

Her holder jeg, jentene mine og kaninene til for tida, på lille Frøya, her er som et fengsel, sier kona. Og det har hun jammen rett i, ja hele Toten og Oppland har blitt et fengsel nå, hvor vi ikke lenger tør å reise omkring i vårt fedreland grunnet all vindterroren. Oppland og Toten har heldigvis enn så lenge sluppet unna forbannelsen, og vi reiser maks til Koigen i Hamar for å nyte Totenåsen Skyline vindturbinfritt.

Dette har de gjort mot jentene mine, de skal ikke få se Bergen, Stavanger eller Sognefjorden. For dette er de alle ansvarlige, alle som støttet vindkraften, forteller Paulus, selv om de ikke visste hva ondt de gjorde. De skal allikevel stå til ansvar!

-Wikimedia.

"De burde ha forstått etter at vi nedkjempet vindkraftverket på Totenåsen i 2010. Husk også på Pauli ord om at man skal stå til ansvar for det onde man ikke vet at man gjør. Med dette tror jeg Paulus mener at forstår man ikke det onde man har gjort, har man en dårlig grunnholdning, hvor man ikke tar livet på tilstrekkelig alvor." - PermaLiv


Hva er ulempene ved å ikke passe inn, spør Daniel Milnor? Før han svarer: "Ingenting, det er kun belønninger!"

Godt å høre at det å ikke passe inn kun er en belønning. For jeg passer ikke inn noe sted lenger.

Tro om det var bak disse dørene på Skreia stasjon Fællesmissionen hadde sitt trykkeri for 100 år siden?

-Wikimedia.

Som Tinka Luu sier det, er det ufattelig at vi tok ned Norge og maltrakterte landet vårt til det ugjenkjennelige, nettopp i FNs år for restaurering av villmark. Og jeg vil legge til under 100-års jubileet for Husmannstroens katedral.

-Wikimedia.

"Det er ufattelig hva som skjer i FNs år, for restaurering av villmark. Å bygge flere vindturbiner, er det i tråd med å ta vare på villmark /urørt natur??? Kan ikke se den tråden, uansett hvor mye jeg prøver. NEI TIL VINDKRAFT " - Tinka Luu

Jeg kjører og kjører, og noen ganger stanser jeg for å ta et bilde. Låner bil, dumt jeg ikke forsikret Saab'en etter at den var i tipp-topp stand, men tenker ikke på slikt. Tenker kun på å forsikre kameraet, biler er bare et irriterende onde man trenger fordi alle lokale, særegne kulturer har brutt sammen. Slik at man må tilbringe dagene med å kjøre fra sone til sone.

Uansett, et sjarmerende, gammelt våningshus. Men kan ikke gå på noe slikt nå som man har blitt tårefotograf. Da må man bruke all tid til fotografiet. Men en eller annen gang dukker det vel opp et sted hvor man kan trekke seg helt vekk med tårefotografiet.

Så vandrer jeg resten av livet etter Dahlsleden, for Finnskogleden er ikke mer, og heller ikke Finnskogen, ei heller Hans Børlis rike.

"Får kompensasjon for byggingen i Kjølberget: – Det er ikke med godt hjerte vi tar i mot pengene"

-Wikimedia.

Fotoment 1, stabburet.

Er langt på etterskudd med redigeringen nå, og tenker å ikke gi meg med disse fotomentene før bufferen er tømt. Tårefotografiet går sin gang, selv om den industrielle sivilisasjon synger på sin svanesang.

-Wikimedia.


Da er vi over på en ny tårevandring, som har byttet navn til "fotomenter", et nyord på norsk, som henviser både til momenter og fragmenter, som jo tårefotografiet er. Ordet er dog i bruk på engelsk som "photoments".

Siste vandring ble avsluttet med at Kalb viste oss at husmannsenga mi har blitt irrelevant i vårt industrielle samfunn, og derfor også Husmannstroens katedral, som er avbildet her. For meg er dette det helligste bygget på hele Toten, men for alle andre er det ingenting, fordi det er en irrelevans.

Meget forunderlig er det også at da dette stabburet var nytt, nådde vi høyden av samhold, identitet og integritet her i landet, mens akkurat på 100-års jubileet har Norge kollapset i et politisk, kulturelt, moralsk, historisk og teknologisk kaos. Staten har blitt et maktinstrument for diverse psykopatiske profitører, som mobber de siste menneskene som fremdeles har de verdiene dette stabburet representerer.

"It’s not clear what to do about the situation. It will be extremely unpleasant if—as seems quite possible—social or environmental degradation ultimately bring industrial civilization to an end. People would be happier and better if instead we could live once again in a non-industrial world of craftsmen, small farmers, and domestic economy, with technology controlled so that it becomes an adjunct to those things." - James Kalb

- Facing industrial-strength problems in an industrial-driven society

Som Kalb skriver det i tittelen, er industrialismens styrke også dens akilleshæl, hvor den har ledet oss inn i et fullkomment de-humanisert samfunn. Det sosiale og miljømessige forfallet kan lede til en slutt på den industrielle sivilisasjon. Hadde vi holdt fast på hva som var, ville vi vært langt lykkeligere, hvor ny teknologi kun var et lite påslag på den gamle, og ikke erstattet den. 

"People would be happier and better if instead we could live once again in a non-industrial world of craftsmen, small farmers, and domestic economy, with technology controlled so that it becomes an adjunct to those things."

Nå er teknologien helt ute av kontroll, både her i himmelenga mi og i vårt fedreland, hvor vindkraftverkene er fullstendig ute av kontroll. Men det er alt annet også. Hadde vi fortsatt å slå med ljå, ville ikke alt gått i stå!

"Tårevandringer VIII (Walks of Tears)"

Featured Post

Hovdetoppen - Mjøslandets største øyensår

Da vi forlot Gjøvik i 2018, var planen å flytte tilbake så raskt råd var, men så oppdaget jeg plutselig store skogsmaskiner oppe på det unik...