Skip to main content

Posts

Showing posts from February, 2019

Søndagsmorgen x7

Tok en liten kjøretur før søndagsfrokosten i dag. Vanskelig å se uten øyemusling, må få skaffet en ny. Ellers kjenner jeg virkelig hvordan mjøslandskapet vrir seg i smerte over tapet av engene, Mjøslandets høylys. Her er så vakkert og frodig, samtidig som det gjør så vondt å se det gamle Toten forsvinne foran kameralinsa. Trenger en 70-200 mm for å enklere kunne trekke ut fragmenter av det gamle Toten. Selv ved de aller mest staselige gamle gårdstun slenger de opp sjelløse ferdighus. Makter ikke å fotografere dette. Kanskje blir jeg en dag så dreven i Photoshop at jeg klarer å klone vekk disse vederstyggelighetene? Kontaktet Adobe i går, og de lovet å se på skalerings-problematikken min i ACR. Håper disse 7 fotografiene jeg klarte å fange denne søndagsmorgenen, kan være til glede for de som elsker det gamle Toten? Målet er 1.500.000 fotografier til ære for våre forfedres gullalder, før jeg vandrer.




Mitt håp er at mjøsfolket en dag igjen, gjennom fotografiet, skal begynne å elske og v…

Bryggerhuset ved Raufoss

Kunstmålaren Jacob Gløersen

Da var boka om kunstmaler Jacob Gløersen ankommet, den kjentes umiddelbart godt i hendene, og bildene er flotte. Tenk hvilken viktig jobb Gløersen gjorde i sin naturalistiske skildring av natur og dagligliv under vårt lands gullalder. Synd han ikke tok turen hit til grenda.

Gløersen var heldig, da han fikk lov til å oppsøke og utforske norsk identitet. Tro om han ville følt den samme gløden hadde han visst at om litt over 100 år er alt borte? Ingen identitet er tilbake, både fjellheim og kulturlandskap har blitt underlagt de suburbane idealer. Selv verdens vakreste kulturlandskap, Toten, gikk tapt.

- Hyttebygging truer naturen i Norge

For egen del ble all identitet sugd ut av meg gjennom tapet av engene. Ja, det kan synes som om alle ønsker død over engene og den kulturen de gav oss. Disse var også en del av vår gullalder. Dessverre er det slik at når vi har tapt vår identitet, da må vi skape oss vår egen identitet, og uten felles identitet vil denne måtte bli en narsissistisk identite…

Vakkert kunstmuseum i vårt vakreste fylke

Tenk det, at vi får et alternativ til Nasjonalgalleriet, hvor man ikke lenger kan gå, i Nordland, eventyrfylket vårt. Dette gjorde godt! Å finne gode nyheter i vår juggeltid har blitt like vanskelig som å finne gull i Olterudelva. Men dette var jammen litt av et flott kunstmuseum! Smakspolitiet har det nok vondt nå. Museet har tom. rutevinduer😍 Å komme hit blir jo nesten som å ankomme gamle Rausteinshytta!

- Karl Erik Harr-muséet

Kommer vi oss til Hamar* blir det nok mange turer med Nordlandsbanen til eventyrfylket vårt, og da selvsagt med en stopp ved Karl Erik Harr-muséet, hvis det faller seg slik. Mjøslandet blir mer og mer som en mardrøm, med Gjøvik som Mjøslandets Mordor, en by hvor siste fnugg av håp har forsvunnet. Som innbygger av et slikt land, kan man trenge en liten eventyrreise nå og da🎇

*Hamar fortjener selvsagt å belønnes med å få Innlandets fotograf, hvis de følger Fornebulandet og dropper skyskraper på Tjuvholmen.

Mjøslandsstabburet

Død over minimalismen, leve maksimalismen! Artikkel av en amerikansk skribent, med en rekke talende eksempler på den estetiske fattigdommen i minimalismen. Det gjelder både arkitektur og interiørdesign. Mitt intrykk er at mange velger minimalistiske løsninger i sine hjem fordi de er enstelige for hånlatter fra smakspolitiet hvis de gjør noe feil. Det beste måten å unngå å dumme seg ut er ikke å gjøre noenting, og her er minimalismen et trygt valg. Alternativet er å kaste seg ut i en hemningsløs jakt på det vakre, mangfoldige og overraskende. - Audun Engh- DEATH TO MINIMALISM

Videre av Audun Engh:
Artikkel av den britiske filosofen Roger Scruton. Han leder den britiske regjeringens "Building Better, Building Beautiful commission". De skal foreslå tiltak for å sikre at nybygg blir utformet slik at befolkningen synes arkitekturen er vakker. Målet er å redusere protestene mot fortetting. HELE TEKSTEN ER KOPIERT NEDENFOR. Man må registrere seg for å lese artikkelen på nettsiden.

Photoshop før Capture One

Hittil har jeg tenkt på Capture One (C1) som et alternativ til Photoshop (Ps), men Sony-hateren Theoria Apophasis fikk meg til å innse at dette er feil tankegang. Det finnes intet alternativ til Ps, og selv de som kan mest om dette programmet kjenner kun til 40% av mulighetene. C1 er et alternativ til Lr og er definitivt best for Fuji og sannsynligvis Sony.

Derfor har jeg kommet til at skal jeg ha selvrespekt som fotograf, må jeg bare lære meg grunnleggende Ps, kanskje så mye som 4%. Deretter kan jeg gå over til C1. Hva som har holdt meg tilbake er at Adobe Camera Raw skalerer feil på min Dell 13", men klarer jeg ikke å leve med dette, eller ikke får Adobe til å fikse feilen, får jeg skaffe meg en ekstern monitor.

Så nå blir det å investere i ei skikkelig mus neste gang jeg skal til Gjøvik, så får jeg bare sette meg ned og drive på, til jeg har grunnleggende Ps under fingrene. Begynner å gå seg til med min A7III, faktisk synes jeg nå min gamle 70d har mer kompliserte menyer, så …

Ein stilna song

O arme enger, O arme Mjøsland, eg kan ikkje lenger høyre engenes liflige song. Dei var so ringe, dei gjekk so stilt på vår jord, ingen dei enste, vonom kverver deira siste ord.

Den kulturen dei gav oss, er borte no. Etter dei kom dei kalde hjarte, vi mista vår tru. Inkje noko har vi sams, vi er kvar vår gud. Her kor dei arme husmenn, i Ordet vart gjort fri.

Frå ein husmannsplass, eit fedrealter steig fram, saman med Pris Herren og ein bibel,
livet si treeining.

Foto-forelesning i toppklasse

Etter at det var klart at min livsgjerning er som fotograf, har jeg helt sluttet å se på TV, da jeg kun ser foto-forelesninger på nettet. Ja, jeg har også helt sluttet å lese lokalaviser, da jeg ikke orker å lese om all denne ødeleggelsen av mjøslandskapet. Derfor leser jeg nå kun foto-magasiner. Man har jo uansett ingen makt eller innflytelse, og det eneste viset man kan stanse ødeleggelsen på, er ved å fryse de gjenværende fragmenter av våre forfedres storhet fast på kamerasensoren, før alt er borte. Som mitt pågående prosjekt med å fotografere gamle potetløer.


Av de beste forelesninger jeg har kommet over hittil, er denne av Marc Levoy ved Stanford University!

- Gratis fotokurs fra Stanford University

Potetløe i vinterland

Potetløe ved Rånåby på Kraby, Toten. Ja, de bare står der og faller ned, alle disse gamle potetløene. Tror jeg vil satse litt ekstra på å forevige dem, før de er borte alle sammen. Et av mange prosjekter, som hviler tungt over skuldrene, for Mjøslandets tårefotograf.

Tåretjernet i sølv

Rausteinstjernet, det høyestliggende tjernet ved Mjøsa, ble til Tåretjernet ved nye Rausteinshytta, en del av dystopien som utfolder seg over Mjøslandet. Nå har dystopien også erobret Mjøslandets tak, og da grenda mi var himmelporten til Totenåsen, med sine enger, Mjøslandets høylys, er min sorg ubeskrivelig.

Javisst, jeg ser masse blide mennesker i Totens blad, som lovpriser nye Rausteinshytta med gladmaska på. Men denne steinaldermaska, som er så komfortabel å bære, passer ikke for meg, da jeg er empat, en art like utrydningstruet som huldrestryen i Torsæterlia.

- Making Dystopia: The Strange Rise and Survival of Architectural Barbarism

Rausteinstjernet ble forvandlet til sølvtårer i Silver Efex fra Nik Collection. De er hentet fra vår avskjedstur til dette lille skogsvannet, som betydde så mye for oss.




Ingen Tolfa på Toten

Utrolig at det er mulig! Hadde lignende drømmer for Skreia, men de ville ikke være “Helt Ænsles” og endte opp som lille Los Angeles ved Lenaelva istedenfor. Og Holmstadengen forsvinner snart også. På Gjøvik har man i høst stukket tre morderdolker inn til hjerterota i byens hjerte, Hovdetoppen. Får gjøre et siste forsøk over nyåret og prøve med et spektakulært terrierangrep mot Hamar og skyskraperen på Tjuvholmen, etter råd fra en venn. Feiler dette får jeg forhøre meg om ståa i Kragerø, og samles det mørke skyer over horisonten der i gården også, ser jeg ikke annen råd enn å ta turen til Tolfa.

Det var under Bedehuslandet folk stolte på hverandre og skapte noe i fellesskap her over Totenåsen. Nå har dette vidunderlige og misforståtte landet forsvunnet, sammen med engene sine, og kun Kjøpesenterlandet er tilbake. Ja, de trodde de skulle bli frie, men alt man fikk var den bitende kulden etter vakuumet fra seinmoderniteten. Dessverre ble det ingen Tolfa på Toten. Mordet på mine forfedre…

The Photographer of Tears

Thank you so much! The best images I ever saw, the best piece I ever read, on street photography. How I wish I had a street to love. But I can't photograph people here, like a beggar on the street, we lost everything. So I can't photograph these people. I can only photograph the tears of our forefathers, because they had so much dignity. We spoiled our heritage, everything they gave to us. The beautiful urban village by the Lenaelva River, the meadows below the Totenåsen Hills, which were the highlights of the Lake Mjøsa Land, now lost, because we exposed them incorrectly, Hovdetoppen Hill, the sacred mountain in the middle of the town of Gjøvik, now desecrated. How can I photograph these poor people?

No, here I'm only the photographer of tears. Photographing the tears of our forefathers. And even the tears will soon vanish.

- Understanding Street Photography – A Beginner’s Guide

MAJOR Adobe Lightroom CC Update

Dette var svært gledelig, og om ikke lenge vil nok Lr CC være like kompatibelt som Lr Classic. Derfor dropper jeg helt tanken på å lære meg Lr Classic, som etter mitt syn har et forvirrende brukergrensesnitt. Selv fant jeg nettopp at bruken av kurver i Lr CC har blitt svært mye enklere, ja rett og slett en fryd å bruke. Og det at man nå så enkelt kan benytte bracketing og å sette sammen panoramaer, er fantastisk. Denne detalj-forbedreren skal det også bli interessant å finne ut av.

Ja, nå tror jeg rett og slett at jeg holder meg til Lr CC en stund til jeg, ikke minst grunnet entusiasmen fra Brian Mathiash, som lovpriser dette systemet. Han skyter også med Sony og Canon i kombinasjon, lik meg.

Hva jeg ikke kan fordra med Adobe er at ACR skalerer helt feil på min Dell 13", hvilket holder meg tilbake fra å utvikle meg i Ps. Skal se om jeg ikke prøver å få tak i Adobe, slik at de kan finne ut av dette her.

Imidlertid er jo Nik Collection fremdeles det beste plug-in programmet for bil…

Spasertur over Eiktunet

Gikk en tur over Eiktunet i går og hadde tilfeldigvis med kameraet. Skjøt noen skudd fra hofta, men da vinterlyset var ganske fint, ble de ikke verst. Dessuten forsvant vinteren helt seinere utpå dagen, så var greit å fange litt av den siste vinterstemningen, for denne gang.






Utover våren vil jeg foreta store investeringer for min gjerning, i mitt utrettelige virke for Mjøslandet, Bedehuslandet, Prøysens land, engene, det gamle Toten og Innlandets dronning. Finnes det noen der ute som verdsetter mitt arbeide, er alle former for sponsoravtaler velkomne.
Investeringer:
Deluxe Filter kit fra Lee
Manfrotto BeFree Compact Travel Carbon Fiber
Tokina Firin 20mm F2 AF
Sony 70-200mm f4 OSS (Sony FE)
Capture One

Bryggerhuset

BRYGGERHUS...kaller vi det i Østfold. Dette nyttige huset på gården hvor man foretok litt "grøvre" husarbeider. Det var "alltid" pipe og ildsted i bryggerhuset. Her ble det vasket klær, her ble gjerne grisen slaktet og partert. Utallige er de medisterkakene som er stekt i bryggerhusa, og for ikke å snakke om hermetisering av koteletter og annet kjøtt på Norgesglass. Var det sild til middagen ble den ofte stekt her, da slapp man lukta i hovedhuset. MAO. Et avlastningssted for kjøkkenet. Hva heter den type hus i andre deler av landet? - Gunnar Kullerud Selv har jeg innbilt meg at bryggerhuset stort sett ble benyttet til å bake flatbrød og brygge øl, men det var nok så mye mer enn dette, takk til Kullerud som rykket meg ut av denne illusjonen :-)

Bryggerhuset var vel rett og slett grovkjøkkenet, og her var nok litt av et liv og masse sladder. Selv vet jeg sannelig ikke om det er igjen andre bryggerhus enn dette i Holmstadengen, her i grenda?

Ja, det er så trist med d…

Gammel Toten-glød

Det var litt av en glød som kom til syne da morgensola traff vinduene på gamle Kraby stasjon i dag, etter nedlagte Skreiabanen. Hva som med ett slo meg er at dette var gammel Toten-glød, fra den gangen Toten var et levende kulturlandskap, med smekre urbane landsbyer til, og engene, Mjøslandets høylys, stod i full blomst.

Nå har den gamle totengløden forsvunnet, bare en sjelden gang skinner den gjennom fra det gamle Toten, som her i dag. Det er disse siste lysstrålene fra det gamle Toten jeg forsøker å fange, sammen med kameramaler-penselen, min siste venn og kompanjong.

Selv har jeg mistet all glød, utenom for fotografiet. Min totenglød er forduftet. Noen ganger hallusinerer jeg om at engene, som var min sjel og mitt liv, kan få begynne å gløde igjen. Men det kan de jo ikke. Mjøslandets høylys er tapt for alltid, og med det Mjøslandet. For et landskapsbilde med utbrente høylys, er intet verdt. Dette vet enhver fotograf. Vi eksponerte feil, og tapte dem.

Fremdeles drømmer jeg om å kun…

Stasjonsruter

Vinterkvelden

Mange kveldar har du sett gå ned over Mjøslandet, du gamle våningshus i Holmstadengen, og i kveld vart ein riktig ven vinterkveld.
Åleine står du i alderdomen, lik so mange som gav alt, for borna sine. Utakk er verda si løn. Alt du lærte dei, alt du gav dei, har dei gløymd og forskusla. Dei merkar ikkje eingong at høglysa til Mjøslandet har slokna.
Dei har auga sine vendt mot Hovdetoppen no, tempelhøgda til den nye verdsreligionen. Der forkynner dei ikkje nøysemd og audmjuke og vørdnad for dei som gjekk føre oss. Kulturberarar og fedrealtrar vert ringeakta. Berre fyrstar vil dei ha.
Feitt var ikkje kallet ditt, i motsetnad til for Stange-kyrkja på andre sida av Mjøsa. Du ser rett dit ned herifrå. Presten der, han hadde ei heil tønne med sylv i kjelleren han. Eit av Noregs feitaste prestekall. Noko tønne med sylv, var det nok aldri i kjelleren her i Holmstadengen.
For husmannsfolkets apostel holdt til her på denne gamle husmannsplassen, oppunder Totenåsen. Ein husmannsson var han, apo…

Langsommere, dypere, mykere

Men kanskje er det ikke så merkelig at friluftslivet stort sett blir avspist med snuspenger, sammenliknet med for eksempel idretten. Idealene om høyere, raskere, sterkere passer som hånd i vott i et avansert konkurransesamfunn fanget i tilvekstens vold. Men langsommere, dypere, mykere er nærmest en trussel mot dem som tenker i marked og profitt.
"Prosjektmakere snakker om å åpne naturen for de mange. Men naturen står på vid vegg den; utfordringen er å åpne menneskers sanser for naturen. Dette er oppgaven til den organisasjon som står for dette seminaret, og for de stadig flere som gir utdannelser i friluftsliv. Vi venter fortsatt på at det offentlige verdsetter denne oppgaven etter fortjeneste.

Men kanskje er det ikke så merkelig at friluftslivet stort sett blir avspist med snuspenger, sammenliknet med for eksempel idretten. Idealene om høyere, raskere, sterkere passer som hånd i vott i et avansert konkurransesamfunn fanget i tilvekstens vold. Men langsommere, dypere, mykere er …

Ingen Røkke-skyskraper

Må si jeg har meget mer respekt for Bærums politikere, enn for Gjøviks. Samt ikke minst Bærums befolkning, hvor hele kultureliten reiste seg i protest mot Røkketårnet. På Gjøvik derimot står bare proletariatet med lua i hånda og lar utbyggerne høvle ned bytoppen deres. Kan nesten garantere at det ikke blir skyskraper på Tjuvholmen etter dette her, da kultureliten i Hamar, som er sterkere enn i Gjøvik, selvsagt vil merke seg kultureliten i Bærum sin smak.

- Kjell Inge Røkkes skyskraper-drøm i grus

Audun Engh skriver:
Hurra! Bærum Fremskrittsparti går mot Røkkes høyhus på Fornebu. Kun Høyre sitter ennå på gjerdet. Alle andre partier er mot. Befolkningens engasjement var åpenbart avgjørende for å få partiene til å ta et klart standpunkt. Dette er en sjelden seier i arkitekturstriden, og forhåpentligvis bare starten på en helbredelsesprosess blant lokalpolitikere landet rundt. De har vært altfor ettergivende overfor utbyggere og deres arkitekter. La oss håpe "en ny tid er i emning&quo…

Torsæterskaret

Stakk så vidt oppom Balkehøgda i dag etter skolelevering, før jeg fortsatte til Skreia for å handle litt etter helga. Tok ikke mange bildene, da himmelen var kjedelig, men det ble et par ganske bra allikevel.

Her synes jeg vegen eller gutua danner ei fin ledelinje opp mot Torsæterskaret, og det skaper også dynamikk i bildet at det varme lyset i forgrunnen har et ekko oppe i Torsæterlia, hvor man finner Norges største forekomst av huldrestry, juletrelaven vår.

På toppen av Torsæterkampen, Mjøslandets tak, kan man så vidt se mobilmasta, og rett nedenfor denne finner man nye Rausteinshytta, som jeg aldri kommer til å besøke. Dette fordi den er et seiersikon for dekonstruktivistene og et angrep på det gamle Toten.

Snart forsvinner vi nok til Hamar, selv om jeg ikke er i den ringeste tvil om at Hamar også kommer til å forsvinne til slutt. Men jeg kommer tilbake til Toten for å fotografere så ofte jeg kan. Det er bare det at mitt hjerte gripes av en slik ubegripelig sorg over det gamle Tot…