Skip to main content

Posts

Showing posts from December, 2017

Giant Stones in Snow

De nye allmenninger

Det er verken statssosialisme eller kapitalisme, eller en blanding av disse, som kan gi oss stabile, bærekraftige samfunn. Svaret ligger i allmenningene, med RID-modellen som det nye universalverktøyet for å ta kontroll på oss selv.


Fra artikkelen "2017: Året da Civita skulle kuppe revolusjonshistorien" av Pål Steigan:
“Byvsjije ljudi er et gammelt russisk uttrykk som betegner personer som har falt fra en (relativt) privilegert posisjon.” Ja, men da vet jeg hva jeg er, en “byvsjije ljudi”, etter det store bedriftskuppet på Toten 2017, hundre år etter bolsjevikenes “kupp”.

Heldigvis er det slik at individet blomstrer best i inngruppa, eller for å si det slik, uten kollektivisme, ingen individualisme!
“Jeg bruker metaforer fra biologiske systemer når jeg prøver å beskrive den modellen Bongard og jeg snakker om, slik nodene i hjernen er knyttet sammen av synapser kan kollektivene, inngruppene stå i forhold til hverandre og bygge relasjoner som styrker dem gjensidig og som går p…

Listen

In principle, just because a person is talking doesn’t necessarily mean they are contributing, or that they are the only one contributing. Most of the time in a group decision setting, listening is the best contribution we can make. It is through listening, not talking, that we develop understanding, compassion, and creative solutions.

Practical Tip: Bite your tongue, hold your horses, cool your jets. To listen, don’t talk. Don’t be distracted by planning your talk.

If I let you talk first while I listen, it gives me some practical advantages:

1. To hear where you are coming from helps me choose my words. You have likely provided me some new information that I can incorporate.

2. Once you’ve got your words out you are more likely to be open to hearing mine.

3. Not talking first gives me time to listen within, listen to my own thoughts and feelings.

I help the group’s decision process when I consider my inner thoughts, how I really feel about something, so that when my words are spoken they …

Fra bedehusland til kjøpesenterland

Skal bedehuskulturen omsider få sin rettmessige plass i vårt historiske minne? I alle fall har Erlend Berge fått solid støtte for å reise land og strand rundt for å dokumentere restene etter denne unike kulturen, som folk flest ser ut til å se på som en slags kitsch-kultur, ala elg i solnedgang, som de helst vil glemme. Men nå blir det bok, og prosjektet har fått bred omtale hos NRK. Ikke verst!

- I bedehusland I 1974 ble det talt 2.621 bedehus i Norge. Lekmannsbevegelsen på 1700-tallet førte til vekkelser. Mange begynte å tro, og det ble for lite å samles hjemme hos folk.

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet begynte arbeidet med å bygge bedehus. De lignet på bolighus, men med spesielle vinduer, nesten som i kirker, og med navn som Bethel, Zion og Bethania.

Lekfolk eller predikanter, var ikke ordinerte prester. Men på bedehuset kunne de framføre sitt kristne budskap. Ingen stram regi som i kirken, og gjerne med et kjøkken, slik at forsamlingen kunne arrangere ulike t…

Litt om PermaLiv AS sin misjon

Næringsfaglig vurdering ble ikke helt relevant ifht. innholdet av PermaLiv AS. Dette er langt mer
enn å utvikle en hobby, foto. De siste år har jeg hatt med kameraet i lastebilen for å dokumentere
steder og kirker for Wikimedia Commons, disse illustrerer nå hundrevis av Wikipedia-artikler
over hele verden, på en rekke språk. Imidlertid må jeg nå lære meg Photoshop, som er helt
essensielt for alt videre arbeid. Var på kurs i Abelvær i november, det var like før jeg reiste på
kurset jeg fikk krav om mer dokumentasjon, og alt dette lovet saksbehandler å ta hånd om mens jeg
var borte. Dette ble ikke gjort.

Merkenavnet PermaLiv ble skapt i 2010, og jeg har sikret meg domenenavnet PermaLiv.com, som
jeg ønsker å utvikle videre. På Blogger ligger jeg mellom 500-5000 sidevisninger per dag, og har vært oppe i 67000 sidevisninger per måned. Et profesjonelt nettsted som er optimert mot søkemotorer
har derfor et godt potensial, som bør være interessant for annonsører innenfor spekteret
m…

Shakespeare: Original pronunciation

- Snakket tidligere briter amerikansk?

Uten plasser intet fellesskap

"IT TAKES A PLACE TO CREATE A COMMUNITY AND A COMMUNITY TO CREATE A PLACE." - PPS Hvorfor har Norge så mange dårlige plasser? Og så få gode plasser? Fordi vi ikke lenger har noe fellesskap! Fordi vi har overlatt plasslagingen til teknokrater og profesjonelle! Men det er kun beboerne som kan skape ekstraordinære plasser, fordi de elsker sitt sted. Her har vi en negativ spiral, da stygge plasser avler stygge mennesker, som avskyr enhver plassmaker av hjertet. Disse menneskene har blitt like forkvaklet som plassene sine, og steiner de som ønsker å omdanne alle disse stygge andungeplassene til skinnende svaner. Fordi da vil de bli avslørt i all sin gru!

Tunhjertet

Jeg ønsker å bo i et tunfellesskap omgitt av rauset, omsorg og tillit, hvor det delte rom står i sentrum. Hvor man ser seg selv som oss og ikke meg. Hvor det er vår livskvalitet som gjelder, ikke din og min. Hvor vi alle er plassmakere og hele tiden skaper en ekstraordinær plass i fellesskap. For i et tunfellesskap har man et tunhjerte. Hvis ikke har man intet der å gjøre!



Episode 47 - CNU25.Seattle: Pocket Neighborhoods Tour from Active Towns Initiative on Vimeo.

God jul til Bongard og PermaLivs lesere

God jul til alle og spesielt til Terje Bongard! Veldig synd at hans bok i påkostet hardcover-versjon med glanset ark oppdatert til den nyeste forskningen, ikke ligger under juletreet i år, men håper dette lar seg gjøre til neste år!

Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon, har vært min styrke i det turbulente året som har gått, hvor jeg på sinnsvakt vis ble kastet ut av mitt firma av hva jeg trodde var inngruppa mi. Eneste viset jeg har klart å holde en viss avstand på er ved at jeg forstår alle strategiene som ble benyttet, samt egne og min kones reaksjoner i lys av handikapprinsippet og humanetologien.

Men det har da skjedd noe positivt også, og Mot Dag AS med Pål Steigan avslutter året med flott, ny nettavis. Over nyttår tenker jeg å ta turen til NTNU for et lengre intervju med Bongard, som jeg håper å kunne publisere her.

I siste liten fikk jeg med meg egenkapitalen inn i nytt firma, PermaLiv AS, og vil gjerne benytte anledningen til litt egenreklame😁
- Lit…

Grekerne i forkant av utviklingen

Kommentar her.
Legg forresten merke til at i intervjuet med Douglas Rushkoff viser han at byvalutaene som utviklet seg i seinmiddelalderen alle var en form for demurrage, og knyttet opp mot lokal naturkapital, ikke luftige løfter for framtida.

Hvis da naturkapitalen er eid som allmenninger, vil man effektivt hindre utviklingen av klasser. Så vidt jeg forstår er det noe slikt Michel Bauwens ser for seg med sin «commons transition», der naturkapitalen er allmenninger som allmenningheten distribuerer/organiserer, og som danner grunnlaget for økonomien etter felles kjøreregler.

Slik jeg forstår det var det mange økonomier som fungerte nettopp slik i seinmiddelalderen, og som man enkelte steder i Europa fremdeles ser spor av, og som nå kanskje er i ferd med å utvikle seg på nytt i Hellas.

Se Commons Transition: http://commonstransition.org/

Ser vi nå en deflasjonær kollaps tror jeg det på utgangen av denne vil være vanskelig å etablere lommedemokratiet i etterkant, når vi ikke fikk det til…

Mennesket - en organisk robot

Kommentar av Tarjei V. i diskusjonstråd.

Ifølge Wiki er Lorentzen ikke lenger leder for Norsk faglitterær forfatterforening, takk og lov.
Ellers er Norge på mange måter et intellektuelt u-land. Her holder vi oss med myter og forestillinger som passer den norske godheten, og enigheten. (Godheten kan diskuteres, og enigheten er ofte mer å ligne med en kataton virkelighetsfornektelse). 
Tenk bare: Ingen av Steven Pinkers bøker foreligger på norsk. Det samme gjelder Dennett, Hamilton, E.O.Wilson, Harris (både Sam og Judith!), Saad, Wright, Ridley – listen kan lett forlenges, og felles for dem alle er at de er sentrale i anglosfærens diskusjoner, ikke bare om menneskets natur, men om samfunnsspørsmål generelt, all den stund vår biologi underbygger alt vi er, og alt vi gjør. I norsk debatt er de fraværende, eller vaker i en randsone få får med seg. Særlig trist er jo dette med tanke på den eksplosive utvikling som for tiden finner sted innenfor genetikken, både mht eugenisk manipulasjon av …

Borgerlønn - første skritt mot en deflasjonssikker økonomi

Endelig diskuteres borgerlønn!

Humanetologen Terje Bongard har lenge ivret for en demokratisk fundamentert borgerlønn: http://www.levevei.no/2013/02/...
"Ære være deg for din innsats, Øyvind. Et par ting: Det bør hete samfunnslønn, da mister vi færre tilhengere på venstresida. Og det er ikke økosystemtjenester vi skal fordele demokratisk, det er prissettingen av dem som må bestemmes demokratisk." - Terje Bongard Gi ham penger til forskningsprosjektet sitt nå!
"Vi har så bombastiske meninger om hvordan økonomien fungerer. Disse meningene står ofte i veien for eksperimenter, sier han." Slik fungerer menneskehjernen i møte med det komplekse, den foretar forenklinger. Men egentlig er økonomien et mysterium ingen helt forstår.
"Our economy is a mystery to almost everyone, including economists." - Gail Tverberg "Et høyt skattenivå, økt levealder og fallende oljepris gir heller ikke næring til en diskusjon om borgerlønn her i landet, påpeker Fløtten." …

Min asketer-lastebil

Stadig trekkes fram episoden med lastebilen for å dekke over kognitiv dissonans etter kuppet av min bedrift forrige vinter. Imidlertid er der intet som kan rettferdiggjøre dette kuppet, og det at en sløser kjøper ny lastebil bak en askets rygg, kan best sammenlignes med en ateist som gir blodoverføring til et Jehovas vitne uten samtykke.

Imidlertid fikk jeg stadig ros for min gamle lastebil, og folk syntes det var morsomt når jeg kom med varelast. Etter at jeg fikk ny lastebil fikk jeg kun flåsete kommentarer for denne sværpruppbilen.

Eneste fordelen var når jeg satt fast i rushen i tunnelsystemene under hovedstaden, hvor jeg kom ut halvdød med det elendige filtreringssystemet i den gamle lastebilen. Dette hjalp meg imidlertid ikke lenge, da jeg ble kastet ut fra min bedrift ikke lenge etterpå, og jeg holdt ut kun en tur hvor jeg istedenfor ble kvalt av sorg og skam over tapet av min bedrift.
«True empathy requires that you step outside your own emotions to view things entirely from …

Et minne fra allmenningenes blomstringstid

Tiden da min oldefar levde var allmenningenes blomstringstid over Totenåsen. Han var en husmannssønn, husmannsvesenet var en slaveordning vokst fram av den industrielle revolusjon, uten beskyttelse av tradisjonene. Disse husmennene var nå frigitte og stolte småbrukere med allmenningsrett, en del av de mange allmenninger som velsignet hans tid.

-

Hans religion, med husmannssønnen M.J. Dahl som deres apostel, var en allmenningsreligion uten verdslige autoriteter, selvorganisert av småkårsfolket rundt og på åsen. En sann delingskultur! Min venn Petros fra Freelab i Polen minnes sine samtaler med den tidligere presten i Hurdal, som fortalte ham om lekmannskristendommens stilling i Norge, som en av hans fineste og største aha-opplevelser fra sine reiser omkring i landet .

- In Search of the Commons

En annen allmenning fra min oldefars tid var grendas badehus ved Sagelven…

Fyrstelig stollek

Så er det klart, jeg skal ha tilbake stolen min. Tiden etter at jeg ble tvunget ut av min bedrift, gjennom utpressing, manipulasjon og svindel, først og fremst gjennomført av Fyrsten og hans flygende aper, har være en endeløs fornedrelse.

Dette var min eneste stol, som jeg var svært glad i!

De andre som var med på leken hadde derimot flotte stoler ventende hjemme. En hadde en banksjefsstol, som vel var den flotteste av dem alle. En annen hadde en statsautorisert revisjonsstol, som han var mektig stolt over. Videre en rektorstol, heller ikke verst. Og til slutt en pensjoniststol, ikke noe overdådig, men grei nok.

Den hovedskyldige etter Fyrsten selv er banksjefen, som gav dette lånet med pant i mine eierandeler, uten å ta en telefon til meg først for å spørre om hvordan jeg forholdt meg til det hele. Dette er nokså ufattelig, og han og Fyrsten må ha funnet en god tone for at noe slikt kunne skje.

Men jeg er ikke interessert i noen fyrstestol! Jeg skal ha med meg tre likeverdige partne…

Samfunnets institusjoner er flygende aper

Les hos debatt1.

Sist vinter ble jeg fratatt min bedrift på uverdig vis. Det var ingen som helst annen grunn enn at fyrsteparet måtte finne på noe for å bygge videre på grågartnerportalen sin, etter at de var ferdige med å investere i hytte, hus og bil. Alt på dette tidspunktet tilsa at vi kunne nyte noen fredelige, investeringsfrie år.

En grunn som ble framlagt var at de ønsket å unngå arvestrid på et seinere tidspunkt. Men jeg gledet meg til å være onkel for nevøen min, som har arvet sine bestefedres gener, og ville med glede ha overgitt min eierandel til ham meget rimelig når tiden var moden. Selv har jeg kun to døtre som jeg på intet vis ville skulle å ha noe med bedriften å gjøre, og ville vært stolt over å hjelpe fram min nevø. Imidlertid tror fyrsteparet at alle er som dem, reine materialister som kun tenker på seg selv. Slik ødela de for et godt forhold mellom meg og min nevø.

Fyrsteparet mente de måtte få bedriften slik at de kunne utvikle den videre for sine barn. For det fø…

Arkitekten, naturen & underkastelsen

Av Peter Olsson,
Ekonomistuderande, Handelshögskolan. Se: www.arkitekturupproret.se.

”Min klient har inte bråttom”, ska den legendariske arkitekten Antonio Gaudí ha sagt angående att hans kanske mest kända byggnad, Sagrada Familia, skulle ta närmare 150 år att genomföra. Men vad menade han egentligen? Och vad skiljer dåtidens arkitekter från nutidens?


Det kan låta främmande för många idag, men klienten som han talade var varken någon byggherre, politiker eller kund i traditionell mening. Enligt Gaudí utformades arkitekturen nämligen för, och var en hyllning till, Gud. Genom att inspireras av naturen, Guds verk, med dess mjuka kurvor och böjliga former, så gjorde man den ”rätta” arkitekturen enligt Gaudí. Synsättet var dock, trots att han själv var religiös, i grunden inte hans eget. Dåtidens tillit till naturens ingenjörskonst och effektivitet var nämligen stor.

Idag, i en annan och klart mer sekulär tid, är det sällan arkitekter talar om att hylla Gud. Tankesättet att vi bygger för någ…