Ingen Tolfa på Toten

Utrolig at det er mulig! Hadde lignende drømmer for Skreia, men de ville ikke være “Helt Ænsles” og endte opp som lille Los Angeles ved Lenaelva istedenfor. Og Holmstadengen forsvinner snart også. På Gjøvik har man i høst stukket tre morderdolker inn til hjerterota i byens hjerte, Hovdetoppen. Får gjøre et siste forsøk over nyåret og prøve med et spektakulært terrierangrep mot Hamar og skyskraperen på Tjuvholmen, etter råd fra en venn. Feiler dette får jeg forhøre meg om ståa i Kragerø, og samles det mørke skyer over horisonten der i gården også, ser jeg ikke annen råd enn å ta turen til Tolfa.

Det var under Bedehuslandet folk stolte på hverandre og skapte noe i fellesskap her over Totenåsen. Nå har dette vidunderlige og misforståtte landet forsvunnet, sammen med engene sine, og kun Kjøpesenterlandet er tilbake. Ja, de trodde de skulle bli frie, men alt man fikk var den bitende kulden etter vakuumet fra seinmoderniteten.

Dessverre ble det ingen Tolfa på Toten. Mordet på mine forfedres urbane landsby ved Lenaelva er på mange vis verre enn ødeleggelsen av Gjøvik, da Skreia var hjertet i kanskje Norges aller vakreste kulturlandskap. Men istedenfor å svinge seg i valsen med en Tolfa for to ved Lenaelvas bredder, hvor mine fossemøllings-forfedre arbeidet så trofast ved Kvernumsstrykene, ville totningene heller ha seg ei utflytende billørje uten form og innhold😖

Når jeg leser hva Pål Steigan har fått til i Tolfa, midt i Italias vakreste kulturlandskap, blir jeg helt syk og fortvilet over hva som har skjedd med Skreia, midt i Mjøsregionens vakreste kulturlandskap. Nå bare flyter Skreia ut i alle retninger med meningsløse boligprosjekter, og i randsona mot Hveemsåsen popper det opp nye børstekalkunhauger i utvidelsen av Fossenfeltet, hvor suburbanittene konsumerer det unike kulturlandskapet over Balkeåsen og driter i alle de urbane kvaliteter, som fantes i mine forfedres smekre urbane landsby. Disse som nå Tolfa, takket være Pål Steigan, flyter over av lik melk og honning.

- Tolfas renessanse – eller hvordan drive samfunnsbygging i en italiensk landsby

Selv orker jeg ikke mer, jeg kun lener meg tilbake med kameramalerpenselen og grendepoesien, så får resten av disse nye totningene drive på med totenpark-prosjektet sitt, hvor de destruerer det gamle Toten så raskt de kan så godt de kan. Det nytter ikke å kjempe mot dette her, man får heller forsøke å dokumentere hva som er igjen av det gamle Toten før de siste restene forsvinner.

Kulturlandskapet over Balkehøgda.

-Wikimedia.

Takk ellers til Achsel Ford og Gatekeeper for hyggelige hilsener i kommentarfeltet til Steigans artikkel💗

Soloppgang over Tolfa.

Over Skreia ble det imidlertid ingen ny soloppgang😰

Foto: Luigi Sestili

Ingen makter som Sean Tucker å inspirere vordende fotografer.

***

Skreia er tapt i mitt hjerte

"Just det, låt det tjäna som inspiration, de verkar vara stolta över sin stad och dess traditioner." - Inger Hayman

Bear in mind the original suburbanization of America (including Norway) back in the 20th century — along with its accessory automobiles — must be regarded as the greatest misallocation of resources in the history of the world. – J.H. Kunstler

Relatert

Hovdetoppens fall

China’s Urban Villages – an Interview with David Bandurski