Skip to main content

Søndagsmorgen x7

Tippoldefarbjørka vår stikker så vidt opp av skoddehavet bak uthuset til høyre:-).

Gården er Rødningsby, med et svært vakkert gårdstun, gårdens hjerte. Lever ikke gårdstunet, da dør kulturbæreren, og kulturlandskapet med kulturhistorien sammen med ham/henne.

-Wikimedia.

Tok en liten kjøretur før søndagsfrokosten i dag. Vanskelig å se uten øyemusling, må få skaffet en ny. Ellers kjenner jeg virkelig hvordan mjøslandskapet vrir seg i smerte over tapet av engene, Mjøslandets høylys. Her er så vakkert og frodig, samtidig som det gjør så vondt å se det gamle Toten forsvinne foran kameralinsa. Trenger en 70-200 mm for å enklere kunne trekke ut fragmenter av det gamle Toten. Selv ved de aller mest staselige gamle gårdstun slenger de opp sjelløse ferdighus. Makter ikke å fotografere dette. Kanskje blir jeg en dag så dreven i Photoshop at jeg klarer å klone vekk disse vederstyggelighetene? Kontaktet Adobe i går, og de lovet å se på skalerings-problematikken min i ACR. Håper disse 7 fotografiene jeg klarte å fange denne søndagsmorgenen, kan være til glede for de som elsker det gamle Toten? Målet er 1.500.000 fotografier til ære for våre forfedres gullalder, før jeg vandrer.

Vet ikke helt hva slags løe dette er, men nydelig er den i alle fall, ikke minst med litt morgensol på værbrent trekledning.

Har kjørt denne løa gjennom Lr sin nye "enhance detail", slik at man kan gå inn og studere detaljene i treverket.

-Wikimedia.

Mjøsskodda kryper oppover i Kolbu.

-Wikimedia.

Tror besteforeldrene til en av de gamle klassevenninnene til eldstejenta fra Fredheim skole, bor på denne gården i Kolbu, uten at jeg skal være skråsikker. Et nydelig, gjennom-sjelet gårdstun er det i alle fall:-)

-Wikimedia.

Mitt håp er at mjøsfolket en dag igjen, gjennom fotografiet, skal begynne å elske og verdsette Mjøslandet sitt. Våre forfedre var lik kvite blodceller, alt de tok i ble helet, mens vi har blitt lik gule stafylokokker, alt vi berører blir infisert, sykt, visner hen og dør. Kanskje, ja kanskje vil vi igjen en dag begynne å nynne på engenes liflige toner?

Utsyn mot Totenåsen og Lensbygda fra Kolbu.

Dette fotografiet hadde jeg store problemer med, da det hadde lurt seg inn noen spøkelser på linsa. Hadde jeg behersket Photoshop ville jeg sikkert fikset det på et par minutter, men fikk det til slutt til i Lr CC. Den gyldne gløden hentet jeg fra et vintage-filter.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.



Tro om jeg en dag blir så dyktig at det kan forsvares at jeg fotograferer mjøslandskapet i Fujifilms mellomformat????









Interessant! Tenkte å selge min 50 mm EF som jeg utprøvde litt med MC11 - adapter, men får nok beholde denne til panorama, selv om den har utilfredsstillende skarphet på full blender. Nå har Lr CC også fått panoramafunksjon, så får prøve ut denne teknikken.

Ser Attilio Ruffo anbefaler 20 mm til landskapsfoto, og jeg var nå like ved å bestille Tokina Firin 20 mm, men så kom plutselig Tamron med sin 17-28 mm. Foretrekker allikevel zoomen, da fotograferer man i mjøslandskapet er det ikke alltid bøndene liker at man går ut i åkeren.

Han anbefaler også en 70-200 mm på det varmeste, og dette er noe jeg virkelig savner! Spørs om jeg ikke må trå til med Sonys versjon med f4.0. Denne er kritisert for å være for skarp for portrettfoto, men skulle tro det er mulig å softe ned portrettene i etterkant?

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…