Skip to main content

Torsæterskaret

-Wikimedia.

Stakk så vidt oppom Balkehøgda i dag etter skolelevering, før jeg fortsatte til Skreia for å handle litt etter helga. Tok ikke mange bildene, da himmelen var kjedelig, men det ble et par ganske bra allikevel.

Her synes jeg vegen eller gutua danner ei fin ledelinje opp mot Torsæterskaret, og det skaper også dynamikk i bildet at det varme lyset i forgrunnen har et ekko oppe i Torsæterlia, hvor man finner Norges største forekomst av huldrestry, juletrelaven vår.

På toppen av Torsæterkampen, Mjøslandets tak, kan man så vidt se mobilmasta, og rett nedenfor denne finner man nye Rausteinshytta, som jeg aldri kommer til å besøke. Dette fordi den er et seiersikon for dekonstruktivistene og et angrep på det gamle Toten.

Snart forsvinner vi nok til Hamar, selv om jeg ikke er i den ringeste tvil om at Hamar også kommer til å forsvinne til slutt. Men jeg kommer tilbake til Toten for å fotografere så ofte jeg kan. Det er bare det at mitt hjerte gripes av en slik ubegripelig sorg over det gamle Toten, som forsvinner. Særlig brister mitt hjerte over tapet av engene, da disse var min sjel og mitt liv. Og jeg gruer meg til sommeren, hvor bygdedyret kommer fram igjen for å brøle sitt seiersbrøl over engenes død. Selv herr Fossemøllens barn sviktet fedrealteret sitt og kulturbæreren sin. Derfor ble jeg tårefotografen.

Skulle det allikevel dukke opp et fata morgana på Toten, hvor jeg kan få gå opp i det gamle Toten, ikke kun i fotografiet, men i mitt liv, da blir jeg her. Et sted som er lik en kuvøse, hvor jeg kan få leve avsondret fra det nye Toten.

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…

Hårdåg i engen I

Følg "Hårdåg i engen II"!







Det kommer en tid da historien skal skrives. Våre etterkommere er interessert. - John-Arvid Volden, Utflyttet frøyværing
Selv fotograferer og deler jeg først og fremst for våre etterkommere, slik at de kan ha en historie å skrive, hvis de er interessert. Volden tror de vil være det. I likhet med Volden vil vi snart også være utflyttet, da skjebnen ville det slik at vi skulle være her en tid. Men kommer en vakker sommerkveld, som i går kveld, har man straks denne forskrekkelige gaulingen og kaklingen utover de grønne enger langt inn i sommernatta. Ikke alle forstår at himmelengene er like hellige som en hvilken som helst katedral, dessverre. For her ble husmannstroen født!