PermaLiv

Grýtaputtbekken Brook down the Hemningsdalen Valley of the Torsæterkampen Nature Reserve, part of the Totenåsen Hills, Norway, in October 2025. Stock-bilde | Adobe Stock Grýtaputtbekken gikk jeg i fjor høst, mens Grýtamyrbekken oppdaget jeg først tirsdag 4. august 2026. Jeg hadde sett denne bekken på kartet, men da den bare kom fra ei myr, tenkte jeg at den ikke var noe særlig. Så feil kan man ta, dette var en svært flott bekkedal, som gikk på skrå ned dalsida til Hemningsdalsmyra. Jeg valgte å kalle myra hvor denne bekken kommer fra, den store og flotte myra som møter en etter å ha gått opp bakkene fra Hemningsdalen, for Grýtamyra. Dette etter stenelven Grýta, og ikke fordi det er så mye stein i denne myra. Det blir da Grýtamyra, som er stenelven Grýta sine kilder, denne elva som Grythengen har sitt navn fra. Dette er navn som går tilbake til vikingtiden, hvor de oppe ved Gryttenholm, som betyr stensletten, hadde kværn her i Grythengen, for å kværne malten fra ...

Det går visst med Comosjøen, som med Mjøsa, de stedegne fordrives, sammen med kulturhistorien. Posten nedenfor er fra før jeg begynte hos Adobe Stock, hvor nå dette også er over. Alt kommer til en slutt, hvor den vestlige sivilisasjon nå også har nådd slutten, da denne sivilisasjonen nådde fullbyrdelsen og ble avsluttet på glimrende vis av Even Helmer her i kværnenga vår. Problemet er bare at ingenting kan erstatte denne sivilisasjonen, derfor degraderes nå alt i et rasende tempo, hvor degenerert islam ser ut til å fylle tomrommet. Det var noe rart med bærhøsten i år også, hvor bæra gikk fra kart til overmodent på noen få dager. Da vi oppdaget dette kastet vi oss av gårde for å sikre oss litt molte til jul, før alt råtnet. Heldigvis var molta stor i år, slik at vi klarte nok å få til en 8-10 liter, hvor gamlefar fikk er par av dem. Vi klarte også å redde ripsen i dag, hvor denne også var kart forrige uke. Men de er visst fortvilet i Umbria også, da alle villblomstene unntatt valmuene v...